Feiba

Baxalta

Blodkoagulasjonsfaktorer.

ATC-nr.: B02B D03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 E/ml: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Faktor VIII-inhibitor bypass-aktivitet (Feiba) 1000 E1 i 400-1200 mg humant plasmaprotein, faktor II, IX og X hovedsakelig i ikke-aktivert form, aktivert faktor VII, faktor VIII-koagulasjonsantigen (FVIII C:Ag) i konsentrasjon opptil 0,1 E/1 E Feiba, natriumklorid, natriumsitrat. Faktorene i kallikrein-kininsystemet er kun til stede i sporbare mengder. II) Oppløsningvæske: Vann til injeksjonsvæsker 20 ml. pH-verdi for bruksklar oppløsning er 6,8-7,6. 11 enhet Feiba forkorter aktivert partiell tromboplastintid (aPTT) for faktor VIII­inhibitorplasma med 50% av bufferverdien (blank verdi).


Indikasjoner

Behandling: Blødning hos hemofili A-pasienter med inhibitorer, blødning hos hemofili B-pasienter med inhibitorer, hvis ingen annen spesifikk behandling er tilgjengelig, blødning hos pasienter uten hemofili med utviklede inhibitorer mot faktor VIII. Blødningsprofylakse: Hos hemofili A-pasienter med inhibitorer, som har erfart signifikant blødning eller som har høy risiko for signifikant blødning.

Dosering

Det anbefales sterkt at navn og batchnr. noteres ved hver administrering. Behandling skal initieres og overvåkes av lege med erfaring innen koagulasjonsforstyrrelser. Dosering og behandlingsvarighet avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad, blødningens lokalisering og omfang, samt klinisk tilstand. Dose og doseringsintervall bør alltid styres av individuell klinisk effekt.
Generell veiledning: 50-100 E/kg kroppsvekt anbefales. Enkeltdose på 100 E/kg kroppsvekt og maks. daglig dose på 200 E/kg kroppsvekt skal ikke overskrides med mindre blødningens alvorlighetsgrad legitimerer og berettiger bruk av høyere doser. Barn: Begrenset erfaring til barn <6 år, samme doseregime som for voksne bør tilpasses barnets kliniske tilstand.
Spontane blødninger i ledd, muskler og bløtvev: 50-75 E/kg kroppsvekt hver 12. time ved mindre til moderat alvorlige blødninger. Behandling fortsettes til tydelig forbedring i kliniske symptomer, f.eks. mindre smerte, redusert hevelse eller økt bevegelighet i leddene. 100 E/kg kroppsvekt hver 12. time ved alvorlige blødninger i muskler og bløtvev, f.eks. retroperitoneale blødninger.
Spontane blødninger i slimhinner: 50 E/kg kroppsvekt hver 6. time under nøye overvåkning (visuell kontroll av blødning, gjentatt måling av hematokrit). Hvis blødningen ikke stanser, kan dosen økes til 100 E/kg kroppsvekt.
Andre alvorlige spontane blødninger (f.eks. blødninger i sentralnervesystemet): 100 E/kg kroppsvekt hver 12. time. I enkelttilfeller kan det gis hver 6. time inntil tydelig forbedring i klinisk tilstand.
Kirurgi: Startdose 100 E/kg kroppsvekt preoperativt. Ytterligere dose på 50-100 E/kg kroppsvekt kan gis etter 6-12 timer. Postoperativ vedlikeholdsdose på 50-100 E/kg kroppsvekt kan gis med 6-12 timers intervaller. Dose, doseringsintervall og varighet av peri- og postoperativ behandling bør i hvert enkelt tilfelle bestemmes på grunnlag av det kirurgiske inngrepet, allmenntilstand og klinisk effekt. Maks. dose 200 E/kg kroppsvekt må ikke overskrides.
Blødningsprofylakse hos hemofili A-pasienter ved høy inhibitortiter og hyppige blødninger etter mislykket immuntoleranseinduksjon (ITI) eller når ITI ikke vurderes: 70-100 E/kg kroppsvekt hver 2. dag. Kan økes til 100 E/kg kroppsvekt/dag, eller reduseres gradvis.
Blødningsprofylakse hos hemofili A-pasienter ved høy inhibitortiter under en immuntoleranseinduksjon (ITI): Kan gis samtidig med faktor VIII, med dosering 50-100 E/kg kroppsvekt 2 ganger daglig inntil faktor VIII-inhibitortiter har sunket til <2 Bethesdaenheter (BE) (1 BE defineres som mengden antistoff som hemmer 50% av faktor VIII-aktiviteten i inkubert plasma (2 timer ved 37°C)).
Behandlingsovervåkning: Ved utilstrekkelig respons, anbefales blodplatetelling da tilstrekkelig antall funksjonelt intakte blodplater er nødvendig for effekt. Pga. kompleks virkningsmekanisme er ingen direkte overvåkning av virkestoff tilgjengelig. Koagulasjonsprøver som koagulasjonstid for fullblod (WBCT), tromboelastogram (TEG, r-verdi) og aPTT viser normalt kun en liten reduksjon og samsvarer ikke nødvendigvis med klinisk effekt. Prøvene har derfor liten betydning under behandlingsovervåkning. Preparatet er ved langtidsbehandling blitt brukt i kombinasjon med faktor VIII-konsentrat for å oppnå fullstendig og permanent eliminering av faktor VIII-inhibitoren.
Spesielle pasientgrupper: Eldre: Begrensede data.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Koagulasjonsfaktorer fremstilt fra humant plasma kan adsorberes av den indre overflaten i visse typer injeksjons-/infusjonsutstyr. Skulle det skje, kan det resultere i manglende behandlingseffekt. Kun vedlagte sterilt vann til injeksjonsvæsker og utstyrsett av plast bør brukes. Ved bruk av annet utstyr enn det som er vedlagt, må det brukes egnet filter med porestørrelse på minst ≥149 µm. Må ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis som langsom i.v. infusjon. Infusjonshastighet på 2 E/kg kroppsvekt/minutt må ikke overskrides. Skylling av venetilgangen med egnet oppløsning, f.eks. isoton saltvannsoppløsning før/etter administrering anbefales.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes i følgende situasjoner dersom det finnes behandlingsalternativ: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Akutt trombose eller emboli (inkl. myokardinfarkt).

Forsiktighetsregler

Hypersensitivitetsreaksjoner: Allergisk type kan utløses, inkl. urticaria, angioødem, gastrointestinale manifestasjoner, bronkospasme og hypotensjon. Reaksjonene kan være alvorlige og systemiske (f.eks. anafylakse med urticaria og angioødem, bronkospasme og sirkulatorisk sjokk). Andre infusjonsreaksjoner som frysninger, pyreksi og hypertensjon er også rapportert. Pasienter bør informeres om tidlige tegn på hypersensitivitetsreaksjoner, f.eks. erytem, hudutslett, generell urticaria, pruritus, pustevanskeligheter/dyspné, tetthet i brystet, generelt illebefinnende, svimmelhet og fall i blodtrykket inntil allergisk sjokk. Administreringen skal stanses ved første tegn eller symptomer på en infusjons-/hypersensitivitetsreaksjon, og nødvendig medisinsk behandling skal igangsettes. Når re-eksponering vurderes ved mistenkt hypersensitivitet for preparatet eller noen av innholdsstoffene, må forventet nytte og risiko vurderes nøye, og kjent eller mistenkt hypersensitivitet (allergisk eller ikke-allergisk) må tas med i betraktningen, inkl. potensielle hjelpetiltak og/eller forebyggende behandling eller alternative behandlingsmidler. Trombotiske og tromboemboliske hendelser: Trombotiske og tromboemboliske hendelser, inkl. DIC, venetrombose, lungeemboli, myokardinfarkt og slag, har forekommet ved bruk av preparatet. Noen av disse hendelsene oppstår ved doser >200 E/kg/dag eller hos pasienter med andre risikofaktorer (inkl. DIC, avansert aterosklerotisk sykdom, knusningsskader eller sepsis) for tromboemboliske hendelser. Samtidig behandling med rekombinant faktor VIIa, øker sannsynligvis risikoen for utvikling av en tromboembolisk hendelse. Det kan være økt risiko for trombotiske og tromboemboliske hendelser ved høye doser av Feiba. Mulig tilstedeværelse av slike risikofaktorer bør alltid vurderes ved medfødt og ervervet hemofili. Brukes med spesiell varsomhet og kun hvis det ikke finnes terapeutiske alternativ hos pasienter med en økt risiko for tromboemboliske komplikasjoner. Disse inkluderer, men er ikke begrenset til, pasienter med kjent koronar hjertesykdom, leversykdom, DIC, arteriell eller venøs trombose, postoperativ immobilisering, eldre pasienter og nyfødte. Tilfeller av trombotisk mikroangiopati (TMA) er sett ved kombinasjon med emicizumab i behandling av gjennombruddsblødning, og sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ved eksponering for emicizumab er nytte-/risikovurdering påkrevd, og pasienten må overvåkes nøye. Ved tegn eller symptomer på trombotiske og tromboemboliske tilstander skal infusjonen stoppes umiddelbart og passende diagnostiske og terapeutiske tiltak igangsettes. Ved bruk for å stanse blødning, bør preparatet gis kun så lenge som absolutt nødvendig for å oppnå terapeutisk mål. Overvåkning av behandling: Enkeltdoser på 100 E/kg kroppsvekt og daglig dose på 200 E/kg kroppsvekt skal ikke overskrides. Pasienter som får ≥100 E/kg kroppsvekt, må overvåkes nøye spesielt mht. utvikling av DIC og/eller akutt koronar iskemi og for symptomer på andre trombotiske eller tromboemboliske hendelser. Høye doser bør kun gis så lenge det er strengt nødvendig for å stanse en blødning. Ved klinisk signifikante endringer i blodtrykk eller pulsfrekvens, pustevansker, hoste eller brystsmerter, må infusjonen straks avbrytes, og diagnostikk og behandling initieres. Signifikante laboratorieparametre for DIC er fall i fibrinogen, fall i trombocyttellingen og/eller forekomst av fibrin/fibrinogen nedbrytningsprodukter (FDP). Andre parametre for DIC er klart forlenget trombintid, protrombintid eller aPTT. Ved inhibitorutløst hemofili eller inhibitorutvikling mot faktor VIII, IX og/eller XI, blir aPTT forlenget av den underliggende sykdommen. Ved inhibitorutløst hemofili eller inhibitorutvikling mot koagulasjonsfaktorer kan behandling gi økt blødningstendens og samtidig økt risiko for trombose. Laboratorieprøver og klinisk effekt: In vitro-prøver som aPTT, koagulasjonstid for fullblod (WBCT) og tromboelastogram (TEG) som bevis på effekt samsvarer ikke nødvendigvis med det kliniske bildet. Forsøk på å normalisere disse verdiene ved å øke dosen vil derfor ikke kunne lykkes, og må sterkt frarådes pga. mulig risiko for å utløse DIC grunnet overdosering. Trombocyttellingens signifikans: Trombocyttelling anbefales ved utilstrekkelig behandlingsrespons, da tilstrekkelig antall funksjonelt intakte trombocytter er nødvendig for effekt. Overføring av infeksiøse agens: Mulighet for overføring av infeksjoner, også av hittil ukjent type, kan ikke helt utelukkes ved bruk av legemidler fremstilt av humant blod/plasma. Tiltak under produksjon anses som effektive mot virus som hiv, HBV, HCV og HAV, men kan ha begrenset verdi mot parvovirus B19. Parvovirus B19-infeksjon kan være alvorlig ved graviditet (føtal infeksjon), nedsatt immunforsvar eller økt erytropoiese (f.eks. hemolytisk anemi). Hepatitt A- og B-vaksinering bør vurderes når faktor VIII-inhibitorprodukter fremstilt av humant plasma gis regelmessig eller gjentatt. Trombotiske og tromboemboliske komplikasjoner: Skal kun brukes i følgende situasjoner dersom man ikke forventer noen reaksjon på behandling med egnede konsentrater av blodkoagulasjonsfaktorer, f.eks. ved høy inhibitortiter og livstruende blødning eller blødningsrisiko (f.eks. post-traumatisk eller postoperativt): Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC): Laboratorieprøver og/eller kliniske symptomer. Leverskade: Pga. forsinket clearance av aktiverte koagulasjonsfaktorer har pasienter med nedsatt leverfunksjon økt risiko for å utvikle DIC. Koronar hjertesykdom, akutt trombose og/eller emboli. Bør overvåkes for utviklingen av DIC, akutt koronar iskemi samt tegn og symptomer på andre trombotiske eller tromboemboliske hendelser. Ved første tegn eller symptomer på trombotiske og tromboemboliske hendelser, skal infusjonen stanses umiddelbart og nødvendige diagnostiske og terapeutiske tiltak igangsettes. Avvikende respons overfor «bypassing»-agens: Pga. pasientspesifikke faktorer kan respons på «bypassing»-agens variere. I en gitt blødningssituasjon kan pasient som erfarer utilstrekkelig respons på en agens, respondere på en annen agens. Ved utilstrekkelig respons på «bypassing»-agens, bør det vurderes å bruke en annen agens. Anamnestiske responser: Administrering til pasient med inhibitorer kan resultere i initial anamnestisk økning av inhibitornivåer. Ved fortsatt administrering, kan inhibitorer reduseres over tid. Kliniske data antyder at effekten av Feiba ikke reduseres. Interferens med laboratorietester: Etter administrering av høye doser, kan den forbigående økningen av passivt overførte hepatitt B-overflateantistoffer resultere i villedende tolkning av positive resultater i serologisk testing. Feiba inneholder blodgruppe isohemagglutininer (anti-A og -B). Passiv overføring av antistoffer mot erytrocyttantigener, f.eks. A, B, D, kan forstyrre serologiske tester for erytrocyttantistoffer, som antiglobulintest (Coombs test). Pediatri: Rapporterte tilfeller og begrensede data fra kliniske studier tyder på at preparatet kan brukes hos barn <6 år. Samme doseregime som hos voksne bør tilpasses barnets kliniske tilstand. Profylaktisk bruk hos hemofili B-pasienter med inhibitorer: Pga. sykdommens sjeldenhet, er det kun begrensede kliniske data. Vurderinger relatert til hjelpestoffer: Inneholder ca. 4 mg natrium/ml; det er ca. 80 mg natrium for formuleringen 1000 E, som må tas i betraktning ved diett med lavt natriuminnhold.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B02B D03
Ingen tilstrekkelige og godt kontrollerte studier av kombinert- eller sekvensiell bruk av Feiba og rekombinant faktor VIIa, antifibrinolytika eller emicizumab er utført. Muligheten for tromboemboliske hendelser bør vurderes når systemiske antifibrinolytika slik som traneksamsyre og aminokaprionsyre brukes under behandling med preparatet. Antifibrinolytika bør derfor ikke brukes i ca. 6-12 timer etter administrering av preparatet. I tilfeller med samtidig bruk av rFVIIa, kan det ikke utelukkes en potensiell legemiddelinteraksjon iht. tilgjengelige in vitro data og kliniske observasjoner (som potensielt resulterer i bivirkninger, slik som en tromboembolisk hendelse). Legemiddelinteraksjon kan forekomme ved kombinasjon med emicizumab, og føre til tromboemboliske hendelser og TMA.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Tilstrekkelige data ved bruk hos gravide eller ammende kvinner finnes ikke. Risiko/fordeler bør vurderes nøye og forskrivning bør kun gjøres dersom det er et klart behov. Man bør ta med i betraktningen at svangerskap/perioden etter fødsel medfører økt risiko for trombomboliske hendelser, og flere komplikasjoner ved graviditet er assosiert med økt risiko for DIC.
Faktor VIII inhibitor bypass

Bivirkninger

Kan utløse hypersensitivitetsreaksjoner av allergisk type, inkl. urticaria, angioødem, gastrointestinale manifestasjoner, bronkospasme og blodtrykksfall. Disse reaksjonene kan være alvorlige og kan være systemiske (f.eks. anafylakse med urticaria og angioødem, bronkospasme og sirkulatorisk sjokk). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Utslett. Immunsystemet: Overfølsomhet. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Øvrige: Positivt hepatitt B-overflateantistoff. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: DIC, økt inhibitortiter (anamnestisk respons1). Gastrointestinale: Brekninger, diaré, abdominalt ubehag, kvalme. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt, takykardi, trombose, venøs trombose, arteriell trombose, emboli (tromboemboliske komplikasjoner), hypertensjon, varmefølelse. Hud: Følelse av nummenhet i ansiktet, angioødem, urticaria, pruritus. Immunsystemet: Urticaria, anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Lungeemboli, bronkospasme, hvesing, hoste, dyspné. Nevrologiske: Parestesi, hypoestesi, trombotisk slag, embolisk slag, somnolens, dysgeusi. Undersøkelser: Blodtrykksfall. Øvrige: Smerte på injeksjonsstedet, sykdomsfølelse, varmefølelse, frysninger, feber, brystsmerter, ubehag i brystet. Klassereaksjoner: Andre symptomer på hypersensitivitetsreaksjoner mot preparater fremstilt fra humant plasma inkluderer letargi og rastløshet. 1Økt inhibitortiter er økning av tidligere eksisterende inhibitortitre som oppstår etter administrering.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Risikoen for trombotiske og tromboemboliske hendelser (inkl. DIC, myokardinfarkt, venøs trombose og lungeemboli) kan være økt ved høye doser. Noen av de rapporterte tromboemboliske hendelsene forekom med doser >200 E/kg eller ved andre risikofaktorer for tromboemboliske hendelser. Dersom tegn eller symptomer på trombotiske og tromboemboliske hendelser observeres, skal infusjonen stanses umiddelbart og nødvendige diagnostiske og terapeutiske tiltak iverksettes.

Egenskaper

Klassifisering: Koagulasjonsfaktorer med faktor VIII-inhibitor bypass-aktivitet, fremstilt av humant plasma.
Virkningsmekanisme: Preparatets faktor VIII inhibitor bypass-aktivitet er utprøvd in vitro og in vivo, men virkemåten er fremdeles gjenstand for vitenskapelig diskusjon. Vitenskapelige arbeider peker på funksjonen til spesifikke komponenter i det aktiverte protrombinkomplekset, protrombin (faktor II) og aktivert faktor X (faktor Xa) i preparatets virkemåte.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Brukes umiddelbart etter tilberedning (uten konserveringsmidler), men kan oppbevares i 3 timer ved romtemperatur. Tilberedt oppløsning skal ikke settes i kjøleskap.

Sist endret: 05.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.05.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Feiba, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 E/ml1 sett (hettegl., m/Baxject II)
086277
H-resept
-
9004,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hemofili a (faktor viii-mangel): Faktor VIII er en blodkomponent som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Hemofili A er en arvelig blødersykdom (forekommer bare hos gutter), der kroppen lager for lite faktor VIII, slik at det oftere oppstår blødninger.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

illebefinnende (malaise, sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

koagulasjonsforstyrrelse (koagulopati): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

venetrombose (veneblodpropp, venøs trombose): Blodpropp i en vene.