Depo-Medrol

Pfizer


Glukokortikoid.

H02A B04 (Metylprednisolon)



INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Metylprednisolonacetat 40 mg, makrogol, natriumklorid, mipiriniumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Revmatoid artritt, bursitt, tendinitt, epikondylitt, astma, allergisk rhinitt.

Dosering

Akutte allergiske eller dermatologiske lidelser: 2-3 ml i.m.
Kroniske dermatologiske lidelser: 1-3 ml i.m., gjentatt om nødvendig.
Intraartikulær injeksjon: Store ledd: 0,5-2 ml. Middels store ledd: 0,25-1 ml. Små ledd: 0,1-0,25 ml. Gjentas med 1-5 ukers intervaller om nødvendig.
Bursitt, tendinitt, epikondylitt o.l.: 0,1-0,75 ml, gjentas om nødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosetilpasning nødvendig ved nyresvikt, se Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: Ristes godt før bruk. Skal ikke fortynnes eller blandes med andre oppløsninger pga. mulig fysisk inkompatibilitet. Ikke bruk flere doser fra samme glass pga. risiko for kontaminasjon.
Administrering: Vanlig teknikk med aspirasjon før injeksjon bør brukes for å unngå intravaskulær administrering, se SPC. Ved intraartikulær injeksjon bør det benyttes samme aseptiske metode som f.eks. ved lumbalpunksjon. Injeksjonsstedet bestemmes for hvert ledd på det sted hvor synovialkaviteten ligger lengst ut i huden, og er uten store årer og nerver. Ustabile ledd bør ikke injiseres. I.m. injeksjon: Bør administreres dypt intraglutealt. Dosen varierer med tilstanden som skal behandles.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Intratekal, i.v. eller epidural administrering. Bruk av levende eller svekkede vaksiner hos immunsupprimerte pasienter. Ved lokalbehandling: Lokal virus- og bakterieinfeksjon, f.eks. tuberkulose og gonoré.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner avhenger av dose og behandlingsvarighet, og nytte-risiko må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Lavest mulig effektive dose skal gis. Ved ev. dosereduksjon skal dette gjøres gradvis. Unngå injeksjon eller lekkasje inn i dermis ved intraartikulær og i.m. injeksjon. Unngå injeksjon inn i deltoidmuskelen pga. høy insidens av subkutan atrofi. Unngå injeksjon i eller rundt akillessenen. Spesielt belastede ledd bør avlastes den første tiden etter injeksjon for å unngå belastning. Gjentatte injeksjoner kan føre til skade i leddet. Gjentatte intraartikulære injeksjoner kan føre til ustabilitet i ledd. Omfanget av skaden vil variere med mengde injisert. Regenerering har vanligvis funnet sted innen noen få måneder eller etter at alle steroidkrystallene er absorbert. For å redusere omfanget av hud- og underhudsatrofi, må de anbefalte dosene ikke overskrides og korrekt injeksjonsteknikk er viktig. Gjentatte små injeksjoner bør settes i det aktuelle området hvis mulig. Immunsuppressive/infeksiøse: Kortikosteroider kan øke mottakeligheten for infeksjoner, maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. F.eks. kan vannkopper og meslinger få et mer alvorlig, og av og til dødelig utfall hos ikke-immuniserte barn og voksne som bruker kortikosteroider. Pasienten bør derfor observeres nøye, og antibakteriell behandling innsettes ved infeksjon. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med tuberkulosemidler. Hvis kortikosteroider er indisert ved samtidig, latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Skal ikke administreres intrasynovialt, intrabursalt eller intratendinøst for lokal effekt ved akutt infeksjon. Kaposis sarkom er sett, og seponering av behandlingen kan gi klinisk remisjon. Bruk ved septisk sjokk er omstridt, se SPC. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Sjeldne tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske reaksjoner er sett ved parenteral behandling. Nødvendige forholdsregler bør tas før administrering, spesielt ved tidligere legemiddelallergi. Endokrine: Til pasienter som står på kortikosteroidbehandling og er i en uvanlig stressituasjon pga. operasjon, traume eller infeksjon, kan økt dose av hurtigvirkende kortikosteroid være indisert før, under og etter situasjonen. Langtidsbehandling med kortikosteroider kan hemme HPA-aksen (sekundær binyrebarksvekkelse). Grad og varighet av binyrebarksvekkelse varierer hos den enkelte pasient, og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering, samt behandlingsvarighet. Effekten kan reduseres ved å alternere administreringsdager. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan i tillegg oppstå ved rask seponering av glukokortikoider, men kan reduseres ved gradvis dosenedtrapping. Denne typen relativ svekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering. Hormonbehandling bør derfor gjenopptas dersom det oppstår stressituasjoner i løpet av perioden. Ved brå seponering av glukokortikoider kan et steroid-seponeringssyndrom oppstå, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvekkelse. Syndromet gir symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap og/eller hypotensjon. Unngås ved Cushings sykdom, da glukokortikoider kan utløse eller forverre tilstanden. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte/ernæring: Langtidsbehandling kan øke blodglukose, forverre eksisterende diabetes og disponere for diabetes mellitus. Pasienter med diabetes kan få økt behov for insulin eller perorale blodsukkersenkende medisiner. Psykiske: Psykiske forstyrrelser kan opptre med kortikosteroidbehandling (varierende fra eufori, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer og alvorlig depresjon, til åpenbare psykotiske manifestasjoner). Emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser kan forverres. Potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå, vanligvis i løpet av noen få dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste reaksjonene forsvinner etter dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. De bør også være oppmerksomme på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosenedtrapping/seponering. Nevrologiske: Gis med forsiktighet til pasienter med anfallslidelser og ved myasthenia gravis. Øye: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn/andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær herpes simplex pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre subkapsulær katarakt (grå stær), nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus, eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med mulig skade på synsnerven. Mulighet for økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner. Sentral serøs chorioretinopati, som kan føre til netthinneavløsning, har forekommet. Hjerte/kar: Pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan være disponert for kardiovaskulære tilleggseffekter grunnet bivirkninger som dyslipidemi og hypertensjon, ved langtidsbruk av høye doser. Risikoreduksjon og ytterligere hjerteovervåkning kan være nødvendig. Bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, og kun hvis strengt nødvendig ved hjertesvikt. Vaskulært: Trombose, inkl. venøs tromboembolisme, er rapportert. Brukes med varsomhet ved tromboemboliske sykdommer, eller hos de som kan være disponert for dette. Gastrointestinale: Høye kortikosteroiddoser kan gi akutt pankreatitt. Glukokortikoider kan maskere symptomer på magesår, slik at perforasjon eller blødning kan oppstå uten betydelig smerte. Kan også maskere peritonitt eller andre tegn/symptomer forbundet med gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt dersom det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktivt eller latent magesår. Lever/galle: Legemiddelutløst leverskade, inkl. akutt hepatitt eller økte leverenzymer, kan være forårsaket av syklisk pulserende i.v. administrering (vanligvis ved startdose ≥1 g/dag). Det er også rapportert om sjeldne tilfeller av levertoksisitet, vanligvis reversibelt ved behandlingsavbrudd. Latenstiden kan være flere uker. Overvåkning er nødvendig. Muskel-skjelettsystemet: Akutt myopati er sett ved høye doser, spesielt ved nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks. myasthenia gravis), eller ved samtidig behandling med antikolinergika (som nevromuskulære blokkere, f.eks. pankuron). Dette kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og kan gi kvadriparese. Forhøyet kreatinkinase kan oppstå. Klinisk bedring eller opphør av symptomene kan ta uker eller år etter seponering. Langvarig bruk av høye doser glukokortikoider kan føre til utvikling av osteoporose. Nyre/urinveier: Forsiktighet ved systemisk sklerose (blodtrykk og nyrefunksjon (s-kreatinin) bør kontrolleres regelmessig) fordi økt forekomst av akutt nyresvikt (SRC - «scleroderma renal crisis») er sett ved daglige prednisolondoser på ≥15 mg. Hos pasienter med systemisk sklerose som har brukt metylprednisolon er enkelttilfeller av SRC rapportert. Årsakssammenheng kan ikke utelukkes. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Moderate eller høye doser kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og væskeretensjon, samt økt utskillelse av kalium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Kortikosteroider gir økt utskillelse av kalsium. Skader, forgiftninger og komplikasjoner: Systemiske kortikosteroider er ikke indisert for, og skal derfor ikke brukes til behandling av hjernetraumer. Barn: Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig bruk av glukokortikoider. Veksthemming kan forekomme hos barn på langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser. Slik behandling skal kun brukes dersom strengt nødvendig. Bivirkningene kan vanligvis unngås eller minimaliseres ved dosering annenhver dag, med dobbel dagsdose. Spedbarn og barn som er under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt. Annet: Pasienter med feokromocytom har økt risiko for hypertensiv krise. Bilkjøring og betjening av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser eller tretthet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metylprednisolon metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier risikoen, og pasienten skal da overvåkes og metylprednisolondosen titreres for å unngå steroidtoksisitet. Samtidig administrering av CYP3A4-induktorer kan nødvendiggjøre doseøkning av metylprednisolon for å oppnå ønsket resultat. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater, kan leverclearance av metylprednisolon påvirkes, med påfølgende behov for dosejustering. Bivirkninger som sees ved bruk av hvert enkelt legemiddel separat, vil kunne ha en høyere forekomst ved samtidig administrering. Koagulasjonsparametre bør monitoreres ved samtidig bruk av perorale antikoagulantia. Kortikosteroider kan påvirke effekten av antikolinergika. Høydose NSAID kan gi økt forekomst av GI-blødninger og -sårdannelse. Samtidig bruk av acetylsalisylsyre kan føre til økt risiko for salisylattoksisitet ved seponering av metylprednisolon. Samtidig bruk av kaliumsparende midler (diuretika) samt amfotericin B, xantiner eller β2-agonister kan gi økt risiko for hypokalemi. Aminoglutetimidindusert binyrebarksuppresjon kan gi ytterligere endokrine forandringer ved langvarig bruk av glukokortikoider. Steroider kan gi redusert effekt av antikolinesteraser ved myasthenia gravis. Forsiktighet ved samtidig bruk av antidiabetika, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivået.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Går over i placenta. Tilstrekkelige humane reproduksjonsstudier er ikke utført. Det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk i svangerskapet. Langvarig behandling hos gravide har vist redusert fødsels- og placentavekt, risiko for katarakt og/eller binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Ingen kjent effekt på fødselsveer eller forløsning. Skal kun brukes under graviditet dersom fordel for mor oppveier risiko for fosteret.
Amming: Går over i morsmelk. Kan undertrykke vekst og forstyrre endogen glukokortikoidproduksjon hos spedbarn som ammes. Amming frarådes.
Fertilitet: Påvirkning på human fertilitet er ukjent. Gir redusert fertilitet i dyrestudier. Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser og amenoré er rapportert etter behandling. Menn: Langvarig behandling kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædceller), men endring i fertilitet er ikke rapportert.

 

Bivirkninger

Avhenger av dosering (>7,5 mg/døgn) og behandlingstid. Ved lokale injeksjoner er systemiske bivirkninger uvanlige.

Organklasse Bivirkning
Blod/lymfe
Ukjent frekvens Leukocytose
Endokrine
Vanlige Binyrebarkatrofi, Cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Ukjent frekvens Hypopituitarisme, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale
Vanlige Magesår (perforert eller blødende)
Ukjent frekvens Abdominal distensjon, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle
Vanlige Perifert ødem, svekket tilheling
Ukjent frekvens Fatigue, malaise, reaksjoner på injeksjonsstedet, steril abscess
Hjerte
Ukjent frekvens Hjertesvikt (hos disponerte)
Hud
Vanlige Akne, ekkymose
Ukjent frekvens Angioødem, erytem, hirsutisme, hud- og bløtdelsatrofier (ved s.c. injeksjon), hyperhidrose, hyperpigmentering, hypopigmentering, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvens Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon (iblant med bronkospasme), overfølsomhet (legemiddelindusert)
Infeksiøse
Vanlige Aktivering av latente infeksjoner (f.eks. tuberkulose), infeksjon
Ukjent frekvens Infeksjon på injeksjonsstedet, opportunistisk infeksjon, peritonitt
Kar
Vanlige Hypertensjon
Ukjent frekvens Hypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst
Ukjent frekvens Uregelmessig menstruasjon
Lever/galle
Ukjent frekvens Hepatitt (etter i.v. administrering), økte leverenzymer (f.eks. ALAT og ASAT)
Luftveier
Ukjent frekvens Hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige Muskelsvakhet, osteoporose, veksthemming
Ukjent frekvens Artralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, patologisk fraktur
Nevrologiske
Ukjent frekvens Amnesi, epidural lipomatose, hodepine, kognitive forstyrrelser, krampeanfall, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem/benign intrakraniell hypertensjon)
Nyre/urinveier
Vanlige Glukosuri
Psykiske
Vanlige Affektive forstyrrelser (inkl. depresjon, eufori), humørsvingninger1, insomni1, irritabilitet1, unormal atferd1
Ukjent frekvens Affektive forstyrrelser (inkl. affektlabilitet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirringstilstand, humørsvingninger2, insomni2, irritabilitet2, personlighetsforandring, psykiske forstyrrelser, psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner, schizofreni), unormal atferd2
Skader/komplikasjoner
Ukjent frekvens Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring
Vanlige Forverring av diabetes mellitus og manifestering av latent diabetes, hyperglykemi, natriumretensjon, redusert glukosetoleranse, væskeretensjon, økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Ukjent frekvens Dyslipidemi, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, økt appetitt (som kan lede til økt vekt)
Undersøkelser
Vanlige Hypokalemi
Ukjent frekvens Redusert karbohydrattoleranse, redusert respons på hudtester, økt ALP (vanligvis små, ikke assosiert med klinisk syndrom og reversible ved seponering), økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre
Ukjent frekvens Vertigo
Øye
Vanlige Glaukom, katarakt
Sjeldne Tåkesyn
Ukjent frekvens Blindhet (sjeldne tilfeller forbundet med intralesjonal behandling rundt ansikt og hode), eksoftalmus, korioretinopati

1Sett frekvens hos barn.

2Sett frekvens hos voksne.

Avhenger av dosering (>7,5 mg/døgn) og behandlingstid. Ved lokale injeksjoner er systemiske bivirkninger uvanlige.

Frekvens Bivirkning
Vanlige
Endokrine Binyrebarkatrofi, Cushinglignende symptombilde, hemming av endogen ACTH- og kortisolutskillelse
Gastrointestinale Magesår (perforert eller blødende)
Generelle Perifert ødem, svekket tilheling
Hud Akne, ekkymose
Infeksiøse Aktivering av latente infeksjoner (f.eks. tuberkulose), infeksjon
Kar Hypertensjon
Muskel-skjelettsystemet Muskelsvakhet, osteoporose, veksthemming
Nyre/urinveier Glukosuri
Psykiske Affektive forstyrrelser (inkl. depresjon, eufori), humørsvingninger1, insomni1, irritabilitet1, unormal atferd1
Stoffskifte/ernæring Forverring av diabetes mellitus og manifestering av latent diabetes, hyperglykemi, natriumretensjon, redusert glukosetoleranse, væskeretensjon, økt behov for insulin (eller peroralt antidiabetikum)
Undersøkelser Hypokalemi
Øye Glaukom, katarakt
Sjeldne
Øye Tåkesyn
Ukjent frekvens
Blod/lymfe Leukocytose
Endokrine Hypopituitarisme, steroid-seponeringssyndrom
Gastrointestinale Abdominal distensjon, abdominalsmerter, diaré, dyspepsi, intestinal perforasjon, kvalme, mageblødning, pankreatitt, ulcerøs øsofagitt, øsofagitt
Generelle Fatigue, malaise, reaksjoner på injeksjonsstedet, steril abscess
Hjerte Hjertesvikt (hos disponerte)
Hud Angioødem, erytem, hirsutisme, hud- og bløtdelsatrofier (ved s.c. injeksjon), hyperhidrose, hyperpigmentering, hypopigmentering, kløe, petekkier, strekkmerker, urticaria, utslett
Immunsystemet Anafylaktisk reaksjon, anafylaktoid reaksjon (iblant med bronkospasme), overfølsomhet (legemiddelindusert)
Infeksiøse Infeksjon på injeksjonsstedet, opportunistisk infeksjon, peritonitt
Kar Hypotensjon, trombotiske hendelser
Kjønnsorganer/bryst Uregelmessig menstruasjon
Lever/galle Hepatitt (etter i.v. administrering), økte leverenzymer (f.eks. ALAT og ASAT)
Luftveier Hikke, lungeembolisme
Muskel-skjelettsystemet Artralgi, muskelatrofi, myalgi, myopati, nevropatisk artropati, osteonekrose, patologisk fraktur
Nevrologiske Amnesi, epidural lipomatose, hodepine, kognitive forstyrrelser, krampeanfall, svimmelhet, økt intrakranielt trykk (med papilleødem/benign intrakraniell hypertensjon)
Psykiske Affektive forstyrrelser (inkl. affektlabilitet, legemiddelavhengighet, selvmordstanker), angst, forvirringstilstand, humørsvingninger2, insomni2, irritabilitet2, personlighetsforandring, psykiske forstyrrelser, psykotiske lidelser (inkl. mani, vrangforestillinger, hallusinasjoner, schizofreni), unormal atferd2
Skader/komplikasjoner Seneruptur, spinal kompresjonsfraktur
Stoffskifte/ernæring Dyslipidemi, hypokalemisk alkalose, lipomatose, metabolsk acidose, økt appetitt (som kan lede til økt vekt)
Undersøkelser Redusert karbohydrattoleranse, redusert respons på hudtester, økt ALP (vanligvis små, ikke assosiert med klinisk syndrom og reversible ved seponering), økt intraokulært trykk, økt kalsium i urin, økt karbamid i blod
Øre Vertigo
Øye Blindhet (sjeldne tilfeller forbundet med intralesjonal behandling rundt ansikt og hode), eksoftalmus, korioretinopati

1Sett frekvens hos barn.

2Sett frekvens hos voksne.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Akutt toksisitet og/eller død som følge av overdose er sjeldent.
Symptomer: Levernekrose og amylasestigning har forekommet etter gjentatte store doser.
Behandling: Dialyserbart. Støttende og symptomatisk behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Antiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever. Lindrende effekt varer i 3-4 uker ved lokal injeksjon i inflammert ledd. Har større antiinflammatorisk effekt enn prednisolon, og 5 ganger hydrokortisonets glukokortikoide effekt, og litt mindre tendens til å indusere natrium- og vannretensjon enn prednisolon. Den mikrokrystallinske formen gir preparatet depoteffekt.
Absorpsjon: Tmax ca. 7,25 timer og Cmax ca. 14,8 ng/ml etter i.m. administrering av en enkeltdose på 40 mg.
Proteinbinding: Ca. 77%.
Fordeling: Omfattende distribusjon til vev. Krysser blod-hjerne-barrieren. Vd ca. 1,4 liter/kg.
Halveringstid: 1,8-5,2 timer. Total clearance: Ca. 5-6 ml/minutt/kg.
Metabolisme: I lever, hovedsakelig via CYP3A4. Hovedmetabolittene er 20α-hydroksymetylprednisolon og 20β-hydroksymetylprednisolon. Kan også være substrat for ABC- (ATP-bindende kassett) transportører, P-gp.
Utskillelse: Hovedsakelig via urinen som glukoronider, sulfater og konjugerte forbindelser. En mindre del i feces og galle.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Depo-Medrol, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.
SPC1 Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3 R.gr.4
40 mg/ml 1 ml (hettegl.)
189522
Blå resept
-
65,00 C
2 ml (hettegl.)
189514
Blå resept
-
133,60 C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 23.11.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.06.2018