Centyl med kaliumklorid

Centyl mite med kaliumklorid

Karo Pharma

Low-ceiling diuretikum, tiazid.

ATC-nr.: C03A B01

  

  Bendroflumetiazid forbudt iht. WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A12B A01
Kaliumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 26.09.2018) er utarbeidet av B. Braun.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 2,5 mg/573 mg: Centyl med kaliumklorid: Hver tablett inneh.: Bendroflumetiazid 2,5 mg, kaliumklorid 573 mg (tilsv. 7,7 mmol kalium), hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), patentblått (E 131), titandioksid (E 171).


TABLETTER, filmdrasjerte 1,25 mg/573 mg: Centyl mite med kaliumklorid: Hver tablett inneh.: Bendroflumetiazid 1,25 mg, kaliumklorid 573 mg (tilsv. 7,7 mmol kalium), hjelpestoffer. Fargestoff: Kinolingult (E 104), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon. Ødemer. Diabetes insipidus. Profylaktisk behandling av pasienter med idiopatiske residiverende kalsiumholdige nyre-/ureterstener.

Dosering

Dosering må individualiseres og tilpasses pasientens kliniske situasjon.
Ødemer: 2,5-5 mg daglig. Dosen kan gis kontinuerlig eller intermitterende f.eks. i 3-5 av ukens dager.
Hypertensjon: 1,25-5 mg daglig. Lavest mulig vedlikeholdsdose bør etterstrebes. Kan brukes alene eller i kombinasjon med andre antihypertensiver. Dosen av disse må da reduseres.
Profylaktisk ved residiverende nyre-/ureterstener: 2,5 mg 2 ganger daglig.
Administrering: Dosen bør helst tas om morgenen. Skal svelges hele med et helt glass vann eller annen væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre sulfonamider. Addisons sykdom. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller anuri. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Manifest urinsyregikt. Alvorlig dehydrering og elektrolyttforstyrrelser som hyperkalsemi, hyponatremi, hyperkalemi og behandlingsrefraktær hypokalemi. Ulcer eller obstruksjon i mage-tarmkanalen.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved lett til moderat nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Særlig oppmerksomhet overfor hypokalemi hos eldre med hjerte- og leversykdom. Ved urinveisobstruksjon kan symptomene forverres ved bruk av diuretika. Serumelektrolytter og væskebalansen bør kontrolleres regelmessig, særlig kalium, kalsium, natrium og klorid. Tiazider kan redusere kalsiumutskilling i urin og gi intermitterende og lett økt serumkalsiumnivå. Uttalt hyperkalsemi kan være tegn på underliggende hyperparatyreoidisme. Bør seponeres før parathyreoideafunksjonstesting utføres. Tiazider øker kaliumutskillelsen. Kaliumtilsetningen gir ikke alltid tilstrekkelig profylakse mot kaliumtap, og ved kaliummangel kan det være behov for inntak av kaliumholdig mat eller ekstra kaliumtilskudd. Kaliumklorid gis med forsiktighet ved hjertesykdom eller tilstander som kan føre til hyperkalemi, f.eks. nedsatt nyrefunksjon eller binyrebarkinsuffisiens, ved akutt dehydrering eller omfattende vevskader som kan forekomme ved brannskader. Pasienter med hyperkloremi bør ikke behandles med kaliumklorid. Pasienter som får adekvat diuretikabehandling bør ikke stå på streng saltfattig kost, med mindre andre sykdomsforhold tilsier dette. Tiazider kan fremkalle hyperglykemi hos diabetikere og andre disponerte pasienter. Latent diabetes mellitus kan bli manifest under administrering av tiazider. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig. Tiazider kan forårsake eller forverre hyperurikemi. Tiazider kan forverre eller aktivere systemisk lupus erythematosus. Samtidig bruk av tiazider og litium er ikke anbefalt. Bendroflumetiazidbehandling kan medføre fotosensibilisering. Kaliumklorid kan forårsake ulcerasjon i mage-tarmkanalen, og bør derfor gis med forsiktighet til pasienter som har en forsinket passasje gjennom mage-tarmkanalen. Ved symptomer på sår i mage-tarmkanalen bør behandlingen seponeres. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at svimmelhet kan forekomme under behandling, og ta dette i betraktning ved kjøring/maskinbruk.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C03A B01
Litium: Samtidig bruk er ikke anbefalt. Bendroflumetiazid kan redusere litiumutskillelsen, og dermed gi økte serumkonsentrasjoner med risiko for toksisitet. Samtidig behandling krever nøye kontroll av litiumnivåer, og dosejustering kan være nødvendig. NSAID: Samtidig bruk kan motvirke den antihypertensive effekten av tiazider. NSAID kan motvirke den diuretiske effekten av bendroflumetiazid, trolig ved å redusere renal prostaglandinproduksjon. Diuretika kan øke nefrotoksisiteten av NSAID. Effekten av samtidig bruk bør regelmessig kontrolleres (f.eks. blodtrykk, tegn på nyresvikt), og om nødvendig bør dosene justeres. Antiarytmika: Hypokalemi ved samtidig bruk av klasse Ic og III antiarytmika kan gi kardiotoksisitet. Forsiktighet utvises ved samtidig bruk, og pasienten bør kontrolleres nøye mhp. elektrolyttbalanse og arytmisymptomer. Digitalisglykosider: Den hypokalemiske effekten av bendroflumetiazid kan øke effekten av digitalisglykosider og gi digitalistoksisitet. Tegn på kaliummangel og kaliumverdier bør kontrolleres nøye. Kaliumtilskudd og doseringsendringer bør vurderes. Ikke-depolariserende nevromuskulære blokkere: Hypokalemisk effekt av bendroflumetiazid kan gi økt effekt av ikke-depolariserende muskelrelakserende midler som kurarederivater. β2-adrenerge agonister: Hypokalemisk effekt av bendroflumetiazid kan forsterkes ved samtidig bruk av β2-adrenerge agonister. Antihypertensiver og TCA: Bendroflumetiazid kan øke effekten av andre antihypertensiver. Samtidig bruk med TCA gir økt risiko for postural hypotensjon. Legemidler som øker kaliumnivået: Pga. kaliumklorid øker risikoen for hyperkalemi ved samtidig bruk av kaliumsparende diuretika, ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister. Antidiabetika: Tiazider kan redusere glukosetoleransen, effekten synes å være doserelatert. Dosejustering av antidiabetika kan være nødvendig. Kalsiumsalter og legemidler som påvirker kalsiumnivået: Bendroflumetiazid kan forårsake kalsiumretensjon ved å redusere urinutskillelsen. Samtidig tilførsel av kalsium eller legemidler som øker kalsiumnivået kan gi hyperkalsemi. Gallesyrebindende resiner: Kolestyramin og lignende legemidler reduserer absorpsjonen av bendroflumetiazid. Legemidlene bør tas med flere timers mellomrom.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes hvis ikke strengt nødvendig. Ingen adekvate data. Dyrestudier er utilstrekkelige mht. effekt ved graviditet. Tiazider krysser placenta og det er rapportert neonatal gulsott, trombocytopeni og elektrolyttforstyrrelser etter bruk hos mor. Reduksjon av blodvolum hos mor kan også virke negativt på placentaperfusjonen.
Amming: Bør ikke brukes. Skilles ut i morsmelk.
Bendroflumetiazid

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, diaré, obstipasjon. Hjerte/kar: Ortostatisk hypotensjon. Hud: Utslett. Nevrologiske: Svimmelhet, hodepine, tretthet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hyponatremi, hyperurikemi, påvirkning av karbohydrattoleransen. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Fotosensibilisering. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, muskelkramper. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi, hypokloremi, hypokloremisk alkalose, hyperkalsemi. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, bloddyskrasier. Hud: Vaskulitter. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon. Øvrige: Allergiske reaksjoner. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hjerte/kar: Hjertearytmier, hypotensjon. Nyre/urinveier: Nyresvikt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C03A B01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer tubulær reabsorpsjon av natrium i nyrene. Nedsetter kalsiumutskillelsen i urinen. Tilsatt kaliumklorid minsker risiko for kaliummangel.
Absorpsjon: Fullstendig fra mage-tarmkanal. Effekt inntrer etter 1-2 timer, er maks. etter ca. 4 timer og varer ca. 10-16 timer. Tablettene er laget slik at kaliumklorid avgis gradvis.
Proteinbinding: 94%.
Halveringstid: 9 timer.
Utskillelse: Ca. 30% uforandret gjennom nyrene, resten metaboliseres.

Oppbevaring og holdbarhet

Beholderen oppbevares tett lukket for å beskytte mot fuktighet.

Andre opplysninger

Gir positivt svar på dopingtest. Inneholder en hvit kjerne som kommer ut med avføringen.

Sist endret: 12.03.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Centyl med kaliumklorid, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg/573 mg100 stk. (plastbeholder)
192617
Blå resept
-
193,80CSPC_ICON

Centyl mite med kaliumklorid, TABLETTER, filmdrasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,25 mg/573 mg100 stk. (plastbeholder)
128348
Blå resept
-
122,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

addisons sykdom (primær binyrebarksvikt): Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.