Flagyl

Kjemoterapeutikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

P01A B01

Metronidazol

PNEC: 12,5 μg/liter

Salgsvekt: 956,295873 kg

Miljørisiko: Bruk av metronidazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Metronidazol har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Metronidazol er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 17.05.2016) er utarbeidet av Sanofi AB.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Metronidazol 5 mg, natriumfosfat 1,5 mg, sitronsyre monohydrat 0,44 mg, natriumklorid 7,4 mg, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml. pH ca. 5. J01X D01

MIKSTUR 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Metronidazolbenzoat 64 mg tilsv. metronidazol 40 mg, sukrose, etanol (95%), metyl- (E 218) og propylparahydroksybenzoat (E 216), hjelpestoffer, renset vann til 1 ml. Sukkerholdig. Appelsin-sitronsmak. P01A B01

TABLETTER, filmdrasjerte 400 mg: Hver tablett inneh.: Metronidazol 400 mg, hjelpestoffer. P01A B01

VAGITORIER 500 mg: Hver vagitorie inneh.: Metronidazol 500 mg, hardfett. G01A F01

Indikasjoner

Alle legemiddelformer: Infeksjoner fremkalt av Trichomonas vaginalis. Infusjonsvæske, mikstur og tabletter: Infeksjoner fremkalt av Giardia lamblia, Entamoeba histolytica. Bakteriell vaginose. Kan være effektiv ved akutt ulcererende gingivitis (Vincents angina). Behandling av anaerobe infeksjoner. Profylakse ved kolon-/rektumkirurgi. Til behandling av aktiv morbus Crohn. Mikstur og tabletter: Ved ulcussykdom til eradikering av Helicobacter pylori hos voksne, kombinert med andre antibakterielle midler og vismut/protonpumpehemmer. Generelt: Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.

Dosering

Gardnerella vaginalis hos voksne og barn >12 år: Tabletter/mikstur: 400 mg (1 tablett eller 10 ml mikstur) 2 ganger daglig i 5-7 dager eller 2 g (5 tabletter eller 50 ml mikstur) som enkeltdose til pasient og partner.
Gardnerella vaginalis hos barn 8-12 år: Tabletter/mikstur: 200 mg (¹/₂ tablett eller 5 ml mikstur) 2 ganger daglig i 5-7 dager eller 1 g (2¹/₂ tabletter eller 25 ml mikstur) som enkeltdose til pasient.
Trichomonas vaginalis hos voksne og barn >10 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 2 g (5 tabletter, 50 ml mikstur, eller 400 ml infusjonsvæske) som enkeltdose, eller ¹/₂ tablett/5 ml mikstur/40 ml infusjonsvæske 3 ganger daglig i 7 dager eller 400 mg (1 tablett, 10 ml mikstur eller 80 ml infusjonsvæske) 2 ganger daglig i 5-7 dager. Pasient og partner behandles samtidig med samme dose.
Trichomonas vaginalis hos barn <10 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 40 mg/kg som 1 enkeltdose eller 15-30 mg/kg/dag fordelt på 2-3 daglige doser i 7 dager; ikke over 2000 mg/dose.
Kombinasjonsbehandling ved alvorlige tilfeller av Trichomonas vaginalis: Alle legemiddelformer: I alvorlige tilfeller kan pasienten behandles med tabletter/mikstur/infusjonsvæske og vagitorier samtidig (¹/₂ tablett/5 ml mikstur/40 ml infusjonsvæske 3 ganger daglig i 7 dager + 1 vagitorie daglig i 10 dager, eller 5 tabletter/50 ml mikstur/400 ml infusjonsvæske som enkeltdose + 1 vagitorie daglig i 10 dager).
Giardia lamblia hos voksne og barn >10 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 2 g (5 tabletter, 50 ml mikstur eller 400 ml infusjonsvæske) som enkeltdose i 3 dager, eller 1 tablett/10 ml mikstur/80 ml infusjonsvæske 3 ganger daglig i 5 dager, eller 500 mg (12,5 ml mikstur/100 ml infusjonsvæske) 2 ganger daglig i 7-10 dager.
Giardia lamblia hos barn 7-10 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 1000 mg (2¹/₂ tabletter, 25 ml mikstur eller 200 ml infusjonsvæske) 1 gang daglig i 3 dager.
Giardia lamblia hos barn 3-7 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 600-800 mg (1¹/₂-2 tabletter, 15-20 ml mikstur eller 120-160 ml infusjonsvæske) 1 gang daglig i 3 dager.
Giardia lamblia hos barn 1-3 år: Mikstur/infusjonsvæske: 500 mg (12,5 ml mikstur/100 ml infusjonsvæske) 1 gang daglig i 3 dager.
Amøbiasis (amøbedysenteri/leverabscess) hos voksne og barn >10 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 400-800 mg (1-2 tabletter, 10-20 ml mikstur eller 80-160 ml infusjonsvæske) 3 ganger daglig i 5-10 dager.
Amøbiasis (amøbedysenteri/leverabscess) hos barn 7-10 år: Tabletter/mikstur/infusjonsvæske: 200-400 mg (¹/₂-1 tablett, 5-10 ml mikstur, 40-80 ml infusjonsvæske) 3 ganger daglig i 5-10 dager.
Amøbiasis (amøbedysenteri/leverabscess) hos barn 3-7 år: Mikstur/infusjonsvæske: 100-200 mg (2,5-5 ml mikstur/20-40 ml infusjonsvæske) 4 ganger daglig i 5-10 dager.
Amøbiasis (amøbedysenteri/leverabscess) hos barn 1-3 år: Mikstur/infusjonsvæske: 100-200 mg (2,5-5 ml mikstur/20-40 ml infusjonsvæske) 3 ganger daglig i 5-10 dager.
Anaerobe infeksjoner hos voksne og barn >12 år: Infusjonsvæske: Behandling med infusjonsvæske fortsetter inntil peroral dosering kan påbegynnes. Administreres enten alene eller sammen med andre passende antibakterielle midler. Behandlingen tilpasses infeksjonenes alvorlighetsgrad. Dosering: 1500 mg (300 ml) som enkeltdose første behandlingsdag. Deretter 1000 mg (200 ml) daglig som enkeltdose. Alternativt gis 500 mg (100 ml) 3 ganger daglig (8 timers intervall). Infusjonstid: Se Administrering. Tabletter/mikstur: 400 mg (1 tablett à 400 mg eller 10 ml mikstur) 3 ganger daglig.
Anaerobe infeksjoner hos barn 8 uker-12 år: Infusjonsvæske/tabletter/mikstur: Administreres enten alene eller sammen med andre passende antibakterielle midler. Behandlingen tilpasses infeksjonenes alvorlighetsgrad. Behandling med infusjonsvæske fortsetter inntil peroral dosering kan påbegynnes. Vanlig dose er 20-30 mg/kg daglig som enkeltdose eller i doser à 7,5 mg/kg 3 ganger daglig (8 timers intervall). Daglig dose kan økes til 40 mg/kg, avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad. Vanlig behandlingsvarighet er 7 dager. Infusjonstid: Se Administrering.
Anaerobe infeksjoner hos barn <8 uker: Infusjonsvæske/tabletter/mikstur: Administreres enten alene eller sammen med andre passende antibakterielle midler. Behandlingen tilpasses infeksjonenes alvorlighetsgrad. Behandling med infusjonsvæske fortsetter inntil peroral dosering kan påbegynnes. Dose: 15 mg/kg daglig som enkeltdose eller 7,5 mg/kg 2 ganger daglig (12 timers intervall). Hos nyfødte barn med gestasjonsalder <40 uker kan metronidazol akkumuleres i 1. leveuke. Serumkonsentrasjonen bør om mulig kontrolleres etter noen døgns terapi.
Profylakse kolon-/rektumkirurgi hos voksne og barn >12 år: Infusjonsvæske: Preoperativt: 1500 mg infunderes som enkeltdose 1-2 timer før operasjonen. Infusjonstid: 1500 mg (300 ml), 50 minutter. Samtidig administrering av andre passende antimikrobielle midler er også nødvendig.
Profylakse kolon-/rektumkirurgi hos barn <12 år: Infusjonsvæske: Preoperativt: 20-30 mg/kg infunderes som enkeltdose 1 time før operasjonen. Samtidig administrering av andre passende antimikrobielle midler er også nødvendig.
Profylakse kolon-/rektumkirurgi hos nyfødte med gestasjonsalder <40 uker: Infusjonsvæske: Preoperativt: 10 mg/kg som enkeltdose 1 time før operasjonen. Samtidig administrering av andre passende antimikrobielle midler er også nødvendig.
Akutt morbus Crohn hos voksne og barn >12 år: Tabletter/mikstur: Individuell dosering. Perorale doser ca. 800-1200 mg/døgn. Dosene fordeles på 2 eller 3 doser pr. døgn over en behandlingsperiode på 4-6 måneder. Minste effektive dose bør etterstrebes og døgndosen bør ikke overstige 15 mg/kg/døgn.
Eradikering av Helicobacter pylori hos voksne: Tabletter/mikstur: Total døgndose på 800-1200 mg (2-3 tabletter eller 20-30 ml mikstur) fordelt på 2-5 doser daglig i 14 dager avhengig av valgt regime. Regime I: Metronidazol 400 mg, 3 ganger daglig + tetrasyklin HCL/oksytetrasyklin 500 mg, 4 ganger daglig + vismutsubnitrat 75-150 mg, 4 ganger daglig eller vismutsubnitrat 120 mg 4 ganger daglig. Regime II: Metronidazol 400 mg, 3 ganger daglig + amoksicillin 500 mg, 3 ganger daglig + omeprazol 40 mg 1 gang daglig.

Tilberedning/Håndtering: Infusjonsvæske: Dersom pasienten får infusjon med natriumklorid 9 mg/ml, natriumklorid glukose, isoton glukose eller kaliumklorid glukose, kan metronidazol injiseres gjennom samme infusjonssett. Det anbefales ikke å blande infusjonsvæsken med andre infusjonsoppløsninger. Cefuroksim kan blandes med Flagyl infusjonsvæske i konsentrasjoner inntil 15 mg/ml cefuroksim. Flagyl infusjonsvæske kan gis samtidig med andre antibiotika, men ikke blandes med disse (ikke gjennom samme infusjonssett).

Administrering: Infusjonsvæske: Til i.v. bruk. Infusjonshastighet av infusjonsvæske alene er: 500 mg (= 100 ml) 20 minutter; 1000 mg (= 200 ml) 30 minutter; 1500 mg (= 300 ml) 50 minutter. For øvrig infunderes Flagyl infusjonsvæske i tillatte blandinger med andre infusjonsvæsker med en hastighet på 100 ml over 20 minutter. Mikstur: Bruk måleredskap. Tabletter: Tas med rikelig drikke. Bør ikke knuses pga. vond smak. Kan deles. Vagitorier: Følg bruksanvisning i pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Risiko for karsinogen effekt ved langtidsbehandling kan ikke utelukkes. Kreftrisiko hos mennesker er foreløpig ikke påvist, men det bør utvises forsiktighet med langtidsbruk og hyppig behandling. Unødig bruk av preparatet bør unngås. Bør brukes med forsiktighet ved aktiv eller kronisk perifer eller sentralnervøs lidelse pga. risiko for forverrelse av nevrologiske symptomer. Ved langtidsbehandling og ved høye doser bør blodbildet, spesielt antall leukocytter, kontrolleres samt være oppmerksom på ev. perifer eller sentral nevropati (så som parestesier, ataksi, svimmelhet og krampelignende tilstander). Ved behandling av pasienter med hepatisk encefalopati. Ved mistanke om syfilis bør behandling utsettes til klar diagnose foreligger. Samtidig bruk av Flagyl vagitorier og kondom eller pessar kan øke risikoen for brist av lateksen. Ved eradikering av Helicobacter pylori ved ventrikkelulcus skal forekomsten av bakterien verifiseres før behandlingen igangsettes. Alvorlig hepatotoksisitet/akutt leversvikt, inkl. fatale tilfeller, hos pasienter med Cockayne syndrom er rapportert. Bør dermed kun brukes etter nøye nytte/risiko-vurdering og dersom det ikke finnes alternativ behandling. Leverfunksjonstester bør tas før, under og etter behandling til leverfunksjonen er innenfor normalområdet eller har returnert til utgangsverdien. Ved tydelig økning i leverfunksjonstester bør seponering vurderes. Alvorlige bulløse hudreaksjoner som Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse og akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) er rapportert. Behandlingen må avbrytes straks ved symptomer/tegn på disse tilstandene. Bilkjøring og bruk av maskiner: Legemidlet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør imidlertid informeres om at preparatet kan gi forvirring, svimmelhet, hallusinasjoner, kramper og synsforstyrrelser som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes og en bør da ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01X D01, P01A B01og G01A F01
Kombinasjon med alkohol kan gi disulfiramlignende effekt. Bruk av alkohol samtidig med metronidazol under og minst 1 dag etter avsluttet behandling må frarådes. Forvirringstilstander og psykotiske reaksjoner er rapportert hos pasienter som har brukt metronidazol og disulfiram samtidig. Metronidazol kan gi økt effekt av warfarin. Ved samtidig behandling bør protrombintiden monitoreres hyppigere og antikoagulasjonsbehandlingen justeres. Metronidazol kan gi økt plasmakonsentrasjon av litium. Plasmakonsentrasjonene av litium, kreatinin og elektrolytter bør monitoreres mens pasienten får metronidazol. Barbiturater kan redusere effekten av metronidazol. Metronidazol kan gi økt serumkonsentrasjon av ciklosporin. Serumciklosporin og serumkreatinin bør monitoreres hvis samtidig behandling er nødvendig. Metronidazol kan gi redusert clearance av 5-fluorouracil og dermed økt toksisitet. Metronidazol kan øke plasmakonsentrasjonen av busulfan og gi alvorlig busulfantoksisitet.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er ikke vist sammenheng mellom bruk i 1. trimester og forekomst av misdannelser i metaanalyser. Metronidazol er vist å være mutagent i bakterier og karsinogent i gnagere, klinisk relevans er ukjent. Bør ikke brukes under graviditet, med mindre det anses som helt nødvendig.

Amming: Skilles ut i morsmelk. Beregnet dose barnet får i seg er 20% av systemisk tilgjengelig dose. Vagitorier skal brukes med forsiktighet under amming. Øvrige legemiddelformer skal ikke brukes under amming, med mindre det anses som helt nødvendig.

Metronidazol

Bivirkninger

Høye doser og langtidsbehandling (mb. Crohn) øker risikoen for bivirkninger. Benzosyre i miksturen kan forårsake allergiske reaksjoner. Frekvens, type og alvorlighetsgrad av bivirkninger er den samme hos barn og voksne. Følgende bivirkninger er observert, men frekvensen er ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, trombocytopeni og nøytropeni. Forbigående leukopeni. Gastrointestinale: Magesmerter, kvalme, brekninger, diaré samt smaksforandringer. Tungebelegg (hårete tunge), misfarging av tungen som kan skyldes Candida-arter. Oral mukositt. Anoreksi. Reversible tilfeller av pankreatitt. Hud: Urticaria, eksantem, kløe, pustuløse utbrudd. Fast lokalisert utbrudd. Erythema multiforme. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Angioødem, anafylaktisk sjokk. Lever/galle: Økte leverenzymer (ASAT, ALAT, alkalisk fosfatase), kolestatisk hepatitt, andre varianter av hepatitt og hepatocellulær leverskade, noen ganger med gulsott. Et tilfelle av leversvikt som førte til levertransplantasjon er rapportert. Nevrologiske: Perifer sensorisk nevropati. Krampeanfall, hodepine, svimmelhet. Encefalopati (f.eks. forvirring) og subakutt cerebralt syndrom (for eksempel ataksi, dysartri, endret ganglag, nystagmus og tremor) som kan resultere i seponering. Aseptisk meningitt. Nyre/urinveier: Mørkfarging av urin. Psykiske: Psykotiske reaksjoner, forvirring og hallusinasjoner. Nedstemthet. Øre: Nedsatt hørsel, hørselstap inkl. sensorinevralt. Tinnitus. Øye: Forbigående synsforstyrrelser som diplopi og myopi, sløret syn, uskarpt syn, endringer i fargesyn. Optisk nevropati/nevritt. Øvrige: Feber.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Det foreligger ingen spesifikk behandling for massiv overdosering. Mageskylling og symptomatisk behandling anbefales. Ukomplisert forløp er beskrevet etter inntak av doser på 6 og 12 g.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: G01A F01

Egenskaper

Klassifisering: Nitroimidazolderivat med baktericid/protozocid virkning overfor Trichomonas vaginalis, Gardnerella vaginalis, Giardia lamblia, Entamoeba histolytica, og en rekke anaerobe bakterier, bl.a. Bacteroides. Metabolitten hydroksymetronidazol er også aktiv. Miksturen inneholder benzoylmetronidazol som fungerer som pro-drug for metronidazol. Benzoylmetronidazol hydrolyseres til metronidazol og benzoat i mage-tarmkanalen, og absorberes som metronidazol. Behandlingseffekten (eradikeringsraten) hos pasienter med duodenal ulcus beregnes til 95-98% ved regime I og omtrent 90% ved regime II. Behandlingseffekten hos pasienter med ventrikkelulcus er dårligere dokumentert, men er sannsynligvis omtrent 90% for regime I og noe lavere enn 90% for regime II.

Absorpsjon: Tabletter: God og rask. Mikstur: Langsommere og i mindre grad (80%) enn tablettene. Vagitorier: Ca. 20% i forhold til peroral administrering.

Proteinbinding: 10-15%.

Fordeling: Lipidløselighet med vevspenetrasjon. Passerer blod-hjerne-barrieren og penetrerer inn i abscesser.

Halveringstid: Ca. 6-10 timer.

Terapeutisk serumkonsentrasjon: I.v.: Etter infusjon av 1500 mg som engangsdose ble det funnet en gjennomsnittlig serumkonsentrasjon på 40,2, 3,4 og 0,5 μg/ml etter 1, 24 og 48 timer. Etter i.v. infusjon av 500 mg i løpet av 20 minutter ble C_max etter ¹/₂ time 27 μg/ml (11-41 μg/ml). Peroralt: Tabletter: Etter en enkeltdose på 2 g ble det registrert en gjennomsnittlig serumkonsentrasjon på 40, 5,7 og 0,9 μg/ml etter hhv. 1, 24 og 48 timer. Mikstur: C_max 15-22 μg/ml 4-8 timer etter administreringen av 2 g som enkeltdose. Gjennomsnittlig trichomonacidkonsentrasjon er 0,5-1 μg/ml.

Metabolisme: Hovedsakelig i leveren med dannelse av biologisk aktiv metabolitt (hydroksymetronidazol, 40-50%).

Utskillelse: Hovedsakelig i urin og i noen grad i spytt.

Oppbevaring og holdbarhet

Tabletter: Oppbevares ved høyst 30°C. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Infusjonsvæske/mikstur/vagitorier: Oppbevares ved høyst 25°C. Infusjonsvæsken oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.

Andre opplysninger

Infusjonsvæske: Ved visse sykelige tilstander er det nødvendig å være oppmerksom på de mengder Na⁺, Cl^- og PO₄^3- som finnes i infusjonsvæske 5 mg/ml, når elektrolytt-tilførsel vurderes. Uttrykt i mmol finnes det: Na⁺ 135 mmol/liter, Cl^- 127 mmol/liter og PO₄^3- 4,2 mmol/liter. (Osmolalitet: 300 mosmol/liter). pH-verdi på 5. Laboratorieverdier: Kan gi falsk negativ syfilisserologi.

Sist endret: 19.12.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

14.03.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Flagyl, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
5 mg/ml	20 × 100 ml (plastpose) 527143	Blå resept Byttegruppe	986,40	C	SPC_ICON

Flagyl, MIKSTUR:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
40 mg/ml	100 ml 014415	Blå resept -	133,40	C	SPC_ICON

Flagyl, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
400 mg	10 stk. (blister) 146530	Blå resept -	57,30	C	SPC_ICON
400 mg	30 stk. (blister) 163246	Blå resept -	99,30	C	SPC_ICON

Flagyl, VAGITORIER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg	10 stk. (+ 10 engangshansker) 151217	Blå resept -	75,80	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abscess (byll, abscessdannelse, bylldannelse): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

bakteriell vaginose (skjedekatarr): Ubalanse i skjedens bakterieflora. Ofte er det for mye av bestemte typer bakterier, blant annet Gardnerella vaginalis, i tillegg er det en nedgang i melksyrebakterier. Det er uklart om betennelsen forårsakes av overproduksjon av bestemte baktereier eller om den skyldes nedgang i antall melkesyrebakterier. Betennelsen vil ofte gå over av seg selv, men kan ellers behandles med legemidler.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

morbus crohn (crohns sykdom): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

myopi (nærsynthet): Ved myopi ser en klart på nært hold, mens objekter langt unna er uklare.

nystagmus: Gjentatte ufrivillige øyebevegelser som ofte sees ved sykdommer relatert til balanseorganene. Nystagmus er også et vanlig fenomen ved større belastning av syn- og balansesansen, for eksempel ved fiksering av blikket eller når blikket rettes i en bestemt retning.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for intoleransesyndrom (disulfiramlignende). Interaksjonsmekanisme Metronidazol kan muligens hemme enzymet acetaldehyd dehydrogenase, som metaboliserer acetaldehyd til eddiksyre. I tillegg kan også hemming av andre enzymer være involvert. Både mekanismen bak og hvor stor risikoen for klinisk påvirkning er, er omdiskutert. Frekvensen av klinisk påvirkning har variert mellom 0 % og 100 % i ulike studier. Monitorering Pasienten bør som hovedregel tilrådes å unngå inntak av alkohol under pågående behandling med metronidazol. Eventuelt kan pasienten prøve seg forsiktig fram med små mengder alkohol. Preparatomtalene for metronidazol fraråder samtidig bruk av alkohol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Channabasavanna SM, Kaliaperumal VG, Mathew G et al. Metronidazole in the treatment of alcoholism: a controlled trial. Indian J Psychiatry 1979; 21: 90–3. Fjeld H, Raknes G. Er det virkelig farlig å kombinere metronidazol og alkohol? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 17: 1661-3. Gelder MG, Edwards G. Metronidazole in the treatment of alcohol addiction: a controlled trial. Br J Psychiatry 1968; 114: 473–5. Krulewitch CJ. An unexpected adverse drug effect. J Midwifery Womens Health 2003; 48: 67–8. Penick SB, Carrier RN, Sheldon JB. Metronidazole in the treatment of alcoholism. Am J Psychiatry 1969; 125: 1063–6. Sansoy OM. Evaluation of metronidazole in the treatment of alcoholism. A comprehensive three-year study comprising 60 cases. Rocky Mtn Med J 1970; 67: 43–7. Visapää J-P, Tillonen JS, Kaihovaara PS, Salaspuro MP. Lack of disulfiram-like reaction with metronidazole and ethanol. Ann Pharmacother 2002; 36: 971–4. Williams CS, Woodcock KR. Do ethanol and metronidazole interact to produce a disulfiram-like reaction? Ann Pharmacother 2000; 34: 255–7.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Disulfiram N07B B01 - Disulfiram P03A A04 - Disulfiram P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for forvirring og psykotiske symptomer (hallusinasjoner og paranoide tanker). I en studie forekom slike sympotmer hos omtrent 20 % av alle som fikk kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke på forvirring og psykotiske symptomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Goodhue WW. Disulfiram-metronidazole (well-identified) toxicity. N Engl J Med 1969; 280: 1482–3. Rothstein E, Clancy DD. Toxicity of disulfiram combined with metronidazole. N Engl J Med 1969; 280: 1006–7. Scher JM. Psychotic reaction to disulfiram. JAMA 1967; 201: 1051.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Fluorouracil L01B C02 - Fluorouracil L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fluorouracil (30-40 %), risiko for toksiske effekter uten åpenbar bedret terapieffekt. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av fluorouracil. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke toksiske effekter av fluorouracil (kvalme/oppkast, stomatitt, benmargssuppresjon). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bardakji Z, Jolivet J, Langelier Y et al. 5-Fluorouracil-metronidazole combination therapy in metastatic colorectal cancer. Cancer Chemother Pharmacol 1986; 18: 140–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Tyfoid, oral, levende, svekket J07A P01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin. Klinisk konsekvens Risiko for nedsatt vaksinerespons. Interaksjonsmekanisme Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons. Justering av doseringstidspunkt WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert". Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Tyfoidvaksine. WHO. International travel and health. Vaccines. 2012.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metronidazol (30-70 %). Interaksjonsmekanisme Barbiturater induserer metabolismen av metronizarol. Dosetilpasning Dosen av metronidazol bør økes til det dobbelte til tredobbelte i kombinasjon med fenobarbital. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gupte S. Phenobarbital and metabolism of metronidazole. N Engl J Med 1983; 308: 529. Loft S, Sonne J, Poulsen HE et al. Inhibition and induction of metronidazole and antipyrine metabolism. Eur J Clin Pharmacol 1987; 32: 35–41. Mead PB, Gibson M, Schentag JJ et al. Possible alteration of metronidazole metabolism by phenobarbital. N Engl J Med 1982; 306: 1490.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ciklosporin (opptil 2 ganger i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av ciklosporin vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med metronidazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefusnksjonen og fullblodkonsentrasjonen av ciklosporin bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin i serum og ciklosporin i fullblod. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Herzig K, Johnson DW. Marked elevation of blood cyclosporin and tacrolimus levels due to concurrent metronidazole therapy. Nephrol Dial Transplant 1999; 14: 521–3. Vincent F, Glotz D, Kreft-Jais C et al. Insuffisance rénale aiguë chez un transplanté rénal traité par cyclosporine A et métronidazole. Therapie 1994; 49, 155. Zylber-Katz E, Rubinger D, Berlatzky Y. Cyclosporine interactions with metronidazole and cimetidine. Drug Intell Clin Pharm 1988; 22: 504–5.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 30 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9 Dosetilpasning Anslagsvis 20-30% reduksjon av fenytoin mens metronidazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det kan være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis metronidazol likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Blyden GT, et al. Metronidazole impairs clearance of phenytoin but not of alprazolam or lorazepam. J Clin Pharmacol 1988;28:240-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av litium (20-125 % i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Nedsatt renal ekskresjon av litium. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av litium og kreatinin og litiumdosen eventuelt justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ayd FJ. Metronidazole-induced lithium intoxication. Int Drug Ther Newslett 1982; 17: 15–6. Teicher MH, Altesman RI, Cole JO et al. Possible nephrotoxic interaction of lithium and metronidazole. JAMA 1987; 257: 3365–6.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (30-100 %), økt INR (ikke helt sjelden i størrelsesorden en fordobling), økt risiko for blødninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Anslagsvis 50% reduksjon av warfarin mens metronidazolbehandlingen. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ariyaratnam S, et al. Potentiation of warfarin anticoagulant activity by miconazole oral gel. BMJ 1997;314:349 Howard-Thompson A, Hurdle AC, Arnold LB et al. Intracerebral hemorrhage secondary to a warfarin-metronidazole interaction. Am J Geriatr Pharmacother 2008; 6: 33–6. Kazmier FJ. A significant interaction between metronidazole and warfarin. Mayo Clin Proc 1976;51:782-4 Laine K, Forsström J, Grönroos P et al. Frequency and clinical outcome of potentially harmful drug metabolic interactions in patients hospitalized on internal and pulmonary medicine wards: focus on warfarin and cisapride. Ther Drug Monit 2000; 22: 503–9. O’Reilly RA. The stereoselective interaction of warfarin and metronidazole in man. N Engl J Med 1976; 295: 354–7. Pemberton MN, et al. Derangement of warfarin anticoagulation by miconazole oral gel. Br Dent J 1998;184:68-9 Pemberton MN, et al. Miconazole oral gel and drug interactions. Br Dent J 2004;196:529-31 Silingardi M, et al. Miconazole oral gel potentiates warfarin anticoagulant activity. Thromb Haemost 2000;83:794-5
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Warfarin B01A A03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bredspektrede antibiotika gitt peroralt Klinisk konsekvens Kan gi økt antikoagulasjonseffekt med økt INR. Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner. Dosetilpasning Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Conly JM, Stein K, Worobetz L et al. The contribution of vitamin K2 (menaquinones) produced by the intestinal microflora to human nutritional requirements for vitamin K. Am J Gastroenterol 1994; 89: 915–23. Panneerselvam S, Baglin C, Lefort W et al. Analysis of risk factors for over-anticoagulation in patient receiving long-term warfarin. Br J Haematol 1998; 103: 422–4.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av karbamazepin (50 % i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Patterson BD. Possible interaction between metronidazole and carbamazepine. Ann Pharmacother 1994; 28,: 1303–4.
	Antibakterielle midler til systemisk bruk J01 Prevensjonsmidler med østrogen G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol G03A A14 - Nomegestrol og østradiol G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol G03A B - Progestogener og østrogener, sekvenspreparater G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol G03A B08 - Dienogest og østradiol G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol G03C A01 - Etinyløstradiol G03H B - Antiandrogener og østrogener G03H B01 - Cyproteron og østrogen Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker. Interaksjonsmekanisme Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Back DJ, Breckenridge AM, MacIver M et al. The effects of ampicillin on oral contraceptive steroids in women. Br J Clin Pharmacol 1982; 14: 43–8. Grimmer SFM, Allen WL, Back DJ et al. The effect of cotrimoxazole on oral contraceptive steroids in women. Contraception 1983; 28: 53–9. Helms SE, Bredle DL, Zajic J et al. Oral contraceptive failure rates and oral antibiotics. J Am Acad Dermatol 1997; 36: 705–10. Kakouris H, Kovacs GT. Pill failure and non-use of secondary precautions. Br J Fam Plann 1992; 18: 41–4. London BM, Lookingbill DP. Frequency of pregnancy in acne patients taking oral antibiotics and oral contraceptives. Arch Dermatol 1994; 130: 392–3. Murphy AA, Zacur HA, Charache P et al. The effect of tetracycline on levels of oral contraceptives. Am J Obstet Gynecol 1991; 164: 28–33. Neely JL, Abate M, Swinker M et al. The effect of doxycycline on serum levels of ethinyl estradiol, norethindrone, and endogenous progesterone. Obstet Gynecol 1991; 77: 416–20. Scholten PC, Droppert RM, Zwinkels MGJ et al. No interaction between ciprofloxacin and an oral contraceptive. Antimicrob Agents Chemother 1998; 42: 3266–8.

	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for intoleransesyndrom (disulfiramlignende). Interaksjonsmekanisme Metronidazol kan muligens hemme enzymet acetaldehyd dehydrogenase, som metaboliserer acetaldehyd til eddiksyre. I tillegg kan også hemming av andre enzymer være involvert. Både mekanismen bak og hvor stor risikoen for klinisk påvirkning er, er omdiskutert. Frekvensen av klinisk påvirkning har variert mellom 0 % og 100 % i ulike studier. Monitorering Pasienten bør som hovedregel tilrådes å unngå inntak av alkohol under pågående behandling med metronidazol. Eventuelt kan pasienten prøve seg forsiktig fram med små mengder alkohol. Preparatomtalene for metronidazol fraråder samtidig bruk av alkohol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Channabasavanna SM, Kaliaperumal VG, Mathew G et al. Metronidazole in the treatment of alcoholism: a controlled trial. Indian J Psychiatry 1979; 21: 90–3. Fjeld H, Raknes G. Er det virkelig farlig å kombinere metronidazol og alkohol? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 17: 1661-3. Gelder MG, Edwards G. Metronidazole in the treatment of alcohol addiction: a controlled trial. Br J Psychiatry 1968; 114: 473–5. Krulewitch CJ. An unexpected adverse drug effect. J Midwifery Womens Health 2003; 48: 67–8. Penick SB, Carrier RN, Sheldon JB. Metronidazole in the treatment of alcoholism. Am J Psychiatry 1969; 125: 1063–6. Sansoy OM. Evaluation of metronidazole in the treatment of alcoholism. A comprehensive three-year study comprising 60 cases. Rocky Mtn Med J 1970; 67: 43–7. Visapää J-P, Tillonen JS, Kaihovaara PS, Salaspuro MP. Lack of disulfiram-like reaction with metronidazole and ethanol. Ann Pharmacother 2002; 36: 971–4. Williams CS, Woodcock KR. Do ethanol and metronidazole interact to produce a disulfiram-like reaction? Ann Pharmacother 2000; 34: 255–7.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Disulfiram N07B B01 - Disulfiram P03A A04 - Disulfiram P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for forvirring og psykotiske symptomer (hallusinasjoner og paranoide tanker). I en studie forekom slike sympotmer hos omtrent 20 % av alle som fikk kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke på forvirring og psykotiske symptomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Goodhue WW. Disulfiram-metronidazole (well-identified) toxicity. N Engl J Med 1969; 280: 1482–3. Rothstein E, Clancy DD. Toxicity of disulfiram combined with metronidazole. N Engl J Med 1969; 280: 1006–7. Scher JM. Psychotic reaction to disulfiram. JAMA 1967; 201: 1051.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Fluorouracil L01B C02 - Fluorouracil L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fluorouracil (30-40 %), risiko for toksiske effekter uten åpenbar bedret terapieffekt. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av fluorouracil. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke toksiske effekter av fluorouracil (kvalme/oppkast, stomatitt, benmargssuppresjon). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bardakji Z, Jolivet J, Langelier Y et al. 5-Fluorouracil-metronidazole combination therapy in metastatic colorectal cancer. Cancer Chemother Pharmacol 1986; 18: 140–4.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metronidazol (30-70 %). Interaksjonsmekanisme Barbiturater induserer metabolismen av metronizarol. Dosetilpasning Dosen av metronidazol bør økes til det dobbelte til tredobbelte i kombinasjon med fenobarbital. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gupte S. Phenobarbital and metabolism of metronidazole. N Engl J Med 1983; 308: 529. Loft S, Sonne J, Poulsen HE et al. Inhibition and induction of metronidazole and antipyrine metabolism. Eur J Clin Pharmacol 1987; 32: 35–41. Mead PB, Gibson M, Schentag JJ et al. Possible alteration of metronidazole metabolism by phenobarbital. N Engl J Med 1982; 306: 1490.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ciklosporin (opptil 2 ganger i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av ciklosporin vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med metronidazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefusnksjonen og fullblodkonsentrasjonen av ciklosporin bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin i serum og ciklosporin i fullblod. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Herzig K, Johnson DW. Marked elevation of blood cyclosporin and tacrolimus levels due to concurrent metronidazole therapy. Nephrol Dial Transplant 1999; 14: 521–3. Vincent F, Glotz D, Kreft-Jais C et al. Insuffisance rénale aiguë chez un transplanté rénal traité par cyclosporine A et métronidazole. Therapie 1994; 49, 155. Zylber-Katz E, Rubinger D, Berlatzky Y. Cyclosporine interactions with metronidazole and cimetidine. Drug Intell Clin Pharm 1988; 22: 504–5.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 30 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9 Dosetilpasning Anslagsvis 20-30% reduksjon av fenytoin mens metronidazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det kan være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis metronidazol likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Blyden GT, et al. Metronidazole impairs clearance of phenytoin but not of alprazolam or lorazepam. J Clin Pharmacol 1988;28:240-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av litium (20-125 % i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Nedsatt renal ekskresjon av litium. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av litium og kreatinin og litiumdosen eventuelt justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ayd FJ. Metronidazole-induced lithium intoxication. Int Drug Ther Newslett 1982; 17: 15–6. Teicher MH, Altesman RI, Cole JO et al. Possible nephrotoxic interaction of lithium and metronidazole. JAMA 1987; 257: 3365–6.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (30-100 %), økt INR (ikke helt sjelden i størrelsesorden en fordobling), økt risiko for blødninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Anslagsvis 50% reduksjon av warfarin mens metronidazolbehandlingen. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ariyaratnam S, et al. Potentiation of warfarin anticoagulant activity by miconazole oral gel. BMJ 1997;314:349 Howard-Thompson A, Hurdle AC, Arnold LB et al. Intracerebral hemorrhage secondary to a warfarin-metronidazole interaction. Am J Geriatr Pharmacother 2008; 6: 33–6. Kazmier FJ. A significant interaction between metronidazole and warfarin. Mayo Clin Proc 1976;51:782-4 Laine K, Forsström J, Grönroos P et al. Frequency and clinical outcome of potentially harmful drug metabolic interactions in patients hospitalized on internal and pulmonary medicine wards: focus on warfarin and cisapride. Ther Drug Monit 2000; 22: 503–9. O’Reilly RA. The stereoselective interaction of warfarin and metronidazole in man. N Engl J Med 1976; 295: 354–7. Pemberton MN, et al. Derangement of warfarin anticoagulation by miconazole oral gel. Br Dent J 1998;184:68-9 Pemberton MN, et al. Miconazole oral gel and drug interactions. Br Dent J 2004;196:529-31 Silingardi M, et al. Miconazole oral gel potentiates warfarin anticoagulant activity. Thromb Haemost 2000;83:794-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av karbamazepin (50 % i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Patterson BD. Possible interaction between metronidazole and carbamazepine. Ann Pharmacother 1994; 28,: 1303–4.

	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for intoleransesyndrom (disulfiramlignende). Interaksjonsmekanisme Metronidazol kan muligens hemme enzymet acetaldehyd dehydrogenase, som metaboliserer acetaldehyd til eddiksyre. I tillegg kan også hemming av andre enzymer være involvert. Både mekanismen bak og hvor stor risikoen for klinisk påvirkning er, er omdiskutert. Frekvensen av klinisk påvirkning har variert mellom 0 % og 100 % i ulike studier. Monitorering Pasienten bør som hovedregel tilrådes å unngå inntak av alkohol under pågående behandling med metronidazol. Eventuelt kan pasienten prøve seg forsiktig fram med små mengder alkohol. Preparatomtalene for metronidazol fraråder samtidig bruk av alkohol. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Channabasavanna SM, Kaliaperumal VG, Mathew G et al. Metronidazole in the treatment of alcoholism: a controlled trial. Indian J Psychiatry 1979; 21: 90–3. Fjeld H, Raknes G. Er det virkelig farlig å kombinere metronidazol og alkohol? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 17: 1661-3. Gelder MG, Edwards G. Metronidazole in the treatment of alcohol addiction: a controlled trial. Br J Psychiatry 1968; 114: 473–5. Krulewitch CJ. An unexpected adverse drug effect. J Midwifery Womens Health 2003; 48: 67–8. Penick SB, Carrier RN, Sheldon JB. Metronidazole in the treatment of alcoholism. Am J Psychiatry 1969; 125: 1063–6. Sansoy OM. Evaluation of metronidazole in the treatment of alcoholism. A comprehensive three-year study comprising 60 cases. Rocky Mtn Med J 1970; 67: 43–7. Visapää J-P, Tillonen JS, Kaihovaara PS, Salaspuro MP. Lack of disulfiram-like reaction with metronidazole and ethanol. Ann Pharmacother 2002; 36: 971–4. Williams CS, Woodcock KR. Do ethanol and metronidazole interact to produce a disulfiram-like reaction? Ann Pharmacother 2000; 34: 255–7.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Disulfiram N07B B01 - Disulfiram P03A A04 - Disulfiram P03A A54 - Disulfiram, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for forvirring og psykotiske symptomer (hallusinasjoner og paranoide tanker). I en studie forekom slike sympotmer hos omtrent 20 % av alle som fikk kombinasjonen. Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke på forvirring og psykotiske symptomer. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Goodhue WW. Disulfiram-metronidazole (well-identified) toxicity. N Engl J Med 1969; 280: 1482–3. Rothstein E, Clancy DD. Toxicity of disulfiram combined with metronidazole. N Engl J Med 1969; 280: 1006–7. Scher JM. Psychotic reaction to disulfiram. JAMA 1967; 201: 1051.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Fluorouracil L01B C02 - Fluorouracil L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fluorouracil (30-40 %), risiko for toksiske effekter uten åpenbar bedret terapieffekt. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av fluorouracil. Monitorering Kombinasjonsbehandling bør i utgangspunktet unngås på grunn uforutsigbar interaksjon med potensielt alvorlige konsekventer. Hvis midlene likevel kombineres, bør pasienten følges opp nøye med tanke toksiske effekter av fluorouracil (kvalme/oppkast, stomatitt, benmargssuppresjon). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Bardakji Z, Jolivet J, Langelier Y et al. 5-Fluorouracil-metronidazole combination therapy in metastatic colorectal cancer. Cancer Chemother Pharmacol 1986; 18: 140–4.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av metronidazol (30-70 %). Interaksjonsmekanisme Barbiturater induserer metabolismen av metronizarol. Dosetilpasning Dosen av metronidazol bør økes til det dobbelte til tredobbelte i kombinasjon med fenobarbital. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Gupte S. Phenobarbital and metabolism of metronidazole. N Engl J Med 1983; 308: 529. Loft S, Sonne J, Poulsen HE et al. Inhibition and induction of metronidazole and antipyrine metabolism. Eur J Clin Pharmacol 1987; 32: 35–41. Mead PB, Gibson M, Schentag JJ et al. Possible alteration of metronidazole metabolism by phenobarbital. N Engl J Med 1982; 306: 1490.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Ciklosporin L04A D01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av ciklosporin (opptil 2 ganger i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Dosetilpasning Dosebehovet av ciklosporin vil kunne være inntil 50 % lavere i kombinasjon med metronidazol. Interaksjonsgrad vil variere mye og nyrefusnksjonen og fullblodkonsentrasjonen av ciklosporin bør monitoreres. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av konsentrasjonen av kreatinin i serum og ciklosporin i fullblod. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Herzig K, Johnson DW. Marked elevation of blood cyclosporin and tacrolimus levels due to concurrent metronidazole therapy. Nephrol Dial Transplant 1999; 14: 521–3. Vincent F, Glotz D, Kreft-Jais C et al. Insuffisance rénale aiguë chez un transplanté rénal traité par cyclosporine A et métronidazole. Therapie 1994; 49, 155. Zylber-Katz E, Rubinger D, Berlatzky Y. Cyclosporine interactions with metronidazole and cimetidine. Drug Intell Clin Pharm 1988; 22: 504–5.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 30 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9 Dosetilpasning Anslagsvis 20-30% reduksjon av fenytoin mens metronidazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det kan være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis metronidazol likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Blyden GT, et al. Metronidazole impairs clearance of phenytoin but not of alprazolam or lorazepam. J Clin Pharmacol 1988;28:240-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Litium N05A N Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av litium (20-125 % i kasuistikker). Interaksjonsmekanisme Nedsatt renal ekskresjon av litium. Monitorering Pasienten bør følges klinisk med tanke på bivirkninger og med serumkonsentrasjonsmålinger av litium og kreatinin og litiumdosen eventuelt justeres ut fra dette. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Ayd FJ. Metronidazole-induced lithium intoxication. Int Drug Ther Newslett 1982; 17: 15–6. Teicher MH, Altesman RI, Cole JO et al. Possible nephrotoxic interaction of lithium and metronidazole. JAMA 1987; 257: 3365–6.
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av warfarin (30-100 %), økt INR (ikke helt sjelden i størrelsesorden en fordobling), økt risiko for blødninger. Interaksjonsmekanisme Metronidazol hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9. Dosetilpasning Anslagsvis 50% reduksjon av warfarin mens metronidazolbehandlingen. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette. Legemiddelalternativer Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel klindamycin i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Ariyaratnam S, et al. Potentiation of warfarin anticoagulant activity by miconazole oral gel. BMJ 1997;314:349 Howard-Thompson A, Hurdle AC, Arnold LB et al. Intracerebral hemorrhage secondary to a warfarin-metronidazole interaction. Am J Geriatr Pharmacother 2008; 6: 33–6. Kazmier FJ. A significant interaction between metronidazole and warfarin. Mayo Clin Proc 1976;51:782-4 Laine K, Forsström J, Grönroos P et al. Frequency and clinical outcome of potentially harmful drug metabolic interactions in patients hospitalized on internal and pulmonary medicine wards: focus on warfarin and cisapride. Ther Drug Monit 2000; 22: 503–9. O’Reilly RA. The stereoselective interaction of warfarin and metronidazole in man. N Engl J Med 1976; 295: 354–7. Pemberton MN, et al. Derangement of warfarin anticoagulation by miconazole oral gel. Br Dent J 1998;184:68-9 Pemberton MN, et al. Miconazole oral gel and drug interactions. Br Dent J 2004;196:529-31 Silingardi M, et al. Miconazole oral gel potentiates warfarin anticoagulant activity. Thromb Haemost 2000;83:794-5
	Metronidazol G01A F01 - Metronidazol J01X D01 - Metronidazol P01A B01 - Metronidazol Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av karbamazepin (50 % i en kasusrapport). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Patterson BD. Possible interaction between metronidazole and carbamazepine. Ann Pharmacother 1994; 28,: 1303–4.