Cytostatikum, pyrimidinanalog.

ATC-nr.: L01B C05

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B C05
Gemcitabin
 
PNEC: 5,4 μg/liter
Salgsvekt: 14,468709 kg
Miljørisiko: Bruk av gemcitabin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Gemcitabin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Gemcitabin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 13.06.2017) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 38 mg/ml: 1 ml inneh.: Gemcitabinhydroklorid tilsv. gemcitabin 38 mg, propylenglykol, makrogol 400, natriumhydroksid/saltsyre (til pH-justering), vann til injeksjonsvæsker. pH: 7-9.


Indikasjoner

Lokalt fremskreden eller metastaserende blærecancer i kombinasjon med cisplatin. Lokalt fremskreden eller metastaserende adenokarsinom i pankreas. Lokalt fremskreden eller metastaserende ikke-småcellet lungecancer (NSCLC) som førstelinjebehandling i kombinasjon med cisplatin. Gemcitabin monoterapi kan vurderes hos eldre og de med performance status 2. Lokalt fremskreden eller metastaserende epitelialt ovarialkarsinom i kombinasjon med karboplatin, og hos pasienter med residiverende sykdom etter en residivfri periode på minst 6 måneder etter platinabasert førstelinjebehandling. Inoperabel, lokalresidiverende eller metastaserende brystcancer i kombinasjon med paklitaksel hos pasienter med residiv etter (neo)adjuvant kjemoterapi. Tidligere kjemoterapi bør ha inkludert et antrasyklin dersom dette ikke er kontraindisert.

Dosering

Skal kun forskrives av lege med kvalifikasjoner innen cytostatikabehandling. Dosereduksjon ved hver syklus eller innenfor en syklus, baseres på pasientens grad av toksisitet.
Blærecancer, kombinasjonsbehandling: Anbefalt dose er 1 g/m2, gitt i.v. over 30 minutter. Dosen bør gis dag 1, 8 og 15 i hver 28-dagers behandlingssyklus i kombinasjon med cisplatin. Cisplatin gis i anbefalt dose på 70 mg/m2 på dag 1 etter gemcitabin, eller dag 2 i hver 28-dagers syklus. Deretter gjentas denne 4-ukers syklusen.
Pankreascancer: Anbefalt dose er 1 g/m2, gitt i.v. over 30 minutter. Gjentas 1 gang pr. uke i 7 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. Påfølgende sykluser bør bestå av infusjoner 1 gang ukentlig i 3 sammenhengende uker i en 4-ukers periode.
Ikke-småcellet lungecancer: Monoterapi: Anbefalt dose er 1 g/m2 gitt i.v. over 30 minutter. Gjentas 1 gang pr. uke i 3 uker, etterfulgt av 1 ukes opphold. Deretter gjentas denne 4-ukers syklusen. Kombinasjonsbehandling: Anbefalt dose er 1250 mg/m2 gitt i.v. over 30 minutter på dag 1 og 8 i behandlingssyklusen (21 dager). Cisplatin har vært brukt i doser på 75-100 mg/m2 1 gang hver 3. uke.
Brystcancer: Kombinasjonsbehandling: Kombinasjon av gemcitabin og paklitaksel anbefales med paklitaksel (175 mg/m2) som i.v. infusjon over ca. 3 timer på dag 1, etterfulgt av gemcitabin (1250 mg/m2) gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 i hver 21-dagerssyklus. Pasienten skal ha et absolutt granulocyttall på minst 1500 × 106/liter før kombinasjonsbehandlingen igangsettes.
Ovariecancer: Kombinasjonsbehandling: Kombinasjon av gemcitabin og karboplatin anbefales med gemcitabin 1 g/m2 gitt som 30 minutters i.v. infusjon på dag 1 og 8 i hver 21-dagerssyklus. Etter gemcitabin gis karboplatin på dag 1 hvor AUC på 4 mg/ml/minutt skal oppnås.
Dosejustering som følge av ikke-hematologisk toksisitet: Regelmessig klinisk undersøkelse og kontroll av nyre- og leverfunksjon skal foretas for å oppdage ikke-hematologisk toksisitet. Ved alvorlig (grad 3 eller 4) ikke-hematologisk toksisitet, unntatt kvalme/oppkast, skal gemcitabinbehandlingen vanligvis avbrytes eller dosen reduseres, avhengig av behandlende leges vurdering. Behandling bør avbrytes til toksisiteten etter legens vurdering har opphørt. For dosejustering av cisplatin, karboplatin og paklitaksel i kombinasjonsbehandling, se respektive preparatomtaler.
Dosejustering som følge av blodtoksisitet: Oppstart av en syklus: Ved alle indikasjoner skal antall trombocytter og granulocytter kontrolleres før hver dose. Pasienten bør ha totalt antall granulocytter på minst 1500 × 106/liter og trombocytter på 100 000 × 106/liter før oppstart av en syklus. Innenfor en syklus: Dosejustering av gemcitabin innenfor en syklus bør foretas iht. følgende tabeller:

Dosejustering av gemcitabin innenfor en syklus ved blærecancer, NSCLC og pankreascancer, gitt som monoterapi eller i kombinasjon med cisplatin:

Totalt granulocyttall
(× 106/liter)

Trombocyttall
(× 106/liter)

Prosent av standard
gemcitabindose (%)

>1000

og

>100 000

100

500-1000

eller

50 000-100 000

75

<500

eller

<50 000

Avbryt behandling1

1Avbrutt behandling skal ikke gjenopptas innenfor en syklus før totalt granulocyttall er minst 500 × 106/liter og trombocyttallet er 50 000 × 106/liter.

Dosejustering av gemcitabin innenfor en syklus ved brystcancer, gitt i kombinasjon med paklitaksel:

Totalt granulocyttall
(× 106/liter)

Trombocyttall
(× 106/liter)

Prosent av standard
gemcitabindose (%)

>1200

og

>75 000

100

1000-<1200

eller

50 000-75 000

75

700-<1000

og

≥50 000

50

<700

eller

<50 000

Avbryt behandling2

2Avbrutt behandling skal ikke gjenopptas innenfor en syklus. Behandling starter dag 1 av neste syklus når totalt granulocyttall er minst 1500 × 106/liter og trombocyttallet er 100 000 × 106/liter.

Dosejustering av gemcitabin innenfor en syklus ved ovarialcancer, gitt i kombinasjon med karboplatin:

Totalt granulocyttall
(× 106/liter)

Trombocyttall
(× 106/liter)

Prosent av standard
gemcitabindose (%)

>1500

og

≥100 000

100

1000-1500

eller

75 000-100 000

50

<1000

eller

<75 000

Behandlingen utelates3

3Avbrutt behandling skal ikke gjenopptas innenfor en syklus. Behandling starter dag 1 av neste syklus når totalt granulocyttall er minst 1500 × 106/liter og trombocyttallet er 100 000 × 106/liter.
Dosejustering som følge av hematologisk toksisitet i påfølgende sykluser, ved alle indikasjoner: Gemcitabindosen bør reduseres til 75% av startdosen i 1. syklus ved følgende hematologiske toksisiteter: Totalt granulocyttall <500 × 106/liter i >5 dager. Totalt granulocyttall <100 × 106/liter i >3 dager. Febril nøytropeni. Trombocytter <25 000 × 106/liter. Syklus utsatt i >1 uke som følge av toksisitet.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Skal brukes med forsiktighet, da det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon til å gi klare doseanbefalinger. Barn og ungdom <18 år: Anbefales ikke pga. utilstrekkelige data for sikkerhet og effekt. Eldre >65 år: Tolereres godt. Ingen holdepunkter for at dosejustering er nødvendig, utenom det som allerede er anbefalt for alle pasienter.
Tilberedning/Håndtering: Lokale retningslinjer for sikker tilberedning og håndtering av cytotoksiske legemidler skal overholdes. Hvis preparatet kommer i kontakt med øynene, kan det forårsake alvorlig irritasjon. Øynene skylles grundig og umiddelbart med vann. Kontakt lege hvis irritasjonen vedvarer. Hvis oppløsningen søles på huden, skyll grundig med vann. Bør ikke håndteres av gravide. Bruk aseptisk teknikk ved fortynning av gemcitabin til i.v. infusjon. Oppløsningen skal være klar, fargeløs til lys stråfarget, uten synlige partikler. Inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrering. Hvis partikler observeres, skal legemidlet ikke administreres. Total mengde gemcitabinkonsentrat som trengs til en pasient skal fortynnes før bruk, med minst 500 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) oppløsning for å oppnå klinisk relevante konsentrasjoner. Basert på anbefalt dose (1000 mg/m2 og 1250 mg/m2) og kroppsoverflate (1-2 m2) oppnås en konsentrasjon fra 2-5 mg/ml.
Administrering: Til i.v. bruk. Gemcitabin tolereres godt under infusjon, og kan administreres ambulant. Ved ekstravasasjon skal infusjonen vanligvis stoppes umiddelbart og fortsettes i en annen vene. Pasienten skal overvåkes nøye etter administreringen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Forlenget infusjonstid og økt doseringshyppighet øker toksisiteten. Hematologisk toksisitet: Kan gi benmargssuppresjon, manifestert ved leukopeni, trombocytopeni og anemi. Benmargssuppresjonen er kortvarig, medfører vanligvis ikke dosereduksjon og sjelden seponering. Antall trombocytter, leukocytter og granulocytter bør kontrolleres før hver dose. Avbrudd eller endring av behandling bør vurderes ved påvisning av legemiddelindusert benmargssuppresjon. Perifert blodbilde kan fortsette å forverres etter avbrutt gemcitabinadministrering. Ved nedsatt benmargsfunksjon skal behandlingen startes med forsiktighet. Risiko for akkumulert benmargssuppresjon må tas i betraktning ved kombinasjonsterapi. Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Ved levermetastaser eller sykehistorie med hepatitt, alkoholisme eller levercirrhose, kan gemcitabin gi forverring av underliggende nedsatt leverfunksjon. Laboratorieprøver av nyre- og leverfunksjon (inkl. virologiprøver) bør tas regelmessig. Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS): Rapportert i sjeldne tilfeller, og er potensielt livstruende. Gemcitabin skal seponeres ved første tegn på mikroangiopatisk hemolytisk anemi, som raskt fallende hemoglobin med samtidig trombocytopeni, forhøyning av serumbilirubin, serumkreatinin, blodureanitrogen eller LDH. Nyresvikten kan være irreversibel ved seponering av terapi, og dialyse kan bli nødvendig. Posterior reversibelt encefalopatisk syndrom (PRES): PRES med potensielt alvorlige konsekvenser er rapportert ved bruk av gemcitabin alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutika. Akutt hypertensjon og anfallsaktivitet ble rapportert hos de fleste, men symptomer som hodepine, letargi, forvirring og blindhet kan også forekomme. PRES bekreftes ved MR. Normalt er PRES reversibelt ved bruk av egnede støttetiltak. Ved utvikling av PRES anbefales symptomatisk behandling og seponering. Hjerte/kar: Forsiktighet utvises spesielt hos pasienter med hjerte-karlidelser i anamnesen pga. risiko for hjerte- og/eller karsykdommer. «Capillary leak syndrome» (CLS): CLS er sett ved bruk av gemcitabin alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutika. Tilstanden lar seg vanligvis behandle ved tidlig påvisning og relevant behandling, men dødsfall er rapportert. Kliniske tegn omfatter generalisert ødem, vektøkning, hypoalbuminemi, alvorlig hypotensjon, akutt nedsatt nyrefunksjon og lungeødem. Ved utvikling av CLS anbefales symptomatisk behandling og seponering. Luftveier: Pulmonale virkninger, også alvorlige som lungeødem, interstitiell pneumonitt eller ARDS, er rapportert. Seponering bør overveies. Tidlig bruk av støtteterapi kan bedre tilstanden. Natrium: Natriuminnholdet må tas hensyn til ved kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C05
Samtidig strålebehandling (gitt samtidig eller med ≤7 dagers opphold): Toksisitet forbundet med denne multimodale behandlingen, er avhengig av flere forskjellige faktorer, inkl. gemcitabindose, doseringsfrekvens, stråledose, forberedelse til strålebehandling, vevstype som bestråles og tumorstørrelse. Gemcitabin øker strålingssensitiviteten og har hos pasienter med ikke-småcellet lungecancer med samtidig stråleterapi av thorax gitt signifikant toksisitet i form av alvorlig og potensielt livstruende mukositt, særlig øsofagitt, og pneumonitt, spesielt ved store strålingsdoser (gjennomsnittlig behandlingsvolum 4795 cm3). Gemcitabindosen var 1 g/m2 i inntil 6 påfølgende uker. Studier tyder på at det er mulig å administrere lavere gemcitabindoser samtidig med stråleterapi, med forutsigbar toksisitet. Optimal kombinasjon for sikker administrering er ikke fastslått for alle tumortyper. Ikke-samtidig strålebehandling (gitt med >7 dagers intervall): Data indikerer ikke økt toksisitet når gemcitabin administreres >7 dager før eller etter strålebehandling, annet enn recall-effekt etter stråling. Gemcitabinbehandling kan startes etter at de akutte strålingssymptomene har opphørt eller minst 1 uke etter strålingen. Vaksiner: Gulfebervaksine og andre levende, svekkede vaksiner anbefales ikke pga. risikoen for systemisk, mulig fatal, sykdom, spesielt hos immunsupprimerte pasienter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på resultater fra dyrestudier og virkningsmekanisme, bør gemcitabin ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt nødvendig. Kvinner skal frarådes å bli gravide under behandling, samt å informere lege omgående ved graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Kan ikke utelukkes at barn som ammes påvirkes. Amming skal avbrytes.
Fertilitet: Gir hypospermatogenese hos hannmus. Menn frarådes derfor å forsøke å bli fedre under og inntil 6 måneder etter behandling, og anbefales å søke råd vedrørende nedfrysing av sæd før behandling, pga. mulig infertilitet.
Gemcitabin

Bivirkninger

Frekvens og alvorlighetsgrad påvirkes av dose, infusjonshastighet og doseringsintervall. Dosebegrensende bivirkninger er trombocytopeni, leukopeni og granulocytopeni. Gemcitabin: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Leukopeni (nøytropeni G3: 19,3%, G4: 6%), benmargssuppresjon (vanligvis mild til moderat og påvirker mest antall granulocytter), trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme. Hud: Allergiske hudreaksjoner vanligvis forbundet med pruritus, alopesi. Lever/galle: Økt ASAT, ALAT og alkalisk fosfatase. Luftveier: Dyspné (vanligvis mild, forsvinner oftest raskt og uten behandling). Nyre/urinveier: Hematuri, mild proteinuri. Øvrige: Influensalignende symptomer (vanligst er feber, hodepine, frysninger, myalgi, asteni, anoreksi), hoste, rhinitt, uvelhet, svetting, søvnproblemer, ødem/perifert ødem, inkl. ansiktsødem. Ødemer er vanligvis reversible etter seponering. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni med feber. Gastrointestinale: Diaré, stomatitt, ulcerasjon av munnslimhinnen, forstoppelse. Hud: Kløe, svetting. Lever/galle: Økt bilirubin. Luftveier: Hoste, rhinitt. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter, myalgi. Nevrologiske: Hodepine, søvnløshet, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Feber, asteni, frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Arytmier (hovedsakelig supraventrikulære), hjertesvikt. Lever/galle: Alvorlig hepatisk toksisitet, inkl. leversvikt og død. Luftveier: Interstitiell pneumonitt, bronkospasme (vanligvis mild og forbigående, men kan kreve parenteral behandling). Nevrologiske: Cerebrovaskulær hendelse. Nyre/urinveier: Nyresvikt, HUS. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, kliniske symptomer på perifer vaskulitt og gangren, hypotensjon. Hud: Alvorlige hudreaksjoner, inkl. deskvamasjon og bulløse hudutslett, ulcerasjon, vesikkel- og sårdannelse, flassing. Lever/galle: Økt γ-GT. Luftveier: Lungeødem, ARDS. Øvrige: Reaksjoner på administreringsstedet (vanligvis milde), toksisitet og recall-effekt etter stråling. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Trombocytose. Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Kapillærlekkasjesyndrom. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom. Immunsystemet: Anafylaktoid reaksjon. Nevrologiske: PRES. Kombinasjonsbehandling med paklitaksel ved brystcancer: Bivirkninger G3 og G4 ved gemcitabin + paklitaksel vs. paklitaksel: For detaljer mht. grad og hyppighet, se SPC. Laboratorie: Anemi, trombocytopeni, nøytropeni, nøytropeni med varighet >7 dager. Ikke-laboratorie: Febril nøytropeni, utmattelse, diaré, motorisk nevropati, sensorisk nevropati. Hematologisk toksisitet G3 og G4 øker, spesielt nøytropeni, inkl. febril nøytropeni. Økte bivirkninger er ikke forbundet med økt insidens av infeksjoner og blødningstilfeller. Tretthet oppstår oftere. Tretthet som ikke er forbundet med anemi går vanligvis over etter 1. syklus. Kombinasjonsbehandling med cisplatin ved blærecancer: Bivirkninger G3 og G4 ved gemcitabin + cisplatin vs. MVAC (metotreksat, vinblastin, doksorubicin og cisplatin): For detaljer mht. grad og hyppighet, se SPC. Laboratorie: Anemi, trombocytopeni. Ikke-laboratorie: Kvalme og oppkast, diaré, infeksjon, stomatitt. Kombinasjonsbehandling med karboplatin ved ovarialcancer: Bivirkninger G3 og G4 ved gemcitabin + karboplatin vs. karboplatin: For detaljer mht. grad og hyppighet, se SPC. Laboratorie: Anemi, nøytropeni, trombocytopeni, leukopeni. Ikke-laboratorie: Hemoragi, febril nøytropeni, infeksjon uten nøytropeni. Sensorisk nevropati forekom oftere ved kombinasjonsbruk enn med karboplatin alene. Stråling: Strålingsskader er rapportert på målvev, f.eks. øsofagitt, kolitt og pneumonitt, både i forbindelse med samtidig og ikke-samtidig bruk av gemcitabin.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Doser på opptil 5700 g/m2 er gitt som 30-minutters i.v. infusjon hver 14. dag med klinisk akseptabel toksisitet.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01B C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Pyrimidin-antimetabolitten gemcitabin (dFdC metaboliseres intracellulært av nukleosidkinaser til det aktive nukleoside difosfatet (dFdCDP) og trifosfatet (dFdCTP). Den cytotoksiske effekten av gemcitabin skyldes inhibering av DNA-syntesen ved 2 virkningsmekanismer: dFdCDP hemmer ribonukleotidreduktase som reduserer konsentrasjonen av deoksynukleosider, spesielt dCTP, og dFdCTP konkurrerer med dCTP om inkorporering i DNA (selvpotensering). En liten mengde gemcitabin kan også bli inkorporert i RNA. Redusert intracellulær konsentrasjon av dCTP potenserer inkorporering av dFdCTP i DNA. DNA-polymeraseepsilon er i hovedsak ikke i stand til å fjerne gemcitabin og reparere den voksende DNA-tråden. Etter inkorporering i DNA induseres apoptose.
Absorpsjon: Cmax 3,2-45,5 μg/ml nås innen 5 minutter etter avsluttet infusjon.
Proteinbinding: Ubetydelig.
Fordeling: Vd i det sentrale rom: 12,4 liter/m2 for kvinner og 17,5 liter/m2 for menn (interindividuell variasjon 91,9%). Vd i det perifere rom: 47,4 liter/m2. Halveringstid: 42-94 minutter avhengig av alder og kjønn. Ved anbefalt doseringsregime er eliminasjonen tilnærmet fullstendig innen 5-11 timer etter infusjonsstart. Gemcitabin akkumuleres ved ukentlig dosering.
Metabolisme: Raskt metabolisert av cytidindeaminase i lever, nyrer, blod og andre vev. Di- og trifosfatmetabolittene regnes som aktive. Disse intracellulære metabolittene er ikke påvist i plasma eller urin.
Utskillelse: Systemisk clearance: Fra 29,2-92,2 liter/time/m2, avhengig av kjønn og alder (interindividuell variasjon 52,2%). Clearance for kvinner er ca. 25% lavere enn for menn. <10% utskilles uforandret i urin. Nyreclearance: 2-7 liter/time/m2. I uken etter administreringen gjenfinnes 92-98% av gitt gemcitabindose; 99% i urin hovedsakelig som dFdU, og 1% i feces.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Holdbarhet etter fortynning (infusjonsvæske): Kjemisk og fysisk stabilitet under bruk påvist i 7 dager ved 2-8°C og 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør oppløsningen brukes umiddelbart. Dersom den ikke brukes umiddelbart, er oppbevaringstid og betingelser før bruk brukerens ansvar, og vil normalt ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 06.02.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Gemkabi, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
38 mg/ml200 mg (hettegl.)
077762
-
Byttegruppe
387,70CSPC_ICON
1 g (hettegl.)
393795
-
Byttegruppe
1783,60CSPC_ICON
2 g (hettegl.)
074191
-
Byttegruppe
3531,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

ambulant (ambulerende, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

ards (akutt lungesviktsyndrom, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

brystcancer (brystkreft, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lungecancer (lungekreft): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

mr (magnettomografi): Ved MR brukes magnetfelt og radiobølger for å fremstille bilder av kroppen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).