Edurant

Janssen

Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer.

ATC-nr.: J05A G05

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 J05A G05
Rilpivirin
 
Miljørisko: Miljøpåvirkning av rilpivirin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av rilpivirin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at rilpivirin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 11.06.2015) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 25 mg: Hver tablett inneh.: Rilpivirinhydroklorid tilsv. rilpivirin 25 mg, laktosemonohydrat. Fargestoff: Titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Rilpivirin, i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler, er indisert ved behandling av infeksjon med humant immunsviktvirus type 1 (hiv-1-infeksjon) hos antiretroviral behandlingsnaive pasienter ≥12 år med virusmengde ≤100 000 hiv-1-RNA kopier/ml. Genotypisk resistenstesting bør være veiledende for bruk av rilpivirin, se Forsiktighetsregler og Egenskaper.

Dosering

Behandlingen bør startes av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon.
Voksne og ungdom ≥12 år: 1 tablett 1 gang daglig. Dosejustering: Hos pasienter som får rifabutin samtidig, bør rilpivirindosen økes til 50 mg (2 tabletter) tatt 1 gang daglig. Dersom samtidig rifabutinbruk avbrytes, bør rilpivirindosen reduseres til 1 tablett 1 gang daglig (se Interaksjoner).
Glemt dose: Hvis det er gått ≤12 timer fra tidspunktet for vanlig inntak, skal rilpivirin tas så snart som mulig, og deretter fortsettes vanlig doseringsplan. Hvis det er gått >12 timer, skal pasienten ikke ta den glemte dosen, men fortsette med vanlig doseringsplan. Hvis en pasient kaster opp innen 4 timer etter inntak, bør en ny tablett tas. Hvis en pasient kaster opp >4 timer etter inntak, behøver ikke pasienten ta en ny dose før det er tid for den neste, planlagte dosen.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Begrenset informasjon om bruk ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B), dosejustering er ikke nødvendig. Bør brukes med forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon. Er ikke undersøkt ved sterkt nedsatt leverfunksjon (Child Pugh C), er derfor ikke anbefalt. Nedsatt nyrefunksjon: Er primært undersøkt hos pasienter med normal nyrefunksjon. Dosejustering ikke nødvendig ved lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Brukes med forsiktighet ved sterkt nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom. Hos pasienter med sterkt nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresykdom bør kombinasjonen av rilpivirin og en sterk CYP3A-hemmer (f.eks. ritonavir-forsterket hiv-proteasehemmer) kun brukes dersom nytten oppveier risikoen. Behandling med rilpivirin resulterte i en tidlig liten økning av gjennomsnittlige kreatininnivåer i serum som holdt seg stabile over tid og som ikke anses som klinisk relevant. Barn og ungdom <12 år: Sikkerhet og effekt er ikke kartlagt. Eldre ≥65 år: Begrenset informasjon, dosejustering er ikke nødvendig. Bør brukes med forsiktighet. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet.
Administrering: Skal tas med mat (viktig for å få riktig mengde virkestoff i kroppen). Ernæringsdrikk (f.eks. proteinrik) alene erstatter ikke et måltid. Svelges hele med vann. Skal ikke tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Bør ikke administreres samtidig med følgende legemidler, da det kan oppstå signifikant reduksjon i rilpivirins plasmakonsentrasjon (pga. CYP3A-enzyminduksjon eller økt pH i ventrikkelen), som kan medføre tap av terapeutisk effekt: Antikonvulsiva (karbamazepin, okskarbazepin, fenobarbital, fenytoin), antimykobakterielle midler (rifampicin, rifapentin), protonpumpehemmere (omeprazol, esomeprazol, lansoprazol, pantoprazol, rabeprazol), systemisk deksametason (unntatt enkeltdosebehandling), johannesurt (prikkperikum).

Forsiktighetsregler

Pasienten må informeres om at selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Virologisk svikt og resistensutvikling: Rilpivirin er ikke undersøkt hos pasienter med virologisk svikt ved tidligere antiretroviral behandling. Genotypisk resistenstesting bør være veiledende ved behandling. Rilpivirinresistens-assosierte mutasjoner bør kun være veiledende for bruk i den behandlingsnaive populasjonen. Kun ungdom som antas å ha god etterlevelse ved antiretroviral behandlingen bør behandles med rilpivirin, da suboptimal etterlevelse kan medføre resistensutvikling og mangel på fremtidige behandlingsalternativer. Kardiovaskulært: Ved supra-terapeutiske doser (75 og 300 mg 1 gang daglig) er rilpivirin blitt assosiert med forlengelse av QTC-intervallet ved EKG. Dosen på 25 mg er ikke assosiert med klinisk relevant effekt på QTC. Bør brukes med forsiktighet ved samtidig administrering med legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. Immunt reaktiveringssyndrom: Hos hiv-smittede pasienter som har alvorlig immunsvikt ved oppstart av CART, kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon overfor asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener og påfølgende alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer. Slike reaksjoner er vanligvis observert de første ukene eller månedene etter oppstart av CART. Relevante eksempler er cytomegalovirusretinitt, generaliserte og/eller fokale mykobakterielle infeksjoner og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jirovecii. Ethvert symptom på betennelse bør undersøkes og behandling igangsettes om nødvendig. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er også rapportert i forbindelse med immun reaktivering, se Bivirkninger. Graviditet: Se Graviditet, amming og fertilitet. Hjelpestoff: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A G05
Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Legemidler som påvirker rilpivirineksponering: Rilpivirin metaboliseres hovedsakelig av CYP3A, og legemidler som induserer eller hemmer CYP3A kan derfor påvirke plasmakonsentrasjonen av rilpivirin, se Kontraindikasjoner. Bruk av legemidler som øker ventrikkelens pH kan medføre redusert plasmakonsentrasjon av rilpivirin. H2-reseptorantagonister og antacida bør brukes med spesiell forsiktighet. Det bør kun benyttes H2-reseptorantagonister som kan gis én gang daglig, og en streng doseringsplan med inntak av H2-reseptorantagonister minst 12 timer før eller minst 4 timer etter rilpivirin bør benyttes. Antacida bør kun tas minst 2 timer før eller minst 4 timer etter rilpivirin. Legemidler som påvirkes av bruk av rilpivirin: Ved samtidig bruk av rilpivirin og rifabutin bør rilpivirindosen økes fra 25 mg 1 gang daglig til 50 mg 1 gang daglig. Dersom samtidig bruk av rifabutin avbrytes, bør rilpivirindosen reduseres til 25 mg 1 gang daglig. Det er lite sannsynlig at en dose på 25 mg 1 gang daglig vil ha noen klinisk relevant effekt på eksponeringen for legemidler som metaboliseres av CYP-enzymer. Rilpivirin hemmer P-glykoprotein (P-gp) in vitro (IC50 er 9,2 μM). I en klinisk studie påvirket ikke rilpivirin digoksins farmakokinetikk signifikant. Det kan imidlertid ikke helt utelukkes at rilpivirin kan øke eksponeringen for andre legemidler som transporteres av P-pg og er mer følsomme for intestinal P-gp-hemming, f.eks. dabigatraneteksilat. Rilpivirin hemmer transportøren MATE‑2K in vitro (IC50 <2,7 nM). Klinisk betydning er ukjent. Det foreligger begrenset informasjon om potensialet for en farmakodynamisk interaksjon mellom rilpivirin og legemidler som forlenger QTC-tiden i et EKG. Rilpivirin bør brukes med forsiktighet sammen med legemidler med kjent risiko for torsades de pointes. For ytterligere informasjon om interaksjoner, se interaksjonstabell i SPC.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data (<300 graviditeter) på bruk hos gravide. Lavere eksponering av rilpivirin er observert under graviditet, og virusmengden bør derfor overvåkes nøye. I fase III-studiene har lavere rilpivirineksponering, tilsvarende det som er sett under graviditet, vært forbundet med økt risiko for virologisk svikt, og virusmengden bør derfor overvåkes nøye. Alternativt bør bytte til et annet ART-regime overveies. Dyrestudier indikerer ingen direkte eller indirekte skadelige effekter mhp. reproduksjonstoksisitet. Ved graviditet skal rilpivirin kun brukes dersom mulig fordel oppveier mulig risiko. Som et forsiktighetstiltak er det anbefalt å unngå bruk under graviditet.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Pga. fare for hiv-overføring og fare for bivirkninger hos barn som ammes, bør mødre informeres om at de ikke skal amme mens de får behandling.
Fertilitet: Ingen data.
Rilpivirin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, økt pankreasamylase. Lever/galle: Økt transaminase. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Økt totalkolesterol (fastende), økt LDL-kolesterol (fastende). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Redusert antall hvite blodlegemer, redusert hemoglobin, redusert trombocyttall. Gastrointestinale: Abdominalsmerter, oppkast, økt lipase, abdominalt ubehag, munntørrhet. Hud: Utslett. Lever/galle: Økt bilirubin. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Unormale drømmer, depresjon, søvnforstyrrelser, nedstemthet. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt, økte triglyserider (fastende). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Immunt reaktiverings-syndrom. I uke 96 var gjennomsnittlig endring fra baseline i totalkolesterol (fastende) 5 mg/dl, HDL-kolesterol (fastende) 4 mg/dl, LDL-kolesterol (fastende) 1 mg/dl og triglyserider (fastende) 7 mg/dl. Hos hiv-smittede pasienter med alvorlig immunsvikt ved oppstart av kombinasjonsbehandling (CART), kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon overfor asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske infeksjoner. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom) er rapportert. Tidspunktet for når disse hendelsene inntreffer er variabelt, og kan oppstå flere måneder etter behandlingsstart. Barn og ungdom (12-18 år): Det er ikke sett andre bivirkninger enn hos voksne, vanligvis grad 1 eller 2. Vanligst (alle grader) er hodepine (19,4%), depresjon (19,4%), søvnighet (13,9%) og kvalme (11,1%). Barn <12 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Hos pasienter med samtidig hepatitt B- eller C-virusinfeksjon som fikk rilpivirin, var insidensen av leverenzymøkning høyere enn hos pasienter som fikk rilpivirin og ikke hadde koinfeksjon. Den farmakokinetiske rilpivirineksponeringen var sammenlignbar hos pasienter med og uten koinfeksjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Begrenset erfaring fra overdosering.
Behandling: Generelle støttetiltak, inkl. overvåkning av vitale tegn og EKG (QT-tid), samt observasjon av klinisk status. Medisinsk kull kan administreres for å fjerne uabsorbert virkestoff. Da rilpivirin er sterkt proteinbundet, er det lite sannsynlig at dialyse kan fjerne virkestoffet i signifikant grad.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For ikke-nukleosid revers tranksriptasehemmere J05A G

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Rilpivirin er en diarylpyrimidin NNRTI av hiv-1. Aktiviteten medieres av ikke-kompetitiv hemming av hiv-1 revers transkriptase. Rilpivirin hemmer ikke cellulær DNA-polymerase α, β og γ hos mennesker. For resistens og kryssresistens, se SPC.
Absorpsjon: Cmax nås vanligvis innen 4-5 timer. Absolutt biotilgjengelighet er ukjent. Skal tas med mat for å oppnå optimal absorpsjon.
Proteinbinding: Ca. 99,7%, hovedsakelig til albumin.
Halveringstid: Terminal eliminasjons t1/2 er ca. 45 timer.
Metabolisme: Hovedsakelig oksidativ metabolisme via CYP3A i lever.
Utskillelse: Hovedsakelig via lever. Ubetydelig nyreutskillelse.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i originalemballasjen for å beskytte mot lys.

Sist endret: 05.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08/2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Edurant, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg30 stk. (boks)
189148
-
-
2852,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

autoimmun: Bbetyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hdl: (HDL: high density lipoprotein) HDL er et stoff som transporterer kolesterol og andre fettstoffer i blodet. Siden HDL fjerner kolesterol fra blodkarvegger reduseres risikoen for hjerte-karsykdom.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt b: Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

somnolens: Sykelig søvnighet.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.