Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Efavirenz Sandoz

Sandoz (Sandoz A​/​S)


Antiviralt middel, ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI).

J05A G03 (Efavirenz)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg: Hver tablett inneh.: Efavirenz 600 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), rødt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Antiviral kombinasjonsbehandling av humant immunsviktvirus-1 (hiv-1)-infiserte voksne, ungdom og barn ≥3 år. Preparatet er ikke tilstrekkelig studert hos pasienter med fremskreden hiv-sykdom, dvs. ved CD4-tall <50 celler​/​mm3 eller etter mislykket behandling med regimer som inneholder proteasehemmere. Selv om det ikke er dokumentert kryssresistens mellom efavirenz og proteasehemmere, foreligger det ikke tilstrekkelige data for effekten av kombinasjonsbehandling basert på proteasehemmere etter at regimer som inneholder efavirenz har mislykkes.
Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids
De regionale helseforetakenes anbefalinger

Humant immunsviktvirus (hiv)

Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.


Dosering

Behandlingen bør initieres av lege med erfaring i behandling av hiv-infeksjon. Skal brukes i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler.
Voksne og ungdom >40 kg
Anbefalt dose er 600 mg 1 gang daglig, i kombinasjon med nukleosid analog revers transkriptasehemmer (NRTI) med eller uten proteasehemmer. Preparatet er ikke egnet for barn <40 kg, annen styrke er tilgjengelig for disse. Dosejustering ved samtidig bruk av vorikonazol eller rifampicin: Se Interaksjoner.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering nødvendig ved mild leversykdom, men forsiktighet må utvises da efavirenz primært metaboliseres av CYP450 og pga. begrenset klinisk erfaring. Bruk ved moderat nedsatt leverfunksjon anbefales ikke. Se for øvrig Forsiktighetsregler og Kontraindikasjoner.
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig. Tett oppfølging anbefales ved alvorlig nyresvikt.
  • Barn <3 år eller <13 kg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått.
Administrering Bør tas ved sengetid for å forbedre toleransen for bivirkninger i nervesystemet. Bør tas på tom mage (1 time før eller 2 timer etter mat), da samtidig matinntak kan gi flere bivirkninger pga. økt efavirenzkonsentrasjon. Bør fortrinnsvis svelges hele, men kan deles i 2 like doser (delestrek) ved dosejusteringer eller for å lette svelging.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Samtidig bruk av terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller ergotalkaloider (f.eks. ergotamin, dihydroergotamin, ergonovin og metylergonovin), da metabolismen av disse kan hemmes og skape potensialt alvorlige og​/​eller livstruende bivirkninger (f.eks. arytmier, sedasjon eller respirasjonsdepresjon). Samtidig bruk av elbasvir​/​grazoprevir, pga. potensiell betydelig reduksjon i plasmakonsentrasjonen av elbasvir​/​grazoprevir. Samtidig bruk av johannesurt (prikkperikum), da plasmakonsentrasjonen og effekten av efavirenz kan reduseres. Tidligere historie med plutselig død eller medfødt QTC-forlengelse i familien, eller enhver annen klinisk tilstand kjent for å gi QTC-forlengelse. Tidligere symptomatiske hjertearytmier, klinisk relevant bradykardi eller kongestiv hjertesvikt fulgt av redusert venstre ventrikkelfunksjon. Alvorlige forstyrrelser i elektrolyttbalansen, f.eks. hypokalemi eller hypomagnesemi. Samtidig bruk av legemidler kjent for å gi QTC-forlengelse (proarytmika): Antiarytmika klasse IA og III, nevroleptika, antidepressiver, visse antibiotika (makrolider, fluorokinoloner, antifungale midler av imidazol- og triazoltypen), visse ikke-sederende antihistaminer (terfenadin, astemizol), cisaprid, flekainid, visse antimalariamidler, metadon.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes alene i behandlingen av hiv eller legges til som eneste nye legemiddel i et behandlingsregime som svikter. Ved monoterapi oppstår det raskt resistens. Potensialet for viral kryssresistens må overveies ved valg av nytt antiretroviralt legemiddel til kombinasjonsbehandlingen. Ved seponering av et antiretroviralt middel i et kombinasjonsregime pga. mistanke om intoleranse, bør samtidig seponering av all ART overveies. Når intoleransesymptomene er forsvunnet, skal behandling med alle antiretrovirale midler gjenopptas samtidig. Periodevis monoterapi med gradvis reintroduksjon av antiretrovirale midler anbefales ikke, da muligheten for resistente virus økes. Utslett: Efavirenz må seponeres ved kraftige utslett med blemmedannelse, avskalling, slimhinnepåvirkning eller feber. Antihistaminer og​/​eller kortikosteroider kan forbedre tolerabiliteten og fremskynde at utslettet forsvinner. Hvis efavirenz seponeres, bør en overveie om ikke all ART bør seponeres samtidig for å unngå resistente virus. Profylaktisk behandling med antihistaminer kan overveies før behandling av pediatriske pasienter. Erfaring med efavirenz til pasienter som avsluttet behandling med annen ART i NNRTI-gruppen, er begrenset. Efavirenz anbefales ikke til pasienter som har hatt en livstruende kutan reaksjon (f.eks. Stevens-Johnsons syndrom) mens de ble behandlet med en annen NNRT-hemmer. Psykiske symptomer: Pasienter med psykisk sykdom i anamnesen synes å ha større risiko for psykiske bivirkninger. Hvis alvorlige reaksjoner oppstår, må det avgjøres om risiko ved fortsatt behandling oppveier fordel. Alvorlig depresjon, selvmord, vrangforestillinger, psykoselignende oppførsel og katatoni er sett. Pasienten bør informeres om å kontakte lege umiddelbart ved alvorlig depresjon, psykose eller selvmordstanker, for vurdering av årsakssammenheng til efavirenz. Symptomer fra nervesystemet: Pasienten må informeres om at bivirkninger som svimmelhet, søvnløshet, døsighet, konsentrasjonsproblemer og unormale drømmer er vanlig, men forbedres vanligvis ved fortsatt behandling, og er ikke et tegn på at det senere vil oppstå psykiske symptomer. Sent innsettende nevrotoksisitet, inkl. ataksi og encefalopati, kan forekomme måneder eller år etter oppstart av behandling. Noen tilfeller har forekommet hos pasienter med genetiske CYP2B6-polymorfismer, som er assosiert med økte efavirenznivåer til tross for standard dosering. Pasienter med tegn​/​symptomer på alvorlige nevrologiske bivirkninger skal undersøkes raskt for å vurdere om disse bivirkningene kan være relatert til efavirenz og hvorvidt seponering er nødvendig. Anfall/krampeanfall: Forsiktighet utvises ved anfall/krampeanfall i anamnesen. Periodisk overvåkning av plasmanivåene av antiepileptika/antikonvulsiva som primært metaboliseres via leveren, kan være påkrevet. Leverreaksjoner: Monitorering av leverenzymer bør overveies hos pasienter uten tidligere leverdysfunksjon eller andre risikofaktorer. QTC-forlengelse: Er sett. Alternativer til efavirenz bør vurderes ved samtidig bruk av legemiddel med kjent risiko for torsades de pointes eller til pasienter med høyere risiko for torsades de pointes. Immunreaktiveringssyndrom: Ved oppstart av antiretroviral kombinasjonsbehandling (CART) hos hiv-infiserte med alvorlig immunsvikt, kan en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske​/​gjenværende opportunistiske patogener oppstå og medføre alvorlige kliniske tilstander eller symptomforverring. Slike reaksjoner sees særlig i løpet av de første ukene eller månedene etter oppstart av CART. Relevante eksempler er cytomegaloviruskorioretinitt, generaliserte og​/​eller fokale mykobakterieinfeksjoner og Pneumocystis jirovecii-pneumoni. Ethvert symptom på inflammasjon bør utredes, og om nødvendig bør behandling startes. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er sett i forbindelse med immunreaktivering. Vær oppmerksom på at dette kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Vekt og metabolske parametre: Økning i vekt og blodlipid- og glukosenivåer kan forekomme. For monitorering av lipidnivåer og blodglukose vises det til etablerte retningslinjer for hiv-behandling. Lipidforstyrrelser skal behandles klinisk hensiktsmessig. Osteonekrose: Kan forekomme, og pasienten bør rådes til å kontakte lege ved leddverk og smerte, leddstivhet eller bevegelsesproblemer. Leversykdom: Pasienten bør få nøye oppfølgning mht. doseavhengige bivirkninger, særlig symptomer fra nervesystemet. Laboratorieprøver bør utføres periodisk for å evaluere leversykdommen. Ved vedvarende økning i serumtransaminaser >5 × ULN bør fordelen med fortsatt behandling vurderes mot risikoen for ev. signifikant levertoksisitet. Ved kjent leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, er økt frekvens av unormal leverfunksjon ved kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler sett og bør følges opp iht. vanlig praksis. Ved tegn på forverring av leversykdom hos slike pasienter bør behandlingsavbrudd eller -seponering vurderes. Pasienter med kronisk hepatitt B eller C på kombinasjonsbehandling med antiretrovirale legemidler har økt risiko for alvorlige og potensielt fatale leverbivirkninger. Overvåkning av leverenzymer anbefales også ved behandling med andre legemidler forbundet med levertoksisitet. Ved samtidig behandling med antivirale midler for hepatitt B eller C, se også relevante preparatomtaler for disse legemidlene. Nedsatt nyrefunksjon: Se Dosering. Eldre: Det er ukjent om disse responderer annerledes. Interferens med laboratorieprøver: Efavirenz binder seg ikke til cannabinoidreseptorene. Falske positive resultater av cannabinoidtesten i urin er rapportert i enkelte screening assays hos både ikke-infiserte og hiv-infiserte som fikk efavirenz. Påvisning vha. en mer spesifikk metode som f.eks. gasskromatografi​/​massespektrometri anbefales i slike tilfeller. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved bivirkninger som svimmelhet, svekket konsentrasjonsevne og​/​eller søvnighet skal bilkjøring​/​bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

Gå til interaksjonssøk

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Efavirenz er en CYP3A4-, CYP2B6- og UGT1A1-induktor. Plasmakonsentrasjonen av CYP3A4-, CYP2B6- og UGT1A1-substrater kan bli redusert ved samtidig bruk. Efavirenz hemmer CYP3A4 in vitro. Det er derfor en teoretisk mulighet for at efavirenz kan øke eksponeringen av CYP3A4-substrater, og forsiktighet skal utvises for CYP3A4-substrater med lav terapeutisk indeks. Effekten av samtidig bruk av CYP2C19- og CYP2C9-substrater er uklar. Eksponeringen for efavirenz kan øke når det gis sammen med legemidler eller mat (f.eks. grapefruktjuice) som hemmer CYP3A4 eller CYP2B6. Substanser eller naturlegemidler (f.eks. Ginkgo biloba-ekstrakter og johannesurt (prikkperikum)) som induserer CYP3A4 eller CYP2B6: Kan gi nedsatt plasmakonsentrasjon av efavirenz. Johannesurt må seponeres, og virusnivåene kontrolleres. Etter seponering kan efavirenznivå øke, og dosejustering kan være nødvendig. Den induserende effekten av johannesurt kan vedvare i minst 2 uker etter seponering. Samtidig bruk av johannesurt er kontraindisert. Samtidig bruk av Ginkgo biloba-ekstrakter anbefales ikke. Metamizol: Samtidig bruk kan gi redusert plasmakonsentrasjon av efavirenz og mulig redusert klinisk effekt. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk, og klinisk respons og​/​eller legemiddelnivåer bør overvåkes på hensiktsmessig måte. Legemidler som kan gi QTC-forlengelse og torsades de pointes: Samtidig bruk er kontraindisert, se Kontraindikasjoner. Samtidig bruk kontraindisert: Skal ikke gis sammen med terfenadin, astemizol, cisaprid, midazolam, triazolam, pimozid, bepridil eller ergotalkaloider, da hemmet metabolisme av disse substansene kan gi alvorlige, livstruende hendelser. Se for øvrig Kontraindikasjoner. Samtidig bruk ikke anbefalt: Anbefales ikke gitt sammen med NNRT-hemmere, atazanavir​/​ritonavir, sakinavir, fosamprenavir​/​sakinavir, posakonazol, atovakvon​/​proguanil. Artemeter​/​lumefantrin: Forsiktighet anbefales ved samtidig bruk pga. mulighet for redusert effekt av antimalariamiddel. Ritonavir: Mulig økning i bivirkninger av efavirenz (f.eks. svimmelhet, kvalme, parestesier og økte leverenzymer) tas i betraktning ved samtidig bruk. Kombinasjonen darunavir​/​ritonavir​/​efavirenz: Bør brukes med forsiktighet. Dosejustering av efavirenz og​/​eller annen behandling vurderes når efavirenz gis sammen med: Atazanavir​/​ritonavir (kombinasjon med efavirenz anbefales ikke, men hvis likevel påkrevd, kan økning av atazanavir til 400 mg og ritonavir til 200 mg vurderes sammen med tett klinisk overvåkning), lopinavir​/​ritonavir (økes til 500/125 mg × 2 hvis gitt sammen med efavirenz 600 mg × 1), rifabutin (dobling av rifabutindosen, tilpasset tolerabilitet og virologisk kontroll), rifampicin (økning av efavirenz fra 600 mg til 800 mg ved kroppsvekt ≥50 kg, tilpasset tolerabilitet og virologisk kontroll), vorikonazol (doseøkning til 400 mg × 2, efavirenzdosen halveres til 300 mg daglig), sertralin (dosen økes til klinisk respons), bupropion (dosen økes til klinisk respons), diltiazem, verapamil, felodipin, nifedipin, nikardipin, atorvastatin, pravastatin, simvastatin, warfarin, immunsuppressiver som metaboliseres av CYP3A4, metadon. Dosen av kalsiumkanalblokkere justeres iht. klinisk respons. Kolesterolnivå bør overvåkes regelmessig når efavirenz gis sammen med lipidsenkende legemidler. Nøye overvåkning av konsentrasjonene av immunsuppressivt middel i minst 2 uker (til stabile konsentrasjoner nås) anbefales ved oppstart med eller seponering av efavirenz. Ved samtidig bruk av efavirenz og telaprevir bør telaprevirdosen være 1,125 mg hver 8. time. Samtidig bruk av simeprevir og efavirenz gir signifikant nedgang i simeprevirs plasmakonsentrasjon pga. CYP3A-induksjon av efavirenz, som kan gi tap av terapeutisk effekt av simeprevir. Samtidig bruk anbefales ikke. Efavirenz gitt sammen med fast kombinasjon av efavirenz​/​emtricitabin​/​tenofovirdisoproksil anbefales ikke med mindre dosejustering er nødvendig (f.eks. med rifampicin). Samtidig bruk av sofosbuvir​/​velpatasvir eller sofosbuvir​/​velpatasvir​/​voksilaprevir anbefales ikke. Samtidig bruk av glekaprevir​/​pibrentasvir og efavirenz anbefales ikke, da det kan gi betydelig reduksjon i plasmakonsentrasjonen av glekaprevir og pibrentasvir og redusert terapeutisk effekt. Alternativer til klaritromycin (f.eks. azitromycin), itrakonazol og karbamazepin bør overveies. Dosejustering er ikke nødvendig når efavirenz gis sammen med nelfinavir, fosamprenavir​/​nelfinavir, fosamprenavir​/​ritonavir, indinavir (ingen dosejustering for efavirenz, men redusert indinavirkonsentrasjon må tas i betraktning), indinavir​/​ritonavir, NRT-hemmere, raltegravir, azitromycin, flukonazol, syrereduserende midler, lorazepam, vigabatrin, gabapentin, paroksetin, fluoksetin, cetirizin, valproinsyre (men pasienten bør overvåkes mtp. kontroll av kramper), rosuvastatin, buprenorfin. Pålitelig barriereprevensjon må benyttes i tillegg til orale prevensjonsmidler. Plasmanivå for antikonvulsiva som er CYP450-substrat overvåkes regelmessig. Alternativer til karbamazepin bør overveies.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal ikke brukes under graviditet med mindre klinisk tilstand krever det. Graviditetstest skal utføres før behandlingsstart. Graviditet bør unngås hos kvinner som får efavirenz, og barriereprevensjon må alltid brukes sammen med annen form for prevensjon (f.eks. p-piller eller annen hormonell prevensjon). Pga. lang t1/2 anbefales adekvat prevensjon i 12 uker etter seponering. Det er registrert >900 graviditeter, uten noe spesifikt misdannelsesmønster. Et lite antall retrospektive rapporter om nevralrørsdefekter uten fastslått årsakssammenheng. Misdannelser er sett hos fostre fra efavirenzbehandlede apekatter.
AmmingUtskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effekt hos nyfødte​/​spedbarn som ammes. Risiko for barnet kan ikke utelukkes. Amming bør unngås. Det anbefales at hiv-infiserte kvinner ikke ammer sine barn under noen omstendigheter for å forhindre hiv-overføring.
FertilitetDyrestudier viser ikke påvirkning på parring, fertilitet eller reproduksjonsevne.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

SymptomerØkning i symptomer fra nervesystemet er sett ved doser på 600 mg 2 × daglig. Ufrivillige muskelkontraksjoner er sett hos 1 pasient.
BehandlingStøttende, inkl. overvåkning av vitale parametre og klinisk status. Aktivt kull. Usannsynlig at dialyse er effektivt.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeEfavirenz er en ikke-kompetitiv hemmer av hiv-1-revers transkriptase (RT), og gir ingen signifikant hemming av hiv-2-RT eller DNA-polymerase (alfa, beta, gamma eller delta). Påvirker QTC-forlengelse. Efavirenz i kombinasjon med nukleosid revers transkriptasehemmere (NRTI) og​/​eller proteasehemmere gir reduksjon i virusmengden til under deteksjonsgrensen og økt antall CD4-lymfocytter.
AbsorpsjonTmax 3-5 timer. Økning i AUC og Cmax etter et måltid i forhold til faste. Steady state nås etter 6-7 dager.
ProteinbindingCa. 99,5%.
FordelingKonsentrasjon i cerebrospinalvæsken er ca. 3 × høyere enn fri fraksjon i plasma.
Halveringstid52 timer etter en enkeltdose og 40-55 timer etter gjentatt dosering.
MetabolismePrimært via CYP450 (antagelig CYP3A4 og CYP2B6). Metabolittene er stort sett inaktive. Gjentatte doser gir 22-42% lavere akkumulasjon. Kan akkumuleres ved alvorlig redusert leverfunksjon (Child‑Pugh C). Eksponering for efavirenz i plasma kan økes hos pasienter med homozygot G516T-genetisk variant av CYP2B6. Klinisk betydning ner ukjent, men muligheten for økt frekvens og alvorlighetsgrad av efavirenzrelaterte bivirkninger kan ikke utelukkes.
UtskillelseCa. 14-34% via urin, <1% uforandret.

 

Pakninger, priser og refusjon

Efavirenz Sandoz, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
600 mg 30 stk. (blister)
167046

H-resept

 2 638,20 C

SPC (preparatomtale)

Efavirenz Sandoz TABLETTER, filmdrasjerte 600 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

11.09.2024


Sist endret: 22.11.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)