Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 23.08.2019) er utarbeidet av Lilly.
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkKONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Ramucirumab 10 mg (tilsv. ramucirumab 100 mg, resp. 500 mg i hhv. 10 ml, resp. 50 ml hettegl.), natrium 1,7 mg, histidinmonohydrokloridmonohydrat, glysin (E 640), polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner
Kombinasjonsterapi med paklitaksel til behandling av voksne med avansert ventrikkelkreft eller adenokarsinom i gastroøsofageal overgang, med sykdomsprogresjon etter tidligere platina- og fluoropyrimidinkjemoterapi. Monoterapi til behandling av voksne med avansert ventrikkelkreft eller adenokarsinom i gastroøsofageal overgang, med sykdomsprogresjon etter tidligere platina- eller fluoropyrimidinkjemoterapi hvor kombinasjon med paklitaksel ikke er egnet. Kombinasjonsterapi med FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)) til behandling av voksne med metastatisk kolorektalkreft (mCRC) med sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med bevacizumab, oksaliplatin og et fluoropyrimidin. Kombinasjonsterapi med erlotinib til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med aktiverende mutasjoner i epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Kombinasjonsterapi med docetaksel til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft med sykdomsprogresjon etter platinabasert kjemoterapi. Som monoterapi til behandling av voksne med avansert eller inoperabelt hepatocellulært karsinom, med alfaføtoproteinkonsentrasjon (AFP) i serum ≥400 ng/ml, og som tidligere er behandlet med sorafenib.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Underlagt begrenset forskrivningsrett. Behandling skal igangsettes og overvåkes av lege med erfaring innen onkologi.Ventrikkelkreft og adenokarsinom i gastroøsofageal overgang: Kombinasjonsterapi med paklitaksel: Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg på dag 1 og 15 av en 28 dagers syklus som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før infusjon av paklitaksel. Anbefalt paklitakseldose er 80 mg/m2 administrert via i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter på dag 1, 8 og 15 av en 28 dagers syklus. Før hver paklitakselinfusjon bør fullstendig blodtelling samt blodprøve for evaluering av leverfunksjonen, utføres. Tabell 1: Tabellen viser kriterier som skal være oppfylt før hver paklitakseladministrering:
| Kriterier |
|---|---|
Nøytrofile | Dag 1: ≥1,5 × 109/liter |
Blodplater | Dag 1: ≥100 × 109/liter |
Bilirubin | ≤1,5 × ULN |
ASAT/ALAT | Ingen levermetastaser: ALAT/ASAT
≤3 × ULN |
Kolorektalkreft: Kombinasjonsterapi med FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)): Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg hver 2. uke som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før administrering av FOLFIRI. Før kjemoterapi bør fullstendig blodtelling utføres. Tabell 2: Kriterier som skal være oppfylt før FOLFIRI administreres:
| Kriterier |
|---|---|
Nøytrofile | ≥1,5 × 109/liter |
Blodplater | ≥100 × 109/liter |
Gastrointestinal toksisitet | ≤ Grad 1 (National Cancer
Institute Common |
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Kombinasjonsterapi med erlotinib ved NSCLC med aktiverende EGFR-mutasjoner: Anbefalt ramucirumabdose er 10 mg/kg hver 2. uke. EGFR-mutasjonsstatus bør bestemmes med validert testmetode før behandlingsstart. Se Felleskatalogtekst for erlotinib for dosering og administrering. Kombinasjonsterapi med docetaksel ved NSCLC etter platinabasert kjemoterapi: Anbefalt ramucirumabdose er 10 mg/kg på dag 1 av en 21 dagers syklus som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før infusjon av docetaksel. Den anbefalte dosen av docetaksel er 75 mg/m2 administrert som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter på dag 1 av en 21 dagers syklus. En redusert startdose av docetaksel på 60 mg/m2 på dag 1 av en 21 dagers syklus bør vurderes for østasiatiske pasienter. Se Felleskatalogtekst for docetaksel for spesifikke doseringsanbefalinger.
Hepatocellulært karsinom (HCC): Anbefalt ramucirumabdose som monoterapi er 8 mg/kg hver 2. uke. Test for alfaføtoprotein (AFP): Pasienter med HCC bør utvelges basert på serum AFP-konsentrasjon ≥400 ng/ml med en validert AFP-test før behandling.
Behandlingsvarighet: Behandlingen fortsettes til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.
Premedisinering: Gi histamin H1-antagonist (f.eks. difenhydramin) før ramucirumabinfusjon. Ved infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) grad 1 eller 2, skal premedisinering gis for alle påfølgende infusjoner. Hvis IRR grad 1 eller 2 oppstår for 2. gang, gis deksametason (eller tilsvarende). For påfølgende infusjoner, gis premedisinering med følgende eller tilsvarende legemidler: I.v. histamin H1-antagonist (f.eks. difenhydraminhydroklorid), paracetamol og deksametason. Se Felleskatalogtekst for paklitaksel, komponenter i FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-FUl) og for docetaksel for krav til premdisinering og ytterligere informasjon.
Dosejusteringer for ramucirumab: Bør seponeres permanent ved alvorlige, arterielle tromboemboliske hendelser, GI-perforasjoner, alvorlig blødning (NCI CTCAE-blødning grad 3 eller 4 og ved spontan utvikling av fistel, leverencefalopati eller hepatorenalt syndrom, se Forsiktighetsregler. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Ved grad 1 eller 2 IRR bør infusjonshastigheten reduseres med 50% i hele infusjonsperioden, og for alle påfølgende infusjoner. Bør seponeres umiddelbart og permanent ved grad 3 eller 4 IRR. Hypertensjon: Blodtrykk måles før hver administrering, og behandles som klinisk indisert. Seponeres midlertidig ved alvorlig hypertensjon, inntil hypertensjonen er medisinsk kontrollert. Seponeres permanent ved klinisk signifikant hypertensjon, som ikke lar seg kontrollere med antihypertensiver. Proteinuri: Utvikling eller forverring av proteinuri bør monitoreres. Ved protein i urinen ≥2+ målt med urinstiks, bør 24 timers urinsamling utføres. Bør seponeres midlertidig ved proteinnivå ≥2 g/24 timer. Behandlingen gjenopptas med redusert dosenivå når proteinnivået er tilbake til <2 g/24 timer, se følgende tabell. Ekstra dosereduksjon anbefales ved gjentagende proteinnivå ≥2 g/24 timer, se følgende tabell. Dosereduksjon av ramucirumab ved proteinuri:
Oppstartsdose med ramucirumab: | Første dosereduksjon til: | Andre dosereduksjon til: |
|---|---|---|
8 mg/kg | 6 mg/kg | 5 mg/kg |
10 mg/kg | 8 mg/kg | 6 mg/kg |
Dosejusteringer av paklitaksel: Kan være aktuelt basert på grad av opplevd toksisitet. Ved NCI CTCAE grad 4 hematologisk toksisitet eller grad 3 paklitakselrelatert, ikke-hematologisk toksisitet, anbefales å redusere dosen med 10 mg/m2 for alle påfølgende sykluser. Ytterligere reduksjon på 10 mg/m2 anbefales hvis de toksiske effektene vedvarer eller oppstår på nytt.
Dosejusteringer av FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-FU): Dosereduksjoner av de individuelle komponentene i FOLFIRI ved spesifikk toksisitet kan gjøres. Dosejusteringer av hver komponent i FOLFIRI bør gjøres uavhengig og er angitt i følgende tabell. Dosereduksjon av hver komponent i FOLFIRI:
FOLFIRI |
| Dosenivå | ||
|---|---|---|---|---|
Oppstartsdose | -1 | -2 | -3 | |
Irinotekan | 180 mg/m2 | 150 mg/m2 | 120 mg/m2 | 100 mg/m2 |
5‑FU bolus | 400 mg/m2 | 200 mg/m2 | 0 mg/m2 | 0 mg/m2 |
5‑FU infusjon | 2400 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer | 2000 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer | 1600 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer | 1200 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer |
Bivirkning | NCI | Dosejustering på dag 1 av syklusen etter oppstått bivirkning | |
|---|---|---|---|
Diaré | 2 | Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Ved tilbakevendende diaré grad 2, reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. | |
| 3 | Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. | |
| 4 | Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU og irinotekan
med 2 dosenivåer. Dersom diaré grad 4 ikke bedres til grad ≤1,
utsettes 5‑FU og irinotekan i høyst 281 dager inntil
bedring til grad ≤1. | |
Nøytropeni |
| Hematologiske kriterier i | Hematologiske kriterier i tabell 2 er ikke oppfylt: |
| 2 | Ingen dosejusteringer. | Reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. |
| 3 | Reduser 5‑FU og | 5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. |
| 4 | Reduser 5‑FU og | 5‑FU og irinotekan utsettes
i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1,
reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer. |
Stomatitt/ | 2 | Dersom stomatitt/mukositt er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Ved tilbakevendende grad 2 stomatitt, reduser 5‑FU med 2 dosenivåer. | |
| 3 | Dersom stomatitt/mukositt er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Dersom grad 3 mukositt/stomatitt ikke bedres til grad ≤1, utsettes 5‑FU i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU med 2 dosenivåer. | |
| 4 | 5‑FU utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1,
reduser deretter 5‑FU med 2 dosenivåer. | |
Febril |
| Hematologiske kriterier i tabell 2 er oppnådd og feber har opphørt: | Hematologiske kriterier i tabell 2 er ikke oppnådd og feber har opphørt: |
|
| Reduser 5‑FU og irinotekan | 5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer. Vurder bruk av kolonistimulerende faktor før neste syklus. |
Dosejustering av docetaksel: Dosereduksjon kan være aktuelt basert på graden av opplevd toksisitet. Ved enten febril nøytropeni, nøytrofile <500 celler/mm3 i >1 uke, alvorlige eller kumulative hudreaksjoner eller grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet under behandling med docetaksel, bør behandlingen avbrytes inntil toksisiteten opphører. Det anbefales å redusere docetakseldosen med 10 mg/m2 for alle påfølgende sykluser. En ekstra reduksjon på 15 mg/m2 anbefales hvis de toksiske effektene vedvarer eller oppstår på nytt; hos østasiatere med startdose 60 mg/m2 bør docetakselbehandlingen i slike tilfeller seponeres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosereduksjon anbefales. Data tyder på
at dosereduksjon ikke er nødvendig ved lett eller moderat nedsatt
leverfunksjon. Data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon foreligger
ikke. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon anbefales. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige
data. Eldre >65 år: Det foreligger begrensede data på økt risiko
for bivirkninger. Ingen dosereduksjon. Se også Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: For bruksanvisning (bruk av ferdigfylt eller
tom beholder til i.v. infusjon), se pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk.
Ikke rist hetteglasset. Benytt aseptisk teknikk. Undersøkes før og
etter fortynning for partikler og misfarging. Fortynnes med natriumklorid
9 mg/ml injeksjonsvæske. Skal ikke gis/blandes med dekstroseoppløsninger
eller andre elektrolytter/legemidler.
Administrering: Gis som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter.
Skal ikke gis som i.v. bolus eller «push». Maks. infusjonshastighet
på 25 mg/minutt bør ikke overskrides. Øk ev. infusjonsvarigheten.
Administreres via infusjonspumpe. Separat infusjonsslange med proteinbeskyttende
0,22 mikron-filter må benyttes, og slangen skal skylles med natriumklorid
9 mg/ml injeksjonsvæske mot slutten av infusjonen. Pasienten bør overvåkes
for tegn på infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Hensiktsmessig gjenopplivningsutstyr
bør være tilgjengelig.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med NSCLC i tilfeller med tumorkavitasjon eller hvor tumor involverer større blodkar.Forsiktighetsregler
Arterielle tromboemboliske hendelser (ATE): Alvorlige, noen ganger dødelige, inkl. hjerteinfarkt, hjertestans, cerebrovaskulær sykdom og cerebral iskemi er rapportert. Ramucirumab skal seponeres permanent ved alvorlig ATE. Gastrointestinale perforasjoner: Økt risiko. Ramucirumab seponeres permanent ved GI-perforasjoner. Alvorlig blødning: Økt risiko. Ramucirumab seponeres permanent ved blødning grad 3 eller 4. Blodverdier og koagulasjonsparametre bør overvåkes ved predisponering for blødning, og ved behandling med antikoagulantia/andre legemidler som øker blødningsrisikoen. For pasienter med HCC og portal hypertensjon eller tidligere øsofageal variceal blødning, skal screening for-, og behandling av øsofageale varicer gjennomføres iht. lokale standarder før behandling med ramucirumab startes. Alvorlig GI-blødning, inkl. fatale, er sett ved behandling av ventrikkelkreft med ramucirumab + paklitaksel, og hos pasienter med mCRC som ble behandlet med ramucirumab + FOLFIRI. Pulmonal blødning ved NSCLC: NSCLC-pasienter med plateepitelhistologi har økt risiko for å utvikle alvorlige pulmonale blødninger. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Flertallet av hendelsene inntraff under eller etter 1. eller 2. infusjon. Pasienten bør overvåkes for hypersensitivitetstegn under infusjonen, se Dosering. Hypertensjon: Økt forekomst av alvorlig hypertensjon. Behandling skal ikke startes før, og uten at, allerede eksisterende hypertensjon er under kontroll. Blodtrykk bør monitoreres, se Dosering. Aneurismer og arteriedisseksjoner: VEGF-hemmere kan fremme dannelsen av aneurismer og/eller arteriedisseksjoner hos pasienter med eller uten hypertensjon. Før oppstart må risikoen vurderes nøye hos pasienter med risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i anamnesen. Elektiv kirurgi eller svekket sårheling: Ramucirumab bør seponeres minst 4 uker før planlagt kirurgi. Beslutningen om å gjenoppta behandlingen etter kirurgisk inngrep bør baseres på klinisk vurdering av tilstrekkelig sårheling. Bør seponeres ved komplikasjoner med sårhelingen til såret er helt grodd. Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved alvorlig levercirrhose (Child-Pugh B eller C), cirrhose med hepatisk encefalopati, klinisk signifikant væskeansamling i bukhulen pga. cirrhose eller hepatorenalt syndrom. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn og symptomer på leverencefalopati. Bør kun brukes dersom fordelene anses å oppveie risikoen for progressiv leversvikt. Se også Dosering. Fistel: Økt risiko. Ramucirumab bør seponeres ved fistelutvikling. Proteinuri: Økt forekomst, se Dosering. Stomatitt: Økt forekomst. Symptomatisk behandling igangsettes umiddelbart. Eldre med avansert NSCLC med sykdomsprogresjon: En trend i retning av mindre effekt ved økende alder er observert ved kombinasjonsbehandling med docetaksel. Komorbiditet forbundet med stigende alder, funksjonsnivå og sannsynlig tolerabilitet for kjemoterapi bør derfor vurderes nøye før oppstart av behandling hos eldre. Ved kombinasjonsbehandling med erlotinib til førstelinjebehandling av NSCLC med aktiverende EGFR-mutasjoner, opplevde eldre ≥70 år høyere forekomst av grad ≥3 bivirkninger og alvorlige bivirkninger av alle grader. Hjelpestoffer: Ved kontrollert natriumdiett: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 10 ml hetteglass, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder ca. 85 mg natrium pr. 50 ml hetteglass, tilsv. ca. 4% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium på 2 g for en voksen.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C21
Ingen interaksjoner med paklitaksel er sett.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen data. Dyrestudier er utilstrekkelige
mht. reproduksjonstoksisitet. Ramucirumab kan hemme angiogenese og
medføre skadelige effekter på graviditetsforløpet og/eller på fosteret.
Bør bare brukes hvis potensiell fordel for moren oppveier potensiell
risiko under graviditet. Ikke anbefalt under graviditet og hos kvinner
i fertil alder som ikke bruker prevensjon. Kvinner i fertil alder
rådes til ikke å bli gravide under behandling, og bør bruke sikker
prevensjon under og opptil 3 måneder etter siste dose.
Amming: Ukjent om ramucirumab utskilles i morsmelk.
Bør avbrytes under behandling og i minst 3 måneder etter siste dose,
da det ikke kan utelukkes risiko hos nyfødte/spedbarn.
Fertilitet: Ingen data. Basert på dyrestudier er det sannsynlig
at kvinners fertilitet svekkes under behandling.
Ramucirumab
Bivirkninger
Alvorligst er gastrointestinal perforasjon, alvorlig
gastrointestinal blødning og arterielle tromboemboliske hendelser.
Se SPC for detaljer vedrørende toksisitetsgrader og ytterligere bivirkningsinformasjon.
Monoterapi ved ventrikkelkreft og HCC
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Trombocytopeni |
| Vanlige | Nøytropeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, magesmerte |
| Vanlige | Intestinal obstruksjon |
| Mindre vanlige | Gastrointestinal perforasjon |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Perifert ødem |
| Hud | |
| Vanlige | Utslett |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon |
| Vanlige | Arterielle tromboemboliske hendelser |
| Luftveier | |
| Vanlige | Epistakse |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Vanlige | Hepatisk encefalopati |
| Nyre/urinveier | |
| Svært vanlige | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Skader/komplikasjoner | |
| Vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Hypoalbuminemi, hypokalemi, hyponatremi |
Monoterapi ved ventrikkelkreft og HCC
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Diaré, magesmerte |
| Generelle | Perifert ødem |
| Kar | Hypertensjon |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Nyre/urinveier | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Nøytropeni |
| Gastrointestinale | Intestinal obstruksjon |
| Hud | Utslett |
| Kar | Arterielle tromboemboliske hendelser |
| Luftveier | Epistakse |
| Nevrologiske | Hepatisk encefalopati |
| Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon |
| Stoffskifte/ernæring | Hypoalbuminemi, hypokalemi, hyponatremi |
| Mindre vanlige | |
| Gastrointestinale | Gastrointestinal perforasjon |
Kombinasjon med ulike kjemoterapiregimer eller erlotinib ved ventrikkelkreft, mCRC og NSCLC
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Vanlige | Febril nøytropeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, stomatitt |
| Vanlige | Blodig diaré, gastrointestinal blødning (inkl. analblødning), gastrointestinal perforasjon, gingivalblødning, hematemese, hematochezi, hemoroideblødning, Mallory-Weiss syndrom, melena, rektalblødning, ventrikkelblødning, øsofageal blødning, øvre gastrointestinal blødning |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Fatigue/asteni, mukositt, perifert ødem |
| Hud | |
| Svært vanlige | Alopesi |
| Vanlige | Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Infeksjoner (vanligst er pneumoni, cellulitt, paronyki, hudinfeksjon og urinveisinfeksjon) |
| Vanlige | Sepsis |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon (inkl. hypertensiv kardiomyopati) |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Epistakse |
| Vanlige | Lungeblødning (inkl. hemoptyse, laryngealblødning, hemothorax) |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Nyre/urinveier | |
| Svært vanlige | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Hypoalbuminemi, hyponatremi |
Kombinasjon med ulike kjemoterapiregimer eller erlotinib ved ventrikkelkreft, mCRC og NSCLC
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Diaré, stomatitt |
| Generelle | Fatigue/asteni, mukositt, perifert ødem |
| Hud | Alopesi |
| Infeksiøse | Infeksjoner (vanligst er pneumoni, cellulitt, paronyki, hudinfeksjon og urinveisinfeksjon) |
| Kar | Hypertensjon (inkl. hypertensiv kardiomyopati) |
| Luftveier | Epistakse |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Nyre/urinveier | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Febril nøytropeni |
| Gastrointestinale | Blodig diaré, gastrointestinal blødning (inkl. analblødning), gastrointestinal perforasjon, gingivalblødning, hematemese, hematochezi, hemoroideblødning, Mallory-Weiss syndrom, melena, rektalblødning, ventrikkelblødning, øsofageal blødning, øvre gastrointestinal blødning |
| Hud | Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom |
| Infeksiøse | Sepsis |
| Luftveier | Lungeblødning (inkl. hemoptyse, laryngealblødning, hemothorax) |
| Stoffskifte/ernæring | Hypoalbuminemi, hyponatremi |
Ikke spesifisert indikasjon
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Vanlige | Hemangiom |
| Sjeldne | Trombotisk mikroangiopati |
| Kar | |
| Ukjent frekvens | Aneurisme, arteriedisseksjon |
Ikke spesifisert indikasjon
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Hemangiom |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Trombotisk mikroangiopati |
| Ukjent frekvens | |
| Kar | Aneurisme, arteriedisseksjon |
Se SPC for detaljer vedrørende toksisitetsgrader
og ytterligere bivirkningsinformasjon.
Overdosering/Forgiftning
Ingen data. Er blitt administrert opptil 10 mg/kg annenhver uke uten å nå maks. tolererbar dose. Behandling: Støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C
Egenskaper
Klassifisering: Humant IgG1 monoklonalt antistoff
produsert vha. rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Humant reseptor-målrettet antistoff, som spesifikt
binder VEGF-reseptor 2 og blokkerer binding av VEGF-A, VEGF-C og VEGF-D.
Hemmer ligandstimulert aktivering av VEGF-reseptor 2 og nedstrøms
signalkomponenter, inkl. p44/p42 mitogenaktiverte proteinkinaser,
noe som nøytraliserer ligandindusert proliferasjon og migrering av
humane endotelceller.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: 5,4 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 14 dager.
Utskillelse: Gjennomsnittlig clearance: 0,015 liter/time.
Se SPC vedrørende farmakokinetiske detaljer.
Sist endret: 25.02.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
23.01.2020
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.
cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.
cellulitt (infeksiøs bindevevsbetennelse): En akutt bakterieinfeksjon som kan oppstå i underhud, dypere bindevev eller mellom organer.
cerebral: Som gjelder storhjernen.
cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.
cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.
dekstroseoppløsning (glukoseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
epistakse (neseblødning): Blødning fra nesen.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hematochezi (hematokesi): Ferskt rødt blod i avføringen, dvs. tarmblødning nedenfor tolvfingertarmens begynnelse.
hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.
kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.
melena (tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.
nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.
palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (ppes, hånd-fot-syndrom): Palmar-plantar erytrodysestesi, også kjent som hånd-fot-syndrom, er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.
pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.
sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.
stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.
uln: Øvre normalgrense.
urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
ventrikkelkreft (ventrikkelcancer, magekreft, cancer ventriculi): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
Finn oss på Facebook