Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Ciclesonide Orifarm
Kortikosteroid.
INHALASJONSAEROSOL, oppløsning 320 μg/dose: Hver dose inneh.: Ciklesonid 320 μg, norfluran, vannfri etanol.
Dosering
Voksne og ungdom ≥12 år
Anbefalt dose er 160 μg1 1 gang daglig, som vil gi kontroll over astmaen hos de aller fleste. En høyere dose på opptil 640 μg/dag (320 μg 2 ganger daglig) kan brukes hos pasienter med alvorlig astma og mens perorale kortikosteroider reduseres eller seponeres. Pasienten bør få en ciklesoniddose som er tilpasset sykdommens alvorlighetsgrad. Forbedring av symptomene begynner innen 24 timer etter innledet behandling. Så snart kontroll oppnås, skal dosen individualiseres og titreres til laveste nødvendige dose for å opprettholde god astmakontroll. For noen pasienter kan reduksjon av dosen til 80 μg1 1 gang daglig være effektiv vedlikeholdsdose. Ved alvorlig astma bør astmakontrollen vurderes regelmessig, og omfatte lungefunksjonstester, da disse har økt risiko for akutte anfall. Økt bruk av korttidsvirkende bronkodilatatorer for å kontrollere astmasymptomene antyder en dårligere astmakontroll. Pasienter som opplever at behandling med korttidsvirkende bronkodilatatorer blir mindre effektiv, eller som trenger flere inhalasjoner enn vanlig, må oppsøke lege. I slike situasjoner bør pasienten vurderes på nytt, og en bør vurdere behovet for økt antiinflammatorisk behandling (f.eks. en høyere ciklesoniddose over et kort tidsrom eller en kur med orale kortikosteroider). Alvorlig astmaforverring skal behandles på vanlig måte. 1Denne styrken er tilgjengelig fra annen produsent.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig. Se også Forsiktighetsregler.
- Barn <12 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen data.
- Eldre: Dosejustering ikke nødvendig.
Administrering Til inhalasjon. Tas helst om kvelden, selv om morgendosering også har vist seg å være effektivt. Pasienten må instrueres nøye i riktig bruk av inhalatoren. Inhalasjonsteknikken bør kontrolleres regelmessig for å sikre korrekt bruk. Se pakningsvedlegget for detaljerte instruksjoner. Ved spesielle behov kan preparatet brukes med et AeroChamber Plus-inhalasjonskammer.
Forsiktighetsregler
Forsiktighet bør utvises ved aktiv eller latent pulmonal tuberkulose, sopp-, virus- eller bakterieinfeksjoner, og gis kun dersom disse pasientene får adekvat behandling. Ikke indisert til behandling av status asthmaticus eller andre akutte astmaepisoder der intensivtiltak er nødvendig. Ikke til behandling av akutte anfall, til dette er inhalert hurtigvirkende bronkodilatator nødvendig. Systemiske bivirkninger: Kan forekomme, særlig dersom høye doser forskrives for lange perioder. Faren for slike bivirkninger er langt mindre ved inhalasjon enn ved peroral terapi. Mulige systemiske bivirkninger omfatter binyrebarksuppresjon, veksthemming hos barn og ungdom, redusert benmineraltetthet, katarakt og glaukom, og mer sjelden, ulike psykiske og atferdsrelaterte bivirkninger, inkl. psykomotorisk hyperaktivitet, søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller aggresjon (spesielt hos barn). Det er derfor viktig at dosen titreres til laveste dose som opprettholder effektiv astmakontroll. Synsforstyrrelser: Kan forekomme. Ved symptomer som tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, bør pasienten vurderes for henvisning til øyelege for vurdering av mulige årsaker, som kan inkludere katarakt, glaukom eller sjeldne sykdommer som sentral serøs korioretinopati (CSCR), som er sett etter bruk av kortikosteroider. Barn og ungdom: Ved langtidsbehandling av barn og ungdom anbefales regelmessig kontroll av høyde. Dersom veksten blir langsommere, bør dosereduksjon vurderes, om mulig til laveste dose som opprettholder effektiv kontroll over astmaen. I tillegg bør det overveies å henvise pasienten til en spesialist på pediatrisk respirasjon. Alvorlig nedsatt leverfunksjon: Ingen data; det forventes en høyere eksponering hos disse og slike pasienter skal derfor overvåkes for potensielle systemiske effekter. Leversvikt: Høyere eksponering hos pasienter med alvorlig leversvikt er forventet, disse pasientene skal derfor overvåkes for potensielle systemiske effekter. Ved bytte fra behandling med orale kortikosteroider: Fordelene med inhalert ciklesonid bør minimere behovet for perorale steroider. Pasienter som bytter fra perorale steroider, har imidlertid risiko for svekket binyrereserve i lang tid etter å ha byttet til inhalert ciklesonid. Risikoen for tilsvarende symptomer kan vedvare over en periode. Disse pasientene må kanskje vurderes av spesialist for å påvise omfanget av nedsatt binyrefunksjon før elektive prosedyrer. Muligheten for residual svekket binyrerespons skal alltid vurderes i akuttsituasjoner (medisinsk eller kirurgisk) og elektive situasjoner som kan fremkalle stress, og egnet behandling med kortikosteroider skal vurderes. Pasienter som er avhengige av perorale steroider, og som overføres til inhalert ciklesonid, må følges nøye opp, da restitusjon etter svekket binyrebarkfunksjon forårsaket av langvarig systemisk steroidbehandling kan ta lang tid. Pasienter som har vært behandlet med systemiske steroider i lang tid eller i høye doser, kan ha binyrebarksuppresjon. Hos slike pasienter bør binyrebarkfunksjonen overvåkes regelmessig, og dosen med det systemiske steroidet bør reduseres med forsiktighet. Etter ca. 1 uke startes gradvis seponering av det systemiske steroidet ved å redusere dosen med 1 mg prednisolon pr. uke, eller tilsvarende. Ved vedlikeholdsdoser av prednisolon >10 mg daglig, bør en forsiktig benytte større dosereduksjoner med ukentlige intervaller. Noen pasienter vil føle seg generelt uvel under seponeringsfasen på tross av at respirasjonsfunksjonen holdes på samme nivå eller til og med forbedres. De bør oppfordres til å fortsette å bruke inhalert ciklesonid og fortsette seponeringen av det systemiske steroidet, med mindre det foreligger objektive tegn på binyresvikt. Pasienter som bytter fra perorale steroider, og som fremdeles har svekket binyrebarkfunksjon, bør ha med seg et varselskort for steroider som informerer om at de trenger supplerende systemiske steroider i belastede perioder, f.eks. ved forverrede astmaanfall, infeksjoner i thorax, alvorlig tilleggssykdom, kirurgi, traumer etc. Bytte fra systemiske steroidpreparater til inhalerte preparater vil av og til avdekke allergier som f.eks. allergisk rhinitt eller eksem, som tidligere ble kontrollert av det systemiske legemidlet. Paradoksale bronkospasmer med umiddelbar økning i pipende pust eller andre symptomer på bronkokonstriksjon etter dosering bør behandles med en inhalert korttidsvirkende bronkodilatator, som vanligvis gir rask lindring. Pasienten bør vurderes, og behandlingen med ciklesonid bør kun fortsettes hvis de forventede fordelene etter nøye vurdering anses som større enn den mulige risikoen. Øvrige: Vær oppmerksom på korrelasjonen mellom alvorlighetsgraden av astmaen og den generelle mottakeligheten for akutte bronkiale reaksjoner. Hjelpestoffer: Inneholder 4,7 mg etanol pr. dose. Mengden pr. dose tilsv. <1 ml øl eller vin og vil ikke gi merkbare effekter. Bilkjøring og bruk av maskiner: Ingen/ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetData om bruk hos gravide mangler. Dyrestudier har vist at glukokortikoider kan fremkalle misdannelser. Disse funnene er sannsynligvis ikke relevante for mennesker ved anbefalte inhalasjonsdoser. Preparatet bør kun brukes under graviditet dersom potensielle fordeler for moren oppveier potensiell risiko for fosteret. Laveste effektive dose som opprettholder adekvat astmakontroll bør brukes. Barn eksponert for kortikosteroider in utero, må observeres nøye mhp. hypoadrenalisme.
AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Amming bør kun vurderes dersom forventede fordeler for moren oppveier mulig risiko for barnet.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
SymptomerInhalering av en enkeltdose på 2880 μg hos friske frivillige ble tolerert godt. Potensialet for akutte toksiske virkninger etter overdose er lav. Etter langvarig administrering av 1280 μg ble det ikke sett noen kliniske tegn på binyrebarksuppresjon. Hvis høyere doser enn anbefalt benyttes over lange perioder, kan en viss grad av binyrebarksuppresjon ikke utelukkes. Overvåkning av binyrene kan være nødvendig.
BehandlingEtter akutt overdosering er ingen spesifikk behandling nødvendig.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeGlukokortikoid med høy lokal antiinflammatorisk effekt. Viser lav bindingsaffinitet til glukokortikoidreseptoren. Etter inhalasjon omdannes ciklesonid enzymatisk til den aktive hovedmetabolitten (C21-desmetylpropionylciklesonid), som har uttalt antiinflammatorisk aktivitet.
Absorpsjon52% av tilført dose deponeres i lungene, og systemisk biotilgjengelighet er pga. lungedeponeringen >50% for aktiv metabolitt. Ubetydelig oral biotilgjengelighet. Fordi den orale biotilgjengeligheten for den aktive metabolitten er <1%, bidrar ikke den svelgede delen av det inhalerte ciklesonidet til systemisk absorpsjon.
ProteinbindingNesten fullstendig for både ciklesonid og aktiv metabolitt.
FordelingVd 2,9 liter/kg.
HalveringstidHøy total serumclearance for ciklesonid.
UtskillelsePrimært via feces (67%).
Pakninger, priser og refusjon
Ciclesonide Orifarm, INHALASJONSAEROSOL, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 320 μg/dose | 120 doser 510053 |
- |
648,30 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
10.10.2025
Sist endret: 20.10.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)