Emtriva

Antiviralt middel.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J05A F09

Emtricitabin

PNEC: 610 μg/liter

Salgsvekt: 214,71912 kg

Miljørisiko: Bruk av emtricitabin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Emtricitabin har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Emtricitabin brytes ned langsomt i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 24.01.2018) er utarbeidet av Janssen.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KAPSLER, harde 200 mg: Hver kapsel inneh.: Emtricitabin 200 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigotin (E 132), sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler hos hiv-infiserte voksne og barn ≥4 måneder.

Dosering

Terapi bør iverksettes av lege med erfaring fra behandling av hiv-infeksjon.
Voksne: 1 kapsel daglig.
Barn og ungdom: 1 kapsel daglig til barn >4 måneder og ungdom <18 år som veier >33 kg, og som kan svelge harde kapsler.
Glemt dose: Skal tas så snart som mulig, men dersom det er gått >12 timer fra normalt doseringstidspunkt, skal den ikke tas. Vanlig doseringsplan følges videre.
Oppkast: Ved oppkast <1 time etter doseinntak skal ny dose tas.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er sannsynligvis ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Da emtricitabineksponering kan økes markant ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt) skal dose eller doseringsintervall justeres. Se Forsiktighetsregler og SPC. Det kan ikke gis doseanbefaling for barn. Eldre >65 år: Dosejustering er ikke nødvendig, med mindre det finnes indikasjon på nyreinsuffisiens.

Administrering: Tas 1 gang daglig. Tas med eller uten mat. Svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Forholdsregler for å forhindre seksuell overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Emtricitabin elimineres hovedsakelig via nyrene. Ved forlengede doseringsintervall bør klinisk behandlingsrespons og nyrefunksjon overvåkes nøye. Forsiktighet bør utvises hos eldre pga. økt fare for nedsatt nyrefunksjon. Vekt og metabolske parametre: Vektøkning og økt lipid- og glukosenivå i blodet kan forekomme ved antiretroviral behandling. Kan være forbundet med både sykdomskontroll og livsstil. For lipider er det i noen tilfeller vist at det er en effekt av behandlingen. For monitorering av lipid- og glukosenivå i blodet, se etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles hensiktsmessig. Leversykdom/nedsatt leverfunksjon: Pasienter med foreliggende leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, har økt forekomst av unormal leverfunksjon ved CART, og bør overvåkes i samsvar med standard praksis. Ved forverring av leversykdom må seponering vurderes. Pasienter med hiv- og HBV-virusinfeksjon: YMDD-mutasjon er sett ved bruk av emtricitabin til pasienter med kronisk HBV-infeksjon. YMDD-mutasjonen medfører resistens mot emtricitabin. Samtidig hiv- og HBV-infeksjon gir økt risiko for alvorlige og potensielt dødelige hepatiske bivirkninger. Pasienter må overvåkes nøye både klinisk og laboratoriemessig, under og i minst flere måneder etter avsluttet emtricitabinbehandling, mht. symptomer på progredierende hepatitt. Forverring er sett etter avsluttet behandling hos HBV-infiserte uten samtidig hiv-infeksjon, og primært ved forhøyet serum-ALAT i tillegg til ny forekomst av HBV-DNA. Ved fremskredet leversykdom eller cirrhose anbefales ikke seponering, da forverringer av hepatitt etter seponering kan føre til hepatisk dekompensasjon. Mitokondriell dysfunksjon etter eksponering in utero: Nukleos(t)idanaloger kan påvirke mitokondriefunksjonen i varierende grad, noe som er mest tydelig med stavudin, didanosin og zidovudin. Det er rapportert mitokondriell dysfunksjon hos hiv-negative spedbarn eksponert in utero og/eller postnatalt for nukleosidanaloger. Disse behandles hovedsakelig med regimer som inneholder zidovudin. De viktigste bivirkningene var hematologiske forstyrrelser (anemi, nøytropeni) og metabolske forstyrrelser (hyperlaktatemi, hyperlipasemi), ofte forbigående. I sjeldne tilfeller har det vært senere forekommende nevrologiske forstyrrelser (hypertoni, kramper, unormal atferd), men det er ukjent om dette er forbigående eller permanent. Disse funnene skal vurderes for alle barn eksponert for nukleos(t)idanaloger in utero, som har alvorlige kliniske funn med ukjent etiologi, spesielt nevrologiske funn. Disse funnene påvirker ikke gjeldende retningslinjer for bruk av antiretroviral behandling til gravide for å forhindre vertikal hiv-overføring. Immunt reaktiveringssyndrom: De første ukene eller månedene kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener oppstå ved alvorlig immunsvikt. Dette kan medføre alvorlige tilstander, eller forverring av symptomer, f.eks. cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumonier. Symptom på inflammasjon bør utredes ev. behandles. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom og autoimmun hepatitt) kan også forekomme ved immun reaktivering. Tidspunkt for utbrudd er variabelt, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Osteonekrose: Osteonekrose kan oppstå, særlig ved fremskreden hiv-sykdom og/eller langtids-CART. Pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerter, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Barn: Anbefales ikke til spedbarn <4 måneder. Bivirkningene anemi og misfarget hud oppstår oftere hos hiv-infiserte barn enn hos voksne.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A F09

Liste over interaksjoner (3 treff):

	Antivirale midler mot HIV og hepatitt C J05A E - Protease hemmere J05A E01 - Sakinavir J05A E02 - Indinavir J05A E03 - Ritonavir J05A E04 - Nelfinavir J05A E05 - Amprenavir J05A E07 - Fosamprenavir J05A E08 - Atazanavir J05A E09 - Tipranavir J05A E10 - Darunavir J05A E11 - Telaprevir J05A E12 - Boceprevir J05A E13 - Faldaprevir J05A E14 - Simeprevir J05A E15 - Asunaprevir J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere J05A F01 - Zidovudin J05A F02 - Didanosin J05A F03 - Zalcitabin J05A F04 - Stavudin J05A F05 - Lamivudin J05A F06 - Abakavir J05A F07 - Tenofovirdisoproksil J05A F08 - Adefovirdipivoksil J05A F09 - Emtricitabin J05A F10 - Entekavir J05A F11 - Telbivudin J05A F12 - Klevudin J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptase-hemmere J05A G01 - Nevirapin J05A G02 - Delavirdin J05A G03 - Efavirenz J05A G04 - Etravirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner J05A R01 - Zidovudin og lamivudin J05A R02 - Lamivudin og abakavir J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R16 - Lamivudin og raltegravir J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A X - Andre antivirale midler J05A X01 - Moroksydin J05A X02 - Lysosym J05A X05 - Inosin pranobeks J05A X06 - Plekonaril J05A X07 - Enfuvirtid J05A X08 - Raltegravir J05A X09 - Maraviroc J05A X10 - Maribavir J05A X11 - Elvitegravir J05A X12 - Dolutegravir J05A X13 - Umifenovir J05A X14 - Daklatasvir J05A X15 - Sofosbuvir J05A X16 - Dasabuvir J05A X65 - Sofosbuvir og ledipasvir J05A X66 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A X67 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir Antivirale midler mot HIV og hepatitt C J05A E - Protease hemmere J05A E01 - Sakinavir J05A E02 - Indinavir J05A E03 - Ritonavir J05A E04 - Nelfinavir J05A E05 - Amprenavir J05A E07 - Fosamprenavir J05A E08 - Atazanavir J05A E09 - Tipranavir J05A E10 - Darunavir J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere J05A F01 - Zidovudin J05A F02 - Didanosin J05A F03 - Zalcitabin J05A F04 - Stavudin J05A F05 - Lamivudin J05A F06 - Abakavir J05A F07 - Tenofovirdisoproksil J05A F08 - Adefovirdipivoksil J05A F09 - Emtricitabin J05A F10 - Entekavir J05A F11 - Telbivudin J05A F12 - Klevudin J05A F13 - Tenofoviralafenamid J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptase-hemmere J05A G01 - Nevirapin J05A G02 - Delavirdin J05A G03 - Efavirenz J05A G04 - Etravirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner J05A R01 - Zidovudin og lamivudin J05A R02 - Lamivudin og abakavir J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R16 - Lamivudin og raltegravir J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat J05A R23 - Atazanavir og ritonavir J05A X - Andre antivirale midler J05A X01 - Moroksydin J05A X02 - Lysosym J05A X05 - Inosin pranobeks J05A X06 - Plekonaril J05A X07 - Enfuvirtid J05A X08 - Raltegravir J05A X09 - Maraviroc J05A X10 - Maribavir J05A X11 - Elvitegravir J05A X12 - Dolutegravir J05A X13 - Umifenovir J05A X17 - Enisamiumjodid J05A X18 - Letermovir J05A X19 - Tiloron J05A X22 - Kagosel Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av det antivirale midlet (vist for efavirenz og lopinaivr). Interaksjonsmekanisme Orlistat kan redusere absorpsjonen av antivirale midler fra tarmen. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av det antivirale midlet. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder De Truchis P, Mathez D, Abe E et al. Cerebrospinal fluid HIV-1 virological escape with lymphocytic meningitis under lopinavir/ritonavir monotherapy. AIDS 2010; 24: 1235-6. Kent SJ.Loss of control of HIV viremia associated with the fat malabsorption drug orlistat. AIDS Res Hum Retroviruses. 2012; 28: 961-2. Medicines and Healthcare products Regulatory Agency. Orlistat: theoretical interaction with antiretroviral HIV medicines.Drug safety update mars 2014, vol. 7, nr. 8, A 1.
	Emtricitabin J05A F09 - Emtricitabin J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat Sofosbuvir og ledipasvir J05A P51 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av tenofovir (indirkete data), sofosbuvir og aktiv metabolitt (30-40 %), ledipasvir (70-80 %) og kobicistat (60 %). Interaksjonsmekanisme Gjensidig hemming av hverandres metabolisme og eventuelt også hemmet utpumping via p-glykoprotein. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nyrefunksjonen. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Harvoni
	Emtricitabin J05A F09 - Emtricitabin J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat Zidovudin J05A F01 - Zidovudin J05A R01 - Zidovudin og lamivudin J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av zidovudin (i gjennomsnitt 30 %). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av zidovudin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Zhong J, Chittick GE, Wang LH et al. Pharmacokinetic evaluation of emtricitabine in combination with other nucleoside antivirals in healthy volunteers. J Clin Pharmacol 2007; 47: 877–9.

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Skal ikke kombineres med legemidler som inneholder emtricitabin eller lamivudin. Samtidig bruk av legemidler som elimineres ved aktiv tubulær sekresjon kan gi økt serumkonsentrasjon av emtricitabin eller samtidig administrert legemiddel pga. konkurranse om eliminasjonsveien.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ukjent om emtricitabin går over i placenta. Hvis nødvendig kan bruk under graviditet vurderes.

Amming: Går over i morsmelk. Skal ikke brukes ved amming. Det anbefales generelt at hiv-infiserte ikke ammer under noen omstendigheter, for å unngå hiv-overføring.

Fertilitet: Ukjent om emtricitabin påvirker fertilitet. Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter.

Emtricitabin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: Misfarget hud (hyperpigmentering hos barn). Muskel-skjelettsystemet: Forhøyet kreatinkinase. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, anemi (hos barn). Gastrointestinale: Oppkast, dyspepsi, abdominalsmerter, forhøyet serumlipase, forhøyet amylase, inkl. forhøyet pankreatisk amylase. Hud: Utslett, pruritus, makulopapulære utslett, urticaria, vesikulobulløse utslett, pustuløse utslett, misfarget hud (hyperpigmentering). Immunsystemet: Allergisk reaksjon. Lever/galle: Forhøyet ASAT og/eller ALAT, hyperbilirubinemi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet, unormale drømmer. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi, hyperglykemi. Øvrige: Smerter, asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Anemi. Hud: Angioødem.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

≤30% av emtricitabindosen kan fjernes ved hemodialyse.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A F09

Egenskaper

Klassifisering: Nukleosid/nukleotid revers transkriptasehemmer.

Virkningsmekanisme: Syntetisk nukleosidanalog av cytidin med aktivitet som er spesifikk for hiv-1, hiv-2 og HBV. Emtricitabin fosforyleres av cellulære enzymer og danner emtricitabin 5'-trifosfat som kompetitivt hemmer hiv-1 revers transkriptase, noe som fører til DNA-kjedeterminering. Svak hemmer av mammalsk og mitokondriell DNA-polymerase.

Absorpsjon: Rask og omfattende. T_max 1-2 timer.

Proteinbinding: <4%, uavhengig av konsentrasjon i området 0,02-200 μg/ml.

Fordeling: Vd: 1,4 ± 0,3 liter/kg.

Halveringstid: Ca. 10 timer. Clearance: Ca. 307 ml/minutt.

Utskillelse: Ca. 86% via nyrene, 13% som metabolitter og ca. 14% via lever.

Sist endret: 09.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

24.10.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Emtriva, KAPSLER, harde:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
200 mg	30 stk. (boks) 016973	H-resept -	2413,50	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperpigmentering: Økt pigmentering, særlig av hud, men kan også forekomme andre steder som negler og slimhinner. Tilstanden kan forårsakes av eksponering for lys, kjemikalier eller andre stoffer, eller skyldes en stoffskiftesykdom.

hypertriglyseridemi: Økte nivåer av triglyserider i blodet. Triglyserider er den viktigste bestanddel i animalsk og vegetabilsk fett.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.