Cyramza

Lilly

Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff.

ATC-nr.: L01X C21

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X C21
Ramucirumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 03.12.20155) er utarbeidet av Lilly.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Ramucirumab 10 mg (tilsv. ramucirumab 100 mg, resp. 500 mg i hhv. 10 ml, resp. 50 ml hettegl.), natrium 1,7 mg, histidinmonohydrokloridmonohydrat, glysin (E 640), polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Kombinasjonsterapi med paklitaksel til behandling av voksne med avansert ventrikkelkreft eller adenokarsinom i gastroøsofageal overgang, med sykdomsprogresjon etter tidligere platina- og fluoropyrimidinkjemoterapi. Monoterapi til behandling av voksne med avansert ventrikkelkreft eller adenokarsinom i gastroøsofageal overgang, med sykdomsprogresjon etter tidligere platina- eller fluoropyrimidinkjemoterapi hvor kombinasjon med paklitaksel ikke er egnet. Kombinasjonsterapi med FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)) til behandling av voksne med metastatisk kolorektalkreft (mCRC) med sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med bevacizumab, oksaliplatin og et fluoropyrimidin. Kombinasjonsterapi med docetaksel til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med sykdomsprogresjon etter platinabasert kjemoterapi.

Dosering

Underlagt begrenset forskrivningsrett. Behandling skal igangsettes og overvåkes av lege med erfaring innen onkologi.
Ventrikkelkreft og adenokarsinom i gastroøsofageal overgang: Kombinasjonsterapi med paklitaksel: Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg på dag 1 og 15 av en 28 dagers syklus som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før infusjon av paklitaksel. Anbefalt paklitakseldose er 80 mg/m2 administrert via i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter på dag 1, 8 og 15 av en 28 dagers syklus. Før hver paklitakselinfusjon bør fullstendig blodtelling samt blodprøve for evaluering av leverfunksjonen, utføres. Tabell 1: Tabellen viser kriterier som skal være oppfylt før hver paklitakseladministrering:

 

Kriterier

Nøytrofile

Dag 1: ≥1,5 × 109/liter
Dag 8 og 15: ≥1 × 109/liter

Blodplater

Dag 1: ≥100 × 109/liter
Dag 8 og 15: ≥75 × 109/liter

Bilirubin

≤1,5 × ULN

ASAT/ALAT

Ingen levermetastaser: ALAT/ASAT ≤3 × ULN
Levermetastaser: ALAT/ASAT ≤5 × ULN

Monoterapi: Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg hver 2. uke som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter.
Kolorektalkreft: Kombinasjonsterapi med FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)): Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg hver 2. uke som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før administrering av FOLFIRI. Før kjemoterapi bør fullstendig blodtelling utføres. Tabell 2: Kriterier som skal være oppfylt før FOLFIRI administreres:

 

Kriterier

Nøytrofile

≥1,5 × 109/liter

Blodplater

≥100 × 109/liter

Gastrointestinal toksisitet
relatert til kjemoterapi

≤ Grad 1 (National Cancer Institute Common
Terminology Criteria for Adverse Events (NCI CTCAE))


Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Kombinasjonsterapi med docetaksel: Anbefalt ramucirumabdose er 10 mg/kg på dag 1 av en 21 dagers syklus som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før infusjon av docetaksel. Den anbefalte dosen av docetaksel er 75 mg/m2 administrert som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter på dag 1 av en 21 dagers syklus. En redusert startdose av docetaksel på 60 mg/m2 på dag 1 av en 21 dagers syklus bør vurderes for østasiatiske pasienter. Se preparatomtalen for docetaksel for spesifikke doseringsanbefalinger.
Behandlingsvarighet: Behandlingen fortsettes til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.
Premedisinering: Gi histamin H1-antagonist (f.eks. difenhydramin) før ramucirumabinfusjon. Ved infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) grad 1 eller 2, må premedisinering gis for alle påfølgende infusjoner. Hvis IRR grad 1 eller 2 oppstår for 2. gang, gis deksametason (eller tilsvarende). For påfølgende infusjoner, gis premedisinering med følgende eller tilsvarende legemidler: I.v. histamin H1-antagonist (f.eks. difenhydraminhydroklorid), paracetamol og deksametason. Se preparatomtale for paklitaksel, komponenter i FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil) og for docetaksel for krav til premdisinering og ytterligere informasjon.
Dosejusteringer for ramucirumab: Bør seponeres permanent ved alvorlige, arterielle tromboemboliske hendelser, GI-perforasjoner, alvorlig blødning (NCI CTCAE-blødning grad 3 eller 4 og ved spontan utvikling av fistel, se Forsiktighetsregler. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Ved grad 1 eller 2 IRR bør infusjonshastigheten reduseres med 50% i hele infusjonsperioden, og for alle påfølgende infusjoner. Bør seponeres umiddelbart og permanent ved grad 3 eller 4 IRR. Hypertensjon: Blodtrykk måles før hver administrering, og behandles som klinisk indisert. Seponeres midlertidig ved alvorlig hypertensjon, inntil hypertensjonen er medisinsk kontrollert. Seponeres permanent ved klinisk signifikant hypertensjon, som ikke lar seg kontrollere med antihypertensiver. Proteinuri: Utvikling eller forverring av proteinuri bør monitoreres. Ved protein i urinen ≥2+ målt med urinstiks, bør 24 timers urinsamling utføres. Bør seponeres midlertidig ved proteinnivå ≥2 g/24 timer. Behandlingen gjenopptas med redusert dosenivå når proteinnivået er tilbake til <2 g/24 timer, se følgende tabell. Ekstra dosereduksjon anbefales ved gjentagende proteinnivå ≥2 g/24 timer, se følgende tabell. Dosereduksjon av ramucirumab ved proteinuri:

Oppstartsdose med ramucirumab:

Første dosereduksjon til:

Andre dosereduksjon til:

8 mg/kg

6 mg/kg

5 mg/kg

10 mg/kg

8 mg/kg

6 mg/kg

Bør seponeres permanent ved proteinnivå >3 g/24 timer eller nefrotisk syndrom. Elektiv kirurgi eller svekket sårheling: Se Forsiktighetsregler.
Dosejusteringer av paklitaksel: Kan være aktuelt basert på grad av opplevd toksisitet. Ved NCI CTCAE grad 4 hematologisk toksisitet eller grad 3 paklitakselrelatert, ikke-hematologisk toksisitet, anbefales å redusere dosen med 10 mg/m2 for alle påfølgende sykluser. Ytterligere reduksjon på 10 mg/m2 anbefales hvis de toksiske effektene vedvarer eller oppstår på nytt.
Dosejusteringer av FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)): Dosereduksjoner av de individuelle komponentene i FOLFIRI ved spesifikk toksisitet kan gjøres. Dosejusteringer av hver komponent i FOLFIRI bør gjøres uavhengig og er angitt i følgende tabell. Dosereduksjon av hver komponent i FOLFIRI:

FOLFIRI
komponent

 

Dosenivå

Oppstartsdose

-1

-2

-3

Irinotekan

180 mg/m2

150 mg/m2

120 mg/m2

100 mg/m2

5‑FU bolus

400 mg/m2

200 mg/m2

0 mg/m2

0 mg/m2

5‑FU infusjon

2400 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer

2000 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer

1600 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer

1200 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer

Tabellen nedenfor viser detaljer for doseutsettelse eller dosereduksjoner for komponentene i FOLFIRI ved neste syklus basert på den høyeste graden av den spesifikke bivirkningen. Dosejusteringer av FOLFIRI-komponenter ved spesifikke bivirkninger:

Bivirkning

NCI
CTCAE
grad

Dosejustering på dag 1 av syklusen etter oppstått bivirkning

Diaré

2

Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Ved tilbakevendende diaré grad 2, reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå.

 

3

Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå.

 

4

Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer. Dersom diaré grad 4 ikke bedres til grad ≤1, utsettes 5‑FU og irinotekan i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1.

Nøytropeni
eller trombo-
cytopeni

 

Hematologiske kriterier i
tabell 2 er oppfylt:

Hematologiske kriterier i tabell 2 er ikke oppfylt:

 

2

Ingen dosejusteringer.

Reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå.

 

3

Reduser 5‑FU og
irinotekan med 1 dosenivå.

5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå.

 

4

Reduser 5‑FU og
irinotekan med 2 dosenivåer.

5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer.

Stomatitt/
mukositt

2

Dersom stomatitt/mukositt er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Ved tilbakevendende grad 2 stomatitt, reduser 5‑FU med 2 dosenivåer.

 

3

Dersom stomatitt/mukositt er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Dersom grad 3 mukositt/stomatitt ikke bedres til grad ≤1, utsettes 5‑FU i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU med 2 dosenivåer.

 

4

5‑FU utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU med 2 dosenivåer.

Febril
nøytropeni

 

Hematologiske kriterier i tabell 2 er oppnådd og feber har opphørt:

Hematologiske kriterier i tabell 2 er ikke oppnådd og feber har opphørt:

 

 

Reduser 5‑FU og irinotekan
med 2 dosenivåer.

5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer. Vurder bruk av kolonistimulerende faktor før neste syklus.

128-dagersperioden starter på dag 1 i syklusen etter oppstått bivirkning.
Dosejustering av docetaksel: Dosereduksjon kan være aktuelt basert på graden av opplevd toksisitet. Ved enten febril nøytropeni, nøytrofile <500 celler/mm3 i >1 uke, alvorlige eller kumulative hudreaksjoner eller grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet under behandling med docetaksel, bør behandlingen avbrytes inntil toksisiteten opphører. Det anbefales å redusere docetakseldosen med 10 mg/m2 for alle påfølgende sykluser. En ekstra reduksjon på 15 mg/m2 anbefales hvis de toksiske effektene vedvarer eller oppstår på nytt; hos østasiatere med startdose 60 mg/m2 bør docetakselbehandlingen i slike tilfeller seponeres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosereduksjon anbefales. Data tyder på at dosereduksjon ikke er nødvendig ved lett eller moderat nedsatt leverfunksjon. Data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon foreligger ikke. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon anbefales. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige data. Eldre >65 år: Det foreligger begrensede data på økt risiko for bivirkninger. Ingen dosereduksjon. Se også Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: For bruksanvisning (bruk av ferdigfylt eller tom beholder til i.v. infusjon), se pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk. Ikke rist hetteglasset. Benytt aseptisk teknikk. Undersøkes før og etter fortynning for partikler og misfarging. Fortynnes med natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske. Skal ikke gis/blandes med dekstroseoppløsninger eller andre elektrolytter/legemidler.
Administrering: Gis som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter. Skal ikke gis som i.v. bolus eller «push». Maks. infusjonshastighet på 25 mg/minutt bør ikke overskrides. Øk ev. infusjonsvarigheten. Administreres via infusjonspumpe. Separat infusjonsslange med proteinbeskyttende 0,22 mikron-filter må benyttes, og slangen skal skylles med natriumklorid 9 mg/ml injeksjonsvæske mot slutten av infusjonen. Pasienten bør overvåkes for tegn på infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Hensiktsmessig gjenopplivningsutstyr bør være tilgjengelig.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med NSCLC i tilfeller med tumorkavitasjon eller hvor tumor involverer større blodkar.

Forsiktighetsregler

Arterielle tromboemboliske hendelser (ATE): Alvorlige, noen ganger dødelige, inkl. hjerteinfarkt, hjertestans, cerebrovaskulær sykdom og cerebral iskemi er rapportert. Ramucirumab skal seponeres permanent ved alvorlig ATE. Gastrointestinale perforasjoner: Økt risiko. Ramucirumab seponeres permanent ved GI-perforasjoner. Alvorlig blødning: Økt risiko. Ramucirumab seponeres permanent ved blødning grad 3 eller 4. Blodverdier og koagulasjonsparametre bør overvåkes ved predisponering for blødning, og ved behandling med antikoagulantia/andre legemidler som øker blødningsrisikoen. Alvorlig GI-blødning, inkl. fatale, er sett ved behandling av ventrikkelkreft med ramucirumab + paklitaksel, og hos pasienter med mCRC som ble behandlet med ramucirumab + FOLFIRI. Pulmonal blødning ved NSCLC: NSCLC-pasienter med plateepitelhistologi har økt risiko for å utvikle alvorlige pulmonale blødninger. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Flertallet av hendelsene inntraff under eller etter 1. eller 2. infusjon. Pasienten bør overvåkes for hypersensitivitetstegn under infusjonen, se Dosering. Hypertensjon: Økt forekomst av alvorlig hypertensjon. Behandling skal ikke startes før, og uten at, allerede eksisterende hypertensjon er under kontroll. Blodtrykk bør monitoreres, se Dosering. Elektiv kirurgi eller svekket sårheling: Ramucirumab bør seponeres minst 4 uker før planlagt kirurgi. Beslutningen om å gjenoppta behandlingen etter kirurgisk inngrep bør baseres på klinisk vurdering av tilstrekkelig sårheling. Bør seponeres ved komplikasjoner med sårhelingen til såret er helt grodd. Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved alvorlig levercirrhose (Child-Pugh B eller C), cirrhose med hepatisk encefalopati, klinisk signifikant væskeansamling i bukhulen pga. cirrhose eller hepatorenalt syndrom. Bør kun brukes dersom fordelene anses å oppveie risikoen for progressiv leversvikt. Se også Dosering. Fistel: Økt risiko. Ramucirumab bør seponeres ved fistelutvikling. Proteinuri: Økt forekomst, se Dosering. Stomatitt: Økt forekomst. Symptomatisk behandling igangsettes umiddelbart. Eldre med avansert NSCLC med sykdomsprogresjon: En trend i retning av mindre effekt ved økende alder er observert ved kombinasjonsbehandling med docetaksel. Komorbiditet forbundet med stigende alder, funksjonsnivå og sannsynlig tolerabilitet for kjemoterapi bør derfor vurderes nøye før oppstart av behandling hos eldre. Hjelpestoffer: Ved kontrollert natriumdiett: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 10 ml hetteglass, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder ca. 85 mg natrium pr. 50 ml hetteglass.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C21
Ingen interaksjoner med paklitaksel er sett.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Dyrestudier er utilstrekkelige mht. reproduksjonstoksisitet. Ramucirumab kan hemme angiogenese og medføre skadelige effekter på graviditetsforløpet og/eller på fosteret. Bør bare brukes hvis potensiell fordel for moren oppveier potensiell risiko under graviditet. Ikke anbefalt under graviditet og hos kvinner i fertil alder som ikke bruker prevensjon. Kvinner i fertil alder rådes til ikke å bli gravide under behandling, og bør bruke sikker prevensjon under og opptil 3 måneder etter siste dose.
Amming: Ukjent om ramucirumab utskilles i morsmelk. Bør avbrytes under behandling og i minst 3 måneder etter siste dose, da det ikke kan utelukkes risiko hos nyfødte/spedbarn.
Fertilitet: Ingen data. Basert på dyrestudier er det sannsynlig at kvinners fertilitet svekkes under behandling.
Ramucirumab

Bivirkninger

Alvorligst er gastrointestinal perforasjon, alvorlig gastrointestinal blødning og arterielle tromboemboliske hendelser. Ventrikkelkreft: Kombinasjonsterapi med paklitaksel: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, stomatitt, diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon inkl. hypertensiv kardiomyopati. Luftveier: Neseblødning. Nyre/urinveier: Proteinuri. Stoffskifte/ernæring: Hypoalbuminemi. Øvrige: Fatigue/asteni, perifere ødemer. Monoterapi: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyponatremi. Kolorektalkreft: Kombinasjonsterapi med FOLFIRI: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, stomatitt. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Palmar-plantar erytrodysestesi. Luftveier: Neseblødning. Nyre/urinveier: Proteinuri inkl. nefrotisk syndrom. Øvrige: Perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypoalbuminemi. NSCLC: Kombinasjonsterapi med docetaksel: Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Febril nøytropeni, nøytropeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Stomatitt. Hjerte/kar: Hypertensjon. Luftveier: Neseblødning. Øvrige: Fatigue/asteni, perifert ødem, slimhinnebetennelse. Ikke spesifisert indikasjon: Blod/lymfe: Hemangiom og trombotisk mikroangiopati er rapportert. Se SPC for detaljer vedrørende toksisitetsgrader og ytterligere bivirkningsinformasjon.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen data. Er blitt administrert opptil 10 mg/kg annenhver uke uten å nå maks. tolererbar dose.
Behandling: Støttende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C

Egenskaper

Klassifisering: Humant IgG1 monoklonalt antistoff produsert vha. rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Humant reseptor-målrettet antistoff, som spesifikt binder VEGF-reseptor 2 og blokkerer binding av VEGF-A, VEGF-C og VEGF-D. Hemmer ligandstimulert aktivering av VEGF-reseptor 2 og nedstrøms signalkomponenter, inkl. p44/p42 mitogenaktiverte proteinkinaser, noe som nøytraliserer ligandindusert proliferasjon og migrering av humane endotelceller.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: 5,4 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 14 dager.
Metabolisme: Ikke undersøkt. Antistoffer nedbrytes hovedsakelig ved katabolisering.
Utskillelse: Gjennomsnittlig clearance: 0,015 liter/time. Se SPC vedrørende farmakokinetiske detaljer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter fortynning: Kjemisk og fysisk stabilitet i NaCl 0,9% er 24 timer ved 2-8°C eller i 4 timer ved 25°C. Av mikrobiologiske hensyn bør legemidlet brukes umiddelbart; hvis ikke er oppbevaringstider og -betingelser før bruk brukerens ansvar og vil normalt ikke være >24 timer ved 2-8°C, med mindre fortynning har funnet sted under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.

Sist endret: 02.07.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

04.04.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Cyramza, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg/ml10 ml (hettegl.)
575246
-
-
6979,80CSPC_ICON
50 ml (hettegl.)
180634
-
Byttegruppe
34753,80CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

cancer (kreft): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cytopeni (blodcellemangel): Lavere antall blodceller enn det som er normalt sett innen et gitt referanseområde.

dekstroseoppløsning (glukoseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kolorektalkreft (kolorektalcancer): Samlebetegnelse på kreft i tykktarmen (kolon) og endetarmen (rektum).

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

uln: Øvre normalgrense.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ventrikkelkreft (ventrikkelcancer, magekreft, cancer ventriculi): Kreft i magesekken. På grunn av magesekkens bevegelighet kan svulsten blir stor før den gir symptomer.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.