Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 18.07.2017) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 300 mg: Hvert hetteglass inneh.: Vedolizumab 300 mg, L‑histidin, L‑histidinmonohydroklorid, L‑argininhydroklorid, sukrose, polysorbat 80.
Indikasjoner
Voksne med moderat til alvorlig aktiv ulcerøs kolitt eller moderat til alvorlig aktiv Crohns sykdom som har hatt utilstrekkelig respons, mistet respons eller som var intolerante overfor konvensjonell behandling eller en TNF-α‑antagonist.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Igangsettes og følges opp av helsepersonell med erfaring med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Pasienten bør få utlevert pakningsvedlegg og pasientkort.Ulcerøs kolitt: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2, og 6, deretter hver 8. uke. Fortsettelse revurderes nøye hos pasienter som ikke viser effekt innen uke 10. Noen pasienter med redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som responderer kan kortikosteroider reduseres/seponeres.
Crohns sykdom: Voksne: 300 mg ved uke 0, 2, 6, deretter hver 8. uke. Pasienter som ikke har vist respons kan ha nytte av en dose ved uke 10. Fortsett behandling hver 8. uke fra uke 14 hos responderende pasienter. Behandlingen bør avsluttes hvis det ikke er sett effekt innen uke 14. Noen pasienter som har fått redusert respons kan ha nytte av en økning i doseringsfrekvens til 300 mg hver 4. uke. Hos pasienter som har respondert kan kortikosteroider reduseres/seponeres.
Fornyet behandling (begge indikasjoner): Voksne: Ved avbrutt behandling og behov for gjenoppstart, kan dosering hver 4. uke vurderes. Perioden med behandlingsavbrudd i kliniske studier varte inntil 1 år og effekt ble gjenvunnet uten økning i uønskede reaksjoner.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyre-/leverfunksjon: Ikke undersøkt, doseanbefalinger kan ikke gis. Barn og ungdom 0-17 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Skal rekonstitueres og fortynnes før administrering,
se pakningsvedlegg. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering: Gis som i.v. infusjon over 30 minutter.
Pasienten overvåkes under og etter infusjon.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktive alvorlige infeksjoner som tuberkulose (TB), sepsis, cytomegalovirus, listeriose og opportunistiske infeksjoner som progressiv multifokal leukoencefalopati (PML).Forsiktighetsregler
Skal bare administreres av helsepersonell med tilgang på utstyr for å håndtere akutte overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi. Egnet overvåkning og medisinske støttetiltak skal være tilgjengelig for øyeblikkelig bruk. Pasienten observeres kontinuerlig under hver infusjon. Ved de 2 første infusjonene bør de også observeres i 2 timer etter at infusjonen er avsluttet. For alle påfølgende infusjoner bør pasienten observeres i ca. 1 time etterpå. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Hvis alvorlig infusjonsrelatert, anafylaktisk eller lignende reaksjoner forekommer, skal administrering avbrytes umiddelbart og egnet behandling igangsettes. Ved mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon, kan infusjonshastigheten reduseres eller avbrytes, og egnet behandling igangsettes. Så fort en mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon gir seg, skal infusjonen fortsette. Forbehandling vurderes før neste infusjon ved tidligere mild til moderat infusjonsrelatert reaksjon. Infeksjoner: Behandling skal ikke startes opp ved aktive alvorlige infeksjoner før infeksjonene er under kontroll. Ved alvorlig infeksjon under vedolizumabbehandlingen, skal det vurderes om vedolizumab ikke skal gis. Forsiktighet utvises ved vurdering av behandling hos pasienter med kontrollert, kronisk, alvorlig infeksjon eller tidligere tilbakevendende alvorlige infeksjoner. Pasienter følges nøye opp mht. infeksjoner før, under og etter behandling. Før behandling må pasienter tuberkulosescreenes. Hvis latent tuberkulose diagnostiseres, må anti‑tuberkulosebehandling startes før vedolizumab. Hos pasienter diagnostisert med tuberkulose under vedolizumabbehandling, skal vedolizumab seponeres inntil tuberkuloseinfeksjonen er opphørt. Noen integrinantagonister og immunsuppressiver er forbundet med progressiv multifokal leukoencefalopati (PML), en sjelden og ofte fatal opportunistisk infeksjon. Pasienten skal overvåkes for nye eller forverrede nevrologiske symptomer, som beskrevet i opplæringsmateriell, og nevrologisk henvisning vurderes ved symptomer. Pasienten skal få et pasientkort. Hvis PML mistenkes, må vedolizumab avbrytes midlertidig. Hvis det bekreftes, må behandling avsluttes permanent. Maligniteter: Immunmodulerende midler kan øke risikoen for malignitet. Studier antyder så langt ikke økt risiko for malignitet ved vedolizumabbehandling. Tidligere og samtidig bruk av biologiske preparater: Ingen vedolizumabdata er tilgjengelig for pasienter tidligere behandlet med natalizumab eller rituksimab og forsiktighet utvises. Pasienter som tidligere har vært eksponert for natalizumab bør vente minimum 12 uker før vedolizumabbehandling, hvis ikke annet er indisert. Ingen kliniske data for samtidig bruk av vedolizumab og biologiske immunsuppressiver er tilgjengelig og vedolizumab anbefales ikke hos disse pasientene. Levende og orale vaksiner: Individer eksponert for vedolizumab hadde lavere serokonversjonsrater etter å ha fått inaktivert oral koleravaksine, mens raten av beskyttende immunitet mot hepatitt B-virus hos individer som fikk 3 doser i.m. rekombinant hepatitt B-antigen ikke ble redusert. Påvirkning på andre orale og nasale vaksiner er ukjent. Det anbefales at alle pasienter oppdateres med all immunisering før vedolizumabbehandling. Ikke‑levende vaksiner kan gis under behandling. Det finnes ikke data på sekundær overføring av infeksjon av levende vaksiner hos pasienter som får vedolizumab. Influensavaksinering bør skje på linje med rutine i klinisk praksis. Andre levende vaksiner kan administreres samtidig med vedolizumab kun hvis nytten klart overveier risikoen. Induksjon av remisjon ved Crohns sykdom: Dette kan ta 14 uker og skal tas i betraktning, særlig hos pasienter med alvorlig aktiv sykdom og som ikke tidligere er behandlet med TNF-α-antagonister. Vedolizumab administrert uten samtidig kortikosteroider kan være mindre effektiv for induksjon av remisjon ved Crohns sykdom, enn når gitt til pasienter som allerede får kortikosteroider (uavhengig av samtidig behandling med immunmodulatorer). Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, siden svimmelhet er rapportert hos et lite antall pasienter.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A33
Levende vaksiner, særlig orale, skal brukes med forsiktighet. Data antyder at samtidig inntak av kortikosteroider, immunmodulatorer (azatioprin, 6‑merkaptopurin og metotreksat) og aminosalisylater ikke har effekt av klinisk betydning på vedolizumabs farmakokinetikk. Vedolizumabs effekt på farmakokinetikken til legemidler som ofte administreres samtidig, er ikke undersøkt.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier indikerer ingen
skadelige effekter. Skal kun brukes hvis nytten klart oppveier potensiell
risiko både for mor og foster. Kvinner i fertil alder bør bruke sikker
prevensjon under, og i minst 18 uker etter avsluttet behandling.
Amming: Vedolizumab er påvist i human morsmelk. Effekten på spedbarn
er ukjent. Ved bruk hos ammende skal fordel av behandling for moren
og potensiell risiko for spedbarnet tas i betraktning.
Fertilitet: Ingen data.
Vedolizumab
Bivirkninger
| Organklasse | Bivirkning |
| Gastrointestinale | |
| Vanlige | Abdominal distensjon, analabscess, analfissur, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, hemoroider, kvalme |
| Generelle | |
| Vanlige | Feber |
| Mindre vanlige | Frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, kuldefølelse, reaksjon på infusjonsstedet |
| Hud | |
| Vanlige | Akne, eksem, erytem, kløe, nattesvette, utslett |
| Mindre vanlige | Follikulitt |
| Immunsystemet | |
| Svært sjeldne | Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Nasofaryngitt |
| Vanlige | Bronkitt, faryngitt, gastroenteritt, influensa, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon |
| Mindre vanlige | Herpes zoster, luftveisinfeksjon, oral candidiasis, vulvovaginal candidiasis |
| Svært sjeldne | Pneumoni |
| Kar | |
| Vanlige | Hypertensjon |
| Luftveier | |
| Vanlige | Hoste, orofaryngeal smerte, tett nese |
| Muskel-skjelettsystemet | |
| Svært vanlige | Artralgi |
| Vanlige | Fatigue, muskelkramper, muskelsvakhet, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Vanlige | Parestesi |
| Øye | |
| Svært sjeldne | Tåkesyn |
Sammendrag av sikkerhetsprofilen: De vanligst rapporterte bivirkningene er infeksjoner (som nasofaryngitt,
øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine,
kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi. Infusjonsrelaterte reaksjoner
(med symptomer som dyspné, bronkospasme, urticaria, rødming, utslett,
samt økt blodtrykk og hjertefrekvens) er rapportert.
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Infeksiøse | Nasofaryngitt |
| Muskel-skjelettsystemet | Artralgi |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Vanlige | |
| Gastrointestinale | Abdominal distensjon, analabscess, analfissur, dyspepsi, flatulens, forstoppelse, hemoroider, kvalme |
| Generelle | Feber |
| Hud | Akne, eksem, erytem, kløe, nattesvette, utslett |
| Infeksiøse | Bronkitt, faryngitt, gastroenteritt, influensa, sinusitt, øvre luftveisinfeksjon |
| Kar | Hypertensjon |
| Luftveier | Hoste, orofaryngeal smerte, tett nese |
| Muskel-skjelettsystemet | Fatigue, muskelkramper, muskelsvakhet, ryggsmerter, smerte i ekstremitet |
| Nevrologiske | Parestesi |
| Mindre vanlige | |
| Generelle | Frysninger, infusjonsrelatert reaksjon, kuldefølelse, reaksjon på infusjonsstedet |
| Hud | Follikulitt |
| Infeksiøse | Herpes zoster, luftveisinfeksjon, oral candidiasis, vulvovaginal candidiasis |
| Svært sjeldne | |
| Immunsystemet | Anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk |
| Infeksiøse | Pneumoni |
| Øye | Tåkesyn |
Sammendrag av sikkerhetsprofilen: De vanligst rapporterte bivirkningene er infeksjoner (som nasofaryngitt,
øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, influensa og sinusitt), hodepine,
kvalme, feber, fatigue, hoste, artralgi. Infusjonsrelaterte reaksjoner
(med symptomer som dyspné, bronkospasme, urticaria, rødming, utslett,
samt økt blodtrykk og hjertefrekvens) er rapportert.
Overdosering/Forgiftning
Doser opptil 10 mg/kg (ca. 2,5 × anbefalt dose) er gitt. Ingen dosebegrensende toksisitet ble sett. Se Giftinformasjonens anbefalinger: L04A A33
Egenskaper
Klassifisering: Tarmselektivt immunsuppressivt humanisert monoklonalt
antistoff.
Virkningsmekanisme: Binder seg spesifikt til α4β7‑integrin, som fortrinnsvis uttrykkes i tarmsøkende
T‑hjelpelymfocytter. Ved binding til α4β7 hos visse lymfocytter, hemmer vedolizumab adhesjon av disse
cellene til mukosalt addressincelleadhesjonmolekyl‑1 (MAdCAM‑1) i
slimhinner, men ikke til vaskulærcelleadhesjonmolekyl‑1 (VCAM‑1).
MAdCAM‑1 utrykkes hovedsakelig i endotelceller i tarmen og spiller
en kritisk rolle i transport av T‑lymfocytter til vev i mage‑tarmkanalen.
Vedolizumab binder ikke til, eller hemmer funksjonen til α4β1‑ og αEβ7‑integriner.
Proteinbinding: Ikke undersøkt, men forventer ingen binding.
Fordeling: Vd trolig ca. 5 liter. Passerer ikke blod‑hjerne-barrieren.
Halveringstid: Totalclearance ca. 0,157 liter/dag. Serum t1/2 på 25 dager.
Utskillelse: Eksakt eliminasjonsvei er ukjent.
Sist endret: 15.05.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
28.04.2020
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
analfissur: Rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Mange med analfissur opplever smerte ved avføring.
antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.
crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.
cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.
dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.
erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.
faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens (promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
follikulitt (hårkjertelbetennelse, hårsekkbetennelse, hårrotsbetennelse): Betennelse i hårsekkene, den delen av overhuden som omslutter roten til et hår.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.
hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.
herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.
pml (progressiv multifokal leukoencefalopati): En sjelden infeksjonssykdom i hjernen som følge av infeksjon med John Cunningham-virus.
pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.
rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme
sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.
sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.
urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Finn oss på Facebook