Dacogen

Janssen

Cytostatikum, pyrimidinanalog.

ATC-nr.: L01B C08

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01B C08
Decitabin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av decitabin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av decitabin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at decitabin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 18.01.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Decitabin 50 mg, kaliumdihydrogenfosfat, natriumhydroksid, saltsyre (til pH-justering).


Indikasjoner

Behandling av voksne med nydiagnostisert de novo eller sekundær akutt myeloid leukemi (AML), iht. til WHO-klassifisering, som ikke er kandidater for standard induksjonskjemoterapi.

Dosering

Administrering skal innledes under veiledning av lege med erfaring i bruk av kjemoterapeutiske legemidler.
Normaldosering: Administreres i en dose på 20 mg/m2 kroppsoverflate gitt som i.v. infusjon i løpet av 1 time. Dosen gjentas daglig i 5 påfølgende dager. Total døgndose skal ikke overskride 20 mg/m2, og total dose pr. behandlingssyklus skal ikke overskride 100 mg/m2. Hvis en dose glemmes skal behandlingen gjenopptas så snart som mulig. Syklusen bør gjentas hver 4. uke avhengig av pasientens kliniske respons og observert toksisitet. Det anbefales at pasienten behandles i minst 4 sykluser, men det kan ta mer enn 4 sykluser å oppnå komplett eller delvis remisjon. Behandlingen kan fortsettes så lenge pasienten viser respons, fortsetter å ha effekt eller har stabil sykdom, dvs. i fravær av klar progresjon. Dersom pasientens hematologiske verdier (f.eks. trombocyttall eller absolutt nøytrofiltall) etter 4 sykluser ikke har returnert til nivå tilsv. før behandling, eller dersom sykdomsprogresjon oppstår (antall perifere blastceller eller antall blastceller i benmarg øker), kan pasienten anses som en ikke-responder, og terapeutiske alternativer bør vurderes. Premedisinering til forebygging av kvalme og oppkast er ikke rutinemessig anbefalt, men kan gis ved behov.
Behandling av benmargssuppresjon og tilhørende komplikasjoner: Benmargssuppresjon og bivirkninger relatert til benmargssuppresjon (trombocytopeni, anemi, nøytropeni og febril nøytropeni) er vanlig hos både behandlede og ubehandlede pasienter med AML. Komplikasjoner av benmargssuppresjon omfatter infeksjoner og blødninger. Behandlende lege kan velge å utsette behandlingen dersom pasienten får komplikasjoner relatert til benmargssuppresjon, som febril nøytropeni (kroppstemperatur ≥38,5°C og absolutt nøytrofiltall <1 × 109/liter), aktiv virus-, bakterie- eller soppinfeksjon (dvs. som krever antiinfektiva i.v. eller omfattende støttebehandling) eller blødninger (blødninger gastrointestinalt, urogenitalt, pulmonalt med trombocytter <25 × 109/liter eller i CNS). Behandlingen kan gjenopptas så snart slike tilstander er bedret eller stabilisert med adekvat behandling. I kliniske studier hadde ca. 1/3 behov for en doseutsettelse. Dosereduksjon er ikke anbefalt.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ikke undersøkt. Forsiktighet utvises, og pasienten bør overvåkes nøye. Leverfunksjonsprøver skal tas før oppstart, før hver behandlingssyklus, samt når klinisk indisert. Nedsatt nyrefunksjon: Bruk ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt) er ikke undersøkt, forsiktighet utvises og pasienten bør overvåkes nøye. Nyrefunksjonsprøver skal tas før oppstart, før hver behandlingssyklus, samt når klinisk indisert. Barn og ungdom <18 år: Skal ikke brukes hos barn med AML, da sikkerhet og effekt ikke er fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i SPC.
Tilberedning/Håndtering: Pulveret skal rekonstitueres aseptisk med 10 ml vann til injeksjonsvæsker. Etter rekonstituering inneholder hver ml ca. 5 mg decitabin med pH 6,7-7,3. Innen 15 minutter etter rekonstituering skal oppløsningen fortynnes med kald infusjonsvæske (natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske eller glukose 5% injeksjonsvæske) til en endelig legemiddelkonsentrasjon på 0,15-1,0 mg/ml. Skal ikke infunderes gjennom samme i.v. tilgang/slange som andre legemidler.
Administrering: Til i.v. infusjon. Sentralvenekateter er ikke nødvendig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Benmargssuppresjon: Benmargssuppresjon og komplikasjoner av benmargssuppresjon (inkl. infeksjoner og blødninger) som oppstår hos AML-pasienter, kan forverres. Det er økt risiko for alvorlige infeksjoner, med potensielt fatalt utfall. Pasienten bør derfor overvåkes for tegn og symptomer på infeksjon og ev. behandles omgående. Benmargssuppresjon forårsaket av decitabin er reversibel. Fullstendig blod- og trombocyttelling bør foretas regelmessig, når det er klinisk indisert, og før hver behandlingssyklus. Ved benmargssuppresjon eller tilhørende komplikasjoner kan behandlingen avbrytes og/eller støttetiltak iverksettes. Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum: Tilfeller av interstitiell lungesykdom (ILS) er rapportert (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose), uten tegn på infeksiøs etiologi. Ved akutt forekommende eller uforklarlig forverring av lungesymptomer bør en grundig undersøkelse foretas, og relevant behandling startes om ILS bekreftes. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Se Dosering. Hjertesykdom: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått hos pasienter med tidligere alvorlig stuvningssvikt eller klinisk ustabil hjertesykdom. Kardiomyopati med hjertesvikt, i noen tilfeller reversibelt etter seponering, dosereduksjon eller korrigerende behandling, er sett etter markedsføring. Pasienter, spesielt de med hjertesykdom i anamnesen, skal overvåkes for tegn/symptomer på hjertesvikt. Hjelpestoffer: Hvert hetteglass inneholder 0,5 mmol kalium og 0,29 mmol (6,67 mg) natrium. Etter rekonstituering og fortynning: Inneholder <1 mmol (39 mg) kalium pr. dose, dvs. praktisk talt kaliumfritt. Inneholder 13,8-138 mg (0,6-6 mmol) natrium pr. dose (avhengig av hvilken fortynningsvæske som benyttes), tilsv. 0,7-7% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01B C08
Ingen interaksjonsstudier er utført. Det kan oppstå interaksjoner med andre substanser som også aktiveres ved sekvensiell fosforylering (via intracellulær fosfokinaseaktivitet) og/eller metaboliseres av enzymer involvert ved inaktivering av decitabin (f.eks. cytidindeaminase). Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig bruk av slike legemidler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Det foreligger ikke tilstrekkelige data på bruk hos gravide. Risiko for mennesker er ukjent. Basert på resultater fra dyrestudier og virkningsmekanismen bør preparatet ikke brukes under graviditet eller hos fertile kvinner som ikke bruker sikker prevensjon. Det er ukjent hvor lang tid etter behandling det er trygt å bli gravid. Menn bør bruke sikker prevensjon og frarådes å gjøre en kvinne gravid under og i 3 måneder etter fullført behandling. Dersom graviditet foreligger, bør pasienten gjøres oppmerksom på mulig risiko for fosteret.
Amming: Det er ukjent om decitabin eller metabolitter utskilles i morsmelk. Preparatet er kontraindisert ved amming.
Fertilitet: Ingen data foreligger. Pga. fare for infertilitet som følge av behandlingen, bør menn få rådgivning om oppbevaring av sæd, og fertile kvinner bør få rådgivning om nedfrysing av egg før oppstart av behandling.

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
Svært vanligeAnemi, febril nøytropeni1, leukopeni, nøytropeni1, trombocytopeni (inkl. blødninger forbundet med dette)1
Mindre vanligePancytopeni1
Gastrointestinale
Svært vanligeDiaré, kvalme, oppkast
VanligeStomatitt
Ukjent frekvensEnterokolitt (inkl. nøytropen kolitt, tyflitt) som kan medføre sepsiskomplikasjoner og være forbundet med fatalt utfall.1
Generelle
Svært vanligeFeber
Hjerte
Mindre vanligeKardiomyopati
Hud
Mindre vanligeAkutt febril nøytrofil dermatose
Immunsystemet
VanligeOverfølsomhet (inkl. legemiddeloverfølsomhet, anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk)
Infeksiøse
Svært vanligePneumoni1, urinveisinfeksjon1
Alle andre infeksjoner (virus, bakterier, sopp. Hyppigst rapporterte andre infeksjoner i studien var oral herpes, oral candidiasis, faryngitt, øvre luftveisinfeksjon, infeksiøs bindevevsbetennelse, bronkitt, nasofaryngitt. Også inkl. infeksiøs enterokolitt).1
VanligeSepsis1, septisk sjokk1, sinusitt
Lever/galle
Svært vanligeUnormal leverfunksjon
VanligeHyperbilirubinemi2
Luftveier
Svært vanligeEpistakse
Ukjent frekvensInterstitiell lungesykdom (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose) uten tegn på infeksiøs etiologi.
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
Stoffskifte/ernæring
Svært vanligeHyperglykemi
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
Blod/lymfeAnemi, febril nøytropeni1, leukopeni, nøytropeni1, trombocytopeni (inkl. blødninger forbundet med dette)1
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
GenerelleFeber
InfeksiøsePneumoni1, urinveisinfeksjon1
Alle andre infeksjoner (virus, bakterier, sopp. Hyppigst rapporterte andre infeksjoner i studien var oral herpes, oral candidiasis, faryngitt, øvre luftveisinfeksjon, infeksiøs bindevevsbetennelse, bronkitt, nasofaryngitt. Også inkl. infeksiøs enterokolitt).1
Lever/galleUnormal leverfunksjon
LuftveierEpistakse
NevrologiskeHodepine
Stoffskifte/ernæringHyperglykemi
Vanlige
GastrointestinaleStomatitt
ImmunsystemetOverfølsomhet (inkl. legemiddeloverfølsomhet, anafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, anafylaktoid reaksjon, anafylaktoid sjokk)
InfeksiøseSepsis1, septisk sjokk1, sinusitt
Lever/galleHyperbilirubinemi2
Mindre vanlige
Blod/lymfePancytopeni1
HjerteKardiomyopati
HudAkutt febril nøytrofil dermatose
Ukjent frekvens
GastrointestinaleEnterokolitt (inkl. nøytropen kolitt, tyflitt) som kan medføre sepsiskomplikasjoner og være forbundet med fatalt utfall.1
LuftveierInterstitiell lungesykdom (inkl. lungeinfiltrater, organiserende pneumoni og lungefibrose) uten tegn på infeksiøs etiologi.

1Inkl. hendelser med fatalt utfall.

2I kliniske studier ved AML og MDS var rapporteringsfrekvensen for hyperbilirubinemi 11% for alle grader og 2% for grad 3-4.

For håndtering av hematologiske bivirkninger og ytterligere informasjon om utvalgte bivirkninger, se SPC

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det foreligger ingen direkte erfaring med overdosering hos mennesker.
Symptomer: Det er sannsynlig at toksisitet manifesteres som forverring av bivirkninger, hovedsakelig benmargssuppresjon.
Behandling: Støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For pyrimidinanaloger L01B C

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Cytidindeoksynukleosidanalog som selektivt hemmer DNA-metyltransferaser i lave doser, noe som gir genpromoterhypometylering som kan medføre reaktivering av tumorsuppressorgener, induksjon av celledifferensiering eller cellealdring, etterfulgt av programmert celledød.
Absorpsjon: Decitabin viser lineær PK, og steady state-konsentrasjon nås innen 0,5 timer.
Proteinbinding: <1%.
Fordeling: Beskrevet ved en lineær 2-kompartmentmodell, kjennetegnet ved rask eliminasjon fra det sentrale kompartment og relativt langsom distribusjon fra det perifere kompartment.
Halveringstid: 68,2 minutter. Gjennomsnittlig plasmaclearance er >200 liter/time med moderat interindividuell variasjon.
Metabolisme: Aktiveres intracellulært ved sekvensiell fosforylering via fosfokinaseaktivitet til korresponderende trifosfat som inkorporeres av DNA-polymerase. Hovedmetabolismeveien er sannsynligvis deaminering ved cytidindeaminase i lever, nyrer, tarmepitel og blod. I massebalansestudier representerer uendret decitabin i plasma ca. 2,4% av total radioaktivitet.
Utskillelse: 90% i urin (4% uendret). For ytterligere opplysninger om farmakokinetiske egenskaper hos spesielle populasjoner, se SPC.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Rekonstituert/fortynnet oppløsning: Fortynnet oppløsning (se Tilberedning/Håndtering) kan oppbevares ved 2-8°C i inntil 3 timer, etterfulgt av inntil 1 time i romtemperatur (20-25°C) før bruk. Av mikrobiologiske hensyn bør preparatet brukes innen den anbefalte tiden ovenfor. Bruker er ansvarlig for å følge anbefalt oppbevaringstid og -betingelser og sikre at rekonstituering er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 10.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

03/2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Dacogen, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg1 stk. (hettegl.)
146466
-
-
12374,20CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aml (akutt myelogen leukemi): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ils (interstitiell lungesykdom, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.