Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Middel mot nefropatisk cystinose.
KAPSLER, harde 50 mg og 150 mg: Hver kapsel inneh.: Cysteamin (som merkaptaminbitartrat) 50 mg, resp. 150 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171), svart blekk (E 172).
Indikasjoner
Behandling av diagnostisert nefropatisk cystinose. Reduserer cystinakkumulering i enkelte celler (f.eks. leukocytter, muskel- og leverceller) hos pasienter med nefropatisk cystinose og forsinker utviklingen av nyresvikt når behandlingen påbegynnes på et tidlig stadium.Dosering
Behandling bør initieres under oppsyn av lege som har erfaring med behandling av cystinose. Initial dose bør være 1/4-1/6 av forventet vedlikeholdsdose, og økes gradvis i løpet av 4-6 uker for å unngå intoleranse. Dosen bør økes så lenge den tolereres og cystinnivået i leukocytter forblir >1 nmol hemicystin/mg protein. Maks. dose benyttet i kliniske utprøvninger er 1,95 g/m2/dag og høyere doser anbefales ikke. Formålet med behandlingen er å holde leukocyttcystinnivået <1 nmol hemicystin/mg protein. Cystinnivået i hvite blodlegemer bør derfor monitoreres for å bestemme doseringen. Cystinnivået i hvite blodlegemer bør måles 5-6 timer etter dosering og bør kontrolleres ofte under behandlingsoppstart (f.eks. månedlig), og hver 3.-4. måned når doseringen gir stabilt cystinnivå.
Voksne (og ungdom >12 år med kroppsvekt >50 kg)
Anbefalt dose 2 g/dag, fordelt på 4 daglige doser.
Barn (≤12 år)
Doseres på grunnlag av kroppsoverflaten (g/m2/dag). Anbefalt dose er 1,3 g/m2/dag av fri base fordelt på 4 daglige doser.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er vanligvis ikke nødvendig, men leukocytt-cystinnivået bør overvåkes.
- Dialysepasienter eller posttransplanterte pasienter: Erfaring viser at enkelte former for cysteamin iblant tolereres dårligere (dvs. fører til flere uønskede hendelser) dersom pasienten er på dialyse. Det anbefales å monitorere cystinnivået i leukocyttene nøye hos disse pasientene.
Administrering Fordøyelsestoleransen bedres når legemidlet tas sammen med eller umiddelbart etter mat. Til barn som risikerer å sette kapselen fast i halsen (ca. ≤6 år) bør kapslene åpnes og innholdet strøs over maten. Erfaring tilsier at mat som f.eks. melk, poteter og andre stivelsesrike stoffer synes å være passende til å blande pulveret i. Sure drikker, som f.eks. appelsinjuice, bør helst unngås da pulveret ikke oppløses godt og kan felle ut.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller penicillamin. Amming. Graviditet, spesielt 1. trimester, hvis ikke strengt nødvendig, pga. vist teratogenisitet i dyreforsøk.Forsiktighetsregler
Behandlingen må påbegynnes umiddelbart etter at nefropatisk cystinose er diagnostisert, for å oppnå maks. effekt. Nefropatisk cystinose skal være diagnostisert både klinisk og biokjemisk (måling av cystinnivået i leukocytter). Tilfeller av Ehlers-Danlos-lignende syndrom og vaskulære forstyrrelser på albuene er rapportert hos barn behandlet med høye doser av forskjellige formuleringer av cysteamin (cysteaminklorhydrat, cysteamin eller cysteaminbitartrat), som regel over maks. dosen 1,95 g/m2/dag. Disse hudlesjonene er assosiert med vaskulær proliferasjon, hudstriae og lesjoner i benvevet. Det anbefales derfor å overvåke huden regelmessig og å vurdere røntgenundersøkelser av benvev etter behov. Pasienten selv eller foreldrene bør også undersøke huden. Hvis lignende hud- eller benforandringer oppstår, anbefales dosereduksjon. Blodprøveverdier bør overvåkes regelmessig. Det er ikke vist at oral cysteamin forebygger avsetning av cystinkrystaller i øynene. Dersom en cysteaminoppløsning brukes med denne indikasjon, bør denne behandlingen fortsette. Preparatet inneholder ikke fosfat. De fleste pasienter vil allerede stå på fosfattilskudd. Dosen av fosfattilskudd må kanskje endres dersom Cystagon skal erstatte preparat med fosfocysteamin. Hele kapsler bør ikke gis til barn <ca. 6 år, se Dosering. Cysteamin kan gi døsighet, og ved behandlingsstart bør ikke pasienten involvere seg i aktiviteter som kan være farlig, før legemidlets virkning er klarlagt.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetTilstrekkelige data fra bruk til gravide foreligger ikke. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, deriblant teratogenese. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Konsekvensen av ubehandlet cystinose for graviditeten er også ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, spesielt ikke 1. trimester, hvis ikke strengt nødvendig. Hvis graviditet påvises eller planlegges, bør behandlingen overveies nøye og pasienten må informeres om cysteamins potensielle teratogene virkning.
AmmingGrad av utskillelse i morsmelk er ukjent. Resultater fra dyrestudier tilsier likevel at kvinner som behandles med Cystagon ikke skal amme.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Ca. 35% får bivirkninger, primært fra mage-tarmkanalen og CNS. Dersom slike bivirkninger opptrer ved behandlingsstart, kan midlertidig seponering og deretter gradvis gjenopptagelse av behandlingen bidra til å bedre toleransen.
Tilfeller av nefrotisk syndrom er rapportert innen slutten av de 6 første terapimånedene, med gradvis bedring etter avbrutt behandling. I noen tilfeller viste histologi membranøs glomerulonefritt i nyreallograft og hypersensivitiv interstitiell nefritt, tilfeller av Ehlers-Danlos-lignende syndrom og vaskulære forstyrrelser på albuene er rapportert hos barn kronisk behandlet med høye doser av forskjellige formuleringer av cysteamin (se Forsiktighetsregler). I noen tilfeller ble hudlesjonene assosiert med vaskulær proliferasjon, hudstria og lesjoner i benvevet som først ble oppdaget ved røntgenundersøkelse. Rapporterte bensykdommer omfatter genu valgum, smerte i bena og hyperekstensjon av ledd, osteopeni, kompresjonsfrakturer og skoliose. I de tilfellene hvor histopatologisk undersøkelse av huden ble utført, indikerte resultatene angioendoteliomatose. En pasient døde senere av akutt cerebral iskemi med utpreget vaskulopati. Hos noen pasienter gikk hudlesjonene på albuene tilbake etter dosereduksjon. Det er foreslått at virkningsmekanismen for cysteamin er å påvirke kryssbindingen av kollagenfibre.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerOverdose kan gi tiltagende sløvhet.
BehandlingÅndedretts- og hjerte-/karsystem gis tilpasset behandling. Ukjent om cysteamin lar seg fjerne ved hemodialyse.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeCysteamin reagerer med cystin og danner sammensatt disulfid av cysteamin og cystein, samt cystein. Det sammensatte disulfidet føres så ut av lysosomene vha. et intakt lysintransportsystem, slik at leukocyttcystinnivået reduseres.
ProteinbindingVed steady state: 53,1% (± 3,6) og 51,1% (± 4,5) hhv. 1,5 og 6 timer etter dosering.
HalveringstidTerminal t1/2: 4,8 (±1,8) timer.
Terapeutisk serumkonsentrasjonCmax: 4 (±1) µg/ml. Tmax: 1,4 (±0,5) timer etter inntak av 1 oral dose tilsv. 1,05 g cysteamin. Ved steady state er disse verdiene hhv. 2,6 (± 0,9) μg/ml og 1,4 (± 0,4) timer, etter én dose fra 225 til 550 mg.
UtskillelseUendret cysteamin i urinen: Mellom 0,3% og 1,7% av total daglig dose. Mesteparten utskilles som sulfat.
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
19.04.2019
Sist endret: 19.09.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)