KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Ramucirumab 10 mg (tilsv. ramucirumab 100 mg, resp. 500 mg i hhv. 10 ml, resp. 50 ml hettegl.), natrium 1,7 mg, histidinmonohydrokloridmonohydrat, glysin (E 640), polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Uten konserveringsmiddel.
Indikasjoner
Kombinasjonsterapi med paklitaksel til behandling av voksne med avansert ventrikkelkreft eller adenokarsinom i gastroøsofageal overgang, med sykdomsprogresjon etter tidligere platina- og fluoropyrimidinkjemoterapi. Monoterapi til behandling av voksne med avansert ventrikkelkreft eller adenokarsinom i gastroøsofageal overgang, med sykdomsprogresjon etter tidligere platina- eller fluoropyrimidinkjemoterapi hvor kombinasjon med paklitaksel ikke er egnet. Kombinasjonsterapi med FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)) til behandling av voksne med metastatisk kolorektalkreft (mCRC) med sykdomsprogresjon under eller etter tidligere behandling med bevacizumab, oksaliplatin og et fluoropyrimidin. Kombinasjonsterapi med erlotinib til førstelinjebehandling av voksne med metastatisk ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med aktiverende mutasjoner i epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Kombinasjonsterapi med docetaksel til behandling av voksne med lokalavansert eller metastatisk ikke-småcellet lungekreft med sykdomsprogresjon etter platinabasert kjemoterapi. Som monoterapi til behandling av voksne med avansert eller inoperabelt hepatocellulært karsinom, med alfaføtoproteinkonsentrasjon (AFP) i serum ≥400 ng/ml, og som tidligere er behandlet med sorafenib.Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Underlagt begrenset forskrivningsrett. Behandling skal igangsettes og overvåkes av lege med erfaring innen onkologi.Ventrikkelkreft og adenokarsinom i gastroøsofageal overgang: Kombinasjonsterapi med paklitaksel: Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg på dag 1 og 15 av en 28 dagers syklus som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før infusjon av paklitaksel. Anbefalt paklitakseldose er 80 mg/m2 administrert via i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter på dag 1, 8 og 15 av en 28 dagers syklus. Før hver paklitakselinfusjon bør fullstendig blodtelling samt blodprøve for evaluering av leverfunksjonen, utføres. Tabell 1: Tabellen viser kriterier som skal være oppfylt før hver paklitakseladministrering:
| Kriterier |
|---|---|
Nøytrofile | Dag 1: ≥1,5 × 109/liter |
Blodplater | Dag 1: ≥100 × 109/liter |
Bilirubin | ≤1,5 × ULN |
ASAT/ALAT | Ingen levermetastaser: ALAT/ASAT
≤3 × ULN |
Kolorektalkreft: Kombinasjonsterapi med FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-fluorouracil (5-FU)): Anbefalt ramucirumabdose er 8 mg/kg hver 2. uke som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før administrering av FOLFIRI. Før kjemoterapi bør fullstendig blodtelling utføres. Tabell 2: Kriterier som skal være oppfylt før FOLFIRI administreres:
| Kriterier |
|---|---|
Nøytrofile | ≥1,5 × 109/liter |
Blodplater | ≥100 × 109/liter |
Gastrointestinal toksisitet | ≤ Grad 1 (National Cancer
Institute Common |
Ikke-småcellet lungekreft (NSCLC): Kombinasjonsterapi med erlotinib ved NSCLC med aktiverende EGFR-mutasjoner: Anbefalt ramucirumabdose er 10 mg/kg hver 2. uke. EGFR-mutasjonsstatus bør bestemmes med validert testmetode før behandlingsstart. Se Felleskatalogtekst for erlotinib for dosering og administrering. Kombinasjonsterapi med docetaksel ved NSCLC etter platinabasert kjemoterapi: Anbefalt ramucirumabdose er 10 mg/kg på dag 1 av en 21 dagers syklus som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter, før infusjon av docetaksel. Den anbefalte dosen av docetaksel er 75 mg/m2 administrert som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter på dag 1 av en 21 dagers syklus. En redusert startdose av docetaksel på 60 mg/m2 på dag 1 av en 21 dagers syklus bør vurderes for østasiatiske pasienter. Se Felleskatalogtekst for docetaksel for spesifikke doseringsanbefalinger.
Hepatocellulært karsinom (HCC): Anbefalt ramucirumabdose som monoterapi er 8 mg/kg hver 2. uke. Test for alfaføtoprotein (AFP): Pasienter med HCC bør utvelges basert på serum AFP-konsentrasjon ≥400 ng/ml med en validert AFP-test før behandling.
Behandlingsvarighet: Behandlingen fortsettes til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet.
Premedisinering: Gi histamin H1-antagonist (f.eks. difenhydramin) før ramucirumabinfusjon. Ved infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR) grad 1 eller 2, skal premedisinering gis for alle påfølgende infusjoner. Hvis IRR grad 1 eller 2 oppstår for 2. gang, gis deksametason (eller tilsvarende). For påfølgende infusjoner, gis premedisinering med følgende eller tilsvarende legemidler: I.v. histamin H1-antagonist (f.eks. difenhydraminhydroklorid), paracetamol og deksametason. Se Felleskatalogtekst for paklitaksel, komponenter i FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-FUl) og for docetaksel for krav til premdisinering og ytterligere informasjon.
Dosejusteringer for ramucirumab: Bør seponeres permanent ved alvorlige, arterielle tromboemboliske hendelser, GI-perforasjoner, alvorlig blødning (NCI CTCAE-blødning grad 3 eller 4 og ved spontan utvikling av fistel, leverencefalopati eller hepatorenalt syndrom, se Forsiktighetsregler. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Ved grad 1 eller 2 IRR bør infusjonshastigheten reduseres med 50% i hele infusjonsperioden, og for alle påfølgende infusjoner. Bør seponeres umiddelbart og permanent ved grad 3 eller 4 IRR. Hypertensjon: Blodtrykk måles før hver administrering, og behandles som klinisk indisert. Seponeres midlertidig ved alvorlig hypertensjon, inntil hypertensjonen er medisinsk kontrollert. Seponeres permanent ved klinisk signifikant hypertensjon, som ikke lar seg kontrollere med antihypertensiver. Proteinuri: Utvikling eller forverring av proteinuri bør monitoreres. Ved protein i urinen ≥2+ målt med urinstiks, bør 24 timers urinsamling utføres. Bør seponeres midlertidig ved proteinnivå ≥2 g/24 timer. Behandlingen gjenopptas med redusert dosenivå når proteinnivået er tilbake til <2 g/24 timer, se følgende tabell. Ekstra dosereduksjon anbefales ved gjentagende proteinnivå ≥2 g/24 timer, se følgende tabell. Dosereduksjon av ramucirumab ved proteinuri:
Oppstartsdose med ramucirumab: | Første dosereduksjon til: | Andre dosereduksjon til: |
|---|---|---|
8 mg/kg | 6 mg/kg | 5 mg/kg |
10 mg/kg | 8 mg/kg | 6 mg/kg |
Dosejusteringer av paklitaksel: Kan være aktuelt basert på grad av opplevd toksisitet. Ved NCI CTCAE grad 4 hematologisk toksisitet eller grad 3 paklitakselrelatert, ikke-hematologisk toksisitet, anbefales å redusere dosen med 10 mg/m2 for alle påfølgende sykluser. Ytterligere reduksjon på 10 mg/m2 anbefales hvis de toksiske effektene vedvarer eller oppstår på nytt.
Dosejusteringer av FOLFIRI (irinotekan, folinsyre og 5-FU): Dosereduksjoner av de individuelle komponentene i FOLFIRI ved spesifikk toksisitet kan gjøres. Dosejusteringer av hver komponent i FOLFIRI bør gjøres uavhengig og er angitt i følgende tabell. Dosereduksjon av hver komponent i FOLFIRI:
FOLFIRI |
| Dosenivå | ||
|---|---|---|---|---|
Oppstartsdose | -1 | -2 | -3 | |
Irinotekan | 180 mg/m2 | 150 mg/m2 | 120 mg/m2 | 100 mg/m2 |
5‑FU bolus | 400 mg/m2 | 200 mg/m2 | 0 mg/m2 | 0 mg/m2 |
5‑FU infusjon | 2400 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer | 2000 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer | 1600 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer | 1200 mg/m2 i løpet av 46‑48 timer |
Bivirkning | NCI | Dosejustering på dag 1 av syklusen etter oppstått bivirkning | |
|---|---|---|---|
Diaré | 2 | Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Ved tilbakevendende diaré grad 2, reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. | |
| 3 | Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. | |
| 4 | Dersom diaréen er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU og irinotekan
med 2 dosenivåer. Dersom diaré grad 4 ikke bedres til grad ≤1,
utsettes 5‑FU og irinotekan i høyst 281 dager inntil
bedring til grad ≤1. | |
Nøytropeni |
| Hematologiske kriterier i | Hematologiske kriterier i tabell 2 er ikke oppfylt: |
| 2 | Ingen dosejusteringer. | Reduser 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. |
| 3 | Reduser 5‑FU og | 5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 1 dosenivå. |
| 4 | Reduser 5‑FU og | 5‑FU og irinotekan utsettes
i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1,
reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer. |
Stomatitt/ | 2 | Dersom stomatitt/mukositt er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Ved tilbakevendende grad 2 stomatitt, reduser 5‑FU med 2 dosenivåer. | |
| 3 | Dersom stomatitt/mukositt er bedret til grad ≤1, reduser 5‑FU med 1 dosenivå. Dersom grad 3 mukositt/stomatitt ikke bedres til grad ≤1, utsettes 5‑FU i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU med 2 dosenivåer. | |
| 4 | 5‑FU utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1,
reduser deretter 5‑FU med 2 dosenivåer. | |
Febril |
| Hematologiske kriterier i tabell 2 er oppnådd og feber har opphørt: | Hematologiske kriterier i tabell 2 er ikke oppnådd og feber har opphørt: |
|
| Reduser 5‑FU og irinotekan | 5‑FU og irinotekan utsettes i høyst 281 dager inntil bedring til grad ≤1, reduser deretter 5‑FU og irinotekan med 2 dosenivåer. Vurder bruk av kolonistimulerende faktor før neste syklus. |
Dosejustering av docetaksel: Dosereduksjon kan være aktuelt basert på graden av opplevd toksisitet. Ved enten febril nøytropeni, nøytrofile <500 celler/mm3 i >1 uke, alvorlige eller kumulative hudreaksjoner eller grad 3 eller 4 ikke-hematologisk toksisitet under behandling med docetaksel, bør behandlingen avbrytes inntil toksisiteten opphører. Det anbefales å redusere docetakseldosen med 10 mg/m2 for alle påfølgende sykluser. En ekstra reduksjon på 15 mg/m2 anbefales hvis de toksiske effektene vedvarer eller oppstår på nytt; hos østasiatere med startdose 60 mg/m2 bør docetakselbehandlingen i slike tilfeller seponeres.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dosereduksjon anbefales. Data tyder på
at dosereduksjon ikke er nødvendig ved lett eller moderat nedsatt
leverfunksjon. Data ved alvorlig nedsatt leverfunksjon foreligger
ikke. Se også Forsiktighetsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosereduksjon anbefales. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen tilgjengelige
data. Eldre >65 år: Det foreligger begrensede data på økt risiko
for bivirkninger. Ingen dosereduksjon. Se også Forsiktighetsregler.
Tilberedning/Håndtering: For bruksanvisning (bruk av ferdigfylt eller
tom beholder til i.v. infusjon), se pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk.
Ikke rist hetteglasset. Benytt aseptisk teknikk. Undersøkes før og
etter fortynning for partikler og misfarging. Fortynnes med natriumklorid
9 mg/ml injeksjonsvæske. Skal ikke gis/blandes med dekstroseoppløsninger
eller andre elektrolytter/legemidler.
Administrering: Gis som i.v. infusjon i løpet av ca. 60 minutter.
Skal ikke gis som i.v. bolus eller «push». Maks. infusjonshastighet
på 25 mg/minutt bør ikke overskrides. Øk ev. infusjonsvarigheten.
Administreres via infusjonspumpe. Separat infusjonsslange med proteinbeskyttende
0,22 mikron-filter må benyttes, og slangen skal skylles med natriumklorid
9 mg/ml injeksjonsvæske mot slutten av infusjonen. Pasienten bør overvåkes
for tegn på infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR). Hensiktsmessig gjenopplivningsutstyr
bør være tilgjengelig.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter med NSCLC i tilfeller med tumorkavitasjon eller hvor tumor involverer større blodkar.Forsiktighetsregler
Arterielle tromboemboliske hendelser (ATE): Alvorlige, noen ganger dødelige, inkl. hjerteinfarkt, hjertestans, cerebrovaskulær sykdom og cerebral iskemi er rapportert. Ramucirumab skal seponeres permanent ved alvorlig ATE. Gastrointestinale perforasjoner: Økt risiko. Ramucirumab seponeres permanent ved GI-perforasjoner. Alvorlig blødning: Økt risiko. Ramucirumab seponeres permanent ved blødning grad 3 eller 4. Blodverdier og koagulasjonsparametre bør overvåkes ved predisponering for blødning, og ved behandling med antikoagulantia/andre legemidler som øker blødningsrisikoen. For pasienter med HCC og portal hypertensjon eller tidligere øsofageal variceal blødning, skal screening for-, og behandling av øsofageale varicer gjennomføres iht. lokale standarder før behandling med ramucirumab startes. Alvorlig GI-blødning, inkl. fatale, er sett ved behandling av ventrikkelkreft med ramucirumab + paklitaksel, og hos pasienter med mCRC som ble behandlet med ramucirumab + FOLFIRI. Pulmonal blødning ved NSCLC: NSCLC-pasienter med plateepitelhistologi har økt risiko for å utvikle alvorlige pulmonale blødninger. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Flertallet av hendelsene inntraff under eller etter 1. eller 2. infusjon. Pasienten bør overvåkes for hypersensitivitetstegn under infusjonen, se Dosering. Hypertensjon: Økt forekomst av alvorlig hypertensjon. Behandling skal ikke startes før, og uten at, allerede eksisterende hypertensjon er under kontroll. Blodtrykk bør monitoreres, se Dosering. Posterior reversibelt encefalopatisyndrom (PRES): PRES, inkl. fatale tilfeller, er rapportert sjelden. PRES-symptomer kan være kramper, hodepine, kvalme/oppkast, blindhet eller endret bevissthet, forbundet med eller ikke forbundet med hypertensjon. Diagnosen PRES kan bekreftes ved hjernescanning, f.eks. MR. Ramucirumab seponeres ved PRES. Sikkerhet ved gjenopptagelse av behandling hos pasienter som utvikler PRES og restituerer er ukjent. Aneurismer og arteriedisseksjoner: VEGF-hemmere kan fremme dannelsen av aneurismer og/eller arteriedisseksjoner hos pasienter med eller uten hypertensjon. Før oppstart må risikoen vurderes nøye hos pasienter med risikofaktorer som hypertensjon eller aneurisme i anamnesen. Elektiv kirurgi eller svekket sårheling: Ramucirumab bør seponeres minst 4 uker før planlagt kirurgi. Beslutningen om å gjenoppta behandlingen etter kirurgisk inngrep bør baseres på klinisk vurdering av tilstrekkelig sårheling. Bør seponeres ved komplikasjoner med sårhelingen til såret er helt grodd. Nedsatt leverfunksjon: Brukes med forsiktighet ved alvorlig levercirrhose (Child-Pugh B eller C), cirrhose med hepatisk encefalopati, klinisk signifikant væskeansamling i bukhulen pga. cirrhose eller hepatorenalt syndrom. Pasienten bør overvåkes for kliniske tegn og symptomer på leverencefalopati. Bør kun brukes dersom fordelene anses å oppveie risikoen for progressiv leversvikt. Se også Dosering. Fistel: Økt risiko. Ramucirumab bør seponeres ved fistelutvikling. Proteinuri: Økt forekomst, se Dosering. Stomatitt: Økt forekomst. Symptomatisk behandling igangsettes umiddelbart. Eldre med avansert NSCLC med sykdomsprogresjon: En trend i retning av mindre effekt ved økende alder er observert ved kombinasjonsbehandling med docetaksel. Komorbiditet forbundet med stigende alder, funksjonsnivå og sannsynlig tolerabilitet for kjemoterapi bør derfor vurderes nøye før oppstart av behandling hos eldre. Ved kombinasjonsbehandling med erlotinib til førstelinjebehandling av NSCLC med aktiverende EGFR-mutasjoner, opplevde eldre ≥70 år høyere forekomst av grad ≥3 bivirkninger og alvorlige bivirkninger av alle grader. Hjelpestoffer: Ved kontrollert natriumdiett: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. 10 ml hetteglass, dvs. praktisk talt natriumfritt. Inneholder ca. 85 mg natrium pr. 50 ml hetteglass, tilsv. ca. 4% av WHOs anbefalte maks. daglige inntak av natrium for en voksen.Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Ingen data. Dyrestudier er utilstrekkelige
mht. reproduksjonstoksisitet. Ramucirumab kan hemme angiogenese og
medføre skadelige effekter på graviditetsforløpet og/eller på fosteret.
Bør bare brukes hvis potensiell fordel for moren oppveier potensiell
risiko under graviditet. Ikke anbefalt under graviditet og hos kvinner
i fertil alder som ikke bruker prevensjon. Kvinner i fertil alder
rådes til ikke å bli gravide under behandling, og bør bruke sikker
prevensjon under og opptil 3 måneder etter siste dose.
Amming: Ukjent om ramucirumab utskilles i morsmelk.
Bør avbrytes under behandling og i minst 3 måneder etter siste dose,
da det ikke kan utelukkes risiko hos nyfødte/spedbarn.
Fertilitet: Ingen data. Basert på dyrestudier er det sannsynlig
at kvinners fertilitet svekkes under behandling.
Bivirkninger
Alvorligst er gastrointestinal perforasjon, alvorlig
gastrointestinal blødning, arterielle tromboemboliske hendelser og
PRES.
Monoterapi ved ventrikkelkreft og HCC
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Trombocytopeni |
| Vanlige | Nøytropeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Abdominalsmerte, diaré |
| Vanlige | Intestinal obstruksjon |
| Mindre vanlige | Gastrointestinal perforasjon |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Perifert ødem |
| Hud | |
| Vanlige | Utslett |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon |
| Vanlige | Arterielle tromboemboliske hendelser |
| Luftveier | |
| Vanlige | Epistakse |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Vanlige | Hepatisk encefalopati |
| Nyre/urinveier | |
| Svært vanlige | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Skader/komplikasjoner | |
| Vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Hypoalbuminemi, hypokalemi, hyponatremi |
Monoterapi ved ventrikkelkreft og HCC
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Abdominalsmerte, diaré |
| Generelle | Perifert ødem |
| Kar | Hypertensjon |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Nyre/urinveier | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Nøytropeni |
| Gastrointestinale | Intestinal obstruksjon |
| Hud | Utslett |
| Kar | Arterielle tromboemboliske hendelser |
| Luftveier | Epistakse |
| Nevrologiske | Hepatisk encefalopati |
| Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon |
| Stoffskifte/ernæring | Hypoalbuminemi, hypokalemi, hyponatremi |
| Mindre vanlige | |
| Gastrointestinale | Gastrointestinal perforasjon |
Kombinasjon med ulike kjemoterapiregimer eller erlotinib ved ventrikkelkreft, mCRC og NSCLC
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Svært vanlige | Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Vanlige | Febril nøytropeni |
| Gastrointestinale | |
| Svært vanlige | Diaré, stomatitt |
| Vanlige | Blodig diaré, gastrointestinal blødning (inkl. analblødning), gastrointestinal perforasjon, gingivalblødning, hematemese, hematochezi, hemoroideblødning, Mallory-Weiss syndrom, melena, rektal blødning, ventrikkelblødning, øsofageal blødning, øvre gastrointestinal blødning |
| Generelle | |
| Svært vanlige | Fatigue/asteni, mukositt, perifert ødem |
| Hud | |
| Svært vanlige | Alopesi |
| Vanlige | Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom |
| Infeksiøse | |
| Svært vanlige | Infeksjoner (vanligst er pneumoni, cellulitt, paronyki, hudinfeksjon og urinveisinfeksjon) |
| Vanlige | Sepsis |
| Kar | |
| Svært vanlige | Hypertensjon (inkl. hypertensiv kardiomyopati) |
| Luftveier | |
| Svært vanlige | Epistakse |
| Vanlige | Lungeblødning (inkl. hemoptyse, laryngealblødning, hemothorax) |
| Nevrologiske | |
| Svært vanlige | Hodepine |
| Nyre/urinveier | |
| Svært vanlige | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Stoffskifte/ernæring | |
| Vanlige | Hypoalbuminemi, hyponatremi |
Kombinasjon med ulike kjemoterapiregimer eller erlotinib ved ventrikkelkreft, mCRC og NSCLC
| Frekvens | Bivirkning |
| Svært vanlige | |
| Blod/lymfe | Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
| Gastrointestinale | Diaré, stomatitt |
| Generelle | Fatigue/asteni, mukositt, perifert ødem |
| Hud | Alopesi |
| Infeksiøse | Infeksjoner (vanligst er pneumoni, cellulitt, paronyki, hudinfeksjon og urinveisinfeksjon) |
| Kar | Hypertensjon (inkl. hypertensiv kardiomyopati) |
| Luftveier | Epistakse |
| Nevrologiske | Hodepine |
| Nyre/urinveier | Proteinuri (inkl. nefrotisk syndrom) |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Febril nøytropeni |
| Gastrointestinale | Blodig diaré, gastrointestinal blødning (inkl. analblødning), gastrointestinal perforasjon, gingivalblødning, hematemese, hematochezi, hemoroideblødning, Mallory-Weiss syndrom, melena, rektal blødning, ventrikkelblødning, øsofageal blødning, øvre gastrointestinal blødning |
| Hud | Palmar-plantar erytrodysestesisyndrom |
| Infeksiøse | Sepsis |
| Luftveier | Lungeblødning (inkl. hemoptyse, laryngealblødning, hemothorax) |
| Stoffskifte/ernæring | Hypoalbuminemi, hyponatremi |
Etter markedsføring
| Organklasse | Bivirkning |
| Blod/lymfe | |
| Vanlige | Hemangiom |
| Sjeldne | Trombotisk mikroangiopati |
| Kar | |
| Ukjent frekvens | Aneurisme, arteriedisseksjon |
| Luftveier | |
| Vanlige | Dysfoni |
| Nevrologiske | |
| Sjeldne | Posterior reversibelt encefalopatisyndrom |
Etter markedsføring
| Frekvens | Bivirkning |
| Vanlige | |
| Blod/lymfe | Hemangiom |
| Luftveier | Dysfoni |
| Sjeldne | |
| Blod/lymfe | Trombotisk mikroangiopati |
| Nevrologiske | Posterior reversibelt encefalopatisyndrom |
| Ukjent frekvens | |
| Kar | Aneurisme, arteriedisseksjon |
Se SPC for detaljer vedrørende toksisitetsgrader
og ytterligere bivirkningsinformasjon.
Overdosering/Forgiftning
Behandling: Støttende.
Egenskaper
Klassifisering: Humant IgG1 monoklonalt antistoff
produsert vha. rekombinant DNA-teknologi.
Virkningsmekanisme: Humant reseptor-målrettet antistoff, som spesifikt
binder VEGF-reseptor 2 og blokkerer binding av VEGF-A, VEGF-C og VEGF-D.
Hemmer ligandstimulert aktivering av VEGF-reseptor 2 og nedstrøms
signalkomponenter, inkl. p44/p42 mitogenaktiverte proteinkinaser,
noe som nøytraliserer ligandindusert proliferasjon og migrering av
humane endotelceller.
Fordeling: Gjennomsnittlig Vdss: 5,4 liter.
Halveringstid: Gjennomsnittlig 14 dager.
Utskillelse: Gjennomsnittlig clearance: 0,015 liter/time.
Se SPC vedrørende farmakokinetiske detaljer.
Sist endret: 13.07.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
28.05.2020