Dostinex

Pfizer

Prolaktinhemmende middel.

ATC-nr.: G02C B03

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 0,5 mg: Hver tablett inneh.: Kabergolin 0,5 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og abort. Prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi.

Dosering

Laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og abort: 1 mg (2 tabletter à 0,5 mg) innen 24 timer etter partum, men først etter stabilisering av puls, respirasjon og andre vitale tegn. For å unngå mulig postural hypotensjon bør ikke enkeltdoser på 0,25 mg overskrides til ammende som behandles for laktasjonshemming av etablert laktasjon.
Prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi: Anbefalt startdose er 0,5 mg pr. uke, gitt som engangsdose eller fordelt på 2 doser (1/2 tablett 2 ganger i uken). Den ukentlige dosen økes gradvis, forslagsvis med 0,5 mg pr. uke med månedlige intervaller, til optimal terapeutisk effekt oppnås. Den terapeutiske dosen er vanligvis 1 mg pr. uke, men varierer fra 0,25-2 mg pr. uke. Doser opptil 4,5 mg pr. uke har vært brukt av hyperprolaktinemiske pasienter. Den ukentlige dosen kan administreres som en enkeltdose eller fordeles på 2 eller flere doser pr. uke, avhengig av pasientens toleranse. Ved ukentlige doser >1 mg anbefales multiple doseringer, siden enkeltdosering >1 mg er undersøkt kun hos et lite antall pasienter. Maks. dosen begrenses til 3 mg pr. dag. Pasientene bør evalueres under dosejustering for å finne den laveste dosen som gir ønsket terapeutisk effekt. Monitorering av serumprolaktinnivåene anbefales hver måned, siden serumprolaktinnivåene vanligvis normaliseres 2-4 uker etter at effektiv terapeutisk dose er nådd. Etter seponering er det vanlig at pasienter får tilbakefall av de hyperprolaktinemiske tilstandene. Vedvarende suppresjon av prolaktinnivåene er derimot vist for noen pasienter. De fleste kvinnene opplever at normal menstruasjonssyklus vedvarer i minst 6 måneder etter seponering.
Administrering: Tas med mat, for å redusere gastrointestinale bivirkninger. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for kabergolin, andre ergotalkaloider eller noen av hjelpestoffene. Da ergotaminpreparater potenserer psykoser, bør kabergolin, pga. sin lange halveringstid, ikke anvendes til pasienter med kjent psykose i anamnesen, eller der risiko for post partum psykose anses å foreligge. Graviditetstoksikose. Alvorlig leverinsuffisiens. Tidligere pulmonal, perikardial og retroperitoneal fibrotisk lidelse. For langtidsbehandling: Kardial valvulopati stadfestet ved ekkokardiografi før behandlingsstart.

Forsiktighetsregler

Bør gis med forsiktighet til pasienter med alvorlige kardiovaskulære sykdommer, Reynauds syndrom, magesår, gastrointestinale blødninger og en forhistorie med alvorlige psykiske lidelser. Særlig forsiktighet må utvises når pasienten samtidig tar psykoaktive medisiner. Funksjonssvikt i nyrene har ikke vist seg å påvirke kabergolins kinetikk. Nedsatt leverfunksjon: Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon bør lavere kabergolindose vurderes. Postural hypotensjon: Kan oppstå, og særlig forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av andre preparater med kjent blodtrykkssenkende effekt. Fibrose og kardial valvulopati og mulige relaterte kliniske funn: Fibrotiske serøse inflammatoriske lidelser som pleuritt, pleuraeffusjon, pleural fibrose, pulmonal fibrose, perikarditt, perikardialeffusjon, kardial valvulopati med affeksjon av en eller flere klaffer (aortaklaff, mitralklaff og tricuspidalklaff) eller retroperitonealfibrose har oppstått etter langvarig bruk av ergotderivater med agonistisk effekt på serotonin 5-HT2B-reseptoren, som f.eks. kabergolin. I noen tilfeller har seponering av kabergolin resultert i bedring av symptomer på kardial valvulopati. Det er sett at erytrocyttsedimenteringshastigheten (SR) har vært unormalt forhøyet ved pleural effusjon/fibrose. Pasienten bør undersøkes med røntgen thorax dersom SR øker til unormalt høye verdier som ikke kan forklares. Det er en sammenheng mellom valvulopati og kumulative doser. Pasienten skal derfor behandles med laveste effektive dose. Ved hver kontroll av pasienten skal nytte/risiko-profilen ved kabergolinbehandling revurderes for å avgjøre om fortsatt behandling er forsvarlig. Før oppstart av langtidsbehandling: Kardiovaskulær undersøkelse, inkl. ekkokardiogram skal gjennomføres av alle pasienter for å vurdere mulighet for asymptomatisk valvulær sykdom. Undersøkelse av SR eller andre inflammatoriske markører, lungefunksjon/røntgen thorax og nyrefunksjon er også nyttig. Det er ikke kjent om kabergolinbehandling kan forverre den underliggende sykdommen hos pasienter med valvulær regurgitasjon. Pasienten skal ikke behandles med kabergolin dersom fibrotisk klaffesykdom påvises. Under langtidsbehandling: Fibrotisk sykdom kan utvikles gradvis, og pasienten bør undersøkes jevnlig for mulige manifestasjoner av progressiv fibrose. En bør være oppmerksom på symptomer på: Pleuropulmonal sykdom, som dyspné, kortpustethet, vedvarende hoste eller brystsmerter. Nedsatt nyrefunksjon eller urethral/abdominal vaskulærobstruksjon som kan oppstå med smerter i lende/flanke, og ødemer i nedre ekstremiteter, så vel som mulige abdominale masser eller ømhet som kan tyde på retroperitoneal fibrose. Hjertesvikt, ettersom tilfeller av valvulær- og perikardial fibrose ofte manifesteres som hjertesvikt. Valvulær fibrose (og konstriktiv perikarditt) bør utelukkes ved slike symptomer. Det er viktig at det utføres egnet klinisk monitorering med tanke på å diagnostisere ev. utvikling av fibrotisk sykdom. Det første ekkokardiogrammet skal gjennomføres 3-6 måneder etter initiering av behandling. Deretter bør hyppighet av monitorering ved ekkokardiogram bestemmes ut fra individuell klinisk vurdering, spesielt med vekt på ovennevnte symptomer, men ekkokardiogram skal utføres minimum hver 6.-12. måned. Kabergolin skal seponeres dersom ekkokardiogram viser ny eller forverret regurgitasjon, klafferestriksjon eller fortykkelse av klaffen. Behov for annen klinisk undersøkelse (f.eks. fysisk undersøkelse, kardial auskultasjon, røntgen, CT-skanning) må avgjøres individuelt. Egnede tilleggsundersøkelser som SR og serumkreatinin-målinger kan også brukes, hvis nødvendig, for å understøtte diagnosen ved fibrotiske lidelser. Søvnighet/plutselig innsettende søvn: Kabergolin kan forårsake søvnighet. Episoder med plutselig innsettende søvn har forekommet ved Parkinsons sykdom. Pasienten må informeres om dette og rådes til forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienter som har opplevd søvnighet eller episoder med plutselig innsettende søvn, må avstå fra å kjøre bil eller delta i aktiviteter der nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død (f.eks. bruk av maskiner). Dosereduksjon eller seponering bør vurderes i slike tilfeller. Laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og abort: Kabergolin bør ikke brukes til kvinner med svangerskapsindusert hypertensjon, f.eks. preeklampsi eller post partum-hypertensjon, dersom ikke nytten overveier risikoen. Post partum-blodtrykkssenkning er hovedsakelig asymptomatisk og er ofte sett som engangstilfeller 2-4 dager etter behandling. Blodtrykksfall sees ofte i barselperioden, og mange av de observerte tilfellene er sannsynligvis ikke medikamentinduserte. Periodisk monitorering av blodtrykk, særlig i de første dagene etter behandlingsstart, anbefales. Prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi: Da hyperprolaktinemi med amenoré/galaktoré og infertilitet kan være assosiert med hypofysetumor, bør det gjennomføres en fullstendig undersøkelse av hypofysen før behandlingen startes. Kabergolin gjeninnsetter ovulasjonen og fertiliteten hos kvinner med hyperprolaktinemisk hypogonadisme. Før bruk av kabergolin bør graviditet utelukkes. Da graviditet kan oppstå før tilbakevendt menstruasjon, anbefales det å ta en graviditetstest minst hver 4. uke i løpet av den amenoréiske periode. Når menstruasjonen er tilbake, anbefales en graviditetstest hver gang en menstruasjonsperiode er forsinket med mer enn 3 dager. Etter behandling bør graviditet unngås i minst 1 måned. Ikke-hormonell prevensjon bør benyttes i denne perioden. Dersom det er ønskelig å unngå graviditet utover denne perioden, bør kvinner fortsatt benytte ikke-hormonell prevensjon inntil menstruasjon og eggløsning igjen uteblir. De fleste kvinner opplever at normal menstruasjonssyklus vedvarer i minst 6 måneder etter seponering. Dersom graviditet inntrer i løpet av behandlingsperioden, bør preparatet seponeres. Kvinner som blir gravide bør monitoreres for å avdekke tegn på hypofyseforstørrelse da allerede eksisterende hypofysetumorer kan utvides i løpet av svangerskapet. Impulskontrollforstyrrelser: Pasienten bør regelmessig kontrolleres for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Pasient og omsorgspersoner bør være oppmerksom på at symptomer på impulskontrollforstyrrelser, som patologisk spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig forbruk av penger eller innkjøp, overspising og tvangsmessig spising kan opptre. Dosereduksjon/gradvis seponering bør vurderes ved slike symptomer. Symptomene er som regel reversible ved dosereduksjon eller seponering. Hjelpestoffer: Inneholder laktose, og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pga. risiko for blodtrykksfall de første dagene av behandlingen, anbefales pasienten å være forsiktig med å gjenoppta aktiviteter som krever raske og presise responser, som å kjøre bil eller håndtere maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G02C B03
Samtidig bruk av ergotalkaloider anbefales ikke ved langtidsbehandling med kabergolin. Samtidig administrering av dopaminantagonister (f.eks. fenotiaziner, butyrofenoner, tioxantener, metoklopramid) anbefales ikke, siden disse kan redusere den terapeutiske kabergolineffekten. Kabergolin bør ikke brukes i kombinasjon med makrolidantibiotika (f.eks. erytromycin) pga. økt systemisk biotilgjengelighet av kabergolin.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen relevante og velkontrollerte studier på bruk hos gravide. Skal kun brukes under graviditet ved klar indikasjon og etter grundig nytte-/risikovurdering. Pga. lang halveringstid og begrenset data på eksponering in utero, bør kvinner som planlegger å bli gravide, seponere kabergolin 1 måned før ønsket befruktning. Dersom kvinnen blir gravid under behandling, skal behandlingen seponeres så snart graviditeten er bekreftet, for å begrense fosterets eksponering for legemidlet.
Amming: Kabergolin med metabolitter utskilles i melk hos rotter. Siden ingen informasjon om utskillelse i morsmelk hos menneske foreligger, anbefales det ikke å amme barna der laktasjonshemming har slått feil. Kabergolin bør ikke gis til mødre med hyperprolaktinemi som ønsker å amme, da kabergolin hindrer laktasjon.
Fertilitet: Redusert fertilitet og embryotoksisitet er observert i dyrestudier.
Kabergolin

Bivirkninger

Bivirkningene er generelt doserelaterte. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, dyspepsi, gastritt, magesmerte. Hjerte/kar: Valvulopati (inkl. regurgitasjon) og relaterte lidelser (perikarditt og perikardial effusjon). Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet/vertigo. Øvrige: Asteni, tretthet. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Forstoppelse, oppkast. Hjerte/kar: Postural hypotensjon (vanlig hypotensiv effekt ved langvarig behandling), hetetokter. Kjønnsorganer/bryst: Smerte i bryster. Nevrologiske: Somnolens. Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Asymptomatisk reduksjon av blodtrykk (≥20 mm Hg systolisk og ≥10 mm Hg diastolisk) vanligvis innen de første 3‑4 dagene post partum. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Palpitasjoner, vasospasme i fingre og tær, besvimelse. Hud: Alopesi, utslett. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjon. Luftveier: Dyspné, pleuraeffusjon, fibrose (inkl. pulmonal fibrose), epistakse. Muskel-skjelettsystemet: Leggkramper. Nevrologiske: Forbigående hemianopsi, synkope, parestesi. Psykiske: Økt libido. Undersøkelser: Senkning i hemoglobinverdier hos kvinner med amenoré de første månedene etter menstruasjon. Øvrige: Ødem, perifert ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Epigastrisk smerte. Svært sjeldne (<1/10 000): Luftveier: Pleural fibrose. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Angina pectoris. Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Luftveier: Sykdom i respirasjonsorganer, respirasjonssvikt, pleuritt, brystsmerte. Nevrologiske: Plutselig innsettende søvn, tremor. Psykiske: Aggresjon, vrangforestillinger, patologisk spilleavhengighet, hyperseksualitet, psykotisk lidelse, hallusinasjoner. Undersøkelser: Økt kreatinkinase i blodet, unormale leverfunksjonsprøver. Øye: Synssvekkelse. Generelt: Kabergolinbruk kan gi somnolens og kan i sjeldne tilfeller gi kraftig somnolens på dagtid og plutselig innsettende søvnepisoder. Kabergolin kan gi vasokonstriksjon. Data indikerer at 68% av pasienter med prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi vil få en form for bivirkning. Disse er generelt milde til moderate, oppstår oftest i løpet av de 2 første behandlingsukene for så å forsvinne. Ca. 14% opplever alvorlige bivirkninger minst 1 gang i løpet av behandlingstiden. Seponering var påkrevd hos 3% og bivirkningene forsvant ofte innen få dager. Ca. 14% som behandles med en enkeltdose på 1 mg kabergolin for hemming av fysiologisk laktasjon, får minst 1 bivirkning. Alle bivirkningene er milde til moderate og forbigående.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Dyrestudier indikerer svært lav toksisitet, med stor sikkerhetsmargin ved farmakologisk aktive doser. Ingen erfaring med overdosering hos menneske.
Symptomer: Ev. overdosering antas å gi symptomer på overstimulering av dopaminreseptorer. Symptomer ved overdosering er kvalme, brekninger, magebesvær, hypotensjon, forvirringstilstander, psykoser eller hallusinasjoner.
Behandling: Symptomatisk. Generell monitorering rettes mot fjerning av uabsorbert preparat og opprettholdelse av blodtrykket dersom dette er nødvendig. En dopaminantagonist kan gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kabergolin, N04B C06

Egenskaper

Klassifisering: Syntetisk ergolinderivat med langtidsvirkende dopaminagonistiske og prolaktinhemmende egenskaper.
Virkningsmekanisme: Kabergolin virker ved å stimulere forbindelsen på D2-reseptorene i hypofysens laktotrofe celler direkte, og senker PRL-sekresjonen. I tillegg har kabergolin sentral dopaminerg effekt via D2-reseptorstimulering ved perorale doser høyere enn de som senker serum PRL-nivåene. Effekten er doseavhengig, innsetter innen 3 timer og vedvarer i 7-28 dager hos hyperprolaktinemiske pasienter, og i 14-21 dager hos barselkvinner. Bortsett fra tilsiktet terapeutisk effekt, er det kun registrert blodtrykksfall som mulig farmakodynamisk effekt. Maks. hypotensiv effekt av enkeltdose opptrer vanligvis innen de første 6 timene etter inntak, og er doseavhengig.
Absorpsjon: Ved oralt inntak av radioaktivt merket substans oppnås maks. radioaktivitet etter 0,5-4 timer.
Proteinbinding: Ca. 40%.
Halveringstid: 63-68 timer hos friske frivillige, og 79-115 timer hos hyperprolaktinemiske pasienter. Steady state nås etter 4 uker.
Utskillelse: Innen 10 dager er 55/72% av radioaktiv dose (3H-kabergolin/14C-kabergolin) gjenfunnet i feces og 18/20% i urinen, hovedsakelig i metabolisert form. Alvorlig leverfunksjonssvikt vil kunne gi økt legemiddeleksponering.

Andre opplysninger

Den fuktighetsabsorberende gelen i lokkene må ikke fjernes.

Sist endret: 05.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.10.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dostinex, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
0,5 mg8 stk. (plastboks)
117044
Blå resept
-
402,80 (trinnpris 187,70)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

laktasjonshemming: Hemming av melkeproduksjonen (laktasjon).

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.