TABLETTER, filmdrasjerte 200 mg/25 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Emtricitabin 200 mg, rilpivirinhydroklorid tilsv. rilpivirin 25 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, laktosemonohydrat 277 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin (E 132), jernoksid (E 172), paraoransje (E 110), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne infisert med humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1) uten kjente mutasjoner assosiert med resistens overfor ikke‑nukleoside revers transkriptasehemmere (NNRTI), tenofovir eller emtricitabin, og med en viral belastning ≤100 000 hiv-1 RNA kopier/ml.

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring fra behandling av hiv-infeksjon.
Voksne: 1 tablett daglig. Der dosejustering eller seponering av behandling med et av virkestoffene er indisert, er separate preparater med emtricitabin, rilpivirinhydroklorid og tenofovirdisoproksil tilgjengelige. Dosejustering: Ved samtidig bruk av rifabutin anbefales det å ta én ekstra 25 mg tablett rilpivirin daglig, sammen med Eviplera.
Glemt dose/Oppkast: Dersom 1 dose er glemt og det er gått <12 timer, skal glemt dose tas så snart som mulig og normal doseringsplan følges. Dersom det er gått >12 timer, skal glemt dose ikke tas, og normal doseringsplan følges. Ved oppkast innen 4 timer etter inntak, skal en ny dose tas.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon, men skal brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke anbefalt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon pga. manglende studier. Se Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Skal kun brukes ved lett nedsatt nyrefunksjon (ClCR 50-80 ml/minutt) dersom potensiell fordel oppveier for potensiell risiko. Ikke anbefalt ved moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <50 ml/minutt) pga. behov for justering av doseringsintervallet for enkeltkomponentene som ikke kan oppnås med kombinasjonstabletten. Se Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseringsanbefalinger kan gis. Eldre >65 år: Studier ikke gjort. Brukes med forsiktighet pga. fare for nedsatt nyrefunksjon. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet.
Administrering: Skal tas med mat (en ernæringsdrikk alene erstatter ikke mat). Skal svelges hele med vann. Skal ikke tygges, knuses eller deles, da det kan påvirke absorpsjonen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, rifapentin, protonpumpehemmere (omeprazol, esomeprazol, lansoprazol, pantoprazol, rabeprazol), systemisk deksametason (unntatt enkeltdose) eller johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Behandlingen kurerer ikke hiv, det skal derfor fortsatt tas forholdsregler for å hindre smitteoverføring av hiv ved seksuell kontakt eller gjennom blod. Bruk hos pasienter med tidligere NNRTI‑svikt kan ikke anbefales. Bruk skal veiledes av genotypisk resistenstesting og/eller historiske resistensdata. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Akutt nyresvikt etter start av en høy dose eller flere NSAID har forekommet ved bruk av tenofovirdisoproksil hos pasienter med risikofaktorer for nyredysfunksjon. Ved samtidig bruk av et NSAID bør nyrefunksjonen overvåkes tilstrekkelig. Nyresvikt, nedsatt nyrefunksjon, forhøyet kreatinin, hypofosfatemi og proksimal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom) er rapportert, og det anbefales at kreatininclearance (ClCR) beregnes før behandling igangsettes, og at nyrefunksjon (ClCR og serumfosfat) kontrolleres etter 2-4 ukers behandling, etter 3 måneders behandling, deretter hver 3.-6. måned hos pasienter uten risikofaktorer mht. nyrefunksjon. Ved risiko for nedsatt nyrefunksjon er det nødvendig å kontrollere nyrefunksjonen oftere. Hvis serumfosfatnivået er <1,5 mg/dl (0,48 mmol/liter) eller ClCR synker til <50 ml/minutt, bør det foretas en kontroll av nyrefunksjonen innen 1 uke, herunder målinger av glukose- og kaliumkonsentrasjon i blod og glukosekonsentrasjon i urin. Behandling må avbrytes ved bekreftet ClCR <50 ml/minutt eller serumfosfat <1,0 mg/dl (0,32 mmol/liter). Seponering bør også vurderes ved progressiv nedsettelse av nyrefunksjonen der ingen annen årsak kan identifiseres. Beineffekter: Alternativ behandling bør vurderes hos osteoporosepasienter med høy risiko for frakturer. Hvis skjelettabnormaliteter (som i sjeldne tilfeller har ført til frakturer) mistenkes, bør en egnet undersøkelse gjennomføres, da dette kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Pasienter som samtidig er infisert med hiv- og hepatitt B- eller C-virus og behandles med antiretrovirale legemidler: Disse har økt risiko for å oppleve alvorlige og potensielt dødelige, hepatiske bivirkninger. Gjeldende retningslinjer må følges for optimal behandling av hiv-infeksjon hos pasienter som samtidig er infisert med HBV. Seponering hos pasienter som er infisert med både hiv og HBV kan være assosiert med alvorlig akutt forverring av hepatitt, og krever tett klinisk oppfølging og laboratorieoppfølging i flere måneder. Hvis relevant, kan behandling av hepatitt B gjenopptas. Nedsatt leverfunksjon/leversykdommer: Se Dosering. Ved fremskredet leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, da forverring av hepatitt kan medføre hepatisk dekompensasjon. Tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, gir økt frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser ved antiretroviral kombinasjonsterapi (CART) og krever overvåkning i samsvar med vanlig praksis. Dersom leversykdommen forverres, må seponering vurderes. Alvorlige hudreaksjoner: Alvorlige hudreaksjoner med systemiske symptomer, inkl. men ikke begrenset til utslett med feber, blemmer, konjunktivitt, angioødem, forhøyede leverfunksjonstester og/eller eosinofili, kan oppstå. Dette er reversibelt ved seponering. Alvorlige hud- og/eller slimhinnereaksjoner krever umiddelbar seponering og relevant behandling. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleos(t)idanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Det er rapportert mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for nukleosidanaloger. Disse behandles hovedsakelig med regimer som inneholder zidovudin. De viktigste bivirkningene var hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. I sjeldne tilfeller har det vært senere forekommende nevrologiske forstyrrelser (hypertoni, kramper, unormal atferd), men det er ukjent om dette er forbigående eller permanent. Disse funnene skal vurderes for alle barn eksponert for nukleos(t)idanaloger in utero, som presenterer alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling av gravide, for å forhindre vertikal hiv-overføring. Immunreaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige tilstander, eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis carinii-pneumonier. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) kan også forekomme ved immun reaktivering. Tidspunkt for utbrudd er variabelt, og utbrudd kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Da osteonekrose kan oppstå, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtids-CART, bør pasienten rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerter, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder fargestoffet paraoransje (E 110) som kan gi allergiske reaksjoner. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at tretthet, svimmelhet og søvnighet kan oppstå. Dette bør tas til etterretning når evne til å kjøre bil eller bruke maskiner vurderes.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Skal ikke brukes sammen med karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin, rifampicin, rifapentin, protonpumpehemmere (omeprazol, esomeprazol, lansoprazol, pantoprazol, rabeprazol), systemisk deksametason (unntatt enkeltdose) eller johannesurt. Skal ikke gis samtidig med emtricitabin, tenofovirdisoproksil, tenofoviralafenamid, andre cytidinanaloger som lamivudin, eller adefovirdipivoksil. Ved samtidig bruk av rifabutin anbefales det å ta én ekstra 25 mg tablett rilpivirin daglig, sammen med Eviplera. Skal ikke gis samtidig med rilpivirinhydroklorid med mindre det er nødvendig for dosejustering med rifabutin. Bør ikke brukes sammen didanosin eller andre NNRTI. Legemidler som reduserer nyrefunksjonen/konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon, kan øke serumkonsentrasjonen av emtricitabin, tenofovir og/eller legemidlene som gis samtidig. Ved samtidig bruk av ledispavir/sofosbuvir bør nyrefunksjonen overvåkes nøye. Bør ikke brukes sammen med/nylig etter et nyretoksisk legemiddel, inkl. aminoglykosider, amfotericin B, foskarnet, ganciklovir, pentamidin, vankomycin, cidofovir og interleukin-2. Klaritromycin og erytromycin kan øke plasmakonsentrasjonen av rilpivirin (CYP3A-hemming), og alternativer som azitromycin, bør vurderes. H2-reseptorantagonister og antacida skal brukes med forsiktighet pga. fare for signifikant reduksjon i rilpivirins plasmakonsentrasjon (redusert absorpsjon, økning i gastrisk pH). Kun H2-reseptorantagonister som kan doseres én gang daglig skal brukes, og de skal inntas minst 12 timer før eller minst 4 timer etter Eviplera. Antacida skal inntas minst 2 timer før eller minst 4 timer etter Eviplera. Klinisk overvåkning er anbefalt ved vedlikeholdsbehandling med metadon, da dosejustering kan være nødvendig hos enkelte. Forsiktighet kreves ved samtidig bruk av legemidler med kjent risiko for torsades de pointes og legemidler som er substrater for P-glykoprotein (f.eks. dabigatraneteksilat). Grundig overvåkning anbefales ved innledning eller avslutning av samtidig behandling med metformin, pga. hemming av den aktive nyresekresjonen av metformin.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Pga. fare for lavere rilpivirineksponering bør virusmengde overvåkes nøye. Det kan vurderes å bytte til et annet antiretroviralt regime. Hvis nødvendig kan bruk under graviditet vurderes. Det skal brukes effektiv prevensjon.
Amming: Emtricitabin og tenofovir går over i morsmelk. Ukjent om rilpivirin går over. Pga. fare for hiv‑overføring og bivirkninger hos spedbarn som ammes, skal kvinner instrueres om å ikke amme ved behandling.
Fertilitet: Ukjent om fertilitet påvirkes. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter.

 

Bivirkninger

OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligeNøytropeni, redusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hemoglobin
Mindre vanligeAnemi
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme, oppkast, økt pankreatisk amylase
VanligeAbdominal distensjon, abdominalsmerte, abdominalt ubehag, dyspepsi, flatulens, munntørrhet, økt amylase, økt lipase
Mindre vanligePankreatitt
Generelle
Svært vanligeAsteni
VanligeSmerte, tretthet
Hud
Svært vanligeUtslett
VanligeHudmisfarging (økt pigmentering), kløe, makulopapuløst utslett, pustuløst utslett, urticaria, vesikulobulløst utslett
Mindre vanligeAlvorlige hudreaksjoner med systemiske symptomer, angioødem
Immunsystemet
VanligeAllergisk reaksjon
Mindre vanligeImmunrekonstitusjonssyndrom
Lever/galle
Svært vanligeØkte transaminaser (ASAT/ALAT)
VanligeØkt bilirubin
SjeldneHepatitt, leversteatose
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanligeØkt CK
Mindre vanligeMuskelsvakhet1, rabdomyolyse1
SjeldneMyopati1, osteomalasi (manifestert som bensmerter og som i sjeldne tilfeller kan bidra til frakturer)1
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine, svimmelhet
VanligeInsomni
Nyre/urinveier
Mindre vanligeProksimal renal tubulopati inkl. Fanconis syndrom, proteinuri, økt kreatinin
SjeldneAkutt tubulær nekrose, nefritt (inkl. akutt interstitiell nefritt), nefrogen diabetes insipidus, nyresvikt (akutt og kronisk)
Psykiske
Svært vanligeInsomni
VanligeDepresjon, nedstemthet, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHypofosfatemi1, økt LDL-kolesterol (fastende), økt totalkolesterol (fastende)
VanligeHyperglykemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt
Mindre vanligeHypokalemi1
SjeldneLaktacidose
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast, økt pankreatisk amylase
GenerelleAsteni
HudUtslett
Lever/galleØkte transaminaser (ASAT/ALAT)
Muskel-skjelettsystemetØkt CK
NevrologiskeHodepine, svimmelhet
PsykiskeInsomni
Stoffskifte/ernæringHypofosfatemi1, økt LDL-kolesterol (fastende), økt totalkolesterol (fastende)
Vanlige
Blod/lymfeNøytropeni, redusert antall hvite blodceller, redusert blodplatetall, redusert hemoglobin
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalsmerte, abdominalt ubehag, dyspepsi, flatulens, munntørrhet, økt amylase, økt lipase
GenerelleSmerte, tretthet
HudHudmisfarging (økt pigmentering), kløe, makulopapuløst utslett, pustuløst utslett, urticaria, vesikulobulløst utslett
ImmunsystemetAllergisk reaksjon
Lever/galleØkt bilirubin
NevrologiskeInsomni
PsykiskeDepresjon, nedstemthet, søvnforstyrrelse, unormale drømmer
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi, hypertriglyseridemi, redusert appetitt
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi
GastrointestinalePankreatitt
HudAlvorlige hudreaksjoner med systemiske symptomer, angioødem
ImmunsystemetImmunrekonstitusjonssyndrom
Muskel-skjelettsystemetMuskelsvakhet1, rabdomyolyse1
Nyre/urinveierProksimal renal tubulopati inkl. Fanconis syndrom, proteinuri, økt kreatinin
Stoffskifte/ernæringHypokalemi1
Sjeldne
Lever/galleHepatitt, leversteatose
Muskel-skjelettsystemetMyopati1, osteomalasi (manifestert som bensmerter og som i sjeldne tilfeller kan bidra til frakturer)1
Nyre/urinveierAkutt tubulær nekrose, nefritt (inkl. akutt interstitiell nefritt), nefrogen diabetes insipidus, nyresvikt (akutt og kronisk)
Stoffskifte/ernæringLaktacidose

1Bivirkninger som kan oppstå som en følge av proksimal renal tubulopati, og ikke anses å være kausalt knyttet til tenofovirdisoproksil ved fravær av denne tilstanden.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

En økt risiko for bivirkninger kan sees. Opptil 30% av emtricitabindosen og omtrent 10% av tenofovirdosen kan fjernes ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Emtricitabin er en nukleosidanalog av cytidin. Tenofovirdisoproksil omdannes in vivo til tenofovir, som er en nukleosidmonofosfat (nukleotid)-analog av adenosinmonofosfat. Rilpivirin er en diarylpyrimidin-NNRTI av hiv-1, hvis aktivitet medieres av ikke-kompetitiv hemming av hiv-1 revers transkriptase (RT). Emtricitabin og tenofovir fosforyleres av cellulære enzymer og danner hhv. emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat, som hemmer kompetitivt hiv-1 revers transkriptase, noe som fører til DNA-kjedeterminering. Både emtricitabintrifosfat og tenofovirdifosfat er svake hemmere av mammalsk DNA-polymerase og har aktivitet mot hiv-1 og hiv-2. Kombinasjonsstudier med emtricitabin og tenofovir har vist additive til synergistiske effekter. Rilpivirin har aktivitet mot hiv-1, men kun begrenset aktivitet mot hiv-2.
Absorpsjon: Cmax av emtricitabin, tenofovir og rilpivirin etter hhv. 2,5 timer, 2 timer og 4-5 timer. Absolutt biotilgjengelighet av emtricitabin er 93%. Administrering sammen med et lett (390 kcal) eller et standard (540 kcal) måltid gir økt eksponering av rilpivirin og tenofovir i forhold til ved faste. Cmax og AUC for rilpivirin øker med hhv. 34% og 9% (lett måltid) og 26% og 16% (standard måltid). Cmax og AUC for tenofovir øker med hhv. 12% og 28% (lett måltid) og 32% og 38% (standard måltid). Emtricitabineksponering påvirkes ikke av mat.
Proteinbinding: Emtricitabin <4%, uavhengig av konsentrasjon i området 0,02-200 µg/ml, tenofovir <0,7% og 7,2% til hhv. plasma- og serumproteiner i konsentrasjonsområdet 0,01-25 µg/ml, rilpivirin ca. 99,7%, primært til albumin.
Fordeling: Vd ca. 1,4 liter/kg for emtricitabin og 800 ml/kg for tenofovir etter i.v. administrering.
Halveringstid: Ca. 10 timer for emtricitabin, ca. 12-18 timer for tenofovir og ca. 45 timer for rilpivirin. Tilsynelatende clearance av emtricitabin og tenofovir ca. 307 ml/minutt.
Utskillelse: Emtricitabin ca. 86% via nyrene, 13% som metabolitter, ca. 14% via lever. Tenofovir ca. 70-80% uendret via nyrene, ved filtrering og aktiv tubulær transport, etter i.v. administrering. Rilpivirin ca. 6,1% via nyrene, <1% uendret, ca. 85% via lever, ca. 25% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot fuktighet. Hold boksen tett lukket.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Eviplera, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
200 mg/25 mg/245 mg30 stk. (boks)
441619
H-resept
-
8476,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 07.08.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04/2020