Aerob:
I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.
ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Allergisk reaksjon:
Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Anaerob:
Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse):
Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anemi (Blodmangel):
Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Anfall:
I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem):
Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Antiglobulintest (Coombs test, Antiglobulinreaksjon):
Antiglobulintest (tidligere kalt Coombs test) brukes for å undersøke forlikeligheten mellom giver og mottaker ved blodtransfusjon (blodoverføring). Testen kan utføres enten direkte eller indirekte på erytrocyttene. Direkte test viser om erytrocyttene agglutinerer med hverandre eller ikke, mens indirekte test viser om plasmaen inneholder agglutinerende antistoffer.
Antikoagulantia (Antikoagulantium):
Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
APTT (Aktivert partiell tromboplastintid):
Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Brystubehag:
Følelse av uvelhet i forsiden av brystkassen.
C. difficile (Clostridioides difficile, C. diff):
Clostridioides difficile (tidligere kalt Clostridium difficile) er en sporedannende tarmbakterie. Overvekst av bakterien er vanlig årsak til antibiotikaassosierte diaréer og kolitter.
Candidiasis (Candida, Candidainfeksjon):
Infeksjon forårsaket av gjærsoppslektet Candida. Den vanligste arten er Candida albicans, som ofte kan påvises i menneskets normalflora.
Clearance:
Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
Clostridioides difficile-assosiert diaré (C. difficile-assosiert diaré, Clostridium difficile-assosiert diaré, CDAD):
Diaré forårsaket av overvekst av bakterien Clostridioides difficile.
Clostridioides difficile-kolitt (C. difficile-kolitt, Clostridium difficile-kolitt):
Kolitt forårsaket av overvekst av bakterien Clostridioides difficile.
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Inflammasjon i huden.
Dialyse:
Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Diplopi (Dobbeltsyn):
Synsfeil som fører til at man ser to bilder av én gjenstand.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Dysgeusi (Smaksforandring, Smaksforstyrrelse):
Smakssansforstyrrelse der opplevelsen av smaker er forandret.
Dyspné (Tung pust, Tungpustethet):
Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Enzym:
Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaksjoner i en celle.
Epilepsi:
En gruppe lidelser og tilstander i hjernen som kan forårsake funksjonsforstyrrelser som karakteriseres av ulike former av anfall, enten med eller uten innvirkning på bevisstheten, og med eller uten krampeanfall.
Erythema multiforme (Mangeformet erytem):
En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av legemidler, infeksjoner eller annen sykdom.
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flebitt (Veneinflammasjon, Venebetennelse, Årebetennelse):
Inflammasjon i en vene.
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Membranbundet enzym som finnes i mange av kroppens vev og som katalyserer hydrolyse av peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider. Økte blodnivåer av GGT kan sees ved leversykdommer og ved medikament- eller alkoholinduserte leverskader. Blodnivået av GGT bestemmes ved å ta en blodprøve.
Glukoseoppløsning (Dekstroseoppløsning):
Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
Gulsott (Ikterus):
Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hematuri (Blod i urin):
Forekomst av blod i urinen.
Hemodialyse:
Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.
Hyperhidrose (Diaforese, Overdreven svette):
Unormalt økt svetting utover det som er nødvendig for kroppstemperaturregulering.
Hypoestesi (Nummenhet, Dovenhetsfølelse, Hypestesi):
Redusert berøringssans i et organ eller område.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Insomni (Søvnløshet):
Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.
Intraabdominal infeksjon:
Infeksjon i bukhulen. Bukhulen består av organer som magesekk, tolvfingertarm, tynntarm, tykktarm, lever, milt, bukspyttkjertel, nyrer, urinveier og urinblære.
Koagulopatier:
Forstyrrelser i blodets koagulasjon. Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kounis syndrom (Allergisk akutt koronarsyndrom):
Et sjeldent akutt koronarsyndrom, som forårsakes av en allergisk eller immunmediert reaksjon mot f.eks. et legemiddel.
Kreatinin:
Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukocytose:
Unormalt økt forekomst av leukocytter i blodet.
Malaise (Sykdomsfølelse, Uvelhetsfølelse, Utilpasshet, Illebefinnende):
En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.
Metabolisme:
Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Nøytropeni (Neutropeni):
Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
Pancytopeni:
Tilstand med reduserte antall erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodet.
Parenteralt (Parenteral):
Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
Parestesi:
Unormal følelse i huden (slik som prikking, svie, hypoestesi) uten tilsynelatende fysisk årsak.
Petekkier (Punkthudblødninger):
Små punktformede hudblødninger.
Pneumoni (Lungebetennelse):
Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis. Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Purpura:
Overflatisk blødning i hud eller slimhinner.
Pyelonefritt:
Samtidig nyrebekken- og nyrevevsinflammasjon.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rekonstituering (Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte, Rekonstituer):
Rekonstituering refererer til prosessen med å gjenopprette et stoff, som et legemiddel, til sin opprinnelige eller brukbare form. I medisinsk sammenheng brukes dette ofte når et legemiddel leveres i form av f.eks. et pulver som må blandes med en oppløsningsvæske, som f.eks. sterilt vann til injeksjon eller natriumklorid, før administrering, eller ev. før videre fortynning av rekonstituert væske, før administrering. Prosessen varierer avhengig av det spesifikke legemidlet og oppløsningsmiddelet som brukes. Det er viktig å følge instruksjonene nøye for å sikre at legemidlet er riktig rekonstituert og trygt for bruk.
Tinnitus (Øresus, Ringing i ørene):
Subjektiv oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom):
Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
Trombocytopeni (Trombopeni):
Unormalt lav forekomst av trombocytter i blodet.
Trombocytose (Trombocytemi):
Unormalt økt forekomst av trombocytter i blodet.
Urinveisinfeksjon (UVI):
Infeksjon som rammer urinveiene. Som regel er det bakterier fra tarmen som forårsaker infeksjonen. Hvis den er lokalisert til de nedre urinveiene kalles den cystitt, og hvis den er lokalisert til de øvre urinveiene kalles den pyelonefritt.
Urtikaria (Elveblest):
Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Karakteriseres som røde uregelmessige vabler.
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):
Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.