Delstrigo

MSD

Antiviralt middel.

ATC-nr.: J05A R24

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 J05A F05
Lamivudin
 
PNEC: 1 000 μg/liter
Salgsvekt: 137,49898 kg
Miljørisiko: Bruk av lamivudin gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Lamivudin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Lamivudin er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 25.08.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 100 mg/300 mg/245 mg: Hver tablett inneh.: Doravirin 100 mg, lamivudin 300 mg, tenofovirdisoproksilfumarat tilsv. tenofovirdisoproksil 245 mg, laktose, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Behandling av voksne med hiv-1-infeksjon uten tidligere påvist eller nåværende resistens mot klassen ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI).

Dosering

Behandling bør initieres av lege med erfaring innen behandling av hiv-infeksjon.
Voksne: 1 tablett 1 gang daglig. Dosejustering: Ved samtidig bruk av rifabutin og andre moderate CYP3A-induktorer tas 1 tablett doravirin 100 mg (som monopreparat) ca. 12 timer etter dosen med Delstrigo.
Glemt dose: Dersom det er gått <12 timer fra tidspunktet dosen vanligvis tas, bør dosen tas så snart som mulig, og normal dosering fortsettes. Dersom det er gått >12 timer bør neste dose tas til normal tid. 2 doser skal ikke tas samtidig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosejustering ved lett/moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A/B). Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C), og forsiktighet bør derfor utvises. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved ClCR ≥50 ml/minutt. Behandling skal ikke startes ved ClCR <50 ml/minutt. Bør seponeres hvis ClCR faller <50 ml/minutt. Ved moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon er det behov for justering av doseringsintervallet av lamivudin og tenofovirdisoproksil som ikke kan oppnås med kombinasjonspreparatet. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen data. Eldre: Ingen dosejustering. Forsiktighet anbefales grunnet aldersrelaterte endringer, som redusert nyrefunksjon.
Administrering: Tas med eller uten mat. Svelges hele.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Samtidig bruk av sterke CYP3A-induktorer, da det kan betydelig redusere plasmakonsentrasjonen av doravirin og dermed redusere effekten.

Forsiktighetsregler

Viral suppresjon med antiretroviral behandling reduserer risikoen for seksuell hiv-1-overføring betraktelig, men kan ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. NNRTI-substitusjoner: Ikke undersøkt ved tidligere virologisk svikt ved andre antiretrovirale behandlinger. Et brytningspunkt for redusert følsomhet pga. ulike NNRTI-substitusjoner forbundet med reduksjon av klinisk effekt er ikke fastslått. Utilstrekkelig klinisk evidens for å støtte bruk av doravirin hos hiv-infiserte med resistenstegn mot NNRTI. Koinfeksjon med hiv-1 og hepatitt B-virus (HBV): Alle bør testes for HBV før oppstart av antiretroviral behandling. Alvorlig akutt forverring av hepatitt B er sett hos pasienter med hiv-1- og HBV-koinfeksjon som har seponert lamivudin eller tenofovirdisoproksil. Pasienter med både hiv-1- og HBV-infeksjon bør overvåkes nøye og følges opp klinisk og laboratoriemessig i minst flere måneder etter avbrutt behandling. Dersom hensiktsmessig, kan det være nødvendig med oppstart av anti-hepatitt B-behandling, særlig ved fremskreden leversykdom eller cirrhose, da hepatittforverring etter behandling kan medføre leverdekompensasjon og -svikt. Nyoppstått/forverret nedsatt nyrefunksjon: Nedsatt nyrefunksjon, inkl. akutt nyresvikt og Fanconis syndrom, er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Delstrigo bør unngås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. høydose eller flere NSAID). Tilfeller av akutt nyresvikt etter oppstart av høydose eller flere NSAID er sett hos hiv-infiserte med risiko for nyresvikt som virket stabile på tenofovirdisoproksil. Enkelte hadde behov for sykehusinnleggelse og nyreerstatningsbehandling. Alternativer til NSAID bør vurderes ved risiko for nyresvikt. Vedvarende/forverrede skjelettsmerter, smerter i ekstremiteter, frakturer og/eller muskelsmerter eller -svakhet kan være manifestasjoner av proksimal renal tubulopati, og bør etterfølges av en evaluering av nyrefunksjon hos risikopasienter. ClCR bør vurderes hos alle før behandlingsoppstart, og som klinisk nødvendig under behandling. Ved risiko for nyresvikt, inkl. pasienter som har hatt renale hendelser mens de fikk adefovirdipivoksil, anbefales det å vurdere ClCR, serumfosfat, uringlukose og protein i urinen før behandlingsstart. Hyppigere overvåkning av nyrefunksjonen bør vurderes ved behov. Bentetthet: Tenofovirdisoproksil er forbundet med noe større tap av bentetthet (BMD) og økning i biokjemiske markører på benmetabolisme, noe som indikerer økt benomsetning. PTH-nivå i serum og 1,25-vitamin D var også høyere hos pasienter som fikk tenofovirdisoproksil. Størst tap av BMD er sett ved tenofovirdisoproksilbehandling som del av et behandlingsregime med en boostret proteasehemmer. Benabnormaliteter (som i sjeldne tilfeller gir brudd) kan være forbundet med proksimal renal tubulopati. Effekt av endringer i BMD og biokjemiske markører forbundet med tenofovirdisoproksil på benhelse på lang sikt, og fremtidig risiko for frakturer, er ukjent. Måling av BMD bør vurderes hos hiv-1-infiserte voksne med tidligere patologisk benfraktur eller andre risikofaktorer for osteoporose/bentap. Selv om effekten av kalsium- og vitamin D-tilskudd ikke er undersøkt, kan slikt tilskudd være nyttig hos alle. Dersom benabnormaliteter mistenkes, bør hensiktsmessig konsultering utføres. Mineraliseringsdefekter: Tilfeller av osteomalasi forbundet med proksimal renal tubulopati, manifestert som skjelettsmerter eller smerter i ekstremitetene, og som kan bidra til frakturer, er sett ved bruk av tenofovirdisoproksil. Artralgi og muskelsmerter eller -svakhet er også sett ved proksimal renal tubulopati. Hypofosfatemi og osteomalasi sekundært til proksimal renal tubulopati bør mistenkes hos pasienter med risiko for nyresvikt som har vedvarende eller forverrede ben- eller muskelsymptomer. Samtidig bruk av andre antivirale legemidler: Skal ikke gis med andre legemidler som inneholder lamivudin, tenofovirdisoproksil, tenofoviralafenamid eller adefovirdipivoksil. Skal ikke gis samtidig med doravirin med mindre det er nødvendig for dosejustering. CYP3A-induktorer: Forsiktighet utvises ved samtidig bruk, da doravirineksponering kan reduseres. Immunt reaktiveringssyndrom: Er sett ved antiretroviral kombinasjonsbehandling. I innledende behandlingsfase kan pasienter med responderende immunsystem utvikle en inflammatorisk respons mot indolente/gjenværende opportunistiske infeksjoner (som Mycobacterium avium, cytomegalovirus, Pneumocystis jirovecii-pneumoni eller tuberkulose), noe som kan nødvendiggjøre ytterligere evaluering og behandling. Autoimmune sykdommer (som Graves sykdom, poliomyositt, Guillain-Barrés syndrom) er også sett i forbindelse med immunreaktivering. Tidspunkt for utbrudd er variabelt, og kan være flere måneder etter behandlingsstart. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan ha en liten påvirkning. Pasienten bør informeres om at fatigue, svimmelhet og somnolens kan oppstå. Dette bør vurderes ved bedømming av evnen til å kjøre bil/bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A R24
Se SPC for interaksjonstabell. Delstrigo er et fullstendig regime for behandling av hiv-1-infeksjon, og skal ikke gis sammen med andre antiretrovirale legemidler, og informasjon vedrørende potensielle legemiddelinteraksjoner med andre antiretrovirale legemidler er ikke oppgitt. Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Doravirin metaboliseres primært av CYP3A, og CYP3A-induktorer/-hemmere kan påvirke clearance. Se Dosering og Kontraindikasjoner. Ved anbefalt dose er det usannsynlig at doravirin har klinisk relevant effekt på plasmakonsentrasjonen av legemidler som er avhengig av transportproteiner for absorpsjon og/eller eliminasjon, eller som metaboliseres av CYP-enzymer. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk av sensitive CYP3A-substrater med smalt terapeutisk vindu (f.eks. takrolimus og sirolimus). Samtidig bruk med legemidler som reduserer nyrefunksjonen eller konkurrerer om aktiv tubulær sekresjon (for tenofovir: via OAT1, OAT3 eller MRP4) kan øke serumkonsentrasjonen av lamivudin og tenofovir, da disse hovedsakelig elimineres via nyrene ved glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Pga. tenofovirdisoproksil bør preparatet unngås ved samtidig eller nylig bruk av nefrotoksiske legemidler (f.eks. aciklovir, cidofovir, ganciklovir, valaciklovir, valganciklovir, aminoglykosider (som gentamicin) og høydose eller flere NSAID).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen/begrensede data for doravirin. Stor mengde data på lamivudin i kombinasjon med andre antiretrovirale legemidler indikerer ingen toksisitet som gir misdannelser. Moderat mengde data på tenofovirdisoproksil indikerer ikke potensial for misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Legen oppfordres til å registrere pasienten i det etablerte antiretrovirale graviditetsregisteret for å overvåke utfall for mor og foster. Dyrestudier med doravirin og tenofovirdisoproksil indikerer ingen direkte/indirekte skadelige effekter mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier med lamivudin viste økning i tidlig fosterdød hos kaniner, men ikke rotter. Overføring av lamivudin via morkaken er vist hos mennesker. Lamivudin kan hemme cellulær DNA-replikasjon, men klinisk relevans er ukjent. Som et forsiktighetstiltak anbefales det å unngå bruk under graviditet.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent. Dyrestudier har vist utskillelse i melk. Lamivudin ble påvist hos diende nyfødte/spedbarn til behandlede kvinner. Serumkonsentrasjonene av lamivudin hos diende spedbarn til mødre behandlet for hiv var veldig lave (<4% av serumkonsentrasjonen til mor) og synker progressivt til ikke-detekterbare nivåer når diende spedbarn når 24 uker. Ingen tilgjengelige sikkerhetsdata på lamivudin når det gis til spedbarn <3 måneder. Tenofovir utskilles i morsmelk. Utilstrekkelig informasjon om effekt av tenofovir hos nyfødte/spedbarn. Pga. mulig overføring av hiv-1 og muligheten for alvorlige bivirkninger hos diende spedbarn skal mødre instrueres i å ikke amme.
Fertilitet: Dyrestudier indikerer ingen skadelige effekter ved eksponeringsnivå høyere enn eksponering ved anbefalt klinisk dose. Ingen humane data.
Tenofovir|Lamivudin

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
FrekvensBivirkning
Vanlige
GastrointestinaleAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré, flatulens, kvalme, oppkast
GenerelleFatigue, pyreksi1
HudAlopesi1, utslett (inkl. makuløst utslett, erytematøst utslett, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett og urticaria)
LuftveierHoste1, nesesymptomer1
Muskel-skjelettsystemetMuskellidelser1
NevrologiskeHodepine, somnolens, svimmelhet
PsykiskeInsomni (inkl. innsovningsvansker og søvnforstyrrelser), unormale drømmer
UndersøkelserØkt ALAT (inkl. hepatocellulær skade)
Mindre vanlige
Blod/lymfeAnemi1, nøytropeni1, trombocytopeni1
GastrointestinaleAbdominal distensjon, abdominalt ubehag (inkl. epigastrisk ubehag), dyspepsi, gastrointestinal motilitetsforstyrrelse (inkl. hyppig avføring), myk avføring (inkl. unormal avføring), obstipasjon, pankreatitt1
GenerelleAsteni, malaise
HudPruritus
KarHypertensjon
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskelsvakhet1,2, myalgi, rabdomyolyse1,2
NevrologiskeDårlig søvnkvalitet, hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svekket hukommelse
Nyre/urinveierProksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom)1, økt kreatinin1
PsykiskeAngst (inkl. generalisert angstlidelse), depresjon (inkl. dysfori, alvorlig depresjon og persistent depresjonstilstand), forvirringstilstand, irritabilitet, mareritt, selvmordstanker
Stoffskifte/ernæringHypofosfatemi, hypokalemi1
UndersøkelserAmylaseøkning, hemoglobinreduksjon, lipaseøkning, økt ASAT
Sjeldne
GastrointestinaleRektal tenesmi
GenerelleBrystsmerter, frysninger, smerte, tørste
HudAllergisk dermatitt, angioødem1, rosacea
InfeksiøsePustuløst utslett
Lever/galleHepatitt1, leversteatose1
LuftveierDyspné, forstørrede mandler
Muskel-skjelettsystemetMuskel-skjelettsmerter, myopati1, osteomalasi (manifestert som skjelettsmerter og som iblant bidrar til brudd)1
Nyre/urinveierAkutt nyreskade, akutt nyresvikt1, akutt tubulær nekrose1, nefritt (inkl. akutt interstitiell)1, nefrogen diabetes insipidus1, nyrestein, nyresvikt1, nyresykdom, urinstein
PsykiskeAggresjon, hallusinasjon, humørforandringer, somnambulisme, tilpasningsvansker
Stoffskifte/ernæringHypomagnesemi, laktacidose1
UndersøkelserØkt CK i blodet
Svært sjeldne
Blod/lymfeErytroaplasi1
NevrologiskePerifer nevropati (eller parestesi)
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Mindre vanligeAnemi1, nøytropeni1, trombocytopeni1
Svært sjeldneErytroaplasi1
Gastrointestinale
VanligeAbdominalsmerte (inkl. øvre abdominalsmerte), diaré, flatulens, kvalme, oppkast
Mindre vanligeAbdominal distensjon, abdominalt ubehag (inkl. epigastrisk ubehag), dyspepsi, gastrointestinal motilitetsforstyrrelse (inkl. hyppig avføring), myk avføring (inkl. unormal avføring), obstipasjon, pankreatitt1
SjeldneRektal tenesmi
Generelle
VanligeFatigue, pyreksi1
Mindre vanligeAsteni, malaise
SjeldneBrystsmerter, frysninger, smerte, tørste
Hud
VanligeAlopesi1, utslett (inkl. makuløst utslett, erytematøst utslett, generalisert utslett, makulopapuløst utslett, papuløst utslett og urticaria)
Mindre vanligePruritus
SjeldneAllergisk dermatitt, angioødem1, rosacea
Infeksiøse
SjeldnePustuløst utslett
Kar
Mindre vanligeHypertensjon
Lever/galle
SjeldneHepatitt1, leversteatose1
Luftveier
VanligeHoste1, nesesymptomer1
SjeldneDyspné, forstørrede mandler
Muskel-skjelettsystemet
VanligeMuskellidelser1
Mindre vanligeArtralgi, muskelsvakhet1,2, myalgi, rabdomyolyse1,2
SjeldneMuskel-skjelettsmerter, myopati1, osteomalasi (manifestert som skjelettsmerter og som iblant bidrar til brudd)1
Nevrologiske
VanligeHodepine, somnolens, svimmelhet
Mindre vanligeDårlig søvnkvalitet, hypertoni, oppmerksomhetsforstyrrelse, parestesi, svekket hukommelse
Svært sjeldnePerifer nevropati (eller parestesi)
Nyre/urinveier
Mindre vanligeProksimal renal tubulopati (inkl. Fanconis syndrom)1, økt kreatinin1
SjeldneAkutt nyreskade, akutt nyresvikt1, akutt tubulær nekrose1, nefritt (inkl. akutt interstitiell)1, nefrogen diabetes insipidus1, nyrestein, nyresvikt1, nyresykdom, urinstein
Psykiske
VanligeInsomni (inkl. innsovningsvansker og søvnforstyrrelser), unormale drømmer
Mindre vanligeAngst (inkl. generalisert angstlidelse), depresjon (inkl. dysfori, alvorlig depresjon og persistent depresjonstilstand), forvirringstilstand, irritabilitet, mareritt, selvmordstanker
SjeldneAggresjon, hallusinasjon, humørforandringer, somnambulisme, tilpasningsvansker
Stoffskifte/ernæring
Mindre vanligeHypofosfatemi, hypokalemi1
SjeldneHypomagnesemi, laktacidose1
Undersøkelser
VanligeØkt ALAT (inkl. hepatocellulær skade)
Mindre vanligeAmylaseøkning, hemoglobinreduksjon, lipaseøkning, økt ASAT
SjeldneØkt CK i blodet

1Ikke identifisert fra kliniske studier med doravirin, men fra SPC til lamivudin og/eller tenofovirdisoproksil, hvor høyeste frekvenskategori er brukt.

2Kan forekomme som følge av proksimal renal tubulopati. Vurderes ikke å ha en årsakssammenheng med tenofovirdisoproksil i fravær av denne tilstanden.


Overdosering/Forgiftning

Ingen informasjon om doravirin. Tenofovirdisoproksil fjernes effektivt med hemodialyse med en ekstraksjonskoeffisient på ca. 54%.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For tenofovirdisoproksil J05A F07 og lamivudin J05A F05

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Doravirin: Pyridinon ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer av hiv-1 som hemmer hiv-1-replikering ved ikke-kompetetiv hemming av hiv-1-revers transkriptase (RT). Hemmer ikke de humane cellulære DNA-polymerasene α, ß, og mitokondriell DNA-polymerase γ. Lamivudin: Nukleosid revers transkriptasehemmer. Nukleosidanalog som fosforyleres intracellulært til aktiv lamivudintrifosfat. Virker hovedsakelig ved hemming av RT via DNA-kjedeterminering etter inkorporering av nukleotidanalogen. Tenofovirdisoproksil: Nukleosid revers transkriptasehemmer. Asyklisk nukleosid fosfonatdiesteranalog av adenosinmonofosfat. Hemmer aktiviteten til hiv-1 RT ved å konkurrere med det naturlige substratet deoksyadenosin-5’-trifosfat og, etter inkorporering i DNA, ved DNA-kjedeterminering. Tenofovirdifosfat er en svak hemmer av mammalske DNA-polymeraser α, ß og mitokondriell DNA-polymerase γ.
Absorpsjon: Doravirin: Cmax nås etter 2 timer. Estimert biotilgjengelighet ca. 64%. Lamivudin: Rask absorpsjon. Tenofovirdisoproksil: Cmax innen 1 time. Biotilgjengelighet ca. 25% hos fastende.
Proteinbinding: Doravirin: Ca. 76%. Lamivudin: Lav. Tenofovir: <0,7%.
Fordeling: Vd 60,5 liter for doravirin.
Halveringstid: Doravirin: Ca. 15 timer. Steady state nås vanligvis etter 2 dager. Lamivudin: 5-7 timer. Gjennomsnittlig total clearance 398,5 ml/minutt. Tenofovirdisoproksil: 12-18 timer. Gjennomsnittlig renal clearance 243,5 ml/minutt.
Metabolisme: Doravirin: Primært via CYP3A.
Utskillelse: Doravirin: Noe biliær ekskresjon av uforandret legemiddel, lite via urinen. Lamivudin: 71% gjenfunnet uforandret i urin etter i.v. dose. Tenofovirdisoproksil: Elimineres ved kombinasjon av glomerulær filtrasjon og aktiv tubulær sekresjon. Ca. 70-80% gjenfinnes uforandret i urin innen 72 timer etter i.v. dose.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i tett lukket originalboks for å beskytte mot fuktighet. Tørkemidlet skal ikke fjernes.

Sist endret: 13.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

26.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Delstrigo, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 mg/300 mg/245 mg30 stk. (boks)
073928
-
-
7054,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bmd: (BMD: Bone Mineral Density) BMD står for benmineraltetthet og er et mål på hvor holdbart skjelettet er. Den måles ved å ta røntgenbilde av skjelettet. BMD-måling brukes for å undersøke om man har benskjørhet.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekskresjon (utskillelse): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

guillain-barrés syndrom (akutt inflammatorisk demyeliniserende polyradikulonevropati, aidp): Akutt, autoimmun nervebetennelse der myelin (et fettlag som omgir visse typer nerveceller) i nerver og nerverøtter skades. Sykdommen starter ofte etter en virus- eller bakteieinfeksjon, etter kirurgi, kreft eller etter utsettelse for giftige stoffer. Vanlige symptomer er økende tretthet, nummenhet og tap av dype senereflekser. Senere kan smerter, muskelsvakhet og lammelser opptre.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hbv-infeksjon (hepatitt b, hepatitt b-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nyrestein (nefrolitiasis, urolitiasis, nefrolitt): Nyrestein (urolithiasis) er sten som dannes i urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyresten er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

rosacea: Kronisk hudsykdom som vanligvis viser seg ved at de små blodkarene i ansiktet utvider seg svært lett, og det kommer en vedvarende rødme i huden særlig lokalisert i midten av ansiktet. Det finnes fire ulike subgrupper av rosacea avhengig av type hudforandring. I alvorlige tilfeller kan betennelsesreaksjonen føre til røde og gule knopper i huden. Årsaken til sykdommen er ukjent.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.