Celsentri

Fusjonshemmer, CCR5-antagonist.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

J05A X09

Maraviroc

PNEC: 920 μg/liter

Salgsvekt: 2,007 kg

Miljørisiko: Bruk av maraviroc gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Maraviroc har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Maraviroc er potensielt persistent.

Miljøinformasjonen (datert 09.02.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, filmdrasjerte 150 mg og 300 mg: Hver tablett inneh.: Maraviroc 150 mg, resp. 300 mg, soyalecitin 0,84 mg, resp. 1,68 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Indigokarmin aluminiumlake (E 132), titandioksid (E 171).

Indikasjoner

Indisert til behandlingserfarne voksne, ungdom og barn ≥2 år og som veier ≥10 kg med påvist kun CCR5-tropisk hiv-1 (se Dosering) i kombinasjon med andre antiretrovirale midler.

Dosering

Behandling skal initieres av lege med erfaring i behandling av pasienter med hiv-infeksjon. Før bruk må det bekreftes at kun CCR5-tropisk hiv-1 er påvisbar (dvs. at CXCR4 eller dobbelt/blandet tropisk virus ikke er påvist). Voksne: Anbefalt dose er 150 mg, 300 mg eller 600 mg 2 ganger daglig avhengig av interaksjoner med samtidig administrert annen antiretroviral behandling og andre legemidler. Dosen justeres ved samtidig administrering med CYP3A4-hemmere og/eller -induktorer, da konsentrasjon og terapeutisk effekt av maraviroc kan påvirkes:

Maraviroc kombinert med	Anbefalt daglig maravirocdose
Antiretrovirale legemidler:
Kobistat	150 mg × 2
Nukleosid revers transkriptasehemmer (NRTI)	300 mg × 2

Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmer (NNRTI):
Efavirenz	600 mg × 2 (I fravær av PI eller annen potent CYP3A4-hemmer)
Nevirapin	300 mg × 2
Proteasehemmere (PI)	150 mg × 2 (Unntatt tipranavir/ritonavir der dosen skal være 300 mg × 2)
NNRTI + PI Efavirenz + lopinavir/ritonavir eller sakinavir/ritonavir	150 mg × 2 (Unntatt tipranavir/ritonavir der dosen bør være 600 mg × 2)
Etavirin + darunavir/ritonavir	150 mg × 2

Barn ≥2 år og som veier ≥10 kg: Anbefalt dose må baseres på kroppsvekt (kg) og skal ikke overskride anbefalt dosering for voksne.

Daglig voksen dose¹	Samtidige legemidler	Daglig maravirocdose basert på vekt
Daglig voksen dose¹	Samtidige legemidler	10-<20 kg	20-<30 kg	30-<40 kg	≥40 kg
150 mg × 2	Potente CYP3A- hemmere (med/uten CYP3A-induktor)	50 mg × 2	75 mg × 2	100 mg × 2	150 × 2
300 mg × 2	Legemidler som ikke er potente CYP3A-hemmere eller potente CYP3A-induktorer	Data mangler		300 mg × 2	300 mg × 2
600 mg × 2	CYP3A-induktorer (uten en potent CYP3A-hemmer)	Data mangler og bruk er ikke anbefalt hos barn som samtidig tar legemidler som hos voksne ville kreve dosering på 600 mg 2 ganger daglig.

¹Basert på interaksjoner med andre legemidler (se Interaksjoner).

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Begrensede data tilgjengelig, bør brukes med forsiktighet. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering til 150 mg 1 gang daglig anbefales ved Cl_CR <80 ml/minutt. Brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (Cl_CR <30 ml/minutt) som bruker potente CYP3A4-hemmere f.eks. ritonavir-boostret proteasehemmere (med unntak av tipranavir/ritonavir), kobicistat, itrakonazol, vorikonazol, klaritromycin, telitromycin, telaprevir og boceprevir. Klinisk respons på behandling monitoreres nøye. Barn <2 år eller som veier <10 kg: Anbefales ikke pga. manglende data vedrørende sikkerhet, effekt og farmakokinetikk. Eldre >65 år: Begrenset erfaring. Bør brukes med forsiktighet.

Administrering: Kan tas med eller uten mat.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, peanøtter eller soya.

Forsiktighetsregler

Selv om effektiv viral suppresjon med antiretroviral behandling har vist å redusere risikoen for seksuell overføring av hiv-infeksjon betraktelig, kan en gjenværende risiko ikke utelukkes. Forholdsregler for å forhindre overføring bør tas iht. nasjonale retningslinjer. Leversykdom: Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt spesifikt ved betydelig underliggende leversykdom. Tilfeller av levertoksisitet og leversvikt med allergiske trekk er rapportert. Pasienter med preeksisterende leverdysfunksjon, inkl. kronisk aktiv hepatitt, kan ha forhøyet frekvens av leverfunksjonsforstyrrelser. Spesiell forsiktighet utvises ved hepatitt B/C-koinfeksjon pga. lite data. Seponering vurderes sterkt ved tegn eller symptomer forenlig med akutt hepatitt, spesielt ved mistanke om legemiddelrelatert hypersensitivitet, eller ved forhøyede levertransaminaser kombinert med utslett eller andre systemiske symptomer. Hypersensitivitetsreaksjoner inkl. alvorlige og potensielt livstruende hendelser er rapportert, i de fleste tilfeller ved samtidig bruk av andre legemidler assosiert med disse reaksjonene. Disse reaksjonene inkl. utslett, feber og i enkelte tilfeller organdysfunksjon og leversvikt. Seponer umiddelbart ved tegn eller symptomer på utvikling av alvorlige hud- eller hypersensitivitetsreaksjoner. Klinisk status og relevante laboratorieverdier bør monitoreres, og hensiktsmessig, symptomatisk behandling bør initieres. Kardiovaskulær sikkerhet: Begrensede data ved alvorlig kardiovaskulær sykdom, spesiell forsiktighet må utvises. Postural hypotensjon: Forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt postural hypotensjon eller som tar andre legemidler som kan redusere blodtrykket. Nedsatt nyrefunksjon: Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon kan ha økt risiko for postural hypertensjon ved samtidig administrering av potente CYP3A4‑hemmere eller boostret PI, pga. potensiell økt blodkonsentrasjon av maraviroc. Immunt rekonstitueringssyndrom: Hos pasienter med alvorlig immunsvikt ved behandlingsoppstart kan det oppstå en inflammatorisk reaksjon på asymptomatiske eller gjenværende opportunistiske patogener. Alvorlige kliniske tilstander eller forverring av symptomer sees ev. innen de første få ukene eller månedene etter at kombinasjonsbehandling er initiert. Eks. er cytomegalovirus-retinitt, generelle eller fokale mykobakterieinfeksjoner, og pneumoni forårsaket av Pneumocystis jiroveci (tidligere P. carinii). Skal brukes som del av et antiretroviralt kombinasjonsregime, og helst kombineres med andre antiretrovirale midler. Autoimmune sykdommer (f.eks. Graves sykdom) er rapportert i den immune reaktiveringsfasen. Tidspunkt for utbrudd er imidlertid variabelt, og kan forekomme mange måneder etter behandlingsstart. Tropisme:Virustropisme kan ikke forutsies med sikkerhet ut fra behandlingshistorie og testing. Endring i virustropisme kan oppstå over tid hos hiv-1-pasienter. Det er derfor nødvendig å begynne behandling kort tid etter en tropismeanalyse. Det anbefales at preparatet ikke brukes i behandling av behandlingsnaive pasienter. Osteonekrose: Sett, spesielt ved avansert hiv-sykdom eller langvarig antiretroviral kombinasjonsbehandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J05A X09

Liste over interaksjoner (29 treff):

	Maraviroc J05A X09 Johannesurt Perikum Prikkperikum N06A X25 - Prikkperikum Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc. Basert på data fra andre kraftige induktorer av CYP3A4, kan man regne med at konsentrajonen av maraviroc vil synke med 60-70 %. Interaksjonsmekanisme Johannesurt øker metabolismen av maraviroc via CYP3A4. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Manglende effekt av lapatinib må forventes. Legemiddelalternativer Johannesurt bør seponeres. Eventuelt kan oppstart med et annet antidepressivt legemiddel, for eksempel et SSRI-preparat, vurderes. Observer at det tar 1-2 uker fra johannesurt seponeres til interaksjonseffekten er borte. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 – kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5. Zhou SF, Lai X. An update on clinical drug interactions with the herbal antidepressant St. John's wort. Curr Drug Metab 2008; 9: 394-409.
	Maraviroc J05A X09 Atazanavir J05A E08 - Atazanavir J05A R15 - Atazanavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (3-4 ganger; 4-5 ganger når atazanavir gis i kombinasjon med ritonavir). Interaksjonsmekanisme Ritonavir/atazanavir hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 60-80% lavere i kombinasjon med atazanavir/ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abel S, Russell D, Taylor-Worth RJ. Effect of CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 27–37.
	Maraviroc J05A X09 Barbiturater og derivater N03A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Fenobarbital øker metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med fenobarbital. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Boceprevir J05A P03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av marvairoc via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av maraviroc Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Victrelis Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Maraviroc J05A X09 Dabrafenib L01X E23 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av marvairoc via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av maraviroc Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tafinlar Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Maraviroc J05A X09 Darunavir J05A E10 - Darunavir J05A R14 - Darunavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (4-5 ganger når darunavir gis i kombinasjon med ritonavir) Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 70-80% lavere i kombinasjon med darunavir/ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abel S, Jenkins TM, Whitlock LA et al. Effects of CYP3A4 inducers with and without CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 38–46. SPC Celsentri
	Maraviroc J05A X09 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Diltiazem hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med diltiazem. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle ved hypertensjon eller angina pectoris Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Efavirenz J05A G03 - Efavirenz J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc (i gjennomsnitt 50%) Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av maraviroc via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være dobbelt så høyt i kombinasjon med efavirenz. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoriemessig og maravirocdosen ev. tilpasses ut fra dette. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abel S, Jenkins TM, Whitlock LA et al. Effects of CYP3A4 inducers with and without CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 38–46. SPC Celsentri
	Maraviroc J05A X09 Enzalutamid L02B B04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av marvairoc via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av maraviroc. På grunn av den lange halveringstiden for enzalutamid kan det ta inntil en måned etter oppstart med enzalutamid før induksjonen blir maksimal og inntil en måned etter avsluttet behandling med enzalutamid før induksjonen helt forsvinner. Legemiddelalternativer Bikalutamid induserer ikke leverenzymer. Flutamid er ikke tilstrekkelig undersøkt til å kunne si noe om påvirkning av leverenzymer. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Xtandi Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Maraviroc J05A X09 Erytromycin J01F A01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Erytromycin hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 50% reduksjon av maraviroc mens erytromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Etravirin J05A G04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Effekten på maraviroc-konsentrasjonen er avhengig av hvilket tredje middel som gis. Se spesifikke doseringsanvisninger i preparatomtalen for etravirin. Interaksjonsmekanisme Eventuelt hemmet metabolisme av maraviroc via CYP3A4. Legemiddelalternativer De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Intelence
	Maraviroc J05A X09 Flukonazol J02A C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved flerdosebehandling av flukonazol i doser større eller lik 150 mg daglig. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Flukonazol hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 50% reduksjon av maraviroc mens flukonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Grapefruktjuice (ikke angitt) Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Molden E, Spigset O. Frukt og bær - interaksjoner med legemidler. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3218-20. SPC Celsentri Seden K, Dickinson L, Khoo S et al. Grapefruit-drug interactions. Drugs 2010; 70: 2373-407.
	Maraviroc J05A X09 Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Fenytoin øker metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med fenytoin. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Idelalisib L01X X47 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av marvairoc via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av maraviroc Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zydelig Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Maraviroc J05A X09 Indinavir J05A E02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Indinavir hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 60-80% lavere i kombinasjon med indinavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Itrakonazol J02A C02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Itrakonazol hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 60-80% reduksjon av maraviroc mens itrakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Karbamazepin N03A F01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for terapisvikt Interaksjonsmekanisme Karbamazepin øker metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være det dobbelte i kombinasjon med karbamazepin. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Det finnes flere antiepileptika uten relevant evne til å øke/indusere legemiddelmetabolisme (f. eks. lamotrigin, gabapentin og valproat), men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Abel S, Jenkins TM, Whitlock LA et al. Effects of CYP3A4 inducers with and without CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 38–46. SPC Celsentri
	Maraviroc J05A X09 Ketokonazol J02A B02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (gjennomsnittlig 5 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Ketokonazol hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 60-80% reduksjon av maraviroc mens ketokonazolhandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder SPC Celsentri
	Maraviroc J05A X09 Klaritromycin A02B D04 - Pantoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D05 - Omeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D06 - Esomeprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D07 - Lansoprazol, amoksicillin og klaritromycin A02B D09 - Lansoprazol, klaritromycin og tinidazol A02B D11 - Pantoprazol, amoksicillin, klaritromycin og metronidazol J01F A09 - Klaritromycin Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger. Interaksjonsmekanisme Klaritromycin hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4. Dosetilpasning Anslagsvis 50-70% reduksjon av maravirocdosen mens klaritromycinbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og alternativt antibiotikum bør vurderes framfor dosejustering. Legemiddelalternativer Azitromycin og spiramycin hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Antivirale midler mot HIV og hepatitt C J05A E - Protease hemmere J05A E01 - Sakinavir J05A E02 - Indinavir J05A E03 - Ritonavir J05A E04 - Nelfinavir J05A E05 - Amprenavir J05A E07 - Fosamprenavir J05A E08 - Atazanavir J05A E09 - Tipranavir J05A E10 - Darunavir J05A F - Nukleosid og nukleotid reverstranskriptase-hemmere J05A F01 - Zidovudin J05A F02 - Didanosin J05A F03 - Zalcitabin J05A F04 - Stavudin J05A F05 - Lamivudin J05A F06 - Abakavir J05A F07 - Tenofovirdisoproksil J05A F08 - Adefovirdipivoksil J05A F09 - Emtricitabin J05A F10 - Entekavir J05A F11 - Telbivudin J05A F12 - Klevudin J05A F13 - Tenofoviralafenamid J05A G - Ikke-nukleosid reverstranskriptase-hemmere J05A G01 - Nevirapin J05A G02 - Delavirdin J05A G03 - Efavirenz J05A G04 - Etravirin J05A G05 - Rilpivirin J05A R - Antivirale midler til behandling av HIV infeksjoner, kombinasjoner J05A R01 - Zidovudin og lamivudin J05A R02 - Lamivudin og abakavir J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R10 - Lopinavir og ritonavir J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir J05A R14 - Darunavir og kobicistat J05A R15 - Atazanavir og kobicistat J05A R16 - Lamivudin og raltegravir J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir J05A R21 - Dolutegravir og rilpivirin J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat J05A X - Andre antivirale midler J05A X01 - Moroksydin J05A X02 - Lysosym J05A X05 - Inosin pranobeks J05A X06 - Plekonaril J05A X07 - Enfuvirtid J05A X08 - Raltegravir J05A X09 - Maraviroc J05A X10 - Maribavir J05A X11 - Elvitegravir J05A X12 - Dolutegravir J05A X13 - Umifenovir J05A X18 - Letermovir Orlistat A08A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig nedsatt konsentrasjon av det antivirale midlet (vist for efavirenz og lopinaivr). Interaksjonsmekanisme Orlistat kan redusere absorpsjonen av antivirale midler fra tarmen. Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på nedsatt effekt av det antivirale midlet. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder De Truchis P, Mathez D, Abe E et al. Cerebrospinal fluid HIV-1 virological escape with lymphocytic meningitis under lopinavir/ritonavir monotherapy. AIDS 2010; 24: 1235-6. Kent SJ.Loss of control of HIV viremia associated with the fat malabsorption drug orlistat. AIDS Res Hum Retroviruses. 2012; 28: 961-2. Medicines and Healthcare products Regulatory Agency. Orlistat: theoretical interaction with antiretroviral HIV medicines.Drug safety update mars 2014, vol. 7, nr. 8, A 1.
	Maraviroc J05A X09 Posakonazol J02A C04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Posakonazol hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 50-80% reduksjon av maraviroc mens posakonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Dersom lokal soppbehandling ikke er aktuelt, er det ingen åpenbare alternativer Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Noxafil www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Ribosiklib L01X E42 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (usikkert hvor stor effekten vil bli). Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av marvairoc via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av maraviroc Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Kisquali Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Maraviroc J05A X09 Rifampicin J04A B02 - Rifampicin J04A M02 - Rifampicin og isoniazid J04A M05 - Rifampicin, pyrazinamid og isoniazid J04A M06 - Rifampicin, pyrazinamid, etambutol og isoniazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Nedsatt konsentrasjon av maraviroc (i gjennomsnitt 60-70 %) Interaksjonsmekanisme Økt metabolisme av maraviroc via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 3 ganger høyere i kombinasjon med rifampicin. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og laboratoriemessig og maravirocdosen ev. tilpasses ut fra dette. Legemiddelalternativer Rifampicin forventes å interagere kraftig med de fleste antivirale midler. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abel S, Jenkins TM, Whitlock LA et al. Effects of CYP3A4 inducers with and without CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 38–46. SPC Celsentri
	Maraviroc J05A X09 Ritonavir J05A E03 - Ritonavir J05A P52 - Dasabuvir, ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A P53 - Ombitasvir, paritaprevir og ritonavir J05A R10 - Lopinavir og ritonavir Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (3-4 ganger når lopinavir gis i kombinasjon med ritonavir, trolig omtrent samme effekt for andre kombinasjoner med ritonavir). Interaksjonsmekanisme Ritonavir hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4. Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 60-80 % lavere i kombinasjon med lopinavir/ritonavir. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abel S, Russell D, Taylor-Worth RJ. Effect of CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 27–37. Pozniak AL, Boffito M, Russell D et al. A novel probe drug interaction study to investigate the effect of selected antiretroviral combinations on the pharmacokinetics of a single oral dose of maraviroc in HIV- positive subjects. Br J Clin Pharmacol 2008;
	Maraviroc J05A X09 Sakinavir J05A E01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder når sakinavir gis i kombinasjon med ritonavir. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc (i gjennomsnitt 9-10 ganger når sakinavir gis i kombinasjon med ritonavir) Interaksjonsmekanisme Sakinavir/ritonavir hemmer metabolismen av maraviroc. Dosetilpasning Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av forventet kraftig interaksjon og stor individuell variasjon i interaksjonsgrad. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av maraviroc reduseres med anslagsvis 90 % (dvs. til 10 % av den opprinnelige dosen) under nøye oppfølging. Legemiddelalternativer De aller fleste anti-HIV-midler har en rekke interaksjoner. Valg mellom midene må gjøres på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abel S, Jenkins TM, Whitlock LA et al. Effects of CYP3A4 inducers with and without CYP3A4 inhibitors on the pharmacokinetics of maraviroc in healthy volunteers. Br J Clin Pharmacol 2008; 65 (Suppl. 1): 38–46.
	Maraviroc J05A X09 Telaprevir J05A P02 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc Interaksjonsmekanisme Hemmet metabolisme av marvairoc via CYP3A4 Monitorering Pasienten bør følges opp med tanke på bivirkninger av maraviroc Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Incivo Spigset O, Molden E. Cytokrom P-450 3A4 - kroppens viktigste arena for legemiddelinteraksjoner. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 2832-5.
	Maraviroc J05A X09 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Verapamil hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Dosebehovet av maraviroc vil anslagsvis være 50% lavere i kombinasjon med verapamil. Interaksjonsgrad vil variere mye og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Kalsiumblokkere av dihydropyridintype (f. eks. amlodipin, felodipin eller nifedipin) hemmer ikke CYP3A4 i relevant grad og kan være aktuelle hvis indikasjon for verapamil er hypertensjon eller angina pectoris Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no
	Maraviroc J05A X09 Vorikonazol J02A C03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av maraviroc, økt risiko for bivirkninger Interaksjonsmekanisme Vorikonazol hemmer metabolismen av maraviroc via CYP3A4 Dosetilpasning Anslagsvis 60-80% reduksjon av maraviroc mens vorikonazolbehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og og maravirocdosen bør tilpasses ut fra klinisk effekt og evt. bivirkninger. Legemiddelalternativer Ingen åpenbare Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Celsentri www.cyp450.no

Maraviroc er CYP3A4-substrat. Dosen justeres ved samtidig administrering med CYP3A4-hemmere og/eller -induktorer, da konsentrasjon og terapeutisk effekt av maraviroc kan påvirkes (for kombinasjon med antiretrovirale midler, se Dosering).

Maraviroc kombinert med	Anbefalt daglig maravirocdose
Proteasehemmere:
Fosamprenavir/ritonavir	Kombinasjon ikke anbefalt
Antibiotika:
Sulfametoksasol/trimetoprim	300 mg × 2
Rifampicin	600 mg × 2 (I fravær av en potent CYP3A4-hemmer)
Rifampicin + efavirenz	Kombinasjon ikke anbefalt
Rifabutin + PI	150 mg × 2 (PI unntatt tipranavir/ritonavir der dosen bør være 300 mg × 2)
Klaritromycin, telitromycin	150 mg × 2
Antiepileptika:
Karbamazepin, fenobarbital, fenytoin	600 mg × 2 (I fravær av en potent CYP3A4-hemmer)
Antimykobakterielle midler:
Ketokonazol	150 mg × 2
Itrakonazol	150 mg × 2
Flukonazol	300 mg × 2. Gis med forsiktighet.

Maraviroc kan gis samtidig med følgende legemidler uten dosejustering (dvs. 300 mg × 2): HCV-midler (pegylert interferon, ribavirin), metadon, buprenorfin, statiner, digoksin, p-piller (etinyløstradiol og levonorgestrel), midazolam. Johannesurt (prikkperikum) skal ikke brukes samtidig med maraviroc. Maraviroc hemmer ikke noen av de viktigste P-450-enzymene (CYP1A2, CYP2B6, CYP2C8, CYP2C9, CYP2C19, CYP2D6 og CYP3A4) og har ingen effekt på farmakokinetikken til midazolam, orale antikonsepsjonsmidler (etinyløstradiol og levonorgestrel), eller forholdet 6β-hydroksykortisol/kortisol i urinen. Dette tyder på at det ikke er noen hemming eller induksjon av CYP3A4 in vivo. Det er lite potensial for at maraviroc skal påvirke farmakokinetikken til andre legemidler administrert samtidig. Renal utskillelse står for omtrent 23% av total clearance ved passive og aktive prosesser. Mulighet for konkurranse med andre aktive substanser som utskilles renalt. I kombinasjon med tenofovir (substrat for renal eliminasjon), trimetoprim-sulfa (inneholder en hemmer av kationtransport) er det ikke sett effekt på farmakokinetikken til maraviroc. Ingen effekt av maraviroc på farmakokinetikken til lamivudin (hovedsakelig renal clearance) eller zidovudin (ikke CYP450-metabolisme, renal clearance). Maraviroc hemmer P-gp in vitro. Det kan ikke utelukkes at maraviroc kan øke eksponeringen av P-gp-substratet dabigatraneteksilat.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes under graviditet hvis potensiell fordel for moren oppveier potensiell risiko for fosteret.

Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Det anbefales at hiv-infiserte ikke under noen omstendigheter ammer, for å unngå hiv-overføring.

Maraviroc

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Abdominale smerter, flatulens, kvalme. Hud: Utslett. Lever/galle: Økning i ALAT og ASAT. Psykiske: Depresjon, søvnløshet. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Asteni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Postural hypotensjon. Infeksiøse: Pneumoni, øsofageal candidiasis. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, økning i γ-GT. Muskel-skjelettsystemet: Myositt, økning i CK. Nevrologiske: Anfall og anfallslidelser. Nyre/urinveier: Nyresvikt, proteinuri. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni, granulocytopeni. Hud: Stevens-Johnsons syndrom. Lever/galle: Toksisk hepatitt, leversvikt, levercirrhose, økning i alkalisk fosfatase. Muskel-skjelettsystemet: Muskelatrofi. Svulster/cyster: Gallegangskreft, diffust stort B-cellelymfom, Hodgkins sykdom, skjelettmetastaser, levermetastaser, metastaser til peritoneum, nasofaryngealkreft, øsofagealt karsinom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Toksisk epidermal nekrolyse. Lever/galle: Leversvikt med allergiske trekk. Hud- og leverreaksjoner kan forekomme som enkelthendelser eller i kombinasjon. Forsinkede hypersensitivitetsreaksjoner (vanligvis i løpet av 2-6 uker etter behandlingsstart) inkl. utslett, feber, eosinofili og leverreaksjoner er rapportert.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Høyeste administrerte dose 1200 mg. Den dosebegrensende bivirkningen er postural hypotensjon.

Behandling: Generell støttende behandling. Uabsorbert legemiddel kan fjernes ved brekning, ventrikkelskylling, ev. aktivt kull. Dialyse kan benyttes.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: J05A X09

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Bindes selektivt til human kjemokinreseptor CCR5, og hindrer CCR5-tropisk hiv-1 i å komme inn i cellen.

Absorpsjon: Variabel, med flere topper. Median T_max 2 timer (0,5-4 timer). Absolutt biotilgjengelighet av 100 mg er 23% og antas å være 33% ved 300 mg. Ikke-proporsjonal farmakokinetikk.

Proteinbinding: Ca. 76%.

Fordeling: Vd ca. 194 liter.

Halveringstid: 13,2 timer. Total clearance 44 liter/time og renal clearance 10,17 liter/time. I nærvær av metabolske hemmere kan nyreclearance stå for 70% av totalclearance, og redusert nyrefunksjon kan gi høyere eksponering. Ved moderat nedsatt leverfunksjon er C_max og AUC forhøyet.

Metabolisme: Metaboliseres av CYP3A4.

Utskillelse: Ca. 20% i urin og 76% i feces (over 168 timer).

Sist endret: 07.09.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV:

22.03.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Celsentri, TABLETTER, filmdrasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
150 mg	60 stk. (blister) 166487	H-resept -	8001,30	C	SPC_ICON
300 mg	60 stk. (blister) 061092	H-resept -	8001,30	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp1a2: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP1A2-hemmere og CYP1A2-induktorer.

cyp2b6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2B6-hemmere og CYP2B6-induktorer.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c8: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C8-hemmere og CYP2C8-induktorer.

cyp2c9: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C9-hemmere og CYP2C9-induktorer.

cyp2d6: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2D6-hemmere.

cyp3a-hemmer: Se CYP3A4-hemmer.

cyp3a-induktor: Se CYP3A4-induktor.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

cytomegalovirus (cmv): Virus som tilhører herpesvirusfamilien. Vanlige virus som kan forårsake forbigående feber og hovne lymfeknuter. De fleste som blir smittet vil ikke få symptomer. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar, for eksempel aids-pasienter, kan infeksjon med cytomegalovirus forårsake alvorlige symptomer. Det finnes en viss risiko for at viruset smitter fra gravide til fosteret, noe som kan føre til infeksjon og skade på fosteret.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperbilirubinemi (gulsott, ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

søvnløshet (insomni): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

γ-gt (gammaglutamyltransferase, ggt): Er et enzym. Har betydning for transporten av aminosyrer inn i cellene (katalyserer hydrolyse av visse peptider og overføring av glutamylgrupper til aminosyrer og peptider).