Fomepizole

SERB

Antidot, kompetitiv hemmer av alkoholdehydrogenase (ADH).

ATC-nr.: V03A B34

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Fomepizolsulfat 8 mg tilsv. fomepizol 5 mg, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Motgift ved behandling av akutt etylenglykolforgiftning.

Dosering

Behandling bør påbegynnes ved mistanke om etylenglykolforgiftning, så raskt som mulig etter inntak, selv uten tegn på forgiftning. Dersom etylenglykolprøve ikke foreligger, skal forgiftning mistenkes dersom pasientens historie tilsier det, ved osmolargap ≥20 mosm/kg H2O, metabolsk acidose med aniongap >16 mmol/liter (tilstedeværelse av høye glykolatnivåer) eller ved kalsiumoksalatkrystaller i urinen. En blodanalyse av etylenglykolkonsentrasjonen bør utføres ved innleggelse, men denne bør ikke forsinke behandlingsstart. Etylenglykolnivåene i plasma bør overvåkes hver 12.-24. time. Dosen avhenger av etylenglykolkonsentrasjon i plasma samt nyrefunksjon.
Normal nyrefunksjon eller lett til moderat nedsatt nyrefunksjon vurdert mht. serumkreatinin (100-265 μmol/liter), der hemodialyse ikke er påkrevd: Hver dose fortynnes med 100-250 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml og infunderes langsomt over 30-45 minutter. Initialt infunderes en belastningsdose på 15 mg/kg. Nye doser gis hver 12. time inntil etylenglykolkonsentrasjonen er redusert til <0,2 g/liter (3,2 mmol/liter), iht. følgende skjema:

Fomepizoldose (mg/kg kroppsvekt)

Belastnings-
dose

2. dose

3. dose

4. dose

5. dose

6. dose

 

(12 timer)

(24 timer)

(36 timer)

(48 timer)

(60 timer)

15

10

10

10

7,5-15

5-15

Antall vedlikeholdsdoser og dosen etter 48 timer avhenger av den initiale konsentrasjonen og tidsforløpet av etylenglykolnivåene. Generelt anbefales 4-5 vedlikeholdsdoser ved initiale etylenglykolnivåer på 3-6 g/liter (48-96 mmol/liter), og 1-3 vedlikeholdsdoser anbefales ved initiale etylenglykolnivåer på 0,35-1,5 g/liter (5,6-24 mmol/liter).
Alvorlig nedsatt nyrefunksjon vurdert med hensyn til serumkreatinin (>265 mmol/liter): Hemodialyse er indisert i kombinasjon med fomepizol. Ved kontinuerlig infusjon hos pasienter som gjennomgår hemodialyse, kan konsentratet unntaksvis fortynnes med mindre volum for å unngå væskeoverbelastning. Belastningsdose på 15 mg/kg infunderes over 30-45 minutter, etterfulgt av kontinuerlig infusjon av 1 mg/kg/time så lenge hemodialysen varer. Dose fomepizol ved kontinuerlig venøs hemodiafiltrering er ukjent. Hemodialyse og administrering av fomepizolsulfat bør avbrytes når metabolsk acidose er korrigert og etylenglykolnivåene i plasma er redusert til <0,2 g/liter (3,2 mmol/liter). Hemodialyse bør også initieres sammen med fomepizol ved arteriell pH <7,1, ved senkning i arteriell pH >0,05 resulterende i pH utenfor normalområdet til tross for bikarbonatbehandling, ved manglende evne til å opprettholde arteriell pH >7,3 til tross for bikarbonatbehandling, ved >5 mmol/liter reduksjon i serumbikarbonat til tross for bikarbonatbehandling eller ved økning av serumkreatinin med >90 μmol/liter (1 mg/dl).
Spesielle pasientgrupper: Barn: Ingen farmakokinetiske data. Klinisk erfaring er begrenset og basert på vektkorrigerte doser. Eldre: Behandlingsregimet må justeres iht. nyrefunksjonen.
Tilberedning/Håndtering: Kun klare, fargeløse oppløsninger uten synlige partikler skal brukes. Kun til engangsbruk. Konsentratet skal fortynnes under aseptiske forhold med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml til i.v. bruk før anvendelse. Normal nyrefunksjon: Hver enkeltdose fortynnes med 100-250 ml av de ovennevnte oppløsninger og infunderes over 30-45 minutter. Nedsatt nyrefunksjon: Ved kontinuerlig infusjon hos pasienter som gjennomgår hemodialyse, kan konsentratet unntaksvis fortynnes med mindre volum av ovennevnte oppløsninger for å unngå væskeoverbelastning.
Administrering: Fortynnet konsentrat skal gis som langsom i.v. infusjon, se Tilberedning/Håndtering. Skal ikke gis som bolusinjeksjon eller ufortynnet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for fomepizol eller andre pyrazoler.

Forsiktighetsregler

Tidligere behandling av etylenglykolforgiftning med etanol utelukker ikke bruken av fomepizol. Kombinasjonen etanol og fomepizol anbefales normalt ikke, se Interaksjoner. Symptomer på mindre overfølsomhetsreaksjoner, som utslett og hypereosinofili, er sett og bør overvåkes. Behandlingen bør opphøre umiddelbart ved sterke overfølsomhetsreaksjoner, som angioødem, bronkospasmer og anafylaktisk sjokk, dersom andre årsaker ikke er fastslått. Symptomatisk behandling bør igangsettes, og fomepizol bør ikke gis igjen. Behandling med etanol bør igangsettes og hemodialyse vurderes. Etylenglykolforgiftning i de alvorligste former kommer til uttrykk ved metabolsk acidose (aniongap >16 mmol/liter), konvulsiv koma og nyresvikt. Behandling av etylenglykolforgiftning består i å forhindre at etylenglykol metaboliseres til toksiske metabolitter, korrigering av metabolsk acidose, adekvat hydrering (peroralt eller parenteralt om nødvendig) for å redusere risikoen for dehydrering og hypernatremi, samt for å øke nyreclearance av etylenglykol, og om nødvendig, å fjerne toksiske metabolitter ved hemodialyse. Overvåkning krever hyppige målinger av etylenglykolkonsentrasjonen i plasma, blodgass, pH, elektrolytter, serumkreatinin, urinanalyse og tilstedeværelse av oksalatkrystaller i urinen. Evaluering av levertransaminaser og blodcelletall anbefales før og 1 måned etter behandling. Ved tidligere leversvikt skal levertransaminaser overvåkes nøye. Hjelpestoff: Inneholder 2,4 mmol natrium pr. ampulle, og dette skal vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Svimmelhet og vertigo kan oppstå. Bilkjøring og bruk av maskiner frarådes de første dagene etter avsluttet behandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V03A B34
Alkohol/etanol og fomepizol reduserer elimineringshastigheten for begge stoffer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data tilgjengelig. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Potensiell human risiko er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet med mindre det er absolutt nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det anbefales å avbryte ammingen for en kortere periode under behandlingen med fomepizol.
Fomepizol

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
Vanlige
Blod/lymfeAnemi, eosinofili
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, hikke, kvalme, oppkast
GenerelleReaksjoner og flebitt på injeksjonsstedet.
HjerteBradykardi, takykardi
HudPruritus, utslett
KarØkt blodtrykk
Lever/galleForbigående økning i transaminaser
Muskel-skjelettsystemetØkt CK
NevrologiskeKrampeanfall, nystagmus, taleforstyrrelse, vertigo
PsykiskeRastløshet, uro
ØyeSynsforstyrrelse
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi, eosinofili
Gastrointestinale
VanligeDiaré, dyspepsi, hikke, kvalme, oppkast
Generelle
VanligeReaksjoner og flebitt på injeksjonsstedet.
Hjerte
VanligeBradykardi, takykardi
Hud
VanligePruritus, utslett
Kar
VanligeØkt blodtrykk
Lever/galle
VanligeForbigående økning i transaminaser
Muskel-skjelettsystemet
VanligeØkt CK
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, svimmelhet
VanligeKrampeanfall, nystagmus, taleforstyrrelse, vertigo
Psykiske
VanligeRastløshet, uro
Øye
VanligeSynsforstyrrelse

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Svimmelhet, beruselse, kvalme, hodepine, nystagmus og taleforstyrrelser er sett ved doser på 50-100 mg/kg.
Behandling: Kan dialyseres. Ekstraksjonsforholdet er ca. 0,75 og ekstraksjonen pr. time varierer fra 0,41-1,15 mg/kg/time.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer alkohol dehydrogenase som katalyserer det 1. trinnet i metabolismen av etylenglykol i leveren. Blokkerer dannelsen av giftige metabolitter fra etylenglykol og forlenger etylenglykols naturlige t1/2 fra 4 til 10-16 timer. Etylenglykol elimineres uforandret via urinen og induserer osmotisk polyuri.
Fordeling: Vd: Ca. 0,7 liter/kg.
Metabolisme: Elimineres nesten fullstendig ved metabolisme. Eliminasjonen er ikke-lineær og mettbar ved doseringer på 7-20 mg/kg. Ved gjentatt dosering, induserer fomepizol sin egen metabolisme.
Utskillelse: Via urin, kun 2-3% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke fryses. Etter fortynning: Kjemisk og fysiologisk stabilitet ved bruk viser holdbarhet i 24 timer ved 25°C. Fra et mikrobiologisk synspunkt bør preparatet brukes umiddelbart. Dersom ikke brukt umiddelbart, er oppbevaringstid og -betingelser før anvendelse brukerens ansvar og bør vanligvis ikke overskride 24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynningen er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 05.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.06.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Fomepizole, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml5 × 20 ml (amp.)
007449
-
-
6620,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.