Entyvio

Immunsuppressivt middel.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg: Hver ferdigfylte penn inneh.: Vedolizumab 108 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitratdihydrat, L-histidin, L-histidinmonohydroklorid, L-argininhydroklorid, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 0,68 ml.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 108 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Vedolizumab 108 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitratdihydrat, L-histidin, L-histidinmonohydroklorid, L-argininhydroklorid, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker til 0,68 ml.

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Vedolizumab 300 mg, L‑histidin, L‑histidinmonohydroklorid, L‑argininhydroklorid, sukrose, polysorbat 80.

Indikasjoner

Injeksjonsvæske/pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-α‑antagonist. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Voksne med moderat til alvorlig aktiv kronisk pouchitt som har gjennomgått proktokolektomi og bekkenreservoarkirurgi for ulcerøs kolitt med utilstrekkelig respons eller mistet respons på antibiotikabehandling.

De regionale helseforetakenes anbefalinger

TNF/BIO (Nord/SørØst)

TNF/BIO (Vest/Midt)

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Igangsettes og følges opp av helsepersonell med erfaring med ulcerøs kolitt, Crohns sykdom eller pouchitt. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort.

Intravenøs vedolizumab (300 mg)

Ulcerøs kolitt: 300 mg ved uke 0, 2, og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling: Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner. Crohns sykdom: 300 mg ved uke 0, 2, 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Behandlingen bør avsluttes hvis det ikke er sett effekt innen uke 14. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som har respondert kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling: Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner. Pouchitt: 300 mg ved uke 0, 2 og 6 og deretter hver 8. uke. Bør initieres parallelt med standardbehandling av antibiotika. Dersom ingen behandlingsfordel observeres innen 14 uker, skal seponering vurderes.

Subkutan vedolizumab (108 mg)

Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom: Anbefalt vedlikeholdsbehandling, etter minst 2 i.v. infusjoner, er 108 mg annenhver uke. Den første dosen skal administreres i stedet for neste planlagte i.v. infusjon og deretter annenhver uke. Utilstrekkelige data til å avgjøre om pasienter som opplever redusert respons på s.c. vedlikeholdsbehandling, kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens. Ingen data på pasienter som skifter fra s.c. til i.v. vedolizumab under vedlikeholdsbehandling. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres. Fornyet behandling (begge indikasjoner): Dersom behandling med s.c. vedolizumab blir avbrutt eller en pasient glemmer én eller flere planlagte s.c. doser, skal pasienten rådes til å injisere neste s.c. dose så snart som mulig og deretter annenhver uke. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 46 uker uten økning i uønskede reaksjoner eller reaksjoner på injeksjonsstedet under fornyet s.c. behandling.

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Ikke undersøkt, doseanbefalinger kan ikke gis.
Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.

Tilberedning/Håndtering Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Skal rekonstitueres og fortynnes før administrering, se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler. Injeksjonsvæske i ferdigfylt penn/sprøyte: Se pakningsvedlegget.

Administrering Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn: Gis som s.c. injeksjon, se pakningsvedlegget. Injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte: Gis som s.c. injeksjon, se pakningsvedlegget. Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Rekonstituert og fortynnet oppløsning gis som i.v. infusjon over 30 minutter. Pasienten overvåkes under og etter infusjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).

Forsiktighetsregler

Intravenøs vedolizumab skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi. Egnet overvåkning og medisinske støttetiltak skal være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk. Pasienten observeres kontinuerlig under hver infusjon. Ved de 2 første infusjonene bør de også observeres i 2 timer etter at infusjonen er avsluttet. For alle påfølgende infusjoner bør pasienten observeres i ca. 1 time etterpå. Infusjonsrelaterte reaksjoner og overfølsomhetsreaksjoner: Hvis alvorlig infusjonsrelatert, anafylaktisk eller lignende reaksjoner forekommer, skal administrering avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Ved mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon, kan infusjonshastigheten reduseres eller avbrytes, og egnet behandling igangsettes. Så fort en mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon gir seg, skal infusjonen fortsette. Forbehandling vurderes før neste infusjon ved tidligere mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon. Infeksjoner: Behandling skal ikke startes opp ved aktive alvorlige infeksjoner før infeksjonene er under kontroll. Ved alvorlig infeksjon under vedolizumabbehandlingen, skal det vurderes om vedolizumab ikke skal gis. Forsiktighet utvises ved vurdering av behandling hos pasienter med kontrollert, kronisk, alvorlig infeksjon eller tidligere tilbakevendende alvorlige infeksjoner. Pasienter følges nøye opp mht. infeksjoner før, under og etter behandling. Før behandling må pasienter tuberkulosescreenes. Hvis latent tuberkulose diagnostiseres, må anti‑tuberkulosebehandling startes før vedolizumab. Hos pasienter diagnostisert med tuberkulose under vedolizumabbehandling, skal vedolizumab seponeres inntil tuberkuloseinfeksjonen er opphørt. Noen integrinantagonister og immunsuppressiver er forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), en sjelden og ofte fatal opportunistisk infeksjon. Pasienten skal overvåkes for nye eller forverrede nevrologiske symptomer, som beskrevet i opplæringsmateriell, og nevrologisk henvisning vurderes ved symptomer. Pasienten skal få et pasientkort. Hvis PML mistenkes, må vedolizumab avbrytes midlertidig. Hvis det bekreftes, må behandling avsluttes permanent. Maligniteter: Immunmodulerende midler kan øke risikoen for malignitet. Studier antyder så langt ikke økt risiko for malignitet ved vedolizumabbehandling. Tidligere og samtidig bruk av biologiske preparater: Ingen vedolizumabdata er tilgjengelig for pasienter tidligere behandlet med natalizumab eller rituksimab og forsiktighet utvises. Pasienter som tidligere har vært eksponert for natalizumab bør vente minimum 12 uker før vedolizumabbehandling, hvis ikke annet er indisert. Ingen kliniske data for samtidig bruk av vedolizumab og biologiske immunsuppressiver er tilgjengelig og vedolizumab anbefales ikke hos disse pasientene. Levende og orale vaksiner: Individer eksponert for vedolizumab hadde lavere serokonversjonsrater etter å ha fått inaktivert oral koleravaksine, mens raten av beskyttende immunitet mot hepatitt B-virus hos individer som fikk 3 doser i.m. rekombinant hepatitt B-antigen ikke ble redusert. Påvirkning på andre orale og nasale vaksiner er ukjent. Det anbefales at alle pasienter oppdateres med all immunisering før vedolizumabbehandling. Ikke‑levende vaksiner kan gis under behandling. Det finnes ikke data på sekundær overføring av infeksjon av levende vaksiner hos pasienter som får vedolizumab. Influensavaksinering bør skje på linje med rutine i klinisk praksis. Andre levende vaksiner kan administreres samtidig med vedolizumab kun hvis nytten klart overveier risikoen. Induksjon av remisjon ved Crohns sykdom: Dette kan ta 14 uker og skal tas i betraktning, særlig hos pasienter med alvorlig aktiv sykdom og som ikke tidligere er behandlet med TNF-α-antagonister. Vedolizumab administrert uten samtidig kortikosteroider kan være mindre effektiv for induksjon av remisjon ved Crohns sykdom, enn når gitt til pasienter som allerede får kortikosteroider (uavhengig av samtidig behandling med immunmodulatorer). Natriuminnhold: Ferdigfylt sprøyte og ferdigfylt penn inneholder <1 mmol natrium (23 mg) i hver doseenhet, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, siden svimmelhet er rapportert hos et lite antall pasienter.

Interaksjoner

Bør unngås

Vedolizumab L04A A33

Imlifidase L04A A41

Bør unngås

Immunsuppressive midler L04

Forholdsregler bør tas

Immunsuppressive midler L04

J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle

J07A F01 - Difteritoksoid

J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert

J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen

J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen

J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert

J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert

J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine

J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider

J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider

J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen

J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert

J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert

J07A M01 - Tetanustoksoid

J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid

J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen

J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus

J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus

J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus

J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen

J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen

J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus

J07B C20 - Kombinasjoner

J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus

J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus

J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)

J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)

J07B X03 - Covid-19 vaksiner

J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus

J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt

J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus

J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B

J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B

J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A

Gå til interaksjonsanalyse

Levende vaksiner, særlig orale, skal brukes med forsiktighet. Data antyder at samtidig inntak av kortikosteroider, immunmodulatorer (azatioprin, 6‑merkaptopurin og metotreksat) og aminosalisylater ikke har effekt av klinisk betydning på vedolizumabs farmakokinetikk. Vedolizumab er gitt samtidig med antibiotika hos voksne med pouchitt. Vedolizumabs effekt på farmakokinetikken til legemidler som ofte administreres samtidig, er ikke undersøkt.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetBegrensede data. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter. Skal kun brukes hvis nytten klart oppveier potensiell risiko både for mor og foster. Kvinner i fertil alder bør bruke sikker prevensjon under, og i minst 18 uker etter avsluttet behandling.

AmmingVedolizumab er påvist i human morsmelk. Effekten på spedbarn og på melkeproduksjon er ukjent. Ved bruk hos ammende skal fordel av behandling for moren og potensiell risiko for spedbarnet tas i betraktning.

FertilitetIngen data.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominal distensjon, anal abscess, analfissur, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, hemoroider, kvalme, rektal blødning
Generelle
Vanlige	Feber, infusjonsrelatert reaksjon (asteni og brystubehag), reaksjon på injeksjonsstedet (kun s.c. administrering)
Mindre vanlige	Frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, kuldefølelse, reaksjon på infusjonsstedet (inkl. smerter og irritasjon på infusjonsstedet)
Hud
Vanlige	Akne, eksem, erytem, kløe, nattesvette, utslett
Mindre vanlige	Follikulitt
Immunsystemet
Svært sjeldne	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk
Infeksiøse
Svært vanlige	Nasofaryngitt
Vanlige	Bronkitt, faryngitt, gastroenteritt, influensa, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon
Mindre vanlige	Herpes zoster, luftveisinfeksjoner, oral candidiasis, vulvovaginal candidiasis
Svært sjeldne	Pneumoni
Kar
Vanlige	Hypertensjon
Luftveier
Vanlige	Hoste, orofarynkssmerter, tett nese
Ukjent frekvens	Interstitiell lungesykdom
Muskel-skjelettsystemet
Svært vanlige	Artralgi
Vanlige	Fatigue, muskelkramper, muskelsvakhet, ryggsmerter, smerter i ekstremitet
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine
Vanlige	Parestesi
Øye
Svært sjeldne	Tåkesyn

Sammendrag av sikkerhetsprofilen De vanligst rapporterte bivirkningene ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom er infeksjoner (som nasofaryngitt, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine, kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi. Infusjonsrelaterte reaksjoner (med symptomer som dyspné, bronkospasme, urticaria, flushing, utslett, samt økt blodtrykk og hjertefrekvens) er rapportert ved ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Pouchitt: Overfølsomhetsreaksjoner (sår i munnen, hevelse, perifert ødem, brystubehag, asteni, akutt nyreskade, obstruktiv luftveislidelse og flushing) er rapportert.

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Infeksiøse	Nasofaryngitt
Muskel-skjelettsystemet	Artralgi
Nevrologiske	Hodepine
Vanlige
Gastrointestinale	Abdominal distensjon, anal abscess, analfissur, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, hemoroider, kvalme, rektal blødning
Generelle	Feber, infusjonsrelatert reaksjon (asteni og brystubehag), reaksjon på injeksjonsstedet (kun s.c. administrering)
Hud	Akne, eksem, erytem, kløe, nattesvette, utslett
Infeksiøse	Bronkitt, faryngitt, gastroenteritt, influensa, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon
Kar	Hypertensjon
Luftveier	Hoste, orofarynkssmerter, tett nese
Muskel-skjelettsystemet	Fatigue, muskelkramper, muskelsvakhet, ryggsmerter, smerter i ekstremitet
Nevrologiske	Parestesi
Mindre vanlige
Generelle	Frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, kuldefølelse, reaksjon på infusjonsstedet (inkl. smerter og irritasjon på infusjonsstedet)
Hud	Follikulitt
Infeksiøse	Herpes zoster, luftveisinfeksjoner, oral candidiasis, vulvovaginal candidiasis
Svært sjeldne
Immunsystemet	Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk
Infeksiøse	Pneumoni
Øye	Tåkesyn
Ukjent frekvens
Luftveier	Interstitiell lungesykdom

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Doser opptil 10 mg/kg (ca. 2,5 × anbefalt dose) er gitt. Ingen dosebegrensende toksisitet ble sett.

Egenskaper og miljø

KlassifiseringTarmselektivt immunsuppressivt humanisert monoklonalt antistoff.

VirkningsmekanismeBinder seg spesifikt til α₄β₇‑integrin, som fortrinnsvis uttrykkes i tarmsøkende T‑hjelpelymfocytter. Ved binding til α₄β₇ hos visse lymfocytter, hemmer vedolizumab adhesjon av disse cellene til mukosalt addressincelleadhesjonmolekyl‑1 (MAdCAM‑1) i slimhinner, men ikke til vaskulærcelleadhesjonmolekyl‑1 (VCAM‑1). MAdCAM‑1 utrykkes hovedsakelig i endotelceller i tarmen og spiller en kritisk rolle i transport av T‑lymfocytter til vev i mage‑tarmkanalen. Vedolizumab binder ikke til, eller hemmer funksjonen til α₄β₁‑ og α_Eβ₇‑integriner.

ProteinbindingIkke undersøkt, men forventer ingen binding.

FordelingVd trolig ca. 5 liter. Passerer ikke blod‑hjerne-barrieren.

HalveringstidTotalclearance ca. 0,169 liter/dag. Serum t_¹/₂ på 24 dager.

MetabolismeLineær farmakokinetikk ved serumkonsentrasjoner >1 µg/ml.

UtskillelseEksakt eliminasjonsvei er ukjent.

Oppbevaring og holdbarhet

Pulver til konsentrat til infusjonsvæske: Oppbevares i kjøleskap (2‑8°C) i ytteremballasjen beskyttet mot lys. Rekonstituert eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses. Rekonstituert oppløsning er stabil ved oppbevaring i hetteglasset i 8 timer ved 2‑8°C. Fortynnet oppløsning er stabil i infusjonspose i 12 timer ved 20-25°C eller 24 timer ved 2-8°C. Den kombinerte stabiliteten i hetteglass og infusjonspose er totalt 12 timer ved 20-25°C eller 24 timer ved 2-8°C. Injeksjonsvæske i ferdigfylt penn/sprøyte: Oppbevares i kjøleskap (2‑8°C) i ytteremballasjen beskyttet mot lys. Skal ikke fryses. Om nødvendig kan den ferdigfylte pennen/sprøyten oppbevares utenfor kjøleskap i originalesken ved temperaturer opptil maks. 25°C i opptil 7 dager, og kastes hvis den ikke brukes innen 7 dager.

Pakninger, priser og refusjon

Entyvio, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
108 mg	1 stk. (ferdigfylt penn) 051464	H-resept	6 881,40	C
	2 stk. (ferdigfylt penn) 030870	H-resept	13 726,60	C
	6 stk. (ferdigfylt penn) 457045	H-resept	41 107,30	C

Entyvio, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
108 mg	1 stk. (ferdigfylt sprøyte) 508936	H-resept	6 881,40	C
	2 stk. (ferdigfylt sprøyte) 566641	H-resept	13 726,60	C
	6 stk. (ferdigfylt sprøyte) 145097	H-resept	41 107,30	C

Entyvio, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
300 mg	20 ml (hettegl.) 431978	-	27 688,90	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Entyvio INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 108 mg

Entyvio INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 108 mg

Entyvio PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

31.01.2022

Sist endret: 21.03.2022
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen): Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.

Abscess (Byll, Verkebyll): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.

Akne (Acne vulgaris, Kviser): Inflammatorisk tilstand i huden som oppstår når døde hudceller og sebum tetter til talgkjertlene.

Anafylaksi (Anafylaktisk reaksjon, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

Anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.

Analfissur: Rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Mange med analfissur opplever smerte ved avføring.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Bronkitt (Bronkieinflammasjon): Inflammasjon i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig inflammasjon i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

Brystubehag: Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.

Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon): Infeksjon forårsaket av gjærsoppslektet Candida. Den vanligste arten er Candida albicans, som ofte kan påvises i menneskets normalflora.

Crohns sykdom (Morbus Crohn, Regional enterokolitt): Kronisk inflammatorisk tarmsykdom, som kan ramme alle deler av fordøyelseskanalen, men som er hyppigst i tynn- og tykktarm.

Cytomegalovirus (CMV): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

Dyspepsi (Fordøyelsesbesvær, Fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudinflammasjoner som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som erytem, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

Erytem (Hudrødme, Hudrødhet): Diffus rødhet i huden.

Faryngitt (Halskatarr, Halsinflammasjon, Halsbetennelse): Inflammasjon i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).

Flushing (Sprutrødme): Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.

Follikulitt (Hårsekkbetennelse, Hårrotbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Gastroenteritt (Mage-tarmkatarr, Mage-tarminflammasjon, Mage-tarmbetennelse): Inflammasjon i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av infeksjon med bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den ev. behandles med antibiotika.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon): Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.

Herpes zoster (Helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

I.m. (Intramuskulær, Intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Immunsuppressivt (Immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er ledd- og muskelsmerter, hodepine, sår hals, hoste, snue, frysninger og feber.

Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD): Inflammatoriske lungevevslidelser som ikke skyldes infeksjoner, f.eks sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Listeriose (Listeria-infeksjon): Infeksjonssykdom forårsaket av bakterier av slektet Listeria, oftest Listeria monocytogenes.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Parestesi: Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.

Pneumoni (Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.

Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.

S.c. (Subkutan, Subkutant): Under huden. Begrepet brukes primært for å angi hvordan et bestemt legemiddel skal injiseres. Insulin er et eksempel på legemiddel som skal injiseres subkutant.

Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning): Immunmediert respons på en infeksjon, som forårsaker organsvikt, høy feber, frostanfall og påvirket allmenntilstand. Tilstanden kan gi respirasjonssvikt, sirkulasjonssvikt, koagulasjonssvikt, svikt i lever- og nyrefunksjon, og påvirke bevisstheten.

Sinusitt (Bihuleinflammasjon, Bihulebetennelse): Inflammasjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Inflammasjonen skyldes infeksjon med enten bakterier eller virus. Sinusitt varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

Tuberkulose (TB): En infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

Ulcerøs kolitt: Inflammasjon i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår og tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.