Legemiddelforgiftninger - ATC-oversikt

H
HORMONER TIL SYSTEMISK BRUK, EKSKL. KJØNNSHORMONER OG INSULIN
H01
Hypofyse-, hypothalamushormoner og analoger
H01A
Hypofyseforlapphormoner og analoger
H01A C
Somatropin og somatropinagonister
H01A C01
Somatropin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn og voksne: Ved enkeltstående feildosering under terapeutisk bruk forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Hypoglykemi, ev. hyperglykemi (insulinresistens). Ødem pga. væskeretensjon, ev. hjerneødem.
 Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. følg blodglukose. Konsulter ev. endokrinolog.
H01A C03
Mecasermin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Hypoglykemi, ev. hyperglykemi (insulinresistens).
 Behandling: Symptomatisk behandling. Ev. følg blodglukose. Konsulter ev. endokrinolog.
H01B
Hypofysebaklapphormoner
H01B A
Vasopressin og analoger
H01B A02
Desmopressin
 Toksisitet: Terapeutiske doser kan i kombinasjon med stort væskeinntak gi vannforgiftning. Økt risiko for barn, eldre, hjertesyke og ved væske- og elektrolyttforstyrrelser. Barn: Alle inntak der streng væskerestriksjon ikke lar seg gjennomføre (eller der rikelig drikke allerede er inntatt), skal observeres på sykehus. 40 μg nasalt til barn 5 måneder og 80 μg nasalt til 5-åring ga ingen symptomer. 4 μg parenteralt til spedbarn ga oliguri og vektøkning. Doser fra 0,3 μg/kg i.v. og 2,4 μg/kg nasalt har sammen med væske gitt hyponatremi og kramper hos barn og voksne.
 Klinikk: Vannforgiftning: Hodepine, tretthet, svimmelhet, agitasjon, kvalme, magesmerter, væskeretensjon, hyponatremi, hypoosmolalitet, oliguri, CNS-depresjon, kramper ev. lungeødem.
 Behandling: Kull hvis indisert. Streng væskerestriksjon i 15-24 timer er viktigste tiltak. Forsiktig korrigering av hyponatremi. Furosemid ved dårlig diurese. Symptomatisk behandling.
H01B A04
Terlipressin
 Begrenset erfaring med overdoser.
H01B B
Oksytocin og analoger
H01B B02
Oksytocin
 Toksisitet: Barn: 2-3 IE og 10 IE i.m. til spedbarn og 8 IE nasalt til 1/2-11/2-åringer ga ingen symptomer. Voksne: Infusjon av 80 IE (i løpet av 35 timer), 488 IE (i løpet av 40 timer) og 800 IE (i løpet av 60 timer) ga alvorlig forgiftning. 1 IE = ca. 1,7 µg.
 Klinikk: Antidiuretisk effekt med risiko for vannforgiftning: Hyponatremi, hypoosmolalitet, hjerneødem. Karkontraksjon og hypertensjon. Ev. uterushyperaktivitet (f.eks. spasmer og blødning).
 Behandling: Væskerestriksjon er viktig. Forsiktig korrigering av hyponatremi. Furosemid ved dårlig diurese. Symptomatisk behandling.
H01B B03
Karbetocin
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Oksytocin, H01B B02 (utvid) 
H02
Kortikosteroider til systemisk bruk
H02A A
Mineralkortikoider
H02A A02
Fludrokortison
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. Barn: <0,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk: Hypernatremi, ødem, hypokalemi, hypertoni. Ev. hjertesvikt, hjerneødem og kramper.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Korriger syre-/base-, væske- og elektrolyttbalansen. Symptomatisk behandling.
H02A B
Glukokortikoider
 Toksisitet for gruppen: Ingen forgiftningsfare ved akutt overdose selv ved høye doser. Akutt overdose kan muligens forverre underliggende sykdom som ulcus, elektrolyttforstyrrelser, infeksjoner og ødem.
 Klinikk for gruppen: Gjentatte store doser metylprednisolon har gitt leverpåvirkning. Andre symptomer er ev. hyperglykemi og ketoacidose. Bradyarytmier, ventrikulære arytmier og hjertestans er observert ved i.v. tilførsel av store doser metylprednisolon og deksametason.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Ev. symptomatisk behandling.
H03
Thyreoideaterapi
H03A
Thyreoideapreparater
H03A A
Thyreoideahormoner
 Toksisitet for gruppen: Lav akutt toksisitet. Individuelle variasjoner. Se de ulike virkestoffene.
 Klinikk for gruppen: Alvorlighetsgraden er avhengig av om det er en akutt eller gjentatt overdose. Akutte og lett forhøyede kroniske inntak gir vanligvis bare lette til moderate symptomer som kvalme, diaré, takykardi, hypertensjon, muskelsvakhet, hyperaktivitet, uro, irritabilitet, mydriasis, tremor, svette, feber, søvnvansker og hodepine. Gjentatte høye overdoser kan i tillegg gi alvorlige symptomer som delirium, kramper, koma, dehydrering, arytmier og sirkulasjonssvikt (tyreotoksisk krise). For symptomdebut se de ulike virkestoffene. Etablerte symptomer varer ca. 1 uke ved akutte inntak, ev. lengre ved gjentatte overdoser.
 Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull sjelden indisert. Akutte inntak og lett forhøyede kroniske inntak kan ofte sees an hjemme. Ved gjentatte høye overdoser bør alle inntak vurderes på sykehus. Vurder betablokker ved uro og takykardi. Vurder diazepam ved uttalt uro, eksitasjon og kramper. Rikelig væsketilførsel. Følg og korriger ev. hypertermi. Ev. glukokortikoider ved forgiftning med levotyroksin. Symptomatisk behandling.
H03A A01
Levotyroksinnatrium
 Toksisitet: Akutte inntak: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. Inntil 4 mg til barn 1-5 år ga etter ventrikkeltømming lett, 6,4 mg til 2-åring ga moderat, 10 mg til 31/2-åring ga moderat til alvorlig og 18 mg til 21/2-åring ga alvorlig og langvarig forgiftning. Voksne: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer.
 Klinikk og behandling: Symptomer vil vanligvis komme innen 1-4 døgn. Se Thyreoideahormoner, H03A A (utvid) 
H03A A02
Liotyroninnatrium
 Toksisitet: Akutte inntak: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,4 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 1,6 mg og 2 mg ga lett til moderat forgiftning.
 Klinikk og behandling: Symptomer vil vanligvis komme innen 4-12 timer. Se Thyreoideahormoner, H03A A (utvid) 
H03B
Antithyreoideapreparater
H03B A
Tiouraciler
H03B A02
Propyltiouracil
 Toksisitet: Lav akutt toksisitet. Lite sannsynlig med toksiske effekter selv etter store engangsinntak. Kronisk inntak kan gi toksiske effekter. Barn: 5-13 g til 12-åring ga ingen symptomer.
 Klinikk: GI-symptomer. Ved kronisk eksponering alvorlige immunologiske bivirkninger ev. leverpåvirkning.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved gjentatt overdose følg blodbildet og leverfunksjon. Symptomatisk behandling.
H03B B
Svovelholdige imidazolderivater
H03B B01
Karbimazol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se ev. Propyltiouracil, H03B A02 (utvid) 
H05
Kalsium homøostase
H05B
Antiparathyreoideamidler
H05B X01
Cinacalcet
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk: Hypokalsemi med symptomer som tretthet, parestesier, muskelkramper, ev. generelle kramper. Ved alvorlig forgiftning ev. forlenget QT-tid og arytmier («torsades de pointes»). Kvalme og brekninger.
 Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Følg S-kalsium. Symptomatisk behandling.
H05B X02
Parikalcitol
 Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
 Klinikk og behandling: Se Vitamin D og analoger, A11C C (utvid) 
H05B X04
Etekalsetid
 Toksisitet: Voksne: Begrenset erfaring med overdoser. Individuell variasjon. Enkeltdoser opptil 60 mg og 22,5 mg 3 ganger ukentlig har vært godt tolerert. S-kalsium er et bedre mål på ev. toksisitet enn dosen.
 Klinikk: Hypokalsemi er hovedproblemet og kan gi tretthet, parestesier, kvalme, brekninger, kramper, forlenget QT-tid og arytmier (torsades de pointes).
 Behandling: Følg S-kalsium. Symptomatisk behandling.