Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 10.10.2018) er utarbeidet av Octapharma.
Cluvot
Står ikke på WADAs dopingliste
Bestill bekreftelse på dopingsøkPULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 250 IU og 1250 IU: Hvert sett inneh.: I) Pulver: Human koagulasjonsfaktor XIII 250 IU, resp. 1250 IU, humant albumin, glukosemonohydrat, natriumklorid, natriumhydroksid (til pH-justering). II) Oppløsningsvæske: Vann til injeksjonsvæsker 4 ml, resp. 20 ml. Innhold etter rekonstituering ca. 62,5 IU/ml (250 IU/4 ml, resp. 1250 IU/20 ml) human koagulasjonsfaktor XIII (FXIII). Spesifikk aktivitet er ca. 6-10 IU/mg protein.
Indikasjoner
Barn, ungdom og voksne: For profylaktisk behandling av blødning ved medfødt FXIII-mangel og for perioperativ behandling av kirurgisk blødning ved medfødt FXIII-mangel.Dosering
Det anbefales sterkt å registrere preparatnavn og batchnr. ved hver administrering. 1 ml inneholder ca. 62,5 IU, og 1,6 ml inneholder ca. 100 IU. Dose og doseringshyppighet bør alltid tilpasses klinisk effekt i hvert enkelt tilfelle. Doseregimet bør tilpasses individuelt, basert på kroppsvekt, laboratorieverdier og klinisk tilstand.Rutinemessig profylakse: Startdose: 40 IU pr. kg kroppsvekt. Videre dosering: Doseringen bør styres av den sist målte bunnverdien av FXIII-aktivitet, med dosering hver 28. dag (4 uker) for å vedlikeholde en bunnverdi av FXIII-aktivitet på omtrent 5-20%. Anbefalt dosejustering på ± 5 IU/kg bør baseres på bunnverdien av FXIII-aktivitet, som vist i tabellen, og klinisk tilstand. Dosejustering bør baseres på et spesifikt, sensitivt assay brukt til å bestemme FXIII-nivåer. Et eksempel på dosejustering ved bruk av standard Berichrom-aktivitetsassay er vist i tabellen.
FXIII-aktivitet, bunnverdi (%) | Doseendring |
1 bunnverdi på <5% | Øk med 5 IU pr. kg |
Bunnverdi på 5-20% | Ingen endring |
2 bunnverdier på >20% | Reduser med 5 IU pr. kg |
1 bunnverdi på >25% | Reduser med 5 IU pr. kg |
Profylakse før kirurgi: Dosejustering kan være forskjellig fra anbefalingene nedenfor, og bør bestemmes individuelt på grunnlag av FXIII-aktivitetsnivå og klinisk tilstand. Alle pasienter skal overvåkes nøye under og etter det kirurgiske inngrepet. Det anbefales derfor å monitorere økningen i FXIII-aktivitet med et FXIII-assay. Ved større kirurgiske inngrep og alvorlige blødninger er målet å oppnå tilnærmet normale verdier (friske personer: 70-140%). Etter pasientens siste rutinemessige profylaktiske dose, hvis kirurgi er planlagt: 21-28 dager senere: Administrer pasientens hele profylaktiske dose umiddelbart før kirurgi, og den neste profylaktiske dosen gis 28 dager senere. 8-21 dager senere: En tilleggsdose (hel eller delvis) kan gis før kirurgi. Dosen bestemmes på grunnlag av FXIII-aktivitetsnivå og klinisk tilstand, og justeres iht. halveringstiden. Innen 7 dager etter siste dose: Tilleggsdosering kan være unødvendig.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: Dosering og administreringsmåte baseres på
kroppsvekt, og er derfor generelt basert på de samme retningslinjene
som hos voksne. Individuell dose og/eller doseringshyppighet bør alltid
tilpasses klinisk effekt og FXIII-aktivitetsnivåer. Eldre >65 år: Dosering og administreringsmåte er ikke dokumentert.
Tilberedning/Håndtering: Oppløsningsvæsken skal ha romtemperatur ved
rekonstituering, se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Skal ikke
blandes med andre legemidler eller oppløsningsvæsker.
Administrering: Preparatet skal ha rom- eller kroppstemperatur
før administrering. Injiser eller infunder langsomt i.v. i en separat
injeksjons-/infusjonsslange (følger med preparatet) med en hastighet
som er behagelig for pasienten, maks. ca. 4 ml pr. minutt. Observer
pasienten for ev. umiddelbare reaksjoner. Ved reaksjoner som kan være
relatert til administreringen, skal infusjonshastigheten reduseres
eller infusjonen avbrytes avhengig av pasientens kliniske tilstand.
Forsiktighetsregler
Ved kjent allergi mot preparatet kan antihistaminer og kortikosteroider gis som profylakse. Allergiske hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme. Dersom symptomer på hypersensitivitet (som elveblest, generalisert urticaria, tetthet i brystet, hvesing, hypotensjon og anafylakse) oppstår, skal infusjonen avsluttes umiddelbart og egnet behandling startes opp. Sjokk skal behandles i samsvar med gjeldende retningslinjer. Ved tilfeller med fersk trombose bør forsiktighet utøves pga. den fibrinstabiliserende effekten av FXIII. Immunogenisitet: Utvikling av hemmende antistoffer mot FXIII er sett. Pasienten skal derfor overvåkes for mulig utvikling av hemmende antistoffer. Forekomsten av hemmende antistoffer kan skyldes utilstrekkelig respons på behandling. Hvis forventede plasmanivåer av FXIII-aktivitet ikke oppnås, eller hvis gjennombruddsblødning oppstår under profylaktisk behandling, skal konsentrasjonen av FXIII-hemmende antistoffer måles. Virussikkerhet: Standardtiltak for å hindre smitteoverføring fra legemidler fremstilt av humant blod eller plasma omfatter valg av blodgivere, testing av hver tapping og hver plasmapool for spesifikke infeksjonsmarkører, samt bruk av effektive metoder som inaktiverer/eliminerer virus i produksjonsprosessen. Faren for overføring av smittestoffer, inkl. ukjente eller nye virus og andre patogener, kan likevel ikke utelukkes helt. Tiltakene forventes å være effektive mot kappekledde virus som hiv, HBV og HCV, og mot ikke-kappekledde virus som HAV og parvovirus B19. Vaksinering: Ved regelmessig/gjentatt bruk av humane plasmabaserte legemidler anbefales egnet vaksinering (hepatitt A og B). Hjelpestoffer: Inneholder 124,4-195,4 mg (5,41-8,5 mmol) natrium pr. dose (40 IU/kroppsvekt - for et gjennomsnitt på 70 kg) hvis anbefalt dose (2800 IU = 44,8 ml) gis. Dette må tas i betraktning ved kontrollert natriumdiett.Interaksjoner
For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B02B D07
Ingen interaksjonsstudier er utført.
Graviditet, amming og fertilitet
Graviditet: Begrensede data viser ingen negative effekter
mhp. graviditetsforløp og/eller peri- eller postnatal utvikling. Bruk
under graviditet kan vurderes hvis nødvendig.
Amming: Det finnes ingen data på utskillelse i morsmelk.
Pga. den store molekylstørrelsen er utskillelse i morsmelk usannsynlig,
og pga. egenskapene til proteinet er det usannsynlig at intakte molekyler
absorberes hos spedbarn. Kan derfor brukes ved amming.
Fertilitet: Ingen data.
Bivirkninger
Sikkerhetsprofilen for barn er ikke forskjellig fra voksne i kliniske studier.
| Organklasse | Bivirkning |
| Generelle | |
| Sjeldne | Økt kroppstemperatur |
| Immunsystemet | |
| Sjeldne | Allergisk/anafylaktoid reaksjon (som generalisert urticaria, utslett, redusert blodtrykk, dyspné). |
| Svært sjeldne | Utvikling av faktor XIII-inhibitorer |
Sikkerhetsprofilen for barn er ikke forskjellig fra voksne i kliniske studier.
| Frekvens | Bivirkning |
| Sjeldne | |
| Generelle | Økt kroppstemperatur |
| Immunsystemet | Allergisk/anafylaktoid reaksjon (som generalisert urticaria, utslett, redusert blodtrykk, dyspné). |
| Svært sjeldne | |
| Immunsystemet | Utvikling av faktor XIII-inhibitorer |
Egenskaper
Virkningsmekanisme: Faktor XIII binder sammen aminogruppen på lysin
med glutamin via enzymatisk funksjon (transamidaseaktivitet) slik
at fibrinmolekyler kryssbindes. Kryssbinding av fibrin og stabilisering
fremmer fibroblastenes penetrasjon og bidrar til sårheling.
Absorpsjon: Voksne, median (min-max): AUCss, 0-inf: 182,9 enheter × time/ml (133,5-300,2), Css,max: 0,9
enheter/ml* (0,6-1,2), Css,min: 0,07 enheter/ml* (0-0,16),
Tmax: 1,2 timer (0,7-4,2). *100% aktivitet korresponderer
med 1 enhet/ml.
Fordeling: Vdss: Voksne, median (min-max):
49,4 ml/kg (31,65-62,91).
Halveringstid: Voksne, median (min-max): 7,8 dager (3,1-11,02).
Clearance 0,22 ml/time/kg (0,13-0,3), «mean residence time»
11,7 dager (5,7-17,02). Hos barn er t1/2 kortere og
clearance raskere sammenlignet med voksne.
Sist endret: 23.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
08.01.2019
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.
dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
hepatitt a (hepatitt a-virusinfeksjon, hav-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter oftest via urent drikkevann.
hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.
hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.
koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.
kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.
Finn oss på Facebook