Immunsuppressivt middel, TNF-α-hemmer.

ATC-nr.: L04A B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk

Opplæringsmateriell og veiledning ved bruk




Miljørisiko i Norge
 L04A B02
Infliksimab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 30.04.2018) er utarbeidet av Orion Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 100 mg: Hvert hetteglass inneh.: Infliksimab 100 mg, sakkarose, polysorbat 80, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumfosfatheptahydrat.


Indikasjoner

Voksne: Revmatoid artritt: Reduksjon av tegn og symptomer, samt forbedring av fysisk funksjon i kombinasjon med metotreksat hos voksne med aktiv sykdom som ikke har respondert tilfredsstillende på andre sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler (DMARD), inkl. metotreksat, og hos voksne med alvorlig, aktiv og progredierende sykdom som ikke tidligere er behandlet med metotreksat eller andre DMARD. I disse pasientgruppene er det, målt ved røntgen, vist en reduksjon i progresjonshastigheten av leddskade. Crohns sykdom: Behandling av moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat behandling med et kortikosteroid og/eller et immunsuppressivt legemiddel, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjon mot slik behandling. Behandling av aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne som ikke har respondert på en fullstendig og adekvat konvensjonell behandling (inkl. antibiotika, drenasje og immunsuppressiv behandling). Ulcerøs kolitt: Behandling av moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos voksne som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling inkl. kortikosteroider, 6-merkaptopurin (6-MP) eller azatioprin (AZA), eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjon mot slik behandling. Ankyloserende spondylitt: Behandling av alvorlig, aktiv ankyloserende spondylitt hos voksne som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling. Psoriasisartritt: Behandling av aktiv og progredierende psoriasisartritt hos voksne når responsen på tidligere DMARD-behandling ikke har vært tilfredsstillende. Gis alene (hos pasienter som ikke tåler metotreksat eller hvor metotreksat er kontraindisert) eller i kombinasjon med metotreksat. Har vist å forbedre fysisk funksjon hos pasienter med psoriasisartritt og redusere progresjonshastigheten av perifer leddskade, målt ved røntgen, ved polyartikulære symmetriske subtyper av sykdommen. Psoriasis: Behandling av moderat til alvorlig plakkpsoriasis hos voksne som ikke har respondert på, som har kontraindikasjon mot eller som ikke tolererer annen systemisk behandling, inkl. ciklosporin, metotreksat eller psoralen og ultrafiolett lys (PUVA). Barn og ungdom: Crohns sykdom: Behandling av alvorlig, aktiv Crohns sykdom hos barn og ungdom 6-17 år som ikke har respondert på konvensjonell behandling, inkl. kortikosteroid, immunmodulator og ernæringsterapi, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjon mot slik behandling. Er kun studert i kombinasjon med konvensjonell immunsuppressiv behandling. Ulcerøs kolitt: Behandling av alvorlig aktiv ulcerøs kolitt hos barn og ungdom 6-17 år, som ikke har respondert tilfredsstillende på konvensjonell behandling, inkl. kortikosteroider, 6-MP eller AZA, eller som ikke tolererer eller har kontraindikasjon mot slik behandling.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling igangsettes og følges opp av kvalifisert lege med erfaring i diagnostisering og behandling av aktuell sykdom. Infusjon skal gis av kvalifisert helsepersonell med trening i å oppdage infusjonsrelaterte problemer. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort. Annen samtidig behandling, f.eks. med kortikosteroider og immunsuppressiver, bør være optimalisert.
Revmatoid artritt hos voksne ≥18 år: 3 mg/kg, etterfulgt av 3 mg/kg 2 og 6 uker etter 1. infusjon, deretter hver 8. uke. Gis i kombinasjon med metotreksatbehandling. Klinisk respons oppnås vanligvis innen 12 ukers behandling. Ved inadekvat respons eller tap av respons etter denne perioden bør trinnvis økning på ca. 1,5 mg/kg opp til maks. 7,5 mg/kg hver 8. uke vurderes. Alternativt 3 mg/kg hver 4. uke. Fortsatt behandling bør nøye revurderes ved manglende respons innen de 12 første ukene eller etter dosejustering.
Moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom hos voksne ≥18 år: 5 mg/kg, etterfulgt av 5 mg/kg 2 uker etter 1. infusjon. Ved manglende respons etter 2 doser bør ikke flere behandlinger gis. Videre behandling støttes ikke ved manglende respons 6 uker etter 1. infusjon. Ved respons fortsettes behandling enten med vedlikeholdsbehandling eller fornyet behandling. Vedlikeholdsbehandling: 5 mg/kg 6 uker etter 1. dose, etterfulgt av infusjoner hver 8. uke. Fornyet behandling: 5 mg/kg dersom symptomer på sykdommen kommer tilbake. Begrensede data fra pasienter som initialt responderte på 5 mg/kg, men som mistet responsen, indikerer at enkelte kan gjeninnhente responsen med doseøkning. Fortsatt behandling bør nøye revurderes ved manglende tegn på terapeutisk nytte etter dosejustering.
Aktiv fistulerende Crohns sykdom hos voksne ≥18 år: 5 mg/kg, etterfulgt av 5 mg/kg 2 og 6 uker etter 1. infusjon. Ved manglende respons etter 6 uker/3 doser, bør ikke flere behandlinger gis. Ved respons fortsettes behandling enten med vedlikeholdsbehandling eller fornyet behandling. Vedlikeholdsbehandling: 5 mg/kg hver 8. uke. Fornyet behandling: 5 mg/kg dersom symptomer på sykdommen kommer tilbake, etterfulgt av 5 mg/kg hver 8. uke. Begrensede data fra pasienter som initialt responderte på 5 mg/kg, men som mistet responsen, indikerer at enkelte kan gjeninnhente responsen med doseøkning. Fortsatt behandling bør nøye revurderes ved manglende tegn på terapeutisk nytte etter dosejustering. Erfaring med fornyet behandling dersom symptomer kommer tilbake er begrenset, og sammenlignende data på nytte/risiko for de alternative strategiene for fortsatt behandling mangler.
Ulcerøs kolitt, psoriasisartritt og psoriasis hos voksne ≥18 år: 5 mg/kg, etterfulgt av ytterligere 5 mg/kg 2 og 6 uker etter 1. infusjon, deretter hver 8. uke. Ved ulcerøs kolitt nås klinisk respons vanligvis i løpet av 14 uker/3 doser. Fortsatt behandling bør nøye revurderes ved manglende respons innen disse ukene. Ved psoriasis uten respons etter 14 uker/4 doser bør ikke flere behandlinger gis.
Ankyloserende spondylitt hos voksne ≥18 år: 5 mg/kg, etterfulgt av ytterligere 5 mg/kg 2 og 6 uker etter 1. infusjon, deretter hver 6.-8. uke. Ved manglende respons innen 6 uker/2 doser bør ikke flere behandlinger gis.
Fornyet behandling ved Crohns sykdom og revmatoid artritt hos voksne ≥18 år: Dersom symptomer på sykdom kommer tilbake kan en ny infusjon gis innen 16 uker etter siste infusjon. Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner etter infliksimabopphold <1 år har forekommet, se Forsiktighetsregler. Sikkerhet og effekt ved gjentatt administrering etter infliksimabopphold på >16 uker er ikke fastslått.
Fornyet behandling ved ulcerøs kolitt og psoriasisartritt hos voksne ≥18 år: Sikkerhet og effekt ved gjentatt behandling, annet enn hver 8. uke, er ikke fastslått.
Fornyet behandling ved psoriasis hos voksne ≥18 år: Begrenset erfaring fra fornyet behandling med en enkelt infliksimabdose etter et intervall på 20 uker, antyder redusert effekt og høyere forekomst av milde til moderate infusjonsreaksjoner sammenlignet med det initielle induksjonsregimet. Begrenset erfaring fra re-induksjonsbehandling etter oppbluss av sykdomsaktivitet, antyder økt insidens av infusjonsreaksjoner, også alvorlige, sammenlignet med 8 ukers vedlikeholdsbehandling.
Fornyet behandling ved ankyloserende spondylitt: Sikkerhet og effekt ved gjentatt behandling, annet enn hver 6.-8. uke, er ikke fastslått.
Fornyet behandling ved alle indikasjoner hos voksne ≥18 år: Dersom vedlikeholdsbehandling avbrytes og det er behov for ny oppstart av behandling, anbefales ikke re-induksjonsbehandling. I slike tilfeller gis én enkeltdose etterfulgt av vedlikeholdsbehandling iht. anbefalingene beskrevet ovenfor.
Crohns sykdom hos barn og ungdom (6-17 år): 5 mg/kg, etterfulgt av ytterligere 5 mg/kg 2 og 6 uker etter 1. infusjon, deretter hver 8. uke. Enkelte kan trenge et kortere eller lengre doseringsintervall. Kortere doseringsintervall (<8 uker) kan gi høyere risiko for bivirkninger, og skal nøye vurderes hos pasienter som ikke viser ytterligere terapeutisk nytte etter endret doseringsintervall. Videre behandling støttes ikke ved manglende respons de første 10 ukene.
Ulcerøs kolitt hos barn og ungdom (6-17 år): 5 mg/kg, etterfulgt av ytterligere 5 mg/kg 2 og 6 uker etter 1. infusjon, deretter hver 8. uke. Videre behandling støttes ikke ved manglende respons de første 8 ukene.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen doseanbefalinger. Barn <6 år: Ingen doseanbefalinger. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Nødvendig totalvolum rekonstituert konsentrat beregnes. Hvert hetteglass rekonstitueres med 10 ml vann til injeksjonsvæsker, under aseptiske forhold. Nødvendig volum av rekonstituert oppløsning fortynnes til 250 ml med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske. For ytterligere opplysninger, se pakningsvedlegget.
Administrering: I.v. over 2 timer. Infusjonssett med innebygd, sterilt, ikke-pyrogent filter med lav proteinbinding (porestørrelse ≤1,2 µm) skal brukes. Observasjon i 1-2 timer etter infusjon mht. akutte infusjonsrelaterte reaksjoner. Utstyr for akuttbehandling må være tilgjengelig. Profylakse med antihistamin, hydrokortison og/eller paracetamol og redusert infusjonshastighet kan redusere risikoen for infusjonsrelaterte reaksjoner. Hos utvalgte voksne som har tolerert minst 3 innledende 2-timers infusjoner og som vedlikeholdsbehandles, kan administrering av påfølgende infusjoner over en periode på minst 1 time vurderes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre murine proteiner. Tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner som sepsis, abscesser og opportunistiske infeksjoner. Moderat eller alvorlig hjertesvikt (NYHA klasse III/IV).

Forsiktighetsregler

Infusjonsreaksjoner og overfølsomhet: Akutte infusjonsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner, kan utvikles under (i løpet av sekunder) eller innen få timer etter infusjon. Ved akutte infusjonsreaksjoner skal infusjonen avbrytes umiddelbart. Antistoffer kan utvikles og kan være forbundet med økt frekvens av infusjonsreaksjoner. Sammenheng mellom utvikling av antistoffer og redusert varighet av respons er sett. Samtidig bruk av immunmodulerende legemidler er forbundet med lavere forekomst av antistoffer og redusert frekvens av infusjonsreaksjoner. Effekt av samtidig immunmodulerende behandling er mer uttalt ved episodisk behandling enn ved vedlikeholdsbehandling. Ved seponering av immunsuppressiver før eller under behandling er risiko for antistoffutvikling større. Antistoffer detekteres ikke alltid i serumprøver. Ved alvorlige reaksjoner må symptomatisk behandling gis og infliksimabbehandling seponeres. Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner er sett, og data antyder økt risiko ved økende lengde på behandlingsoppholdet. Pasienten må søke medisinsk hjelp umiddelbart ved forsinkede bivirkninger. Nøye overvåkning for forsinket overfølsomhet kreves ved gjenopptak av behandling etter en lengre periode. Infeksjoner: Nøye monitorering mht. infeksjoner inkl. tuberkulose før, under og etter behandling. Siden eliminasjon av infliksimab kan ta opptil 6 måneder, skal monitorering fortsette hele denne perioden. Videre behandling skal ikke gis ved alvorlig infeksjon eller sepsis. Forsiktighet må utvises ved kronisk infeksjon eller tilbakevendende infeksjoner, inkl. samtidig immunsuppressiv behandling. Når det er hensiktsmessig, skal pasienter rådes til å unngå å utsette seg for potensielle risikofaktorer for infeksjon. Infliksimab kan hos noen nedsette infeksjonsforsvaret. Hemming av TNF-α kan maskere infeksjonssymptomer, f.eks. feber. Tidlig gjenkjennelse av et atypisk klinisk forløp for alvorlige infeksjoner og for typiske kliniske forløp for sjeldne og uvanlige infeksjoner er kritisk for å redusere forsinkelse av diagnostisering og behandling. Bruk av TNF-hemmere gir økt mottagelighet for alvorlige infeksjoner. Tuberkulose, bakterielle infeksjoner, inkl. sepsis og pneumoni, invasive soppinfeksjoner, virale infeksjoner og andre opportunistiske infeksjoner er sett. Noen av infeksjonene har vært fatale; hyppigst rapportert med mortalitetsrate >5% inkluderer pneumocystose, candidose, listeriose og aspergillose. Pasienter som utvikler ny infeksjon under behandlingen, skal overvåkes nøye og gjennomgå en fullstendig diagnostisk evaluering. Ved utvikling av ny alvorlig infeksjon eller sepsis under behandling, skal denne seponeres og passende antimikrobiell eller antifungal behandling påbegynnes inntil infeksjonen er under kontroll. Tuberkulose: Aktiv tuberkulose er sett, hovedandelen var ekstrapulmonal, beskrevet som lokal eller disseminert sykdom. Undersøkelse mht. aktiv og inaktiv (latent) tuberkulose utføres før behandling med infliksimab igangsettes, inkl. detaljert anamnese med tidligere forekomst av tuberkulose/mulig tidligere kontakt med tuberkulose og tidligere og/eller pågående immunsuppressiv behandling. Screeningtester, f.eks. tuberkulintest, lungerøntgen og/eller interferon gamma release assay, bør utføres (lokale retningslinjer kan benyttes) og noteres i pasientkortet. Forskriver må være oppmerksom på risiko for falsk negativ tuberkulintest, særlig hos alvorlig syke/immunsupprimerte. Ved mistanke om latent tuberkulose, bør ekspert i tuberkulosebehandling konsulteres. Ved latent tuberkulose skal behandling startes iht. lokale retningslinjer før oppstart av infliksimab. Infliksimab er kontraindisert ved aktiv tuberkulose. Ved flere eller signifikante risikofaktorer for tuberkulose, men negativ test for latent tuberkulose, bør antituberkulosebehandling overveies før oppstart med infliksimab. Antituberkulosebehandling bør vurderes før oppstart ved tidligere latent/aktiv tuberkulose hvor adekvat behandling ikke kan bekreftes. Aktiv tuberkulose er sett ved bruk av infliksimab under og etter behandling mot latent tuberkulose. Pasienten skal informeres om å søke medisinsk hjelp dersom symptomer på tuberkulose (f.eks. vedvarende hoste, tæring/vekttap, mild feber) oppstår under/etter infliksimabbehandling. Invasive soppinfeksjoner: Ved alvorlig systemisk sykdom kan invasiv soppinfeksjon mistenkes (f.eks. aspergillose, candidose, pneumocystose, histoplasmose, coccidioidomykose eller blastomykose) og lege med ekspertise innen diagnose og behandling bør konsulteres i tidlig fase ved utredning. Invasive soppinfeksjoner opptrer heller som disseminerte enn lokaliserte, og antigen- og antistofftesting kan være negativ ved aktiv sykdom. Hensiktsmessig empirisk antifungal behandling bør vurderes samtidig som diagnostisk utredning gjennomføres. For pasienter som har bodd/reist i områder hvor invasive soppinfeksjoner er endemiske, bør fordel/risiko med infliksimab vurderes nøye før behandling innledes. Fistulerende Crohns sykdom: Ved fistulerende Crohns sykdom, med akutte suppurative fistler, skal ikke infliksimab initieres før kilde til mulig infeksjon, spesielt abscess, er utelukket. Reaktivering av HBV: Er sett hos kroniske bærere av viruset. Noen tilfeller med fatalt utfall. Pasienten skal testes for HBV før behandlingsstart. Ved positiv test anbefales henvisning til lege med ekspertise på HBV. Bærere av HBV med behov for behandling, skal overvåkes nøye for symptomer på aktiv HBV-infeksjon under og i flere måneder etter avsluttet behandling. Ved HBV-reaktivering skal infliksimabbehandling seponeres og effektiv antiviral behandling med egnet støttebehandling igangsettes. Lever og galleveier: Ved symptomer på leverdysfunksjon foretas en undersøkelse mht. leverskade. Ved gulsott og/eller ALAT-økning ≥5 × øvre normalgrense, seponeres behandlingen og grundig undersøkelse gjennomføres. Annen biologisk behandling: Forsiktighet utvises ved bytte fra annen biologisk behandling siden overlappende biologisk aktivitet kan gi økt risiko for bivirkninger, inkl. infeksjon. Levende vaksiner/behandling med infeksiøse agens: Begrensede data om vaksinasjonsrespons eller om sekundær infeksjonsoverføring ved bruk av levende vaksiner ved anti-TNF-behandling. Bruk av levende vaksiner kan gi kliniske infeksjoner, inkl. systemiske, og frarådes ved infliksimabbehandling. Terapeutisk behandling med infeksiøse agens som levende, svekkede bakterier (f.eks. instillasjon av tuberkulosevaksine i urinblære til behandling av kreft) kan gi kliniske infeksjoner, inkl. systemiske, og frarådes ved infliksimabbehandling. Autoimmune prosesser: Relativ mangel på TNF-α forårsaket av anti-TNF-behandling kan forårsake en autoimmuniseringsprosess. Ved symptomer på lupuslignende syndrom etter behandling og utvikling av antistoffer mot dobbelttrådet DNA, seponeres videre behandling. Nevrologiske tilstander: Bruk av TNF-hemmere kan gi debut eller forverring av kliniske symptomer og/eller radiografiske tegn på demyeliniserende sykdommer i CNS, inkl. multippel sklerose, og perifere demyeliniserende sykdommer, inkl. Guillain‑Barrés syndrom. Ved eksisterende eller nylig debut av demyeliniserende sykdom, vurderes nytte og risiko nøye før oppstart av anti-TNF-behandling. Seponering bør vurderes dersom noen av disse sykdommene oppstår. Maligniteter og lymfoproliferative sykdommer: Flere maligniteter, inkl. lymfom og leukemi, er sett. Det er sett flere maligniteter hos pasienter med moderat til alvorlig kols som var storrøykere. Forsiktighet skal utvises ved vurdering av behandling av pasienter som utvikler maligniteter mens de får infliksimab, ved maligniteter i anamnesen, samt hos pasienter med økt risiko for maligniteter pga. storrøyking. Forsiktighet skal også utvises ved psoriasis og ekstensiv immunsuppressiv behandling, eller forlenget PUVA-behandling i anamnesen. Risiko for utvikling av lymfomer eller andre maligniteter ved behandling med TNF-hemmere hos barn, ungdom og voksne kan ikke utelukkes. Hepatosplenisk T-cellelymfom (HSTCL) er sett ved bruk av TNF-hemmere. Denne sjeldne typen T-cellelymfom har et veldig aggressivt sykdomsforløp og er vanligvis dødelig. Alle tilfellene med infliksimab inntraff hos pasienter med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, primært ungdom eller unge voksne menn, og nesten alle hadde fått behandling med AZA eller 6-MP samtidig med eller rett før infliksimab. Potensiell risiko med kombinasjonen av AZA eller 6-MP og infliksimab bør overveies nøye. Risiko for utvikling av HSTCL ved behandling med infliksimab kan ikke utelukkes. Melanom og merkelcellekarsinom er sett. Regelmessig hudundersøkelse anbefales, spesielt ved risikofaktorer for hudkreft. Økt forekomst av livmorhalskreft er sett hos kvinner (inkl. >60 år) med revmatoid artritt behandlet med infliksimab. Regelmessig screening for livmorhalskreft bør opprettholdes, inkl. hos de >60 år. Pasienter med ulcerøs kolitt, med økt risiko for eller som har hatt dysplasi eller tykktarmskreft, bør undersøkes for dysplasi jevnlig før behandling og gjennom hele sykdomsforløpet. Undersøkelsen bør inkl. koloskopi og biopsi iht. lokale retningslinjer. Ved nydiagnostisert dysplasi bør det vurderes nøye hvorvidt infliksimabbehandlingen skal avsluttes. Muligheten for økt risiko for kreftutvikling ved nydiagnostisert dysplasi er ukjent, og nytte/risiko av videre behandling bør vurderes nøye. Hjerte: Forsiktighet bør utvises ved mild hjertesvikt (NYHA klasse I/II). Nøye monitorering bør foretas, og behandling seponeres ved nye/forverrede symptomer. Blod: Øyeblikkelig medisinsk hjelp skal oppsøkes ved symptomer på bloddyskrasier (f.eks. vedvarende feber, blåmerker, blødning, blekhet). Pancytopeni, leukopeni, nøytropeni og trombocytopeni er sett. Ved bekreftede signifikante hematologiske unormaliteter skal seponering vurderes. Annet: Begrenset sikkerhetserfaring mht. kirurgiske inngrep, inkl. artroplastikk. Lang t1/2 bør tas i betraktning ved planlagt kirurgi. En pasient som trenger kirurgi under infliksimabbehandling bør overvåkes nøye for infeksjoner, og passende tiltak bør iverksettes. Manglende respons på behandling av Crohns sykdom kan indikere vedvarende fibrotisk striktur, som kan kreve kirurgisk behandling. Det finnes ingen holdepunkter for at infliksimab forverrer eller gir fibrotiske strikturer. Eldre: Spesiell forsiktighet utvises mht. risiko for infeksjon pga. høyere forekomst av alvorlige infeksjoner hos eldre ≥65 år, inkl. fatalt utfall. Barn: Høyere infeksjonsforekomst enn hos voksne. Barn bør, om mulig, fullføre alle vaksinasjoner iht. gjeldende retningslinjer, før behandlingsstart. Barn kan vaksineres under behandling, unntatt med levende vaksiner. Fatal systemisk BCG-infeksjon er sett hos spedbarn eksponert for infliksimab in utero og som fikk BCG-vaksine etter fødsel. Ved in utero-eksponering anbefales ikke bruk av levende vaksiner de første 6 måneder etter fødsel. For maligniteter og lymfoproliferative sykdommer, se ovenfor. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, dvs. praktisk talt natriumfritt, men fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) infusjonsvæske, og dette bør vurderes ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Svimmelhet kan forekomme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A B02
Risiko for alvorlige infeksjoner og nøytropeni kan ikke utelukkes ved samtidig bruk av anakinra. Samtidig bruk av TNF-antagonister og abatacept kan gi økt risiko for infeksjoner, inkl. alvorlige. Samtidig bruk av andre biologiske legemidler (inkl. anakinra og abatacept) som brukes til behandling av de samme sykdommene som infliksimab, anbefales ikke. Samtidig administrering av levende vaksiner/samtidig terapeutisk behandling med infeksiøse agens anbefales ikke. Potensiell risiko for HSTCL ved bruk av AZA/6-MP bør overveies nøye, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner bør bruke sikker prevensjon under og i minst 6 måneder etter behandling. Ingen økt hyppighet av misdannelser hos nyfødte. Økt risiko for keisersnitt, prematur fødsel, liten vekst mht. gestasjonsalder og lav fødselsvekt er sett, men medvirkningen av infliksimab og/eller underliggende sykdom på disse utfallene er uklar. Bruk under graviditet kan muligens påvirke normale immunresponser hos nyfødte. Begrenset klinisk erfaring. Spedbarn eksponert for infliksimab in utero kan ha høyere risiko for infeksjon, inkl. alvorlig systemisk infeksjon som kan bli fatal, se Forsiktighetsregler. Tilfeller av agranulocytose er også sett. Skal kun brukes under graviditet dersom klart nødvendig.
Amming: Utskillelse i morsmelk og systemisk absorpsjon etter inntak er ukjent, men immunglobuliner utskilles i morsmelk. Kvinner må ikke amme før minst 6 måneder etter behandlingsslutt.
Infliksimab

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeAnemi, leukopeni, lymfadenopati, nøytropeni
Mindre vanligeLymfocytose, lymfopeni, trombocytopeni
SjeldneAgranulocytose (inkl. spedbarn eksponert for infliksimab in utero), hemolytisk anemi, immunologisk trombocytopeni, pancytopeni, trombotisk trombocytopenisk purpura
Gastrointestinale
Svært vanligeAbdominalsmerte, kvalme
VanligeDiaré, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal blødning, gastroøsofageal refluks
Mindre vanligeDivertikulitt, intestinal perforasjon, intestinal stenose, keilitt, pankreatitt
Generelle
Svært vanligeInfusjonsrelatert reaksjon, smerte
VanligeBrystsmerter, fatigue, feber, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet, ødem
Mindre vanligeForsinket sårtilheling
SjeldneGranulomatøs lesjon
Hjerte
VanligePalpitasjoner, takykardi
Mindre vanligeArytmi, bradykardi, hjertesvikt (ny eller forverret), synkope
SjeldneCyanose, perikardeffusjon
Ukjent frekvensHjerteinfarkt, hjerteiskemi
Hud
VanligeAlopesi, debut av eller forverret psoriasis, inkl. pustuløs psoriasis (hovedsakelig i håndflater og fotsåler), eksem, hyperhidrose, pruritus, soppdermatitt, tørr hud, urticaria, utslett
Mindre vanligeBulløs erupsjon, hudpapillom, hyperkeratose, rosacea, seboré, unormal pigmentering
SjeldneAkutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), bulløs lineær IgA-dermatose (LABD), erythema multiforme, furunkulose, lichenoide reaksjoner, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
Ukjent frekvensForverring av symptomer på dermatomyositt
Immunsystemet
VanligeAllergisk luftveissymptom
Mindre vanligeAnafylaktisk reaksjon, lupuslignende syndrom, serumsyke eller serumsykelignende reaksjon
SjeldneAnafylaktisk sjokk, sarkoidlignende reaksjon, vaskulitt
Infeksiøse
Svært vanligeVirusinfeksjon (f.eks. influensa, herpesvirusinfeksjon)
VanligeBakterielle infeksjoner (f.eks. sepsis, cellulitt, abscesser)
Mindre vanligeSoppinfeksjoner (f.eks. candidiasis, onykomykose), tuberkulose
SjeldneBakterielle infeksjoner (atypisk mykobakterieinfeksjon, listeriose, salmonellose), meningitt, opportunistiske infeksjoner som invasive soppinfeksjoner (pneumocystose, histoplasmose, aspergillose, koksidiomykose, kryptokokkose, blastomykose), parasittinfeksjon, reaktivering av hepatitt B, virale infeksjoner (cytomegalovirus)
Ukjent frekvensGjennombruddsinfeksjon av vaksine (etter in utero eksponering for infliksimab, inkl. bovin tuberkulose (systemisk BCG-infeksjon))
Kar
VanligeEkkymose, flushing, hetetokter, hypertensjon, hypotensjon
Mindre vanligeHematom, perifer iskemi, tromboflebitt
SjeldnePetekkier, sirkulatorisk kollaps, vasospasme
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeVaginitt
Lever/galle
VanligeUnormal leverfunksjon, økte transaminaser
Mindre vanligeHepatitt, hepatocellulær skade, kolecystitt
SjeldneAutoimmun hepatitt, gulsott
Ukjent frekvensLeversvikt
Luftveier
Svært vanligeSinusitt, øvre luftveisinfeksjon
VanligeDyspné, epistakse, nedre luftveisinfeksjon (f.eks. bronkitt, pneumoni)
Mindre vanligeBronkospasme, lungeødem, pleuraeffusjon, pleuritt
SjeldneInterstitiell lungesykdom (inkl. raskt progredierende sykdom, lungefibrose og pneumonitt)
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, myalgi, ryggsmerter
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeHypoestesi, parestesi, svimmelhet, vertigo
Mindre vanligeKrampeanfall, nevropati
SjeldneCNS-demyeliniseringsforstyrrelse (multippel sklerose-lignende sykdom og optikusnevritt), perifer demyeliniserende sykdom (Guillain-Barrés syndrom, kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati og multifokal motornevropati), transvers myelitt
Ukjent frekvensCerebrovaskulære hendelser i nær tidsmessig tilknytning til infusjon
Nyre/urinveier
VanligeUrinveisinfeksjon
Mindre vanligePyelonefritt
Psykiske
VanligeDepresjon, insomni
Mindre vanligeAgitasjon, amnesi, forvirring, nervøsitet, somnolens
SjeldneApati
Svulster/cyster
SjeldneHodgkins sykdom, leukemi, livmorhalskreft, lymfom, malignt melanom, non-Hodgkins lymfom
Ukjent frekvensHepatosplenisk T-cellelymfom (hovedsakelig hos ungdom og unge voksne menn med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), merkelcellekarsinom
Undersøkelser
Mindre vanligeAutoantistoff-positiv
SjeldneUnormal komplementfaktor
Øye
VanligeKonjunktivitt
Mindre vanligeHordeolum, keratitt, periorbitalt ødem
SjeldneEndoftalmitt
Ukjent frekvensForbigående synstap under eller innen 2 timer etter infusjon

Se SPC for detaljer om enkelte bivirkninger. Noen bivirkninger har hatt fatalt utfall. Se SPC for detaljer om bivirkninger hos barn og ungdom. Eldre har høyere forekomst av alvorlige infeksjoner.

FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte, kvalme
GenerelleInfusjonsrelatert reaksjon, smerte
InfeksiøseVirusinfeksjon (f.eks. influensa, herpesvirusinfeksjon)
LuftveierSinusitt, øvre luftveisinfeksjon
NevrologiskeHodepine
Vanlige
Blod/lymfeAnemi, leukopeni, lymfadenopati, nøytropeni
GastrointestinaleDiaré, dyspepsi, forstoppelse, gastrointestinal blødning, gastroøsofageal refluks
GenerelleBrystsmerter, fatigue, feber, frysninger, reaksjon på injeksjonsstedet, ødem
HjertePalpitasjoner, takykardi
HudAlopesi, debut av eller forverret psoriasis, inkl. pustuløs psoriasis (hovedsakelig i håndflater og fotsåler), eksem, hyperhidrose, pruritus, soppdermatitt, tørr hud, urticaria, utslett
ImmunsystemetAllergisk luftveissymptom
InfeksiøseBakterielle infeksjoner (f.eks. sepsis, cellulitt, abscesser)
KarEkkymose, flushing, hetetokter, hypertensjon, hypotensjon
Lever/galleUnormal leverfunksjon, økte transaminaser
LuftveierDyspné, epistakse, nedre luftveisinfeksjon (f.eks. bronkitt, pneumoni)
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, myalgi, ryggsmerter
NevrologiskeHypoestesi, parestesi, svimmelhet, vertigo
Nyre/urinveierUrinveisinfeksjon
PsykiskeDepresjon, insomni
ØyeKonjunktivitt
Mindre vanlige
Blod/lymfeLymfocytose, lymfopeni, trombocytopeni
GastrointestinaleDivertikulitt, intestinal perforasjon, intestinal stenose, keilitt, pankreatitt
GenerelleForsinket sårtilheling
HjerteArytmi, bradykardi, hjertesvikt (ny eller forverret), synkope
HudBulløs erupsjon, hudpapillom, hyperkeratose, rosacea, seboré, unormal pigmentering
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, lupuslignende syndrom, serumsyke eller serumsykelignende reaksjon
InfeksiøseSoppinfeksjoner (f.eks. candidiasis, onykomykose), tuberkulose
KarHematom, perifer iskemi, tromboflebitt
Kjønnsorganer/brystVaginitt
Lever/galleHepatitt, hepatocellulær skade, kolecystitt
LuftveierBronkospasme, lungeødem, pleuraeffusjon, pleuritt
NevrologiskeKrampeanfall, nevropati
Nyre/urinveierPyelonefritt
PsykiskeAgitasjon, amnesi, forvirring, nervøsitet, somnolens
UndersøkelserAutoantistoff-positiv
ØyeHordeolum, keratitt, periorbitalt ødem
Sjeldne
Blod/lymfeAgranulocytose (inkl. spedbarn eksponert for infliksimab in utero), hemolytisk anemi, immunologisk trombocytopeni, pancytopeni, trombotisk trombocytopenisk purpura
GenerelleGranulomatøs lesjon
HjerteCyanose, perikardeffusjon
HudAkutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP), bulløs lineær IgA-dermatose (LABD), erythema multiforme, furunkulose, lichenoide reaksjoner, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse
ImmunsystemetAnafylaktisk sjokk, sarkoidlignende reaksjon, vaskulitt
InfeksiøseBakterielle infeksjoner (atypisk mykobakterieinfeksjon, listeriose, salmonellose), meningitt, opportunistiske infeksjoner som invasive soppinfeksjoner (pneumocystose, histoplasmose, aspergillose, koksidiomykose, kryptokokkose, blastomykose), parasittinfeksjon, reaktivering av hepatitt B, virale infeksjoner (cytomegalovirus)
KarPetekkier, sirkulatorisk kollaps, vasospasme
Lever/galleAutoimmun hepatitt, gulsott
LuftveierInterstitiell lungesykdom (inkl. raskt progredierende sykdom, lungefibrose og pneumonitt)
NevrologiskeCNS-demyeliniseringsforstyrrelse (multippel sklerose-lignende sykdom og optikusnevritt), perifer demyeliniserende sykdom (Guillain-Barrés syndrom, kronisk inflammatorisk demyeliniserende polynevropati og multifokal motornevropati), transvers myelitt
PsykiskeApati
Svulster/cysterHodgkins sykdom, leukemi, livmorhalskreft, lymfom, malignt melanom, non-Hodgkins lymfom
UndersøkelserUnormal komplementfaktor
ØyeEndoftalmitt
Ukjent frekvens
HjerteHjerteinfarkt, hjerteiskemi
HudForverring av symptomer på dermatomyositt
InfeksiøseGjennombruddsinfeksjon av vaksine (etter in utero eksponering for infliksimab, inkl. bovin tuberkulose (systemisk BCG-infeksjon))
Lever/galleLeversvikt
NevrologiskeCerebrovaskulære hendelser i nær tidsmessig tilknytning til infusjon
Svulster/cysterHepatosplenisk T-cellelymfom (hovedsakelig hos ungdom og unge voksne menn med Crohns sykdom og ulcerøs kolitt), merkelcellekarsinom
ØyeForbigående synstap under eller innen 2 timer etter infusjon

Se SPC for detaljer om enkelte bivirkninger. Noen bivirkninger har hatt fatalt utfall. Se SPC for detaljer om bivirkninger hos barn og ungdom. Eldre har høyere forekomst av alvorlige infeksjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Enkeltdoser <20 mg/kg ga ikke toksiske effekter.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A B02

Egenskaper

Klassifisering: Kimært humanmurint monoklonalt antistoff (IgG1).
Virkningsmekanisme: Binder med høy affinitet til løselige og transmembrane former av TNF-α, og hemmer dermed bioaktiviteten til TNF-α.
Absorpsjon: I.v. enkeltinfusjoner på 1, 3, 5, 10 eller 20 mg/kg gir lineære, doseavhengige økninger av Cmax og AUC.
Fordeling: Median Vd på 3-4,1 liter er uavhengig av dosen, dvs. hovedsakelig vaskulær distribusjon.
Halveringstid: Median terminal t1/2 er 8-9,5 dager.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C. Kan oppbevares ved høyst 25°C i en enkeltperiode på opptil 6 måneder (noter ny utløpsdato på esken). Skal ikke settes tilbake i kjøleskap. Rekonstituert/fortynnet oppløsning: Kjemisk og fysisk stabil i 24 timer ved 25°C. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart, og innen 3 timer. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som skal være <24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 06.01.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

12/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Flixabi, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg1 stk. (hettegl.)
148231
-
-
3642,40CSPC_ICON
3 stk. (hettegl.)
563507
-
-
10854,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

ankyloserende spondylitt (bekhterevs sykdom, morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dmard: (DMARD: Disease Modifying Antirheumatic Drugs) Sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler. En gruppe legemidler som brukes mot leddgikt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flushing (rødming): Plutselig varmefølelse, hudrødme

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

furunkulose (hårfollikkelbetennelse i flere hårfollikler): Hårfollikkelbetennelse.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunologisk trombocytopeni (idiopatisk trombocytopenisk purpura, itp, primær immun trombocytopeni, immun trombocytopenisk purpura): Tilstand med lavt antall blodplater. Gir små hudblødninger og blåmerker.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

keratitt (hornhinnebetennelse): Betennelse øyets hornhinne. Forårsakes av skade, bakterier, virus, sopp eller autoimmun sykdom. Symptomer er smerter, lysskyhet, nedsatt syn, tåreflod og sammenkniping av øyet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kryptokokkose (kryptokokkinfeksjon): Soppinfeksjon forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

malignt melanom (melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

multippel sklerose (ms): Multippel sklerose er en kronisk, tilbakevendende sykdom med episoder (attakker) av f.eks. halvsidig lammelse eller sanseforstyrrelser, blindhet på det ene øyet, lammelse av begge ben, koordinasjonsforstyrrelser i armer/ben eller øynene.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

onykomykose (neglesopp, neglesoppinfeksjon, tinea unguium): Overfladisk betennelse som primært skyldes infeksjon med dermatofytter eller gjærsopp.

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rosacea: Kronisk hudsykdom som vanligvis viser seg ved at de små blodkarene i ansiktet utvider seg svært lett, og det kommer en vedvarende rødme i huden særlig lokalisert i midten av ansiktet. Det finnes fire ulike subgrupper av rosacea avhengig av type hudforandring. I alvorlige tilfeller kan betennelsesreaksjonen føre til røde og gule knopper i huden. Årsaken til sykdommen er ukjent.

seboré: Økt utskillelse av talg fra hudens talgkjertler. Hvis det dannes tørre flak blir det flass.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.