Daktar

McNeil

Antimykotikum.

ATC-nr.: D01A C02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk


Indikasjoner | Dosering | Kontraindikasjoner | Forsiktighetsregler | Interaksjoner | Graviditet, amming og fertilitet | Bivirkninger | Overdosering / Forgiftning | Egenskaper | Andre opplysninger | Pakninger uten resept | Pakninger, priser og refusjon

Miljørisiko i Norge
 D01A C02
Mikonazol
 
PNEC: 0,2 μg/liter
Salgsvekt: 118,037088 kg
Miljørisiko: Bruk av mikonazol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Mikonazol har høyt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Mikonazol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 07.11.2016) er utarbeidet av McNeil.
Les mer på Fass
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KREM 2%: 1 g inneh.: Mikonazolnitrat 20 mg, makrogol- og glykolstearat, oleoylmakrogolglyserider, flytende parafin, benzosyre (E 210), butylhydroksyanisol (E 320), renset vann.


Indikasjoner

Alle dermatomykoser forårsaket av dermatofytter (Trichophyton-, Epidermophyton- og Microsporum-arter), gjær- (Candida-), mugg- og andre sopparter. Pityriasis versicolor. Dermatoser med sekundærinfeksjon av sopp.
Reseptfri bruk: Behandling av fotsopp.

Dosering

Behandling bør pågå fra 2-6 uker avhengig av lokalisering og alvorlighetsgrad, og fortsette i minst 1 uke etter at tegn til infeksjon og symptomer er borte. Ved fotsopp skal føttene vaskes og tørkes omhyggelig før hver behandling. Ved behandling av fotsopp hos barn <10 år skal lege konsulteres først.
Administrering: Kremen strykes tynt på de infiserte hudområder 2 ganger daglig og gnis godt inn.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre imidazolderivater.

Forsiktighetsregler

Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi og angioødem, er rapportert for topikal mikonazol. Ved mistanke bør behandling avbrytes. Preparatet skal ikke komme i kontakt med slimhinnene i øyet. Benzosyre kan virke lett irriterende for hud, øyne og slimhinner. Butylhydroksyanisol kan gi lokale hudreaksjoner (f.eks. kontakteksem) eller irritasjon i øyne og slimhinner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se D01A C02
Mikonazol administrert systemisk inhiberer CYP3A4 og CYP2C9 som bl.a. metaboliserer warfarin, perorale antidiabetika og antiepileptika. Klinisk relevante interaksjoner forekommer svært sjelden pga. begrenset systemisk absorpsjon etter topikal applikasjon. Hos pasienter som behandles med warfarin må det vises forsiktighet hvis mikonazol også skal brukes, og den antikoagulerende effekt bør monitoreres nøye. Effekt og bivirkninger av perorale antidiabetika og antiepileptika kan forsterkes av mikonazol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Systemisk absorpsjon av topikalt applisert mikonazol er minimal. Det er ikke vist at topikalt applisert mikonazol er embryotoksisk eller teratogent hos dyr, men preparatet bør likevel kun brukes ved graviditet dersom fordelene oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Mikonazol absorberes i liten grad over hud eller slimhinner. Forsiktighet bør utvises ved topikal bruk under amming.
Mikonazol

Bivirkninger

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Brennende følelse, inflammasjon, hypopigmentering. Øvrige: Irritasjon, brennende følelse, kløe, varme eller andre ikke-spesifiserte reaksjoner på applikasjonsstedet. Ukjent frekvens: Hud: Angioødem, urticaria, kontaktdermatitt, utslett, erytem, kløe. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon, hypersensitivitet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Overdreven topikal bruk kan gi hudirritasjon som vanligvis forsvinner ved opphør av behandling. Om store mengder av stoffet inntas peroralt gis symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: G01A F04

Egenskaper

Klassifisering: Imidazolderivat med antimykotisk virkning.
Virkningsmekanisme: Mikonazol inhiberer biosyntesen av ergosterol i sopp og endrer sammensetningen av andre lipidkomponenter i membranen. Dette fører til nekrose av soppcellen.
Absorpsjon: Begrenset systemisk absorpsjon. Biotilgjengelighet <1%. Mikonazol finnes i huden inntil 4 dager etter topikal applikasjon.
Halveringstid: 57 timer.
Utskillelse: Elimineres hovedsakelig i feces i løpet av en 4-dagersperiode, både uforandret og som metabolitter. Mindre mengder forekommer i urin.

Andre opplysninger

Preparatet farger ikke av på hud eller klær.

Pakninger uten resept

30 g krem unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 14.12.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

30.05.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Daktar, KREM:

StyrkePakning
Varenr.		Refusjon1
Byttegruppe		Pris (kr)2R.gr.3SPC
2%30 g
136184		Blå resept
-		*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antimykotikum (antimykotika): Legemiddel som virker mot sopp.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.