INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg/ml: 1 hetteglass (100 μl) inneh.: Aflibercept 4 mg, polysorbat 20, natriumdihydrogenfosfatmonohydrat, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, natriumklorid, sukrose, vann til injeksjonsvæsker.
Indikasjoner
Neovaskulær (våt) aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD). Nedsatt syn som følge av makulaødem sekundært til retinal veneokklusjon (grenvene RVO eller sentralvene RVO). Nedsatt syn som følge av diabetisk makulaødem (DME). Nedsatt syn som følge av myopisk koroidal neovaskularisering (myopisk CNV).Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen.Våt AMD: Anbefalt dose er aflibercept 2 mg, tilsv. 50 μl. Behandling initieres med 1 injeksjon pr. måned i 3 påfølgende måneder, deretter økes injeksjonsintervallet til 2 måneder. Legen vil vurdere syn og/eller anatomi, og basert på dette bestemme om intervallet på 2 måneder skal opprettholdes eller utvides ytterligere med trinn på 2 eller 4 uker for å opprettholde stabile resultater på syn og/eller anatomi («treat-and-extend»-regime). Ved forverring bør intervallet forkortes. Intervallene skal ikke være kortere enn 2 måneder, etter initieringsfasen, de første 12 behandlingsmånedene. Oppfølging mellom injeksjonene kreves ikke. Lege skal vurdere behov for hyppigere kontroller enn ved planlagte injeksjoner. Injeksjonsintervaller på >4 måneder er ikke undersøkt.
Makulaødem sekundært til RVO (grenvene RVO eller sentralvene RVO): Anbefalt dose er aflibercept 2 mg, tilsv. 50 μl. Etter 1. injeksjon gis behandling månedlig. Intervall mellom 2 doser skal være ≥1 måned. Seponeres dersom resultater på syn og anatomi viser at fortsatt behandling ikke er nyttig. Månedlig behandling fortsetter inntil maks. synsskarphet oppnås og/eller inntil det ikke er tegn på sykdomsaktivitet. Det kan være behov for 3 eller flere påfølgende månedlige injeksjoner. Deretter fortsettes behandlingen med gradvis økende injeksjonsintervaller for å opprettholde stabile resultater på syn og anatomi. Lengden på intervallene kan ikke angis. Ved forverring bør intervallet forkortes. Plan for oppfølging/behandling bestemmes av behandlende lege basert på individuell respons. Overvåkning av sykdomsaktivitet kan omfatte klinisk undersøkelse, funksjonstester eller avbildingsteknikker (f.eks. optisk koherenstomografi eller fluoresceinangiografi).
Diabetisk makulaødem: Anbefalt dose er aflibercept 2 mg, tilsv. 50 μl. Behandling initieres med 1 injeksjon pr. måned i 5 påfølgende måneder, deretter 1 injeksjon hver 2. måned. Etter de første 12 månedene kan injeksjonsintervallet gradvis økes for å opprettholde stabile resultater på syn og/eller anatomi. Intervallengde kan ikke angis pga. utilstrekkelige data. Ved forverring bør intervallet forkortes. Plan for oppfølging bestemmes av behandlende lege, og oppfølging kan være hyppigere enn bare ved de planlagte injeksjonene. Bør seponeres dersom resultater på syn og anatomi ikke viser nytte av fortsatt behandling.
Myopisk CNV: Anbefalt dose er aflibercept 2 mg, tilsv. 50 μl. Ytterligere doser kan gis hvis resultater på syn og/eller anatomi indikerer at sykdom vedvarer. Tilbakefall bør behandles som en ny manifestasjon av sykdommen. Plan for oppfølging bestemmes av behandlende lege. Intervallet mellom 2 doser bør være ≥1 måned.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Ingen spesifikke studier er utført, men data
indikerer ikke behov for dosejustering. Eldre: Ingen spesielle forholdsregler. ≥75 år:
Begrenset erfaring ved DME.
Tilberedning/Håndtering: 1 hetteglass skal kun brukes til behandling
av 1 enkelt øye. Opptrekk av flere doser kan gi økt risiko for kontaminering
og påfølgende infeksjon. Kun til engangsbruk. Aseptisk teknikk skal
brukes. Hele mengden ekstraherbart volum (100 μl) i hetteglasset
skal ikke brukes (kan føre til overdosering) og overflødig volum og
luftbobler skal fjernes før injisering, se bruksanvisning i pakningsvedlegg/SPC.
Skal ikke blandes med andre legemidler, da det ikke er gjort uforlikelighetsstudier.
Ubrukt legemiddel skal kastes iht. lokal avfallsprosedyre.
Administrering: Kun til intravitreal injeksjon ved bruk av
injeksjonskanyle på 30 G × 1/2. Skal kun utføres av kvalifisert lege
med erfaring med intravitreal injeksjon. Utføres iht. medisinske standarder
og gjeldende retningslinjer. Det skal sørges for adekvat anestesi
og aseptiske forhold, inkl. topisk bredspektret mikrobicid (f.eks.
påføring av povidonjod på periokulær hud, øyelokk og okulær overflate).
Kirurgisk desinfeksjon av hender, sterile hansker, steril duk og sterilt
øyelokkspekulum (eller tilsv.) anbefales. Injeksjonskanylen bør settes
3,5-4 mm bak limbus og inn i glasslegemet, unngå den horisontale meridianen
og sikt mot midten av øyeeplet. Deretter injiseres injeksjonsvolumet
på 50 μl. Et annet skleralt injeksjonssted bør brukes ved påfølgende
injeksjoner. Umiddelbart etter injeksjonen skal pasienten overvåkes
mht. økning i intraokulært trykk. Egnet overvåkning kan bestå av kontroll
av perfusjon av synsnervehodet eller tonometri. Sterilt utstyr for
parasentese skal være tilgjengelig hvis nødvendig. Etter injeksjon
skal pasienten anmodes om å umiddelbart rapportere symptomer som kan
tyde på endoftalmitt (f.eks. øyesmerter, rødhet i øyet, fotofobi,
tåkesyn).
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv eller mistenkt okulær eller periokulær infeksjon. Aktiv, alvorlig intraokulær betennelse.Forsiktighetsregler
Reaksjoner forbundet med intravitreale injeksjoner: Intravitreale injeksjoner er forbundet med endoftalmitt, intraokulær betennelse, regmatogen netthinneløsning, netthinnerift, iatrogent traumatisk katarakt og pasienten skal umiddelbart rapportere ev. symptomer. Passende aseptisk injeksjonsteknikk må alltid brukes. Pasienten skal følges opp i uken etter injeksjonen slik at tidlig behandling kan gis dersom infeksjon oppstår. Umiddelbart etter injeksjon skal pasienten overvåkes (kontroll av perfusjon av synsnervehodet eller tonometri) mht. økt intraokulært trykk (kan oppstå i løpet av 60 minutter etter injeksjon). Spesielle forholdsregler er nødvendig ved dårlig kontrollert glaukom (skal ikke injiseres ved intraokulært trykk ≥30 mm Hg). I alle tilfeller skal intraokulært trykk og perfusjon av synsnervehodet overvåkes og behandles på egnet måte. Immunogenisitet: Kan utvikles. Pasienten bør instrueres til å rapportere tegn/symptomer på intraokulær betennelse, f.eks. smerter, fotofobi eller rødhet. Systemiske effekter: Ikke-okulære blødninger og arterielle tromboemboliske hendelser er sett etter intravitreal injeksjon av VEGF-hemmere, og kan være forbundet med VEGF-hemming. Forsiktighet må utvises ved behandling av pasienter med grenvene RVO (BRVO) eller sentralvene RVO (CRVO), DME eller myopisk CNV som har hatt slag eller TIA eller myokardinfarkt i løpet av de siste 6 månedene, da data om sikkerhet er begrenset. Generelt: Sikkerhet og effekt ved samtidig administrering til begge øyne er ikke undersøkt. Bilateral behandling utført samtidig kan gi økt systemisk eksponering, noe som kan øke risikoen for systemiske bivirkninger. Ingen data tilgjengelig på samtidig bruk med andre legemidler med anti-VEGF (systemiske eller okulære). Risikofaktorer forbundet med utvikling av rift i retinalt pigmentepitel etter anti-VEGF-behandling av våt AMD, inkl. omfattende og/eller høy grad av retinal pigmentepitelløsning. Forsiktighet skal utvises ved innledende behandling ved disse risikofaktorene. Skal ikke gis ved regmatogen netthinneløsning eller hull i makula av grad 3/4. Ved skader på retina skal dosen holdes tilbake, og behandling skal ikke gjenopptas før skaden er tilstrekkelig helet. Dosen skal holdes tilbake og behandlingen skal ikke gjenopptas tidligere enn neste planlagte behandling ved: Reduksjon i optimalt korrigert synsskarphet (BCVA) med ≥30 bokstaver sammenlignet med siste vurdering av synsskarphet, subretinal blødning sentralt i fovea, eller ved blødningsomfang ≥50% av totalt lesjonsområde. Dosen skal holdes tilbake i 28 dager før og/eller etter utført eller planlagt intraokulær kirurgi. Anbefales ikke ved tegn på irreversibelt, iskemisk synstap. Populasjoner med begrensede data: Det er begrenset erfaring med DME forårsaket av diabetes type I, eller ved diabetes med HbA1c >12% eller med proliferativ diabetisk retinopati. Bruk er ikke undersøkt ved aktive systemiske infeksjoner, ved samtidige øyelidelser som netthinneløsning eller makulahull, eller ved diabetes med ukontrollert hypertensjon. Mangel på informasjon må vurderes av lege ved behandling av slike pasienter. Ingen erfaring med behandling av myopisk CNV hos ikke-asiatere, ved tidligere behandling for myopisk CNV eller ved ekstrafoveale lesjoner. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. doseenhet, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Har en liten påvirkning pga. mulige midlertidige synsforstyrrelser. Synet må være tilfredsstillende igjen før bilkjøring eller bruk av maskiner.Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen erfaring hos gravide. Dyrestudier har
vist embryoføtal toksisitet. Bør ikke brukes ved graviditet med mindre
mulig nytte for moren oppveier mulig risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Risiko for barn
som ammes kan ikke utelukkes og bruk anbefales ikke ved amming. En
beslutning om amming skal opphøre eller behandlingen avbrytes må tas.
Fertilitet: Etter okulær administrering med svært lav systemisk
eksponering forventes det ikke effekter på mannlig eller kvinnelig
fertilitet.
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Immunsystemet | |
| Mindre vanlige | Overfølsomhet (inkl. utslett, pruritus, urticaria og isolerte tilfeller av anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner) |
| Øye | |
| Svært vanlige | Konjunktivalblødning (økt insidens hos pasienter som får antitrombotiske midler), redusert synsskarphet, retinal blødning, øyesmerte |
| Vanlige | Blødning på injeksjonsstedet, følelse av fremmedlegeme i øyet, glasslegemeblødning, glasslegemeløsning, katarakt, kjernekatarakt, konjunktival hyperemi, korneal abrasjon, korneal erosjon, kortikal katarakt, mouches volantes, okulær hyperemi, punktkeratitt, retinal degenerasjon, retinal pigmentepitelløsning, rift i retinalt pigmentepitel (kun sett ved våt AMD), smerte på injeksjonsstedet, subkapsulær katarakt, tåkesyn, økt intraokulært trykk, økt lakrimasjon, øyelokksødem |
| Mindre vanlige | Endoftalmitt (positiv og negativ kultur), flare-fenomen i fremre øyekammer, iridosyklitt, iritt, irritasjon på injeksjonsstedet, korneal epiteldefekt, kornealt ødem, linseopasitet, netthinneløsning, retinal rift, unormal følelse i øyet, uveitt, øyelokksirritasjon |
| Sjeldne | Blindhet, hypopyon, traumatisk katarakt, vitritt |
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Øye | Konjunktivalblødning (økt insidens hos pasienter som får antitrombotiske midler), redusert synsskarphet, retinal blødning, øyesmerte |
| Vanlige | |
| Øye | Blødning på injeksjonsstedet, følelse av fremmedlegeme i øyet, glasslegemeblødning, glasslegemeløsning, katarakt, kjernekatarakt, konjunktival hyperemi, korneal abrasjon, korneal erosjon, kortikal katarakt, mouches volantes, okulær hyperemi, punktkeratitt, retinal degenerasjon, retinal pigmentepitelløsning, rift i retinalt pigmentepitel (kun sett ved våt AMD), smerte på injeksjonsstedet, subkapsulær katarakt, tåkesyn, økt intraokulært trykk, økt lakrimasjon, øyelokksødem |
| Mindre vanlige | |
| Immunsystemet | Overfølsomhet (inkl. utslett, pruritus, urticaria og isolerte tilfeller av anafylaktiske/anafylaktoide reaksjoner) |
| Øye | Endoftalmitt (positiv og negativ kultur), flare-fenomen i fremre øyekammer, iridosyklitt, iritt, irritasjon på injeksjonsstedet, korneal epiteldefekt, kornealt ødem, linseopasitet, netthinneløsning, retinal rift, unormal følelse i øyet, uveitt, øyelokksirritasjon |
| Sjeldne | |
| Øye | Blindhet, hypopyon, traumatisk katarakt, vitritt |
Overdosering/Forgiftning
Symptomer: Økt injeksjonsvolum kan øke intraokulært trykk.
Behandling: Overvåkning av intraokulært trykk, ev. adekvat
behandling ved behov.
Egenskaper
Klassifisering: Rekombinant fusjonsprotein som består av deler
av ekstracellulære domener av human VEGF-reseptor 1 og -2, koblet
til Fc-delen av humant IgG1.
Virkningsmekanisme: Bindes til vaskulær endotelial vekstfaktor-A
(VEGF-A) og placental vekstfaktor (PIGF) med høyere affinitet enn
de naturlige VEGF-reseptorene, og hemmer dermed bindingen og aktiveringen
av disse beslektede reseptorene. Dette fører til redusert patologisk
neovaskularisering og vaskulær permeabilitet, samt redusert leukocyttinfiltrering
og vaskulær inflammasjon.
Absorpsjon: Langsom. Systemisk Cmax (neovaskulær
våt AMD): Ca. 0,02 μg/ml (0-0,054 μg/ml) innen 1-3 dager etter
en intravitreal injeksjon på 2 mg. Tilsvarende verdier ved CRVO, BRVO,
DME eller myopisk CNV: 0,03-0,05 μg/ml. Akkumuleres ikke i plasma
ved intravitreal administrering hver 4. uke. Gjennomsnittlig Cmax >100 ganger lavere enn afliberceptkonsentrasjonen som kreves
for å binde 50% av maks. systemisk VEGF (2,91 μg/ml).
Sist endret: 28.10.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
09/2020