Gonadotropinfrigjørende hormonanalog.

ATC-nr.: L02A E04

  

  Triptorelin forbudt iht. WADAs dopingliste (utvid)

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L02A E04
Triptorelin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.08.2017) er utarbeidet av IPSEN.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 0,1 mg/ml: Hver ferdigfylt sprøyte inneh.: Triptorelinacetat 100 µg tilsv. triptorelin 95,6 µg, natriumklorid, konsentrert eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.


Indikasjoner

Nedregulering og forebygging av prematur stigning av LH hos kvinner som gjennomgår kontrollert hyperstimulering av ovariene i forbindelse med assisterte fertilitetsteknikker (ART).

Dosering

Behandling bør initieres under tilsyn av lege med erfaring innen behandling av infertilitet. Etter 1. administrering bør pasienten være under medisinsk tilsyn i 30 minutter pga. ev. allergisk/pseudoallergisk reaksjon (fasiliteter for behandling av slike reaksjoner bør være i umiddelbar nærhet). Påfølgende injeksjoner kan settes av pasienten dersom tilstrekkelig informasjon rundt potensiell hypersensitivitet er gitt. Behandling kan påbegynnes på menstruasjonssyklusens 2.-3. dag eller 5-7 dager før forventet blødning (normalt syklusens 21.-23. dag). Kontrollert hyperstimulering av ovariene med gonadotropiner bør starte etter ca. 2‑4 ukers behandling. Ovarieresponsen bør monitoreres klinisk (inkl. ultralyd av ovariene og/eller måling av serumøstradiol), og gonadotropindosen justeres deretter. Når et passende antall follikler har nådd ønsket størrelse, avsluttes behandlingen med triptorelin og gonadotropiner, og 1 enkelt injeksjon med hCG gis for å indusere endelig follikulær modning. Dersom nedregulering ikke er bekreftet etter 4 uker (dokumentert ved ultralyd av utstøtt endometrium og/eller måling av serumøstradiol), bør seponering vurderes. Total behandlingsvarighet er normalt 4‑7 uker. Lutealfasestøtte bør gis iht. klinikkens praksis.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Risiko for akkumulering er liten. Ingen spesifikke doseringsanbefalinger.
Administrering: Hele volumet gis s.c. 1 gang daglig i nedre abdomen. Varier injeksjonsstedet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, GnRH eller GnRH-analoger, graviditet og amming.

Forsiktighetsregler

Bruk av GnRH-agonister kan føre til redusert bentetthet. Spesiell forsiktighet må utvises ved ytterligere risikofaktorer for osteoporose, f.eks. kronisk alkoholmisbruk, røyking, langvarig behandling med legemidler som reduserer bentettheten (f.eks. antikonvulsiva eller kortikosteroider), feilernæring og familiær anamnese av osteoporose. I sjeldne tilfeller kan behandling med GnRH-agonister avdekke tidligere ukjent gonadotrofcelle-hypofyseadenom. Behandling med GnRH-agonister gir økt risiko for depresjon (potensielt alvorlig), og informasjon og passende behandling bør gis. Humørsvingninger er rapportert. Ved kjent depresjon bør pasienten monitoreres nøye under behandling. Spesiell forsiktighet bør utvises ved tegn/symptomer på aktive allergiske tilstander eller kjent allergisk predisponering i anamnesen. Triptorelin anbefales ikke til kvinner med alvorlige allergiske tilstander. ART er assosiert med økt risiko for flerlingesvangerskap, abort, ektopisk graviditet og medfødte misdannelser, og dette er også aktuelt når triptorelin gis som tilleggsbehandling ved kontrollert hyperstimulering av ovariene. Follikkelrekruttering, indusert ved bruk av GnRH-analoger og gonadotropiner, kan øke markant hos en minoritet av predisponerte kvinner, spesielt ved polycystisk ovariesyndrom. Ved kontrollert hyperstimulering av ovariene kan triptorelin øke risikoen for ovarialt hyperstimuleringssyndrom (OHSS) og ovarialcyster. OHSS er assosiert med bruk av triptorelin i kombinasjon med gonadotropiner. OHSS skiller seg fra ukomplisert ovarieforstørrelse og kjennetegnes av uttalt ovarieforstørrelse, høyt serumnivå av kjønnshormoner samt økt vaskulær permeabilitet med fare for akkumulering av væske i peritonealt, pleuralt og perikardialt (sjeldent) hulrom. I alvorlige tilfeller sees også abdominalsmerter, abdominal distensjon, alvorlig ovarieforstørrelse, vektøkning, dyspné, oliguri og gastrointestinale symptomer, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Hypovolemi, hemokonsentrasjon, elektrolyttforstyrrelser, ascites, hemoperitoneum, pleural effusjon, hydrothorax, akutt åndenød og tromboemboliske hendelser kan påvises. For kraftig ovarierespons etter gonadotropinbehandling gir sjelden OHSS, med mindre hCG gis for å fremkalle ovulasjon. Det er derfor viktig å ikke gi hCG ved ovarial hyperstimulering, og pasienten bør rådes til å ikke ha samleie eller til å benytte barrieremetoder i minst 4 døgn. Fordi OHSS raskt kan utvikle seg til en alvorlig medisinsk tilstand, bør pasienten følges i minst 2 uker etter hCG-administrering. OHSS kan forverres og forlenges hvis graviditet inntreffer. Dersom graviditet ikke inntreffer, forsvinner normalt OHSS spontant ved begynnelsen av neste menstruasjon. Ved alvorlig OHSS, bør ev. pågående gonadotropinbehandling avbrytes og pasienten innlegges på sykehus. OHSS forekommer hyppigere ved polycystisk ovariesyndrom, og risikoen kan være økt ved bruk av GnRH-agonister i kombinasjon med gonadotropiner sammenlignet med ved bruk av gonadotropiner alene. Ovarialcyster kan forekomme under den innledende fasen av behandling med GnRH-agonister. De er normalt asymptomatiske og ikke-funksjonelle.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L02A E04
Ikke undersøkt for aktuell indikasjon. Mulige interaksjoner med vanlig anvendte legemidler, inkl. histaminfrigjørende midler, kan ikke utelukkes. Forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering med legemidler som påvirker hypofysær gonadotropinsekresjon, og pasientens hormonstatus bør monitoreres.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Se Kontraindikasjoner. Graviditet må utelukkes før fertilitetsbehandling. Ikke-hormonelle prevensjonsmetoder bør anvendes under behandling frem til menstruasjonen gjeninntrer. Ved oppstått graviditet under behandling, bør behandlingen seponeres. Ingen kliniske bevis antyder kausal sammenheng mellom triporelin og ev. abnormaliteter i oocyttutviklingen, graviditet eller utfall. Svært begrensede data indikerer ingen økt risiko for medfødte misdannelser. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på farmakologiske effekter kan ikke ufordelaktig påvirkning på graviditeten og avkommet utelukkes.
Amming: Se Kontraindikasjoner.
Triptorelin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerter, kvalme. Kjønnsorganer/bryst: Vaginale blødninger. Nevrologiske: Hodepine. Øvrige: Inflammasjon på injeksjonsstedet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal distensjon, oppkast. Hjerte/kar: Hetetokter. Infeksiøse: Infeksjoner i øvre luftveier, faryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Bekkensmerter, OHSS, dysmenoré, ovarialcyster. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet. Svangerskap: Abort. Øvrige: Smerter og reaksjoner på injeksjonssted, fatigue, influensalignende sykdom. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Psykiske: Humørendringer, depresjon. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Abdominalt ubehag. Hud: Hyperhidrose, pruritus, utslett, angioødem, urticaria. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Kjønnsorganer/bryst: Ovarieforstørrelse, menoragi, metroragi, vulvovaginal tørrhet, dyspareuni, smerter i brystene. Luftveier: Dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, artralgi. Psykiske: Søvnforstyrrelser, nedsatt libido. Undersøkelser: Vektøkning. Øye: Synsforstyrrelser, sløret syn. Øvrige: Asteni, rødhet på injeksjonssted.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan resultere i forlenget virketid; behandlingen bør avbrytes (midlertidig).
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For gonadotropinfrigjørende hormonanaloger L02A E

Egenskaper

Klassifisering: GnRH-agonist. Syntestisk dekapeptid, analog til naturlig hypothalamushormon GnRH med lengre virketid og en bifasisk effekt på hypofysenivå.
Virkningsmekanisme: Etter innledende kraftig og plutselig økning i LH- og FSH-nivåene, avtar nivåene av sirkulerende LH og FSH pga. hypofysær GnRH-reseptordesensitivisering, med påfølgende markant reduksjon i gonadal produksjon. Nøyaktig virketid er ikke bestemt, men hypofysær suppresjon opprettholdes i minst 6 dager etter seponering. Etter avsluttet behandling forventes ytterligere fall i sirkulerende LH-nivå. LH-nivået når utgangsnivået igjen etter ca. 2 uker. Triptorelinindusert nedregulering av hypofysen kan forhindre prematur stigning av LH og derved prematur ovulasjon og/eller follikulær luteinisering.
Absorpsjon: Systemisk biotilgjengelighet er nærmere 100%.
Halveringstid: Eliminasjonshalveringstid er ca. 3‑5 timer, hvilket indikerer eliminering innen 24 timer (og ingen tilstedeværelse i sirkulasjonen ved tilbakeføring av embryo).
Metabolisme: Omdannes til mindre peptider og aminosyrer primært i lever og nyrer.
Utskillelse: Hovedsakelig i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap. Skal ikke fryses. Beskyttes mot lys.

Sist endret: 11.09.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

24.09.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Gonapeptyl, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,1 mg/ml7 × 1 ml (ferdigfylt sprøyte)
099733
-
-
426,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

ascites (væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysmenoré (menstruasjonssmerter, smertefull menstruasjon, menssmerter): Menstruasjonssmerter. Verkende eller krampeaktig smerte som oppstår under menstruasjon. Kan deles inn i primær eller sekundær dysmenoré. Vanlig dysmenoré er ofte primær, men hvis det finnes en kjent årsak til smertene som en sykdom, kalles den sekundær.

dyspareuni (smerte under samleie): Smerte ved samleie.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

fsh (follikkelstimulerende hormon): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.

gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hcg (koriongonadotropin): (hCG: human ChorionGonadotropin). Et hormon som ved graviditet lages av cellene som utgjør forstadiene til morkaken. Hormonet kan måles relativt tidlig, og slik måling brukes derfor i graviditetstester.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nedsatt libido (nedsatt seksualdrift, nedsatt sexlyst, redusert libido): Nedsatt seksuell lyst.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.