Dopamin

Takeda

Adrenergikum.

ATC-nr.: C01C A04

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Dopaminhydroklorid 10 mg, natriumpyrosulfitt (E 223) 2 mg, natriumklorid 6 mg, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Kardiogent og septisk sjokk, og sjokk i forbindelse med traumer. Alvorlig hjertesvikt, alene eller kombinert med nyresvikt. Hjertekirurgi.

Dosering

Initialt ved sjokk: 1-5 μg/kg/minutt. Dosen økes hvert 10.-30. minutt med 1-4 μg/kg/minutt, avhengig av blodtrykk og diurese, inntil terapeutisk effekt. Effekt oppnås vanligvis ved doser under 20 μg/kg/minutt, men doser på 50 μg/kg/minutt og mer har vært gitt. Vanlig vedlikeholdsdose ca. 9 μg/kg/minutt.
Ved alvorlig hjertesvikt: Initialt 0,5-3 μg/kg/minutt, ev. i kombinasjon med diuretika. Dosen økes gradvis. Ved manglende effekt kan dopamin ev. kombineres med isoprenalin for å øke hjertets kontraktilitet. Kombinasjonen kan gi alvorlige arytmier og bør bare brukes med største forsiktighet.
Tilberedning/Håndtering: Skal fortynnes enten med isotonisk glukose 50 mg/ml eller natriumklorid 9 mg/ml infusjonsvæske til f.eks. 800 μg/ml (40 ml dopamin 10 mg/ml (4 ampuller) tilsettes i 460 ml infusjonsvæske), avhengig av den kliniske tilstand. Uforlikelighet: Uforlikelig med alkalisk reagerende stoffer, jernsalter og oksiderende stoffer. Alkaliske oppløsninger får fiolettaktig farge. Misfarget oppløsning må kasseres.
Administrering: Skal ikke gis ufortynnet. Gis i.v. i en stor, helst sentral vene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Anestesi med syklopropan eller halotan. Feokromocytom.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av halogenerte inhalasjonsanestetika. Unngå ekstravasal administrering. Hypovolemi, hypoksi, hyperkapni og acidose skal om nødvendig korrigeres før dopamininfusjon. EKG hos pasienter med kjent iskemisk hjertesykdom, blodtrykk, diurese og tegn på vasokonstriksjon skal nøye overvåkes og kontrolleres under infusjon. Hudnekrose og gangren som følge av alvorlig vasokonstriksjon kan forekomme, spesielt ved perifer okklusiv vaskulær sykdom, diabetes, Raynauds syndrom og/eller disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) i anamnesen. Disse pasientene skal kontrolleres nøye og hvis perifer iskemi oppdages skal infusjonen avbrytes. Stor forsiktighet (små doser) anbefales hos pasienter med rask atrieflimmer, alvorlig ventrikulær arytmitendens, akutt hjerteinfarkt eller ustabilt koronarsyndrom, alvorlig perifer arteriell insuffisiens og vasospastiske lidelser. Preparatet inneholder natriumpyrosulfitt som i sjeldne tilfeller kan føre til overfølsomhetsreaksjoner og bronkospasme.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C01C A04
Effekten av dopamin motvirkes av kardiodepressive legemidler (antiarytmika, antipsykotika, antidepressiver). Dopamin skal ikke gis til pasienter som er under anestesi med syklopropan eller halotan pga. risiko for arytmier. Kombinasjon av dopamin og ergotamin kan føre til maksimal perifer konstriksjon med risiko for gangren. MAO-hemmere forsterker effekten av dopamin. Dopamin metaboliseres av MAO og en hemming av dette enzymet forlenger og potenserer effekten av dopamin og kan føre til økt risiko for alvorlig blodtrykksstigning og hypertensiv krise. COMT-hemmere (tolkapon og entakapon) kan potensere hemodynamisk effekt av katekolaminer, inkl. dopamin, og kan føre til økt risiko for betydelig stigning i hjertefrekvens og/eller blodtrykk. Samtidig bruk av dopamin og ikke-selektive monaminreopptakshemmere kan potensere de kardiovaskulære effektene av sympatomimetika. Samtidig bruk av fenytoin kan gi blodtrykkssenkning og bradykardi. Effekten av dopamin på hjertet antagoniseres av betablokkere og samtidig behandling kan gi økt risiko for vasokonstriksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da human erfaring er utilstrekkelig. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter som indikerer en mulig risiko for humane fosterskader. Dopamin skal ikke brukes under graviditet hvis ikke den kliniske tilstanden til kvinnen gjør behandling med dopamin nødvendig.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Effekten på spedbarn er ukjent. Dopamin har kort halveringstid. Det er derfor lite sannsynlig at barn som ammes kan påvirkes.
Dopamin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast. Hjerte/kar: Anginasmerter, hypertensjon, vaskokonstriksjon, palpitasjoner, takykardi, bradykardi. Hud: Hudnekrose etter ekstravasasjon. Luftveier: Dyspné. Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Overledningsforstyrrelser, breddeforøket QRS-kompleks, ventrikkelarytmier, hypotensjon. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Perifer nekrose. Hud: Gåsehud. Psykiske: Angst. Stoffskifte/ernæring: Azotemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kraftig blodtrykkstigning, rytmeforstyrrelser, hypertensjon, nedsatt urinutskillelse, takykardi og vasokonstriksjon.
Behandling: Midlertidig stans av infusjonen vil oftest være tilstrekkelig fordi dopamin nedbrytes raskt. Betablokade. Administrering av alfa- eller betablokkere bør kun vurderes i alvorlige tilfeller.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C01C A04

Egenskaper

Klassifisering: Stimulerer alfa-, beta- og spesielle dopaminreseptorer.
Virkningsmekanisme: Ved lav dosering (1-2 μg/kg/minutt) stimuleres særlig dopaminreseptorene, nyre- og mesenterialkar dilateres. Når dosen øker, vil først beta- og senere alfareseptorene stimuleres. Doser på 1-10 μg/kg/minutt øker hjertets minuttvolum og kontraktilitet. Hjertefrekvensen og blodtrykket påvirkes lite, den perifere karmotstand blir svakt nedsatt eller uendret. Blodgjennomstrømningen i nyrene og mesenteriet øker og diurese og natriumutskillelse øker. Med økende infusjonshastighet vil den perifere kardilatasjon som skyldes påvirkning av betareseptorene, endres til kontraksjon etter hvert som alfareseptorene stimuleres. Blodtrykket stiger. Ved doser over 20 μg/kg/minutt blir den karkontraherende effekt mer fremtredende, nyrekardilatasjonen vil endres til kontraksjon og urinutskillelsen nedsettes. Effekt inntrer innen 5 minutter og vedvarer et par minutter.
Metabolisme: Ca. 25% til noradrenalin i sympatiske nerveender og ca. 75% i lever, nyrer og plasma av MAO og COMT til homovaniljesyre (HVS).
Utskillelse: I urinen som HVS, HVS-metabolitter og som metabolitter av noradrenalin.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdig fortynnet oppløsning kan oppbevares inntil 24 timer ved høyst 25°C.

Sist endret: 17.07.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.06.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dopamin, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml10 × 10 ml (amp.)
020347
-
-
2342,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dic (disseminert intravaskulær koagulasjon, forbrukskoagulopati): En sykdomstilstand der blodkomponenter som inngår i blodlevringen danner en mengde blodpropper. Det er mange årsaker til at dette skjer. I de fleste tilfellene oppstår det hudskader, og i fremskredne tilfeller oppstår omfattende blødninger.

diurese: Urinutskillelse.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gangren (koldbrann): Vevsdød og vevsforråtnelse som vanligvis skyldes manglende blodforsyning.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.