Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Dipeptiven
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkKONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE 200 mg/ml: 100 ml inneh.: N(2)-L-alanyl-L-glutamin 20 g (tilsv. L-alanin 8,2 g og L-glutamin 13,46 g), vann til injeksjon til 100 ml. Osmolaritet: 921 mosmol/liter. pH 5,4-6.
Indikasjoner
Som en del av et klinisk ernæringsregime til pasienter i hyperkatabole og/eller hypermetabole tilstander. Skal gis sammen med parenteral eller enteral ernæring eller i kombinasjon med begge.Dosering
Dipeptiven administreres parallelt med parenteral ernæring eller enteral ernæring eller i kombinasjon med begge. Doseringen avhenger av alvorlighetsgraden av den katabole tilstanden og behovet for aminosyrer/proteiner. En maks. daglig dose på 2 g aminosyrer og/eller proteiner/kg kroppsvekt bør ikke overskrides ved parenteral/enteral ernæring. Ved denne beregningen skal det tas hensyn til tilførselen av alanin og glutamin via Dipeptiven. Andelen aminosyrer som tilføres via Dipeptiven må ikke overskride ca. 30% av den totale aminosyretilførselen. Behandlingstiden bør ikke overstige 3 uker.Dosering pr. døgn: Voksne: 1,5-2,5 ml Dipeptiven/kg kroppsvekt (tilsv. 0,3-0,5 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin), eller 100-175 ml Dipeptiven for en pasient på 70 kg.
Maks. dosering pr. døgn: Voksne: 2,5 ml Dipeptiven/kg kroppsvekt (tilsv. 0,5 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin).
Doseringsanvisning: Følgende doseringsanvisninger er eksempler på tilførsel av Dipeptiven og aminosyrer via parenteral ernæringsoppløsning og/eller protein gjennom enteral ernæring: Ved aminosyre/proteinbehov på 1,2 g/kg kroppsvekt/døgn: 0,8 g aminosyrer/protein + 0,4 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin/kg kroppsvekt/døgn. Ved aminosyre/proteinbehov på 1,5 g/kg kroppsvekt/døgn: 1 g aminosyrer/protein + 0,5 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin/kg kroppsvekt/døgn. Ved aminosyre/proteinbehov på 2 g/kg kroppsvekt/døgn: 1,5 g aminosyrer/protein + 0,5 g N(2)-L-alanyl-L-glutamin/kg kroppsvekt/døgn.
Spesielle pasientgrupper: Barn: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått.
Tilberedning/Håndtering: Total parenteral ernæring: Dipeptiven skal tilsettes en kompatibel aminosyreoppløsning eller
et infusjonsregime som inneholder aminosyrer, før administrering. Total enteral ernæring: Fortynn Dipeptiven til en osmolaritet
≤800 mosmol/l (f.eks. 100 ml Dipeptiven + 100 ml saltvann), ved perifer
venøs infusjon. Kombinert enteral og parenteral ernæring: Total daglig dose av Dipeptiven skal administreres sammen med den
parenterale ernæringen, f.eks. blandet med en kompatibel aminosyreoppløsning
eller et infusjonsregime som inneholder aminosyrer, før administrering.
Administrering: Gis som i.v. infusjon. Dipeptiven er et infusjonsoppløsningskonsentrat
som ikke er beregnet til direkte administrering. Blandede oppløsninger
med en osmolaritet >800 mosmol/liter bør gis via sentral vene. Total parenteral ernæring: Infusjonshastigheten er avhengig
av infusjonsoppløsningen og bør ikke overskride 0,1 g aminosyrer/kg
kroppsvekt/time. Total enteral ernæring: Dipeptiven
gis som kontinuerlig infusjon over 20-24 timer pr. dag.Kombinert
enteral og parenteral ernæring:Infusjonshastigheten er avhengig
av infusjonsoppløsningen og bør justeres iht. andelen parenteral og
enteral ernæring.
Kontraindikasjoner
Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <25 ml/minutt), alvorlig leverinsuffisiens, alvorlig metabolsk acidose, overømfintlighet for noen av innholdsstoffene.Forsiktighetsregler
Dipeptiven bør kun brukes som en del av klinisk ernæring, og doseringen er begrenset av protein/aminosyrer tilført ved ernæring. Det bør tas hensyn til oral/enteral tilførsel av glutamintilsatte formuleringer i kombinasjon med parenteral ernæring ved beregning av forskrevet dose. Hos kritisk syke pasienter med svikt i minst 2 organer, er det vist høyere mortalitet hos pasienter gitt veldig høy totaldose glutamindipeptider. Denne kan overskride pasientens evne til å metabolisere glutamin. Hos pasienter med leverinsuffisiens anbefales regelmessig monitorering av leverfunksjonsparametre. Serumelektrolytter, serumosmolaritet, væskebalanse, syre-basestatus og leverprøver (alkalisk fosfatase, ALAT, ASAT) og ev. symptomer på hyperammonemi bør kontrolleres. Valget av administrering i perifer eller sentral vene er avhengig av blandingens osmolaritet. Tolerabel grense ved perifer infusjon er vanligvis 800 mosmol/liter, men variasjoner kan forekomme avhengig av pasientens tilstand, alder, samt de perifere venenes tilstand. Erfaring med administrering i >9 dager er begrenset.Graviditet, amming og fertilitet
Grunnet manglende klinisk erfaring bør Dipeptiven ikke anvendes under graviditet og amming.Overdosering/Forgiftning
For høy infusjonshastighet kan føre til frysninger, kvalme og brekninger. I slike tilfeller skal infusjonen umiddelbart avbrytes. Hos kritisk syke pasienter med svikt i minst 2 organer, gitt maks. daglig i.v. dose Dipeptiven (0,5 g alanyl-glutamin/kg/dag) sammen med en høy dose enteralt glutamin (30 g, gitt som en blanding av alanyl-glutamin og glysyl-glutamin), og uten tilstrekkelig klinisk ernæring, er det vist økning av alvorlige bivirkninger.Egenskaper
Virkningsmekanisme: Dipeptidet N(2)-L-alanyl-L-glutamin spaltes
etter i.v. tilførsel til aminosyrene glutamin og alanin. Dette gir
mulighet for å tilføre glutamin med infusjonsoppløsninger for parenteral
ernæring.
Sist endret: 24.08.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
08.08.2014
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Dipeptiven, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE:
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).
Finn oss på Facebook