Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.

Depo-Medrol

Pfizer (Pfizer AS)


Glukokortikoid.

H02A B04 (Metylprednisolon)



Indikasjoner | Nye metoder | Dosering | Tilberedning | Administrering | Legemiddelfoto | Instruksjonsfilmer | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering og forgiftning | Egenskaper og miljø | Oppbevaring og holdbarhet | Andre opplysninger | Utleveringsbestemmelser | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon | Medisinbytte | SPC (preparatomtale)

INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 40 mg/ml: 1 ml inneh.: Metylprednisolonacetat 40 mg, makrogol, natriumklorid, miripiriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

  • Revmatoid artritt.
  • Bursitt.
  • Tendinitt.
  • Epikondylitt.
  • Astma.
Norsk legemiddelhåndbok: Glukokortikoider for systemisk effekt og lokal injeksjon

Dosering

Akutte allergiske eller dermatologiske lidelser
2-3 ml i.m.
Kroniske dermatologiske lidelser
1-3 ml i.m., gjentatt om nødvendig.
Intraartikulær injeksjon
Store ledd: 0,5-2 ml. Middels store ledd: 0,25-1 ml. Små ledd: 0,1-0,25 ml. Gjentas med 1-5 ukers intervaller om nødvendig.
Bursitt, tendinitt, epikondylitt o.l.
0,1-0,75 ml, gjentas om nødvendig.
SeponeringNorsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt​/​redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosetilpasning nødvendig ved nyresvikt, se Forsiktighetsregler.
Tilberedning​/​Håndtering Ristes godt før bruk. Skal ikke fortynnes eller blandes med andre oppløsninger pga. mulig fysisk inkompatibilitet. Ikke bruk flere doser fra samme glass pga. risiko for kontaminasjon.
Administrering Vanlig teknikk med aspirasjon før injeksjon bør brukes for å unngå intravaskulær administrering. Intraartikulær injeksjon: Det bør benyttes samme aseptiske metode som f.eks. ved lumbalpunksjon. Injeksjonsstedet bestemmes for hvert ledd på det sted hvor synovialkaviteten ligger lengst ut i huden, og er uten store årer og nerver. Ustabile ledd bør ikke injiseres. I.m. injeksjon: Bør administreres dypt intraglutealt. Dosen varierer med tilstanden som skal behandles.

Kontraindikasjoner

Systemiske soppinfeksjoner. Overfølsomhet for innholdsstoffene. Intratekal, i.v. eller epidural administrering. Bruk av levende eller svekkede vaksiner hos immunsupprimerte pasienter. Ved lokalbehandling: Lokal virus- og bakterieinfeksjon, f.eks. tuberkulose og gonoré.

Forsiktighetsregler

Komplikasjoner avhenger av dose og behandlingsvarighet, og nytte-risiko må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Lavest mulig effektive dose skal gis. Ved ev. dosereduksjon skal dette gjøres gradvis. Unngå injeksjon eller lekkasje inn i dermis ved intraartikulær og i.m. injeksjon. Unngå injeksjon inn i deltoidmuskelen pga. høy insidens av subkutan atrofi. Unngå injeksjon i eller rundt akillessenen. Spesielt belastede ledd bør avlastes den første tiden etter injeksjon for å unngå belastning. Gjentatte injeksjoner kan føre til skade i leddet. Gjentatte intraartikulære injeksjoner kan føre til ustabilitet i ledd. Skadeomfang vil variere med mengde injisert. Regenerering har vanligvis funnet sted innen noen få måneder eller etter at alle steroidkrystallene er absorbert. For å redusere omfanget av hud- og underhudsatrofi, skal de anbefalte dosene ikke overskrides og korrekt injeksjonsteknikk er viktig. Gjentatte små injeksjoner bør settes i det aktuelle området hvis mulig. Immunsuppressive/infeksiøse: Kortikosteroider kan øke mottakeligheten for infeksjoner, maskere enkelte tegn på infeksjon, og nye infeksjoner kan oppstå under bruk. F.eks. kan vannkopper og meslinger få et mer alvorlig, og av og til dødelig utfall hos ikke-immuniserte barn og voksne som bruker kortikosteroider. Pasienten bør derfor observeres nøye, og antibakteriell behandling innsettes ved infeksjon. Bruk ved aktiv tuberkulose bør begrenses til livstruende tilstander der det gis sammen med tuberkulosemidler. Hvis kortikosteroider er indisert ved samtidig, latent tuberkulose eller tuberkulinreaktivitet, må pasienten følges opp mht. residiv. Ved langtidsbehandling bør kjemoprofylakse gis. Skal ikke administreres intrasynovialt, intrabursalt eller intratendinøst for lokal effekt ved akutt infeksjon. Kaposis sarkom er sett, og seponering av behandlingen kan gi klinisk remisjon. Bruk ved septisk sjokk er omstridt, se SPC. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner kan oppstå. Sjeldne tilfeller av hudreaksjoner og anafylaktiske reaksjoner er sett ved parenteral behandling. Nødvendige forholdsregler bør tas før administrering, spesielt ved tidligere legemiddelallergi. Endokrine: Til pasienter som står på kortikosteroidbehandling og er i en uvanlig stressituasjon pga. operasjon, traume eller infeksjon, kan økt dose av hurtigvirkende kortikosteroid være indisert før, under og etter situasjonen. Langtidsbehandling med kortikosteroider kan hemme HPA-aksen (sekundær binyrebarksvekkelse). Grad og varighet av binyrebarksvekkelse varierer hos den enkelte pasient, og avhenger av dose, doseringshyppighet, tidspunkt for administrering, samt behandlingsvarighet. Effekten kan reduseres ved å alternere administreringsdager. Akutt binyrebarksvekkelse med fatalt utfall kan i tillegg oppstå ved rask seponering av glukokortikoider, men kan reduseres ved gradvis dosenedtrapping. Denne typen relativ svekkelse kan vedvare i flere måneder etter seponering. Hormonbehandling bør derfor gjenopptas dersom det oppstår stressituasjoner i løpet av perioden. Ved brå seponering av glukokortikoider kan et steroid-seponeringssyndrom oppstå, som tilsynelatende ikke er relatert til binyrebarksvekkelse. Syndromet gir symptomer som anoreksi, kvalme, oppkast, letargi, hodepine, feber, leddsmerter, hudavskalling, myalgi, vekttap og​/​eller hypotensjon. Unngås ved Cushings sykdom, da glukokortikoider kan utløse eller forverre tilstanden. Kortikosteroider har forsterket effekt ved hypotyreoidisme. Stoffskifte​/​ernæring: Langtidsbehandling kan øke blodglukose, forverre eksisterende diabetes og disponere for diabetes mellitus. Pasienter med diabetes kan få økt behov for insulin eller perorale blodsukkersenkende medisiner. Psykiske: Psykiske forstyrrelser kan opptre med kortikosteroidbehandling (varierende fra eufori, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer og alvorlig depresjon, til åpenbare psykotiske manifestasjoner). Emosjonell ustabilitet eller psykotiske tendenser kan forverres. Potensielt alvorlige psykiske bivirkninger kan oppstå, vanligvis i løpet av noen få dager eller uker etter behandlingsstart. De fleste reaksjonene forsvinner etter dosereduksjon eller seponering, men spesifikk behandling kan være nødvendig. Pasient og pårørende bør oppfordres til å søke medisinsk hjelp ved slike symptomer, spesielt ved mistanke om depresjon eller selvmordstanker. De bør også være oppmerksomme på mulige psykiske forstyrrelser som kan oppstå enten under eller umiddelbart etter dosenedtrapping​/​seponering. Nevrologiske: Gis med forsiktighet til pasienter med anfallslidelser og ved myasthenia gravis. Øye: Synsforstyrrelser kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn​/​andre synsforstyrrelser skal pasienten vurderes for henvisning til øyelege for evaluering av mulige årsaker, som grå stær, grønn stær eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR). Brukes med forsiktighet hos pasienter med okulær herpes simplex pga. mulig korneaperforasjon. Langvarig bruk kan føre til bakre subkapsulær katarakt (grå stær), nukleær katarakt (spesielt hos barn), eksoftalmus, eller økt intraokulært trykk som kan føre til glaukom med mulig skade på synsnerven. Mulighet for økt forekomst av sekundære sopp- eller virusinfeksjoner. Sentral serøs korioretinopati, som kan føre til netthinneavløsning, har forekommet. Hjerte​/​kar: Pasienter med eksisterende kardiovaskulære risikofaktorer kan være disponert for kardiovaskulære tilleggseffekter grunnet bivirkninger som dyslipidemi og hypertensjon, ved langtidsbruk av høye doser. Risikoreduksjon og ytterligere hjerteovervåkning kan være nødvendig. Bør brukes med forsiktighet ved hypertensjon, og kun hvis strengt nødvendig ved hjertesvikt. Vaskulært: Trombose, inkl. venøs tromboembolisme, er sett. Brukes med varsomhet ved tromboemboliske sykdommer, eller hos de som kan være disponert for dette. Gastrointestinale: Høye kortikosteroiddoser kan gi akutt pankreatitt. Glukokortikoider kan maskere symptomer på magesår, slik at perforasjon eller blødning kan oppstå uten betydelig smerte. Kan også maskere peritonitt eller andre tegn​/​symptomer forbundet med gastrointestinale lidelser som perforasjon, obstruksjon eller pankreatitt. Brukes med forsiktighet ved uspesifikk ulcerøs kolitt dersom det er risiko for perforasjon, abscess eller annen pyogen infeksjon. Brukes også med forsiktighet ved divertikulitt, nyopererte tarmanastomoser, aktivt eller latent magesår. Lever​/​galle: Legemiddelutløst leverskade, inkl. akutt hepatitt eller økte leverenzymer, kan være forårsaket av syklisk pulserende i.v. administrering (vanligvis ved startdose ≥1 g​/​dag). Det er også sett sjeldne tilfeller av levertoksisitet, vanligvis reversibelt ved behandlingsavbrudd. Latenstiden kan være flere uker. Overvåkning er nødvendig. Muskel-skjelettsystemet: Akutt myopati er sett ved høye doser, spesielt ved nevromuskulær transmisjonssykdom (f.eks. myasthenia gravis), eller ved samtidig behandling med antikolinergika (som nevromuskulære blokkere, f.eks. pankuron). Dette kan involvere okulær og respiratorisk muskulatur og kan gi kvadriparese. Forhøyet kreatinkinase kan oppstå. Klinisk bedring eller opphør av symptomene kan ta uker eller år etter seponering. Langvarig bruk av høye doser glukokortikoider kan føre til utvikling av osteoporose. Nyre​/​urinveier: Forsiktighet ved systemisk sklerose (blodtrykk og nyrefunksjon (s-kreatinin) bør kontrolleres regelmessig) fordi økt forekomst av akutt nyresvikt (SRC - «scleroderma renal crisis») er sett ved daglige prednisolondoser på ≥15 mg. Hos pasienter med systemisk sklerose som har brukt metylprednisolon er enkelttilfeller av SRC rapportert. Årsakssammenheng kan ikke utelukkes. Brukes med forsiktighet ved nedsatt nyrefunksjon. Undersøkelser: Moderate eller høye doser kan forårsake forhøyet blodtrykk, salt- og væskeretensjon, samt økt utskillelse av kalium. Saltfattig kosthold og tilskudd av kalium kan være nødvendig. Kortikosteroider gir økt utskillelse av kalsium. Skader, forgiftninger og komplikasjoner: Systemiske kortikosteroider er ikke indisert for, og skal derfor ikke brukes til behandling av hjernetraumer. Barn: Vekst og utvikling hos spedbarn og barn skal følges nøye ved langvarig bruk av glukokortikoider. Veksthemming kan forekomme hos barn på langtidsbehandling med daglige, oppdelte doser. Slik behandling skal kun brukes dersom strengt nødvendig. Bivirkningene kan vanligvis unngås eller minimaliseres ved dosering annenhver dag, med dobbel dagsdose. Spedbarn og barn som er under langvarig behandling er spesielt utsatt for økt intrakranielt trykk. Høye doser kan føre til pankreatitt. Annet: Pasienter med feokromocytom: Har økt risiko for hypertensiv krise. Tumorlysesyndrom (TLS): Er sett hos pasienter med maligniteter, inkl. hematologiske maligniteter og solide tumorer, etter bruk av systemiske kortikosteroider alene eller i kombinasjon med andre kjemoterapeutiske midler. Pasienter med høy risiko for TLS (f.eks. pasienter med tumorer som har høy proliferasjonsrate, stor tumorbyrde og høy sensitivitet overfor cytotoksiske midler) bør overvåkes nøye og passende forholdsregler tas. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet, vertigo, synsforstyrrelser eller tretthet bør ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Metylprednisolon metaboliseres hovedsakelig via CYP3A4. Samtidig behandling med CYP3A-hemmere forventes å øke risikoen for systemiske bivirkninger. Kombinasjonen bør unngås med mindre fordelen oppveier risikoen, og pasienten skal da overvåkes og metylprednisolondosen titreres for å unngå steroidtoksisitet. Samtidig administrering av CYP3A4-induktorer kan nødvendiggjøre doseøkning av metylprednisolon for å oppnå ønsket resultat. Ved samtidig bruk av andre CYP3A4-substrater, kan leverclearance av metylprednisolon påvirkes, med påfølgende behov for dosejustering. Bivirkninger som sees ved bruk av hvert enkelt legemiddel separat, vil kunne ha en høyere forekomst ved samtidig administrering. Koagulasjonsparametre bør monitoreres ved samtidig bruk av perorale antikoagulantia. Kortikosteroider kan påvirke effekten av antikolinergika. Høydose NSAID kan gi økt forekomst av GI-blødninger og -sårdannelse. Samtidig bruk av acetylsalisylsyre kan føre til økt risiko for salisylattoksisitet ved seponering av metylprednisolon. Samtidig bruk av kaliumsparende midler (diuretika) samt amfotericin B, xantiner eller β2-agonister kan gi økt risiko for hypokalemi. Aminoglutetimidindusert binyrebarksuppresjon kan gi ytterligere endokrine forandringer ved langvarig bruk av glukokortikoider. Steroider kan gi redusert effekt av antikolinesteraser ved myasthenia gravis. Forsiktighet ved samtidig bruk av antidiabetika, da kortikosteroider kan øke blodsukkernivået.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetGår over i placenta. Tilstrekkelige humane reproduksjonsstudier er ikke utført. Det er ikke påvist økt forekomst av misdannelser etter bruk i svangerskapet. Langvarig behandling hos gravide har vist redusert fødsels- og placentavekt, risiko for katarakt og​/​eller binyrebarksuppresjon hos det nyfødte barnet. Ingen kjent effekt på fødselsveer eller forløsning. Skal kun brukes under graviditet dersom fordel for mor oppveier risiko for fosteret.
AmmingGår over i morsmelk. Kan undertrykke vekst og forstyrre endogen glukokortikoidproduksjon hos spedbarn som ammes. Amming frarådes.
FertilitetPåvirkning på human fertilitet er ukjent. Gir redusert fertilitet i dyrestudier. Kvinner: Menstruasjonsforstyrrelser og amenoré er sett etter behandling. Menn: Langvarig behandling kan hemme spermatogenesen (redusert produksjon, samt nedsatt motilitet av sædceller), men endring i fertilitet er ikke sett.

 

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Akutt toksisitet og​/​eller død som følge av overdose er sjeldent.
SymptomerLevernekrose og amylasestigning har forekommet etter gjentatte store doser.
BehandlingDialyserbart. Støttende og symptomatisk behandling.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeAntiinflammatorisk og immunsuppressiv effekt. Stimulerer sannsynligvis transkripsjonen, dvs. dannelse av mRNA kodet av DNA. Påvirker dannelsen av cellefunksjonsregulerende proteiner med resulterende katabolsk effekt i muskel, hud, lymfe, fett og bindevev, anabolsk effekt i lever. Lindrende effekt varer i 3-4 uker ved lokal injeksjon i inflammert ledd. Har større antiinflammatorisk effekt enn prednisolon, og 5 × hydrokortisonets glukokortikoide effekt, og litt mindre tendens til å indusere natrium- og vannretensjon enn prednisolon. Den mikrokrystallinske formen gir preparatet depoteffekt.
AbsorpsjonTmax ca. 7,25 timer og Cmax ca. 14,8 ng/ml etter i.m. administrering av en enkeltdose på 40 mg.
ProteinbindingCa. 77%.
FordelingOmfattende distribusjon til vev. Krysser blod-hjerne-barrieren. Vd ca. 1,4 liter​/​kg.
Halveringstid1,8-5,2 timer. Total clearance: Ca. 5-6 ml/minutt​/​kg.
MetabolismeI lever, primært via CYP3A4. Hovedmetabolittene er 20α-hydroksymetylprednisolon og 20β-hydroksymetylprednisolon. Kan også være substrat for ABC- (ATP-bindende kassett) transportører, P-gp.
UtskillelsePrimært via urinen som glukoronider, sulfater og konjugerte forbindelser. En mindre del i feces og galle.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Depo-Medrol, INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.		 Refusjon Pris (kr) R.gr.
40 mg/ml 1 ml (hettegl.)
189522

Blå resept

 65,00 C
2 ml (hettegl.)
189514

Blå resept

 133,60 C

SPC (preparatomtale)

Depo-Medrol INJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 40 mg/ml

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

07.06.2024


Sist endret: 28.06.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)