Antiviralt middel, nukleosid revers transkriptasehemmer.

ATC-nr.: J05A F05

  

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 J05A F05
Lamivudin
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 134,85155 kg
Miljørisiko: Bruk av lamivudin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lamivudin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lamivudin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 25.08.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Lamivudin 10 mg, sakkarose 20% 0,2 g, metyl- og propylparahydroksybenzoat (E 218 og E 216), hjelpestoffer. Sukkerholdig. Banan- og jordbærsmak.


TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Lamivudin 150 mg, resp. 300 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: 150 mg: Titandioksid (E 171). 300 mg: Titandioksid (E 171), sort jernoksid (E172). 150 mg: Delestrek.


Indikasjoner

Del av antiretroviral kombinasjonsbehandling for behandling av voksne og barn infisert av humant immunsviktvirus (hiv).

Dosering

Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Pasienter som endrer fra 2 til 1 daglig dosering skal ta den anbefalte 1 gang daglig dosen ca. 12 timer etter den siste 2 ganger daglig dosen og fortsette med denne dosen ca. hver 24 time. Ved endring tilbake til dosering 2 ganger daglig, skal 2 ganger daglig begynnes ca. 24 timer etter siste 1 gang daglig dosering.
Voksne, ungdom og barn ≥25 kg: Anbefalt dose 300 mg daglig. Gis som enten 150 mg (1 tablett à 150 mg eller 15 ml mikstur) 2 ganger daglig, eller 300 mg (1 tablett à 300 mg eller 30 ml mikstur) 1 gang daglig.
Barn ≥20-<25 kg: Anbefalt dose 225 mg daglig. Gis som enten 75 mg (1/2 tablett à 150 mg) om morgenen og 150 mg om kvelden, eller 225 mg (1 og 1/2 tablett à 150 mg) 1 gang daglig.
Barn 14-<21 kg: Anbefalt dose 150 mg daglig. Gis som enten 75 mg (1/2 tablett à 150 mg) 2 ganger daglig, eller 150 mg (1 tablett à 150 mg) 1 gang daglig.
Barn 3 måneder-12 år: 5 mg/kg (som mikstur) 2 ganger daglig eller 10 mg/kg 1 gang daglig, opptil maks. 300 mg (30 ml) daglig. Begrensede data for 1 gang daglig dosering hos barn <1 år. Barn som veier >14 kg kan også bruke tabletter, se over.
Barn <3 måneder: Sikkerhetsdata utilstrekkelig til å kunne anbefale bruk.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejusteringer er ikke nødvendig ved moderat til alvorlig nedsatt leverfunksjon med mindre pasienten også har nedsatt nyrefunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Lamivudinkonsentrasjonen er forhøyet ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon pga. redusert clearance, og dosen bør derfor justeres (se tabell). Ved doser <150 mg anbefales mikstur. Doseringsanbefalinger: Voksne, ungdom og barn ≥25 kg:

Kreatininclearance (ml/minutt)

Første dose

Vedlikeholdsdose

≥50

300 mg (30 ml)
eller
150 mg (15 ml)

300 mg (30 ml) 1 gang daglig
eller
150 mg (15 ml) 2 ganger daglig

30-<50

150 mg (15 ml)

150 mg (15 ml) 1 gang daglig

15-<30

150 mg (15 ml)

100 mg (10 ml) 1 gang daglig

5-<15

150 mg (15 ml)

50 mg (5 ml) 1 gang daglig

<5

50 mg (5 ml)

25 mg (2,5 ml) 1 gang daglig

Barn: ≥3 måneder og <25 kg:

Kreatininclearance (ml/minutt)

Første dose

Vedlikeholdsdose

≥50

8 mg/kg eller
4 mg/kg

8 mg/kg 1 gang daglig eller
4 mg/kg 2 ganger daglig

30-<50

4 mg/kg

4 mg/kg 1 gang daglig

15-<30

4 mg/kg

2,6 mg/kg 1 gang daglig

5-<15

4 mg/kg

1,3 mg/kg 1 gang daglig

<5

1,3 mg/kg

0,7 mg/kg 1 gang daglig

Data vedrørende bruk av lamivudin hos barn med nedsatt nyrefunksjon mangler. Basert på antagelse om at kreatininclearance og lamivudinclearance er korrelert på tilsvarende måte hos barn som hos voksne, anbefales det at dosen til barn med nedsatt nyrefunksjon reduseres iht. deres kreatininclearance med samme forhold som hos voksne. Eldre >65 år: Ingen data tilgjengelig. Forsiktighet anbefales.
Administrering: Kan tas med eller uten mat. Tablettene bør svelges hele for å sikre administrering av hele dosen. Pasienter som ikke kan svelge tabletter kan ta mikstur, ev. knuse tablettene og tilsette i en liten mengde halvfast mat eller drikke. Dette skal svelges umiddelbart.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Lamivudin anbefales ikke som monoterapi. Nyresykdom: Ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon er terminal plasmahalveringstid for lamivudin økt pga. redusert clearance. Dosen bør derfor justeres. Virologisk svikt: Høy forekomst av virologisk svikt og tidlig resistensutvikling er rapportert når lamivudin er brukt i kombinasjon med tenofovirdisoproksilfumarat og abakavir, samt med tenofovirdisoproksilfumarat og didanosin som 1 gang daglig doseringsregime. Pankreatitt: Er i sjeldne tilfeller observert. Det er imidlertid usikkert om dette skyldes behandlingen eller den underliggende hiv-sykdommen. Behandlingen bør avsluttes umiddelbart dersom kliniske tegn, symptomer eller laboratorieverdier kan gi mistanke om pankreatitt. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økning i lipid- og glukosenivåene i blodet kan forekomme under antiretroviral behandling. For monitorering av lipidnivåer og glukose i blodet, vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles slik det anses klinisk hensiktsmessig. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Se Graviditet, amming og fertilitet. Immunt reaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå hos pasienter med alvorlig immunsvikt. Eksempler er cytomegalovirus-retinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier (PCP). Dette kan medføre alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes og ev. behandles. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Leversykdom: Pasienter med kronisk hepatitt B eller C og som behandles med antiretroviral kombinasjonsterapi, har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Ved samtidig behandling med antivirale midler mot hepatitt B eller C, se preparatomtale for disse. Ved seponering av lamivudin hos pasienter med hepatitt B, anbefales periodisk monitorering av både leverfunksjonstester og markører for HBV-replikasjon, ettersom seponering av lamivudin kan resultere i en akutt forverring av hepatitt. Pasienter med tidligere leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av unormal leverfunksjon under behandling med antiretroviral kombinasjonsterapi, og må monitoreres. Ved forverring av leversykdommen hos slike pasienter, må opphold eller avbrytelse av behandlingen vurderes. Hjelpestoffer, mikstur: Diabetespasienter må informeres om at hver dose mikstur (150 mg = 15 ml) inneholder 3 g sukker. Pediatrisk populasjon: Studier har vist lavere forekomst av virologisk suppresjon og hyppigere viral resistens hos barn som fikk mikstur sammenlignet med de som fikk tabletter. Hos barn bør tabletter fortrinnsvis benyttes når det er mulig. Opportunistiske infeksjoner: Pasienter som behandles med lamivudin kan fortsatt utvikle opportunistiske infeksjoner og andre komplikasjoner som følge av hiv-infeksjonen, og bør derfor være under klinisk oppfølging av lege med erfaring i behandling av hiv-relaterte sykdommer. Overføring av hiv: Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Barn: Behandling i tablettform bør helst benyttes når det er mulig. Epivir mikstur, oppløsning gitt samtidig med sorbitolholdige legemidler bør kun brukes når behandling med tabletter ikke kan benyttes og fordelene med behandling oppveier mulige risikoer, inkl. lavere virologisk suppresjon, se også Interaksjoner. Osteonekrose: Rapportert i særlig grad ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtidseksponering overfor antiretroviral kombinasjonsbehandling. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Epivir bør ikke tas med andre legemidler som inneholder lamivudin eller emtricitabin.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A F05
Få pga. begrenset metabolisme og plasmaproteinbinding, samt nesten fullstendig renal clearance. Mulighet for interaksjon med andre legemidler, særlig hvor aktiv renal sekresjon via kationtransportsystemet er hovedvei for eliminasjon, f.eks. trimetoprim. Administrering av trimetoprim-sulfametoksazol 160 mg/800 mg gir en 40% økning i lamivudineksponering. Dosejustering er imidlertid ikke nødvendig med mindre pasienten har nedsatt nyrefunksjon, men pasienten må monitoreres klinisk. Samtidig administrering av høye doser trimetoprim-sulfametoksazol i behandling av Pneumocystis carinii-pneumoni (PCP) og toksoplasmose bør unngås. Interaksjonsstudier er kun utført på voksne. Lamivudin hemmer intracellulær fosforylering av kladribin in vitro, og kan medføre en mulig risiko for effekttap av kladribin. Samtidig bruk er derfor ikke anbefalt. I kombinasjon med sorbitoloppløsning (3,2 g, 10,2 g, 13,4 g) og 300 mg enkeltdose av lamivudin mikstur, oppløsning synker AUC og Cmax for lamivudin med hhv. 14%, 32% og 36% og 28%, 52%, 55%. Unngå langvarig bruk sammen med legemidler som inneholder sorbitol eller andre osmotisk virkende sukkerholdige alkoholer (f.eks. xylitol, mannitol, laktitol, maltitol) når det er mulig. Vurder hyppigere overvåkning av virusmengden av hiv-1 når samtidig langvarig bruk ikke kan unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det er sett toksisitet for embryoet hos kanin, men ikke hos rotte. Mer enn 1000 eksponerte gravide indikerer ingen toksisk misdannelse. Lamivudin kan brukes i løpet av graviditeten dersom klinisk nødvendig. Kvinner som også er infisert med hepatitt og som blir gravide, bør vurderes i forhold til sannsynligheten for å få tilbakefall av hepatitt ved behandlingsavbrudd. Nukleosid- og nukleotidanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Mitokondriell dysfunksjon er sett hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for hovedsakelig regimer som inneholder zidovudin. Disse funnene påvirker ikke gjeldende nasjonale retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling til gravide for å forhindre vertikal overføring av hiv.
Amming: Lamivudin utskilles i morsmelk i samme konsentrasjon som i serum. Ingen tilgjengelige data angående sikkerhet ved bruk av lamivudin hos spedbarn <3 måneder. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke under noen omstendigheter ammer, for å unngå overføring av hiv til barnet.
Lamivudin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, magesmerter eller kramper. Hud: Utslett, alopesi. Luftveier: Nesesymptomer, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelsykdommer. Nevrologiske: Hodepine, søvnløshet. Øvrige: Tretthet, utilpasshet, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni og anemi (begge i noen tilfeller alvorlig), trombocytopeni. Lever/galle: Forbigående økning i leverenzymer (ASAT, ALAT). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Aplasi av røde blodlegemer. Gastrointestinale: Pankreatitt, økning i serumamylase. Hud: Angioødem. Lever/galle: Hepatitt. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Svært sjeldne (<1/10 000): Nevrologiske: Perifer nevropati (eller parestesi). Stoffskifte/ernæring: Laktacidose. Vær spesielt oppmerksom på følgende bivirkninger/parametre og se under Forsiktighetsregler hvordan disse skal håndteres: Metabolske parametre, osteonekrose, immunt reaktiveringssyndrom og opportunistiske infeksjoner. Sikkerhetsprofilen hos barn er lik den hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Lamivudin kan dialyseres og hemodialyse kan forsøkes, men behandlingen er ikke undersøkt. Pasienten bør overvåkes og gis nødvendig standard støttende behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A F05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Lamivudin har aktivitet mot humant immunsviktvirus (hiv) og hepatitt B-virus (HBV). Metaboliseres intracellulært til det aktive lamivudin-5-trifosfat. Hovedvirkningsmekanisme er kjedeterminering ved hiv-revers transkripsjon. In vitro har lamivudin-5-trifosfat en selektiv hemmende effekt på hiv-1- og hiv-2-replikasjon, og er aktiv mot zidovudinresistente isolater av hiv. Lamivudin i kombinasjon med zidovudin reduserer hiv-1 «viral load» og øker CD 4-celletallet. Indikasjon for at lamivudin i kombinasjon med zidovudin, og behandlingsregimer hvor lamivudin/zidovudin inngår, forsinker sykdomsutviklingen og gir forlenget overlevelse. Lamivudin er vist å virke synergistisk med zidovudin, ved hemming av replikasjon av hiv i cellekulturer. Hiv-1-resistens mot lamivudin involverer utvikling av en M184V aminosyreforandring. In vitro viser M184V-mutanter sterkt redusert følsomhet for lamivudin og redusert viral replikasjonskapasitet. In vitro-data antyder at fortsatt lamivudinbehandling kan gi gjenværende antiretroviral aktivitet. Initiering av behandling med følsomme nukleosid revers transkriptasehemmere bør imidlertid alltid foretrekkes fremfor å opprettholde lamivudinbehandlingen. Fortsatt lamivudinbehandling bør kun vurderes i tilfeller der ingen andre aktive nukleosid revers transkriptasehemmere er tilgjengelige. Det er indikasjon in vitro for at zidovudinresistente virus kan bli zidovudinfølsomme når de samtidig utvikler resistens mot lamivudin. Videre er det tegn på at lamivudin sammen med zidovudin forsinker utvikling av zidovudinresistente isolater hos pasienter som ikke tidligere er behandlet med antiretrovirale midler. Lamivudin har lav cytotoksisitet overfor perifere blodlymfocytter, etablerte lymfocytter og monocytt-makrofag cellelinjer og overfor flere benmargsstamceller in vitro. Dette tyder på at lamivudin har en høy terapeutisk indeks in vitro.
Absorpsjon: Biotilgjengeligheten hos voksne er normalt 80-85% og hos barn <12 år ca. 58-66%. Tmax ca. 1 time etter administrering. Samtidig administrering av zidovudin gir en økning på 13% i eksponering av zidovudin og en økning på 28% i Cmax. Denne endringen anses ikke å være av sikkerhetsmessig betydning, og det er derfor ikke nødvendig med dosejusteringer.
Proteinbinding: 16-36% til albumin.
Fordeling: Intravenøse studier har vist at gjennomsnittlig Vd er 1,3 liter/kg. Lamivudin har lineær kinetikk innenfor det terapeutiske doseområdet. Begrensede data viser at lamivudin penetrerer sentralnervesystemet og går over i cerebrospinalvæsken (CSF). Gjennomsnittlig ratio for CSF/serumnivå av lamivudins konsentrasjon 2-4 timer etter peroral administrering er omtrent 0,12.
Halveringstid: Ca. 5-7 timer for lamivudin i plasma. Den aktive enheten, intracellulært lamivudintrifosfat, har forlenget terminal t1/2 i cellen på 16-19 timer.
Utskillelse: Primært uforandret via nyrene; systemisk clearance ca. 0,32 liter/time/kg.

Sist endret: 10.04.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

26.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Epivir, MIKSTUR, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml240 ml
185644
H-resept
-
469,40CSPC_ICON

Epivir, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
150 mg60 stk. (boks)
411827
H-resept
-
1717,50CSPC_ICON
300 mg30 stk. (boks)
007394
H-resept
-
1717,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap, skallethet): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): Angir hvor mange milliliter plasma som renses for kreatinin per minutt. Benyttes som mål på nyrenes funksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende ufelling av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

toksoplasmose: Toksoplasmose skyldes parasitten Toxoplasma gondii. De fleste som smittes får ingen eller bare milde symptomer. Hos kvinner som smittes mens de er gravide, er toksoplasmose et problem, da smitten i noen tilfeller overføres til fosteret, og kan forårsake hjerne- eller øyeskader.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.