Dynastat

Pfizer

NSAID.

ATC-nr.: M01A H04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 40 mg: Hvert hetteglass inneh.: Parekoksibnatrium tilsv. parekoksib 40 mg, dinatriumhydrogenfosfat, fosforsyre og/eller natriumhydroksid (for pH-justering). Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Til korttidsbehandling av postoperativ smerte hos voksne. Beslutningen om å forskrive en selektiv COX-2-hemmer skal bygge på en vurdering av den enkelte pasients samlede risiko.

Dosering

Voksne: Anbefalt dose er 40 mg gitt i.v. eller i.m. etterfulgt av 20 mg eller 40 mg hver 6.-12. time etter behov, men maks. 80 mg/dag. Kardiovaskulær risiko ved selektive COX-2-hemmere kan øke med dose og varighet av eksponering, og behandlingen skal derfor ha så kort varighet som mulig og laveste effektive daglige dose brukes. Kun begrenset erfaring med behandlingsvarighet >3 dager. Samtidig bruk av opioidanalgetika: Kan kombineres med opioider med dosering som beskrevet over. I alle kliniske undersøkelser ble parekoksib gitt ved faste tidsintervaller, mens opioider ble gitt ved behov.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen klinisk erfaring ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh ≥10) og bruk er kontraindisert. Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 5-6). Ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7-9) bør behandling startes med forsiktighet med halvparten av anbefalt dose. Maks. daglig dose bør reduseres til 40 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) eller ved disponering for væskeretensjon skal parekoksib initieres ved laveste anbefalte dose (20 mg) og nyrefunksjonen skal følges nøye. Ingen dosejustering nødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-80 ml/minutt). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Data mangler. Anbefales derfor ikke. Eldre: Dosejustering vanligvis ikke nødvendig. Hos eldre ≥65 år som veier <50 kg skal behandlingen initieres med halvparten av anbefalt dose, og maks. daglig dose reduseres til 40 mg.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Må oppløses i 2 ml oppløsningsvæske før bruk. Akseptable oppløsningsvæsker er natriumklorid 9 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, glukose 50 mg/ml infusjonsvæske, og natriumklorid 4,5 mg/ml og glukose 50 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske. Ferdig oppløsning er isoton. Bruk aseptisk arbeidsteknikk. Trekk opp alt innholdet i hetteglasset ved en enkeltinjeksjon. Etter rekonstituering skal oppløsningen være klar og uten misfarging eller partikler. Skal kontrolleres visuelt før bruk. Kun til engangsbruk. Uforlikelighet: Bruk av Ringer-laktat injeksjonsvæske eller glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat injeksjonsvæske ved rekonstituering vil føre til utfelling av parekoksib og anbefales ikke. Bruk ikke vann til injeksjonsvæske, da den endelige oppløsningen ikke blir isoton. Utfelling kan forekomme dersom parekoksib blandes med løsninger som inneholder andre legemidler. Skal derfor ikke blandes med andre legemidler, hverken under oppløsning eller injeksjon. Dersom et i.v. infusjonssett brukes til å injisere et annet legemiddel, skal infusjonssettet skylles grundig med en kompatibel løsning før og etter injeksjon av parekoksib. Injeksjon i en eksisterende i.v. tilgang med glukose 50 mg/ml i Ringer-laktat injeksjonsvæske eller andre i.v. væsker som ikke er nevnt, skal ikke benyttes pga. mulig utfelling. Preparatet skal ikke injiseres med opioider i samme sprøyte.
Administrering: Etter oppløsning med akseptabel oppløsningsvæske, skal preparatet injiseres i.v., i.m. eller i i.v. infusjonssett med en akseptabel oppløsningsvæske eller Ringer-laktat injeksjonsvæske.. I.v. bolusinjeksjon kan gis raskt og direkte i en vene eller en eksisterende i.v. tilgang. I.m. injeksjon bør gis langsomt og dypt i muskelen.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere alvorlig allergisk reaksjon mot et legemiddel, spesielt hudreaksjoner som f.eks. Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme eller ved kjent overfølsomhet mot sulfonamider. Aktivt magesår eller gastrointestinal (GI)-blødning. Tidligere utviklet bronkospasme, akutt rhinitt, nesepolypper, angionevrotisk ødem, urticaria eller andre allergilignende reaksjoner etter bruk av acetylsalisylsyre (ASA) eller NSAID inkl. COX-2-hemmere. Graviditet i 3. trimester og amming. Alvorlig nedsatt leverfunksjon (serumalbumin <25 g/liter eller Child-Pugh ≥10). Inflammatorisk tarmsykdom. Hjertesvikt (NYHA II-IV). Behandling av postoperativ smerte etter koronar bypass-kirurgi. Etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom.

Forsiktighetsregler

Parekoksib er undersøkt i dental-, ortopedisk-, gynekologisk- (hysterektomi) og koronar bypasskirurgi. Det er lite erfaring fra annen type kirurgi. Annen administrasjonsvei enn i.v. eller i.m. er ikke undersøkt og skal ikke brukes. Pasienten bør følges opp etter doseøkning pga. bivirkningsrisiko, og ved manglende effekt bør annen behandling vurderes. Ved funksjonsforverring i noen av de nevnte organsystemer, skal nødvendige tiltak iverksettes og seponering vurderes. Hjerte/kar: Brukes kun etter nøye vurdering ved vesentlige risikofaktorer for kardiovaskulære hendelser (f.eks. hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Nødvendige tiltak må gjennomføres og seponering bør vurderes hvis det oppstår kliniske tegn på forverring av spesifikke symptomer hos disse pasientene. ASA og andre NSAID: Preparatet erstatter ikke ASA som profylakse mot kardiovaskulær tromboembolisk sykdom, pga. manglende platehemmende effekt. Platehemmende behandling skal derfor ikke avsluttes. Kan maskere feber og andre inflammasjonstegn. I enkelte tilfeller er forverring av bløtvevsinfeksjoner sett. Forsiktighet utvises hos kirurgiske pasienter, og operasjonssåret kontrolleres for infeksjonstegn. Gastrointestinale: Øvre GI-komplikasjoner (perforasjoner, sår eller blødninger (PUBs)), noen med dødelig utfall, er sett. Forsiktighet anbefales hos pasienter med størst risiko for å utvikle GI-komplikasjoner med NSAID: Eldre, ved tidligere GI-sykdom (f.eks. sår og GI-blødning), eller ved samtidig bruk av ASA. NSAID er forbundet med økte GI-komplikasjoner ved samtidig bruk av glukokortikoider, SSRI, andre blodplatehemmere, andre NSAID eller ved inntak av alkohol. Ved samtidig bruk av ASA, også ved lave doser, er risiko for GI-bivirkninger ytterligere økt. Hud og overfølsomhet: Alvorlige hudreaksjoner inkl. erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnsons syndrom (noen fatale) er sett. I tillegg er fatale tilfeller av toksisk epidermal nekrolyse sett ved bruk av valdekoksib (aktiv metabolitt av parekoksib) og kan ikke utelukkes for parekoksib. Risikoen for disse reaksjonene synes å være høyest i løpet av den 1. behandlingsmåneden. Hensiktsmessige forholdsregler må tas for å monitorere alvorlige hudreaksjoner. Pasienten tilrådes å umiddelbart informere lege om enhver plutselig hudforandring. Overfølsomhetsreaksjoner (anafylaksi og angioødem) er sett. Skal seponeres ved 1. tegn til hudutslett, mukosale lesjoner eller andre tegn til overfølsomhet. Alvorlige hudreaksjoner synes å forekomme hyppigere ved bruk av valdekoksib sammenlignet med andre selektive COX-2-hemmere. Ved sulfonamidallergi kan risiko for hudreaksjoner være økt, men pasienter uten kjent sulfonamidallergi kan også risikere alvorlige hudreaksjoner. Alvorlig hypotensjon kort tid etter bruk er sett, noen tilfeller har oppstått uten andre tegn på anafylaksi. Væskeretensjon, ødem, nyrer: Væskeretensjon og ødem er sett. Skal brukes med forsiktighet ved nedsatt hjertefunksjon, tidligere ødem, eller andre forhold som disponerer for eller forverres ved væskeretensjon, inkl. pasienter som behandles med diuretika eller andre med risiko for hypervolemi. Hvis klinisk forverring av tilstanden hos disse pasientene oppstår skal forhåndsregler tas, inkl. seponering av parekoksib. Akutt nyresvikt er sett. Forsiktighet ved hypertensjon, nedsatt hjerte-, nyre- eller leverfunksjon eller andre tilstander som disponerer for væskeretensjon. Ved dehydrering skal forsiktighet utvises ved behandlingsstart, og rehydrering anbefales på forhånd. Hypertensjon: Parekoksib kan føre til hypertensjon eller forverring av allerede eksisterende hypertensjon og bidra til økt forekomst av kardiovaskulære hendelser. Skal brukes med forsiktighet ved hypertensjon. Blodtrykket skal måles hyppig ved oppstart og under hele behandlingen. Ved signifikant blodtrykksøkning skal alternativ behandling vurderes. Lever: Forsiktighet ved moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh 7-9). Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium, dvs. praktisk talt natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ved svimmelhet eller tretthet ved bruk av preparatet, bør bilkjøring eller bruk av maskiner unngås.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M01A H04
Forsiktighet må utvises ved kombinasjon med warfarin og andre perorale antikoagulantia, pga. økt blødningsrisiko. Antikoagulerende aktivitet bør overvåkes, særlig de første dagene etter behandlingsstart. Hos pasienter på perorale antikoagulantia skal protrombintid-INR overvåkes nøye, spesielt de første dagene etter initiering eller endring av parekoksibdosen. NSAID kan redusere effekten av ACE-hemmere, angiotensin II-reseptorblokkere, betablokkere og diuretika. Hos eldre med væskemangel (inkl. ved diuretikabehandling) eller ved redusert nyrefunksjon, kan samtidig bruk av NSAID (inkl. selektive COX-2-hemmere) og ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorblokkere resultere i videre skade på nyrefunksjonen, inkl. mulig akutt nyresvikt. Påvirkningene er vanligvis reversible. Samtidig bruk gjøres med forsiktighet. Pasienten skal være tilstrekkelig hydrert, og behovet for å monitorere nyrefunksjon skal vurderes ved oppstart av samtidig behandling, og deretter periodisk. Nyrefunksjon bør monitoreres ved samtidig bruk av ciklosporin eller takrolimus pga. mulig økt nefrotoksisk effekt pga. NSAID-effekter på prostaglandiner i nyrene. Kan kombineres med opioidanalgetika. Daglig behov for opioider reduseres signifikant ved kombinasjon med parekoksib. Parekoksib hydrolyseres raskt til den aktive metabolitten valdekoksib, primært via CYP3A4 og CYP2C9. Parekoksibdosen bør reduseres ved samtidig bruk av flukonazol. Dosejustering er normalt ikke nødvendig ved samtidig bruk av ketokonazol. Effekt av enzyminduksjon er ukjent. Metabolismen av valdekoksib kan øke ved samtidig bruk av enzyminduserende midler som rifampicin, fenytoin, karbamazepin eller deksametason. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av legemidler som primært metaboliseres via CYP2D6 og som har smalt terapeutisk vindu, f.eks. flekainid, propafenon, metoprolol. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av CYP2C19-substrater. Hos pasienter som får litium bør serumkonsentrasjonen overvåkes nøye dersom parekoksibbehandling initieres eller endres. Kan kombineres med lavdose ASA, men gir økt risiko for gastrointestinale sår eller andre GI-komplikasjoner. Samtidig bruk av andre NSAID bør unngås. Kan kombineres med metotreksat, men forsiktighet anbefales pga. mulig økt plasmanivå av metotreksat. Behov for adekvat overvåkning av metotreksatrelatert toksisitet skal vurderes ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester pga. fare for prematur lukning av ductus arteriosus eller nedsatt rieaktivitet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester med mindre det er helt nødvendig. Bruk i 2. eller 3. trimester kan forårsake nyredysfunksjon hos fosteret, som kan gi redusert fostervann eller, i alvorlige tilfeller, oligohydramnion. Dette kan inntreffe kort tid etter behandlingsstart og er vanligvis reversibelt. Fostervannmengden bør overvåkes nøye ved bruk av NSAID.
Amming: Skal ikke brukes.
Fertilitet: Anbefales ikke til kvinner som prøver å bli gravide. Kan forsinke eller forhindre ruptur av eggstokkfollikler, som har blitt knyttet til reversibel infertilitet hos noen kvinner. Seponering bør vurderes hos kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller ved undersøkning for infertilitet.
Parekoksib

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
VanligePostoperativ anemi
Mindre vanligeTrombocytopeni
Gastrointestinale
Svært vanligeKvalme
VanligeAbdominalsmerte, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
Mindre vanligeGastroduodenalsår, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, unormale gastrointestinale lyder
SjeldneMunnødem (perioral hevelse), pankreatitt, øsofagitt
Generelle
VanligePerifert ødem
Mindre vanligeAsteni, reaksjon på injeksjonsstedet, smerte på injeksjonsstedet
Ukjent frekvensOverfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi og angioødem.
Hjerte
Mindre vanligeBradykardi, hjerteinfarkt
Ukjent frekvensKongestiv hjertesvikt, takykardi
Hud
VanligeHyperhidrose, pruritus
Mindre vanligeEkkymose, urticaria, utslett
Ukjent frekvensEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
Immunsystemet
SjeldneAnafylaktisk reaksjon
Infeksiøse
VanligeAlveolær osteitt, faryngitt
Mindre vanligeSårinfeksjon, unormal sternal serøs sårdrenasje
Kar
VanligeHypertensjon, hypotensjon
Mindre vanligeForverret hypertensjon, ortostatisk hypotensjon
Ukjent frekvensSirkulatorisk kollaps
Luftveier
VanligeRespirasjonssvikt
Mindre vanligeLungeemboli
Ukjent frekvensDyspné
Muskel-skjelettsystemet
VanligeRyggsmerter
Mindre vanligeArtralgi
Nevrologiske
VanligeHypoestesi, svimmelhet
Mindre vanligeCerebrovaskulær lidelse
Nyre/urinveier
VanligeOliguri
SjeldneAkutt nyresvikt
Ukjent frekvensNyresvikt
Psykiske
VanligeAgitasjon, insomni
Skader/komplikasjoner
Mindre vanligePostoperative komplikasjoner (hudrelaterte)
Stoffskifte/ernæring
VanligeHypokalemi
Mindre vanligeAnoreksi, hyperglykemi
Undersøkelser
VanligeØkning i kreatinin
Mindre vanligeForhøyet CK, laktatdehydrogenase, ASAT, ALAT og karbamid.
Øre
Mindre vanligeØresmerte
Etter koronar bypasskirurgi har pasienter som får preparatet en høyere risiko for bl.a. kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser (inkl. myokardinfarkt, slag/TIA, lungeemboli og dyp venetrombose), postoperative sårinfeksjoner eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GastrointestinaleKvalme
Vanlige
Blod/lymfePostoperativ anemi
GastrointestinaleAbdominalsmerte, brekning, dyspepsi, flatulens, forstoppelse
GenerellePerifert ødem
HudHyperhidrose, pruritus
InfeksiøseAlveolær osteitt, faryngitt
KarHypertensjon, hypotensjon
LuftveierRespirasjonssvikt
Muskel-skjelettsystemetRyggsmerter
NevrologiskeHypoestesi, svimmelhet
Nyre/urinveierOliguri
PsykiskeAgitasjon, insomni
Stoffskifte/ernæringHypokalemi
UndersøkelserØkning i kreatinin
Mindre vanlige
Blod/lymfeTrombocytopeni
GastrointestinaleGastroduodenalsår, gastroøsofageal reflukssykdom, munntørrhet, unormale gastrointestinale lyder
GenerelleAsteni, reaksjon på injeksjonsstedet, smerte på injeksjonsstedet
HjerteBradykardi, hjerteinfarkt
HudEkkymose, urticaria, utslett
InfeksiøseSårinfeksjon, unormal sternal serøs sårdrenasje
KarForverret hypertensjon, ortostatisk hypotensjon
LuftveierLungeemboli
Muskel-skjelettsystemetArtralgi
NevrologiskeCerebrovaskulær lidelse
Skader/komplikasjonerPostoperative komplikasjoner (hudrelaterte)
Stoffskifte/ernæringAnoreksi, hyperglykemi
UndersøkelserForhøyet CK, laktatdehydrogenase, ASAT, ALAT og karbamid.
ØreØresmerte
Sjeldne
GastrointestinaleMunnødem (perioral hevelse), pankreatitt, øsofagitt
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon
Nyre/urinveierAkutt nyresvikt
Ukjent frekvens
GenerelleOverfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi og angioødem.
HjerteKongestiv hjertesvikt, takykardi
HudEksfoliativ dermatitt, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom
KarSirkulatorisk kollaps
LuftveierDyspné
Nyre/urinveierNyresvikt
Etter koronar bypasskirurgi har pasienter som får preparatet en høyere risiko for bl.a. kardiovaskulære/tromboemboliske hendelser (inkl. myokardinfarkt, slag/TIA, lungeemboli og dyp venetrombose), postoperative sårinfeksjoner eller komplikasjoner ved leging av sternale operasjonssår.
Klasseeffekter:  Følgende bivirkning er rapportert for valdekoksib: Toksisk epidermal nekrolyse. Denne bivirkningen kan ikke utelukkes for parekoksib. Følgende alvorlige bivirkninger er rapportert ved bruk av NSAID og kan ikke utelukkes for parekoksib: Bronkospasme og hepatitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdose er assosiert med bivirkninger som også sees ved anbefalte doser. Symptomatisk og støttende behandling. Valdekoksib elimineres ikke ved hemodialyse. Forsert diurese eller alkalisering av urinen har liten effekt grunnet høy proteinbinding.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: M01A H04

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Parekoksib er en prodrug for valdekoksib. Etter i.v. og i.m. injeksjon omdannes parekoksib raskt til valdekoksib. Valdekoksib er en selektiv COX-2-hemmer.
Absorpsjon: Steady state nås innen 4 dager med dosering 2 ganger daglig. Cmax for valdekoksib etter 20 mg parekoksib i.v. eller i.m. nås etter hhv. ca. 30 minutter og ca. 1 time.
Proteinbinding: Ca. 98%.
Fordeling: Vd ca. 55 liter etter i.v. bruk. Valdekoksib, men ikke parekoksib, fordeles i stor grad inn i erytrocytter.
Halveringstid: Ca. 8 timer for valdekoksib.
Metabolisme: Parekoksib omdannes raskt og tilnærmet fullstendig til valdekoksib og propionsyre ved enzymatisk hydrolyse i leveren. Valdekoksib metaboliseres i lever, primært via CYP3A4, CYP2C9 og glukuronidering.
Utskillelse: Ca. 70% av dosen utskilles i urin som inaktive metabolitter. <5% uendret valdekoksib og ikke noe uomdannet parekoksib utskilles i urinen. Plasmaclearance for valdekoksib er ca. 6 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet

Kjemisk og fysisk stabilitet av ferdig tilberedt oppløsning (skal ikke i kjøleskap eller fryses) er vist i 24 timer ved 25°C. Rekonstituert legemiddel bør vurderes som maks. holdbart i 24 timer, men bør likevel brukes umiddelbart, pga. mikrobiologisk infeksjonsfare for injiserbare legemidler, med mindre rekonstituering har skjedd under kontrollerte og validerte aseptiske forhold. Dersom slike krav er møtt er oppbevaringstider og betingelser før bruk brukerens ansvar og vil normalt ikke overstige 12 timer ved 25°C.

Sist endret: 07.08.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dynastat, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
40 mg10 stk. (hettegl.)
009214
-
-
849,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

ck (kreatinkinase, kreatinfosfokinase, cpk): Et enzym som finnes i muskelvev og som spalter kreatinfosfat. Finnes normalt i lav konsentrasjon i blod, men øker ved muskelskade, f.eks. ved hjerteinfarkt.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

væskeretensjon (vannretensjon): Tilbakeholdelse av væske i kroppen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.