Celsentri

Fusjonshemmer, CCR5-antagonist.

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Maraviroc 150 mg, resp. 300 mg, soyalecitin 0,84 mg, resp. 1,68 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Indisert til behandlingserfarne voksne, ungdom og barn ≥2 år og som veier ≥10 kg med påvist kun CCR5-tropisk hiv-1 (se Dosering) i kombinasjon med andre antiretrovirale midler.

Norsk legemiddelhåndbok: Hiv‑infeksjon og aids

Dosering

Behandling skal initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon. Før bruk må det bekreftes at kun CCR5-tropisk hiv-1 er påvisbar (dvs. at CXCR4 eller dobbelt/blandet tropisk virus ikke er påvist). Voksne: Anbefalt dose er 150 mg, 300 mg eller 600 mg 2 ganger daglig avhengig av interaksjoner med samtidig administrert annen antiretroviral behandling og andre legemidler. Dosen justeres ved samtidig administrering med CYP3A4-hemmere og/eller -induktorer, da konsentrasjon og terapeutisk effekt av maraviroc kan påvirkes:

Maraviroc kombinert med	Anbefalt daglig maravirocdose
Antiretrovirale legemidler:
Kobistat	150 mg × 2
Nukleosid revers transkriptasehemmer (NRTI)	300 mg × 2
Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI):
Efavirenz	600 mg × 2 (I fravær av PI eller annen potent CYP3A4-hemmer)
Nevirapin	300 mg × 2
Proteasehemmere (PI)	150 mg × 2 (Unntatt tipranavir/ritonavir der dosen skal være 300 mg × 2)
NNRTI + PI Efavirenz + lopinavir/ritonavir eller sakinavir/ritonavir	150 mg × 2 (Unntatt tipranavir/ritonavir der dosen bør være 600 mg × 2)
Etavirin + darunavir/ritonavir	150 mg × 2

Barn ≥2 år og som veier ≥10 kg

Anbefalt dose må baseres på kroppsvekt (kg) og skal ikke overskride anbefalt dosering for voksne.

Daglig voksen dose¹	Samtidige legemidler	Daglig maravirocdose basert på vekt
Daglig voksen dose¹	Samtidige legemidler	10-<20 kg	20-<30 kg	30-<40 kg	≥40 kg
150 mg × 2	Potente CYP3A- hemmere (med/uten CYP3A-induktor)	50 mg × 2	75 mg × 2	100 mg × 2	150 × 2
300 mg × 2	Legemidler som ikke er potente CYP3A-hemmere eller potente CYP3A-induktorer	Data mangler		300 mg × 2	300 mg × 2
600 mg × 2	CYP3A-induktorer (uten en potent CYP3A-hemmer)	Data mangler og bruk er ikke anbefalt hos barn som samtidig tar legemidler som hos voksne ville kreve dosering på 600 mg 2 ganger daglig.

¹Basert på interaksjoner med andre legemidler (se Interaksjoner).

Spesielle pasientgrupper

Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data tilgjengelig, bør brukes med forsiktighet.
Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering til 150 mg 1 gang daglig anbefales ved Cl_CR <80 ml/minutt. Brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt) som bruker potente CYP3A4-hemmere f.eks. ritonavir-boostret proteasehemmere (med unntak av tipranavir/ritonavir), kobicistat, itrakonazol, vorikonazol, klaritromycin, telitromycin, telaprevir og boceprevir. Klinisk respons på behandling monitoreres nøye.
Barn <2 år eller som veier <10 kg: Anbefales ikke pga. manglende data vedrørende sikkerhet, effekt og farmakokinetikk.
Eldre >65 år: Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet.

Administrering Kan tas med eller uten mat.

Celsentri «ViiV Healthcare» tabletter, filmdrasjerte 150 mg

Merking 1:	MVC
Merking 2:	150
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	15.5x8.6 mm
Farge:	Blå

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Celsentri «ViiV Healthcare» tabletter, filmdrasjerte 300 mg

Merking 1:	300
Merking 2:	MVC
Form:	Oval
Overflateform:	Konveks
Deling:	Uten delestrek/-kors
Mål (lengde × bredde):	19.0x10.5 mm
Farge:	Blå

Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.

Forsiktighetsregler

Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt spesifikt ved betydelig underliggende leversykdom. Tilfeller av levertoksisitet og leversvikt med allergiske trekk er rapportert. Pasienter med preeksisterende leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, kan ha forhøyet frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser. Spesiell forsiktighet utvises ved hepatitt B/C-koinfeksjon pga. lite data. Seponering vurderes sterkt ved tegn eller symptomer forenlig med akutt hepatitt, spesielt ved mistanke om legemiddelrelatert hypersensitivitet, eller ved forhøyede levertransaminaser kombinert med utslett eller andre systemiske symptomer. Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. alvorlige og potensielt livstruende hendelser er rapportert, i de fleste tilfeller ved samtidig bruk av andre legemidler assosiert med disse reaksjonene. Disse reaksjonene inkl. utslett, feber og i enkelte tilfeller organdysfunksjon og leversvikt. Seponer umiddelbart ved tegn eller symptomer på utvikling av alvorlige hud- eller hypersensitivitetsreaksjoner. Klinisk status og relevante laboratorieverdier bør monitoreres, og hensiktsmessig, symptomatisk behandling bør initieres. Kardiovaskulær sikkerhet: Begrensede data ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, spesiell forsiktighet må utvises. Postural hypotensjon: Forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt postural hypotensjon eller som tar andre legemidler som kan redusere blodtrykket. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan ha økt risiko for postural hypertensjon ved samtidig administrering av potente CYP3A4‑hemmere eller boostret PI, pga. potensiell økt blodkonsentrasjon av maraviroc. Immunt rekonstitueringssyndrom: Hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved behandlingsoppstart kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener. Alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer sees ev. innen de første få ukene eller månedene etter at kombinasjonsbehandling er initiert. Eks. er cytomegalovirus-retinitt, generelle eller fokale mykobakterieinfeksjoner, og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci (tidligere P. carinii). Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom og autoimmun hepatitt) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Tropisme:Virustropisme kan ikke forutsies med sikkerhet ut fra behandlingshistorie og testing. Endring i virustropisme kan oppstå over tid hos hiv-1-pasienter. Det er derfor nødvendig å begynne behandling kort tid etter en tropismeanalyse. Det anbefales at preparatet ikke brukes i behandling av behandlingsnaive pasienter. Osteonekrose: Sett, spesielt ved avansert hiv-sykdom eller langvarig antiretroviral kombinasjonsbehandling. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Maraviroc metaboliseres av CYP3A4 og CYP3A5. Dosen justeres ved samtidig administrering med CYP3A4-hemmere og/eller -induktorer, da konsentrasjon og terapeutisk effekt av maraviroc kan påvirkes (for kombinasjon med antiretrovirale midler, se Dosering).

Maraviroc kombinert med	Anbefalt daglig maravirocdose
Proteasehemmere:
Fosamprenavir/ritonavir	Kombinasjon ikke anbefalt
Antibiotika:
Sulfametoksasol/trimetoprim	300 mg × 2
Rifampicin	600 mg × 2 (I fravær av en potent CYP3A4-hemmer)
Rifampicin + efavirenz	Kombinasjon ikke anbefalt
Rifabutin + PI	150 mg × 2 (PI unntatt tipranavir/ritonavir der dosen bør være 300 mg × 2)
Klaritromycin, telitromycin	150 mg × 2
Antiepileptika:
Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin	600 mg × 2 (I fravær av en potent CYP3A4-hemmer)
Antimykobakterielle midler:
Ketokonazol	150 mg × 2
Itrakonazol	150 mg × 2
Flukonazol	300 mg × 2. Gis med forsiktighet.

Maraviroc kan gis samtidig med følgende legemidler uten dosejustering (dvs. 300 mg × 2): Anti-HBV (pegylert interferon), anti-HCV (ribavirin), metadon, buprenorfin, statiner, digoksin, p-piller (etinyløstradiol og levonorgestrel), midazolam. Johannesurt (prikkperikum) skal ikke brukes samtidig med maraviroc. Maraviroc hemmer ikke noen av de viktigste CYP450-enzymene (CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4) og har ingen effekt på farmakokinetikken til midazolam, orale antikonsepsjonsmidler (etinyløstradiol og levonorgestrel), eller forholdet 6β-hydroksykortisol/kortisol i urinen. Dette tyder på at det ikke er noen hemming eller induksjon av CYP3A4 in vivo. Renal utskillelse står for omtrent 23% av total clearance. Hemmer ikke noen av de store renale opptakstransportørene (OAT1, OAT3, OCT2, OCTN1, og OCTN2). I kombinasjon med tenofovir (substrat for renal eliminasjon), trimetoprim-sulfa (inneholder en hemmer av kationtransport) er det ikke sett effekt på farmakokinetikken til maraviroc. Ingen effekt av maraviroc på farmakokinetikken til lamivudin (hovedsakelig renal clearance) eller zidovudin (ikke CYP450-metabolisme, renal clearance). Maraviroc hemmer P-gp in vitro. Det kan ikke utelukkes at maraviroc kan øke eksponeringen av P-gp-substratet dabigatraneteksilat. Se SPC for ytterligere informasjon.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal kun brukes under graviditet hvis potensiell fordel for moren oppveier potensiell risiko for fosteret.

AmmingOvergang i morsmelk er ukjent. Det anbefales at hiv-infiserte ikke under noen omstendigheter ammer, for å unngå hiv-overføring.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Blod/lymfe
Vanlige	Anemi
Sjeldne	Granulocytopeni, pancytopeni
Gastrointestinale
Vanlige	Abdominalsmerter, flatulens, kvalme
Generelle
Vanlige	Asteni
Hud
Vanlige	Utslett
Sjeldne	Stevens-Johnsons syndrom
Ukjent frekvens	Toksisk epidermal nekrolyse
Infeksiøse
Mindre vanlige	Pneumoni, øsofaguscandidiasis
Kar
Mindre vanlige	Ortostatisk hypotensjon
Sjeldne	Angina pectoris
Lever/galle
Vanlige	Økt ALAT, økt ASAT
Mindre vanlige	Hyperbilirubinemi, økt γ-GT
Sjeldne	Levercirrhose, leversvikt, toksisk hepatitt, økt ALP
Svært sjeldne	Leversvikt med allergiske trekk
Muskel-skjelettsystemet
Mindre vanlige	Myositt, økt CK
Sjeldne	Muskelatrofi
Nevrologiske
Mindre vanlige	Anfall og anfallslidelser
Nyre/urinveier
Mindre vanlige	Nyresvikt, proteinuri
Psykiske
Vanlige	Depresjon, insomni
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Anoreksi
Svulster/cyster
Sjeldne	Diffust stort B-cellelymfom, gallegangskreft, Hodgkins sykdom, levermetastaser, metastaser til peritoneum, nasofarynkskreft, skjelettmetastaser, spiserørskarsinom

Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (vanligvis i løpet av 2-6 uker etter behandlingsstart) inkl. utslett, feber, eosinofili og leverreaksjoner er rapportert.

Hud- og leverreaksjoner kan forekomme som enkelthendelser eller i kombinasjon.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Blod/lymfe	Anemi
Gastrointestinale	Abdominalsmerter, flatulens, kvalme
Generelle	Asteni
Hud	Utslett
Lever/galle	Økt ALAT, økt ASAT
Psykiske	Depresjon, insomni
Stoffskifte/ernæring	Anoreksi
Mindre vanlige
Infeksiøse	Pneumoni, øsofaguscandidiasis
Kar	Ortostatisk hypotensjon
Lever/galle	Hyperbilirubinemi, økt γ-GT
Muskel-skjelettsystemet	Myositt, økt CK
Nevrologiske	Anfall og anfallslidelser
Nyre/urinveier	Nyresvikt, proteinuri
Sjeldne
Blod/lymfe	Granulocytopeni, pancytopeni
Hud	Stevens-Johnsons syndrom
Kar	Angina pectoris
Lever/galle	Levercirrhose, leversvikt, toksisk hepatitt, økt ALP
Muskel-skjelettsystemet	Muskelatrofi
Svulster/cyster	Diffust stort B-cellelymfom, gallegangskreft, Hodgkins sykdom, levermetastaser, metastaser til peritoneum, nasofarynkskreft, skjelettmetastaser, spiserørskarsinom
Svært sjeldne
Lever/galle	Leversvikt med allergiske trekk
Ukjent frekvens
Hud	Toksisk epidermal nekrolyse

Forsinkede overfølsomhetsreaksjoner (vanligvis i løpet av 2-6 uker etter behandlingsstart) inkl. utslett, feber, eosinofili og leverreaksjoner er rapportert.

Hud- og leverreaksjoner kan forekomme som enkelthendelser eller i kombinasjon.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

SymptomerHøyeste administrerte dose 1200 mg. Den dosebegrensende bivirkningen er postural hypotensjon.

BehandlingGenerell støttende behandling. Uabsorbert legemiddel kan fjernes ved brekning, ventrikkelskylling, ev. aktivt kull. Dialyse kan benyttes.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeBindes selektivt til human kjemokinreseptor CCR5, og hindrer CCR5-tropisk hiv-1 i å komme inn i cellen.

AbsorpsjonVariabel, med flere topper. Median T_max 2 timer (0,5-4 timer). Absolutt biotilgjengelighet av 100 mg er 23% og antas å være 33% ved 300 mg. Ikke-proporsjonal farmakokinetikk.

ProteinbindingCa. 76%.

FordelingVd ca. 194 liter.

Halveringstid13,2 timer. Total clearance 44 liter/time og renal clearance 10,17 liter/time. I nærvær av metabolske hemmere kan nyreclearance stå for 70% av totalclearance, og redusert nyrefunksjon kan gi høyere eksponering. Ved moderat nedsatt leverfunksjon er C_max og AUC forhøyet.

MetabolismeMetaboliseres av CYP3A4.

UtskillelseCa. 20% i urin og 76% i feces (over 168 timer).

Pakninger, priser og refusjon

Celsentri, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
150 mg	60 stk. (blister) 166487	H-resept	7 981,90	C
300 mg	60 stk. (blister) 061092	H-resept	7 981,90	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Celsentri TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg

Celsentri TABLETTER, filmdrasjerte 300 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

15.09.2021

Sist endret: 18.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ALAT (Alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser): Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.

Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

Anfall: I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.

Angina pectoris (Angina, Hjertekrampe, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

Antiepileptika (Antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

Autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Brekning (Oppkastfornemmelse): En fysisk reaksjon ofte kombinert med kvalme, forårsaket av brekningsrefleksen (lokalisert i brekningssenteret i den forlengede marg), men som ikke nødvendigvis fører til oppkast.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

CYP1A2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

CYP2B6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

CYP2C19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

CYP2C8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

CYP2C9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

CYP2D6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

CYP3A-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

CYP3A-induktor: Se CYP3A4-induktor.

CYP3A4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av legemidlene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

CYP3A4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

CYP3A5: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer.

CYP450 (Cytokrom P-450, CYP): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

Cytomegalovirus (CMV): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

Dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

Enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

Eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Flatulens (Promping, Fising, Fjerting): Rikelig tarmgassavgang via rektum (endetarmsåpningen).

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Granulocytopeni: Redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Ved granulocytopeni er kroppen mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon): Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.

hiv (Humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag finnes det bare legemidler som bremser sykdommen, den kureres ikke.

Hodgkins sykdom (Hodgkins lymfom, Lymfogranulomatose, HL): Lymfom med maligne svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og redusert vekt.

Hyperbilirubinemi: Tilstand med økte nivåer bilirubin i blod.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Infeksjon (Infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Levercirrhose (Hepatisk cirrhose, Skrumplever): Sykelig forandring av leveren der det dannes bindevev i stedet for leverceller, slik at leverfunksjonen ødelegges.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Myositt (Muskelinflammasjon, Muskelbetennelse): Inflammatorisk tilstand i en muskel.

Pancytopeni: Tilstand med reduserte antall erytrocytter, leukocytter og trombocytter i blodet.

Pneumoni (Lungebetennelse): Inflammasjon i lungevevet som følge av en infeksjon med bakterier, virus eller andre infeksiøse mikroorganismer.

Statiner (HMG-CoA-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

Stevens-Johnsons syndrom (SJS): En sjelden sykdomstilstand med bl.a. feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte legemidler, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

Toksisk epidermal nekrolyse (TEN, Lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

γ-GT (Gammaglutamyltransferase, GGT): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).