ALAT (Alaninaminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i leverceller. Økte blodnivåer av ALAT kan sees ved leversykdommer som f.eks. hepatitter og toskiske leverskader. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Alopesi (Håravfall, Hårtap):
Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsaker er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser):
Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Anemi (Blodmangel):
Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Anoreksi:
Anoreksi er en medisinsk term for tap av matlyst/manglende appetitt. Anoreksi er et symptom og ikke en diagnose. Anoreksi må ikke forveksles med anorexia nervosa, som er en alvorlig spiseforstyrrelse/sykdom. Pga. at termen/symptomet anoreksi ofte brukes som kortform for anorexia nervosa er det viktig å skille mellom disse to ulike begrepene slik at misforståelser ikke oppstår.
Antiepileptika (Antiepileptikum):
Legemiddel mot epilepsi.
Antineoplastisk:
Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
ASAT (Aspartataminotransferase):
Enzym som hovedsakelig finnes i lever-, hjerte- og muskelceller. Økte blodnivåer av ASAT kan sees ved leversykdommer, men kan også være tegn på hjerte- eller muskelskader. Blodnivået av ASAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Ataksi:
Koordinasjonsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.
Benmargsdysplasi:
Celleforandringer i benmargen.
CNS (Sentralnervesystemet):
Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.
Dermatitt (Hudinflammasjon, Hudbetennelse):
Inflammasjon i huden.
Diaré (Løs mage):
Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
Difteri:
Smittsom sykdom forårsaket av corynebakterier. Vanligvis angripes luftveiene og sykdommen gir symptomer fra nese og hals. Bakterien kan forårsake pusteproblemer og i mer alvorlige tilfeller, påvirke hjerte og sentralnervesystemet. Difteri er svært sjelden i Norge siden vaksine mot sykdommen inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Tidligere «Statens legemiddelverk».
Elektrolytt:
Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.
EMA (The European Medicines Agency):
Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har ansvar for den vitenskapelige evalueringen, hovedsakelig av innovative og høyteknologiske legemidler utviklet av legemiddelselskaper for bruk i EU. EMA ble opprettet i 1995 for å sikre best mulig utnyttelse av Europas vitenskapelige ressurser for evaluering av, tilsyn med og overvåkning av legemidler.
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Inflammasjon i hjernen forårsaket av enten infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til encefalitt.
Enterokolitt (Tarmkatarr, Tynn- og tykktarmsinflammasjon, Tynn- og tykktarmsbetennelse):
Inflammasjon både i tynn- og tykktarmen.
Enzym:
Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaksjoner i en celle.
Erytrocytt:
Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.
Fertilitet (Fruktbarhet):
Evnen til å få barn.
Flebitt (Veneinflammasjon, Venebetennelse, Årebetennelse):
Inflammasjon i en vene.
Flushing (Sprutrødme):
Kraftig rødme og varmefølelse som kan oppstå plutselig over hele kroppen.
Forgiftning (Intoksikasjon):
Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.
GFR (Glomerulær filtrasjonsrate):
Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.
Glioblastom (GBM, Glioblastoma multiforme):
Glioblastom (tidligere kalt glioblastoma multiforme) er en malign hjernesvulst som vokser raskt. Den utgår fra en type celler som kalles gliaceller, som utgjør støttevev blant annet i hjernen. Svulsten behandles med kirurgi og stråling.
Gulfeber:
Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.
Haemophilus influenzae:
En bakterie som til tross for navnet ikke gir influensa. Imidlertid, kan den infisere luftveiene og forårsake ulike sykdommer der, for eksempel bihulebetennelse, bronkitt og øreinfeksjon. Infeksjonene kan behandles med antibiotika, først og fremst penicillin.
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt A-virus (HAV). HAV smittter som regel via kontaminert drikkevann og mat.
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Leverinflammasjon som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom både blod og sex.
Hodgkins sykdom (Hodgkins lymfom, Lymfogranulomatose, HL):
Lymfom med maligne svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og redusert vekt.
Hypofosfatemi (Fosfatmangel):
Tilstand med unormalt lavt fosfatnivå i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Invasjon av kroppen, et organ eller et vev, med patogener (som bakterier, virus, sopp eller parasitter) der det begynner å formere seg og ev. påføre den infekterte organismen sykdom eller skade.
Infertilitet (Befruktningsudyktighet):
Manglende evne til å få barn.
Influensa:
Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er ledd- og muskelsmerter, hodepine, sår hals, hoste, snue, frysninger og feber.
Interstitiell lungesykdom (ILS, ILD):
Inflammatoriske lungevevslidelser som ikke skyldes infeksjoner, f.eks sarkoidose og idiopatisk lungefibrose.
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
En virusinfeksjon som kan ramme både hjernen og hjernehinnene. Vanligvis får den smittede ingen symptomer. Hos de som utvikler japansk encefalitt sees kraftig hodepine, feber, svekket bevissthet, og etter hvert parese og kramper.
Karsinogenisitet:
Evnen til å ha kreftfremkallende effekt.
Kolera:
Smittsom og akutt diarésykdom forårsaket av infeksjon med bakterien Vibrio cholerae. Gir oftest få og milde symptomer, men i enkelte tilfeller kan sykdommen gi alvorlig diaré og livstruende væsketap. Sykdommen er utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.
Kvalme:
Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
Leukocytt (Levkocytt):
Hvite blodceller. Del av immunforsvaret. Består av granulocytter, lymfocytter og monocytter.
Lungefibrose (Pulmonal fibrose):
Arrdannelse i lungene.
Malignt melanom (Føflekkreft):
En spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (melanocytter). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Gramnegativ bakterie som kun finnes hos mennesker. Neisseria meningitidis er årsak til meningokokksykdom.
Meslinger (Morbilli):
En potensielt alvorlig og smittsom virussykdom som skyldes infeksjon med morbilli-virus. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og meslinger er derfor en sjelden sykdom i Norge.
Metabolitt:
En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.
Non-Hodgkins lymfom (NHL):
Gruppe kreftsykdommer som inkluderer alle typer av lymfomer med unntak for Hodgkins sykdom.
Pneumonitt:
Inflammasjon i lungevev.
Pris (kr):
Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Trinnpris angis for ikke-patenterte legemidler, hvor det foreligger generisk konkurranse mellom legemidler som
Direktoratet for medisinske produkter har vurdert som likeverdige.
Les mer om pris og trinnpris på DMPs nettside.
R.gr.:
Reseptgruppe. Reseptpliktige legemidler deles inn i reseptgruppene A, B og C. Legemidler som selges uten resept angis med reseptgruppe F. Reseptgruppe CF benyttes for reseptpliktige legemidler hvor enkelte pakninger, styrker, legemiddelformer m.v. er unntatt reseptplikt.
Rabies (Hundegalskap):
Infeksjonssykdom med alvorlig forløp forårsaket av infeksjon med et Lyssavirus som f.eks. Rabiesvirus og Australsk flaggermus lyssavirus (ABLV).
Refusjon:
Blå resept gjelder legemidler som har forhåndsgodkjent refusjon. Aktuelle legemidler er merket med et T-symbol øverst i Felleskatalogtekstene. H-resept gjelder helseforetaksfinansierte legemidler hvor kostnadene dekkes 100% av de regionale helseforetakene. Aktuelle legemidler er merket med et H-symbol øverst i Felleskatalogtekstene.
Rekonstituering (Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte, Rekonstituer):
Rekonstituering refererer til prosessen med å gjenopprette et stoff, som et legemiddel, til sin opprinnelige eller brukbare form. I medisinsk sammenheng brukes dette ofte når et legemiddel leveres i form av f.eks. et pulver som må blandes med en oppløsningsvæske, som f.eks. sterilt vann til injeksjon eller natriumklorid, før administrering, eller ev. før videre fortynning av rekonstituert væske, før administrering. Prosessen varierer avhengig av det spesifikke legemidlet og oppløsningsmiddelet som brukes. Det er viktig å følge instruksjonene nøye for å sikre at legemidlet er riktig rekonstituert og trygt for bruk.
Rubella (Røde hunder):
En infeksjonssykdom som forårsakes av RNA-viruset med samme navn. Typiske symptomer er feber og meslinglignende utslett, men omtrent halvparten av de smittede får ikke symptomer. Hos de fleste gir viruset mild sykdom, men for gravide kan smitte føre til abort og fosterskader. I dag er de fleste vaksinert med MMR-vaksine, og rubella er derfor en sjelden sykdom i Norge.
Stamcelletransplantasjon:
Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Smertefulle sår i munnslimhinnen med ukjent årsak. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.
Takykardi:
Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.
Teratogenisitet:
Evnen til å ha fostermisdannende eller -skadelig effekt.
Tetanus (Stivkrampe):
Stivkrampe er en sykdom som rammer nervesystemet. Stivkrampe skyldes et giftstoff (toksin) fra bakterien Clostridium tetani.
Trombocytter (Blodplater):
Trombocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakaryocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
Tuberkulose (TB):
En infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.
Vann til injeksjonsvæsker:
Vann til injeksjonsvæsker er sterilt vann til injeksjon, som brukes som oppløsningsvæske og til fortynning av legemidler som skal injiseres (parenteral bruk). Det er fri for bakterier og andre mikroorganismer, og inneholder ingen tilsatte stoffer. Dette sterile vannet brukes ofte når legemidlet kommer i form av et pulver som må løses opp/rekonstitueres før det skal fortynnes videre eller ev. injiseres direkte.
Varicella (Vannkopper):
Smittsom virussykdom forårsaket av varicella zoster-virus (VZV) som kjennetegnes av feber og utslett.