Empressin

Orpha-Devel

Blodtrykksøkende middel, vasopressin.

ATC-nr.: H01B A01

 

  Vasopressin og argipressin forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 20 IE/ml: Hver ampulle (2 ml) inneh.: Argipressinacetat tilsv. argipressin 40 IE (133 µg), natriumklorid, iseddik, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av katekolaminresistent hypotensjon etter septisk sjokk hos pasienter >18 år. Katekolaminresistent hypotensjon er tilstede når gjennomsnittsblodtrykket ikke kan stabiliseres til målet til tross for adekvat volumsubstitusjon og administrering av katekolaminer.

Dosering

Behandlingen skal helst startes innen 6 timer etter utbruddet av septisk sjokk, eller innen 3 timer etter utbrudd hos pasienter som er på høye doser katekolaminer. Bør gis som en jevn i.v. infusjon av 0,01 IE argipressin pr. minutt vha. en motorisert pumpe. Avhengig av klinisk respons, kan dosen økes hvert 15.-20. minutt opptil 0,03 IE pr. minutt. For pasienter på intensivavdeling, er ønsket blodtrykk vanligvis 65-75 mm Hg. Argipressin bør kun benyttes i tillegg til konvensjonell vasopressorbehandling med katekolaminer. Doser >0,03 IE pr. minutt bør kun benyttes ved akuttbehandling, da dette kan gi tarm- og hudnekrose, samt øke risiko for hjertestans. Behandlingsvarighet bør vurderes mht. klinisk tilstand, men bør helst vare i minst 48 timer. Behandlingen skal ikke avsluttes brått, men gradvis nedtrappes i samsvar med klinisk forløp. Total behandlingsvarighet avgjøres av behandlende lege. Infusjonshastighet iht. anbefalte doser:

Dose argipressin/minutt

Dose argipressin/time

Infusjonshastighet

0,01 IE

0,6 IE

0,75 ml/time

0,02 IE

1,2 IE

1,50 ml/time

0,03 IE

1,8 IE

2,25 ml/time

Spesielle pasientgrupper: Barn: Argipressin er brukt til behandling av vasodilatorisk sjokk hos barn og spedbarn på intensivavdelinger og under operasjon, men ga ikke økt overlevelse og ga flere bivirkninger sammenlignet med standard behandlingsmetode, og anbefales derfor ikke.
Tilberedning/Håndtering: Fortynnes og brukes umiddelbart etter åpning. Skal ikke gis ufortynnet. Oppløsningen bør sjekkes for synlige partikler og misfarging før bruk, kun klar og fargeløs oppløsning bør brukes. 2 ml konsentrat fortynnes med 48 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml. Total mengde etter fortynning skal være 50 ml (med 0,8 IE argipressin pr. ml). Ubrukt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Administrering: Infunderes i.v. vha. motorisert pumpe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Bør ikke brukes vekselsvis med andre argipressinpreparater med andre styrker (f.eks. uttrykt i pressorenheter (pressure units, P.U.)). Skal ikke gis som bolus ved behandling av katekolaminresistent sjokk. Skal bare administreres under tett og kontinuerlig overvåkning av hemodynamiske og organspesifikke parametre. Behandlingen bør kun startes dersom tilstrekkelig perfusjonstrykk ikke kan oppnås til tross for adekvat volumsubstitusjon og bruk av katekolaminerge vasopressorer. Bør brukes med særlig forsiktighet ved hjerte- og karsykdom. Tilførsel av høye doser for andre indikasjoner har gitt myokard- og tarmiskemi, myokard- og tarminfarkt, samt redusert perfusjon av ekstremiteter. Argipressin kan i sjeldne tilfeller gi vannforgiftning. Tidlige symptomer som døsighet, tiltaksløshet og hodepine bør oppdages i tide for å forhindre terminal koma og kramper. Bør brukes med forsiktighet ved epilepsi, migrene, astma, hjertefeil eller en hvilken som helst tilstand hvor rask økning av ekstracellulært vann kan gi skade på et allerede overbelastet system. Positiv nytte-/risikobalanse er ikke sett hos barn. Bruk hos barn og nyfødte anbefales ikke. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ikke studert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se H01B A01
Samtidig bruk av karbamazepin, klorpropamid, klofibrat, karbamid, fludrokortison eller TCA, kan forsterke argipressins antidiuretiske effekt. Samtidig bruk av demeklosyklin, noradrenalin, litium, heparin eller alkohol kan redusere argipressins antidiuretiske effekt. Furosemid øker osmotisk utskillelse og reduserer utskillelse av vasopressin fra urinen. Siden plasmanivå av vasopressin forblir uforandret, er klinisk relevans lav. Ganglieblokkerende midler kan øke følsomheten overfor blodtrykkseffekten til argipressin. Tolvaptan og argipressin kan begge redusere hverandres diuretiske og antidiuretiske effekter. Blodtrykksøkende legemidler kan forsterke argipressins blodtrykksøkende effekt, mens blodtrykkssenkende legemidler kan redusere den.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke studert hos dyr. Abort og misdannelser er sett i reproduksjonstoksisitetsstudier med relaterte substanser. Argipressin kan gi livmorsammentrekninger og øke trykket i livmoren (intrauterint trykk) under graviditet, og kan redusere livmorens perfusjon. Bør ikke brukes under graviditet dersom det ikke er helt nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk og påvirkning på barnet er ukjent. Forsiktighet utvises hos ammende.
Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magekramper, intestinal iskemi. Hjerte/kar: Arytmi, angina pectoris, mykokardiskemi, perifer vasokonstriksjon, nekrose, perioral blekhet. Hud: Hudnekrose, digital iskemi (kan kreve operasjon hos enkelte). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, flatulens, tarmnekrose. Hjerte/kar: Redusert hjerteminuttvolum, livstruende arytmi, hjertestans. Hud: Svetting, urticaria. Luftveier: Bronkiekonstriksjon. Nevrologiske: Tremor, svimmelhet, hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Undersøkelser: Økt bilirubin, transaminasestigning, redusert trombocyttverdi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Øvrige: Anafylaksi (hjertestans og/eller sjokk) er sett kort tid etter injeksjon. Ukjent frekvens: Stoffskifte/ernæring: Vannforgiftning, diabetes insipidus etter avsluttet behandling.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Dersom vannforgiftning oppstår, bør ingen væske gis og argipressinbehandling kan midlertidig avbrytes inntil polyuri oppstår. I alvorlige tilfeller kan osmotisk diurese utføres ved bruk av mannitol, hypertonisk dekstrose, urea med eller uten furosemid.

Egenskaper

Klassifisering: Argipressin (argininvasopressin) er et endogent hormon med osmoregulerende, vasopressor- og hemostatisk effekt, samt effekt på CNS.
Virkningsmekanisme: Perifere effekter av argininvasopressin er formidlet ved forskjellige vasopressin-reseptorer, kalt V1a-, V1b-, og V2-vasopressin-reseptorer. V1-reseptorer finnes i arterielle blodkar og induserer vasokonstriksjon ved økning i ionisert kalsium i cytoplasma via fosfatidyl-inositol-bisfosfonat-kaskaden.
Halveringstid: <10 minutter.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C).

Sist endret: 12.04.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.06.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Empressin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
20 IE/ml10 stk. (amp.)
510944
-
-
9888,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

dekstrose (glukose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diurese: Urinutskillelse.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vasopressin (adh, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.