Virkninger på den gravide

Publisert: 11.12.2015

Gravide kvinner tåler stort sett legemidler like godt som andre. Legemidler som kan indusere rier, f.eks. ergotamin eller misoprostol, eller virke rihemmende, f.eks. adrenerge beta-2-reseptoragonister eller acetylsalisylsyre og andre prostaglandinsyntesehemmere (NSAID) utgjør en spesiell risiko hos gravide.

For enkelte legemidler kan farmakokinetikken endres under svangerskapet pga. fysiologiske graviditetsforandringer (økt væskevolum, økt nyregjennomblødning, nedsatt serum-albumin, endret metabolsk aktivitet i leveren med raskere eller langsommere legemiddelomsetning). Disse endringene opptrer allerede i første trimester, men er ofte mest uttalt i siste trimester. F.eks. vil totalkonsentrasjonen av fenytoin og karbamazepin i plasma falle i siste trimester, mens konsentrasjonen av ikke-proteinbundet, farmakologisk aktivt legemiddel faller langt mindre. Flere antibakterielle midler viser noe lavere serumnivå hos gravide enn hos ikke-gravide kvinner på samme dosering (f.eks. aminopenicilliner). Likevel er det sjelden grunn til å øke dosene av antibakterielle midler utover dem som brukes hos ikke-gravide. For legemidler som lamotrigin og litium er det ofte nødvendig å øke dosen hos gravide utover i svangerskapet. Gravide som bruker slike legemidler, må følges nøye opp med jevnlige serumkonsentrasjonsmålinger.