Carbocain Dental

Dentsply

Lokalanestetikum (av amidtypen) til odontologisk bruk.

ATC-nr.: N01B B03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N01B B03
Mepivakain
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av mepivakain kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Mepivakain har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at mepivakain er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 07.09.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 mg/ml: 1 ml inneh.: Mepivakainhydroklorid 30 mg, natriumklorid, natriumhydroksid, vann til injeksjonsvæsker. pH 5,5-6,5. Uten konserveringsmiddel.


Indikasjoner

Lokalanestesi ved kortvarige, ukompliserte behandlinger i dental praksis.

Dosering

Lavest mulig dose som gir effektiv anestesi bør brukes. Avhenger av hvilket område i munnhulen som skal bedøves, vevets vaskularitet, anestesiteknikk, operasjonens omfang samt pasientens alder, vekt og fysiske tilstand. 1 sylindrett = 1,8 ml (54 mg).
Voksne (normalt friske): Infiltrasjon: 1-2 ml. Blokade: 1,5-5 ml. Maks. dose pr. 70 kg pasient: 300 mg, dvs. 10 ml (5,5 sylindretter).
Ungdom og barn ≥4 år (vekt ≥ca. 20 kg): Gjennomsnittsdose: 0,75 mg/kg = 0,025 ml/kg. Maks. dose: 3 mg/kg (0,1 ml/kg).
Spesielle pasientgrupper: Dosen reduseres og ekstra oppmerksomhet utvises hos barn, eldre, ved dårlig allmenntilstand, delvis eller fullstendig hjerteblokk pga. mulig hemming av myokardial ledningsevne, ved fremskreden leversykdom og alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget. Tilsetninger anbefales ikke ved dentale prosedyrer. Sylindretter skal ikke autoklaveres. Desinfisering av gummimembranen eller utsiden gjøres ved å vaske med bomull fuktet med desinfeksjonsmiddel, hele sylindretten skal ikke dyppes i desinfeksjonsvæsken.
Administrering: Odontologisk bruk. Skal ikke injiseres i.v. Gis som langsom injeksjon med forsiktig aspirasjon før og regelmessig under injeksjonen helst vha. et selvaspirerende system), for å unngå utilsiktet rask intravaskulær injeksjon, som kan gi toksisk effekt. For å unngå mekanisk nerveskade og påfølgende parestesi i forbindelse med dental nerveblokkering, bør en atraumatisk teknikk brukes. Sylindrett-systemet kan generere høyt trykk under injeksjonen. Intranevral injeksjon vil dermed kunne gi lokal skade på nervefibre.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller lokalanestetika av amidtypen. Barn <4 år (vekt <ca. 20 kg).

Forsiktighetsregler

Sikkerhet og effekt avhenger av korrekt dose og injeksjonsteknikk, tilstrekkelige forholdsregler og kriseapparat. Før bruk skal det sørges for at sikkerutstyr for oksygenering og assistert ventilasjon, samt legemidler for behandling av toksiske reaksjoner er umiddelbart tilgjengelig. Intravaskulær injeksjon av selv små doser i nakke- og hodeområdet kan føre til systemiske bivirkninger. Symptomer ligner de som sees ved utilsiktet intravaskulær injeksjon i større doser i andre områder. Hurtig injeksjon kan gi komplikasjoner selv i små mengder. Dette kan skyldes høye konsentrasjoner, spesielt som følge av uheldig intravaskulær injeksjon. Injisert legemiddel kan få en retrograd transport langs en blodåre og, ved tilfeller av intraarteriell injeksjon i nakke/hode-området, nå hjernen. Pasienten bør gjøres oppmerksom på faren for utilsiktede skader i lepper, tunge, slimhinnen i munnhulen eller myke gommer, når disse områdene er bedøvet. Matinntak bør derfor utsettes til tilstanden i munnen er normal igjen. Det bør utvises forsiktighet ved alvorlig eller ubehandlet hypertensjon, alvorlig hjertesykdom, alvorlig anemi eller enhver form for sirkulasjonssvikt, eller andre patologiske tilstander. Bør unngås ved infeksjon i området en ønsker å injisere. Bilkjøring og bruk av maskiner: Kan, avhengig av dose, ha en svak virkning på mental funksjon og midlertidig svekke bevegelses- og koordinasjonsevnen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N01B B03
Forsiktighet bør utvises ved bruk hos pasienter som allerede får legemidler som er strukturelt beslektet med lokalanestetika pga. additive toksiske effekter.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Liten risiko ved bruk under graviditet.
Amming: Går i liten grad over i morsmelk. Det er lite sannsynlig at barn som ammes påvirkes.
Mepivakain

 

Bivirkninger

Beskrivelse av frekvensintervaller
OrganklasseBivirkning
Immunsystemet
SjeldneAllergiske reaksjoner (i verste fall anafylaktisk sjokk)
Nevrologiske
Ukjent frekvensVedvarende nevrologisk deficit, vedvarende hypoestesi, parestesi og andre sanseforstyrrelser (mange av bivirkningene kan knyttes til injeksjonsteknikken, med eller uten påvirkning av legemidlet)
FrekvensBivirkning
Sjeldne
ImmunsystemetAllergiske reaksjoner (i verste fall anafylaktisk sjokk)
Ukjent frekvens
NevrologiskeVedvarende nevrologisk deficit, vedvarende hypoestesi, parestesi og andre sanseforstyrrelser (mange av bivirkningene kan knyttes til injeksjonsteknikken, med eller uten påvirkning av legemidlet)

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Komplikasjoner er som regel doseavhengige og kan skyldes høy plasmakonsentrasjon pga. unormalt store doser, rask absorpsjon, utilsiktet intravaskulær injeksjon, overfølsomhet, idiosynkrasi eller nedsatt toleranse.
Symptomer: Akutt systemisk toksisitet: CNS-reaksjoner er eksitatoriske, eller dempende og kjennetegnes ved nervøsitet, tinnitus, rykninger, eufori, døsighet, uklart- eller dobbelt syn, svimmelhet, kramper, bevisstløshet og mulig respiratorisk stans. Eksitatoriske reaksjoner kan være forbigående, ev. også utebli. I så fall er det første utslaget av toksisitet døsighet som går over i tap av bevissthet og ev. også åndedrettsstans. Kardiovaskulære reaksjoner er dempende og kjennetegnes ved hypotensjon, myokardial depresjon, bradykardi og muligens hjertestans. Tegn på nedsatt kardiovaskulær funksjon er vanligvis resultat av vasovagal reaksjon, særlig der pasienten er i oppreist stilling (mindre vanlig at de oppstår som direkte effekt av preparatet). Hvis tidlige symptomer som svetting, svimmelhetsfølelse, endring i puls eller sensorium overses, kan det føre til progressiv cerebral hypoksi og kramper, eller alvorlig kardiovaskulær kollaps. Kardiovaskulære effekter sees vanligvis kun i de alvorligste tilfellene, og inntreffer vanligvis først etter tegn på CNS-toksisitet. CNS-toksisitet oppstår ved lavere plasmakonsentrasjoner. Acidose og hypoksi kan øke risiko og alvorlighetsgrad av toksiske reaksjoner som involverer CNS og det kardiovaskulære system.
Behandling: Alvorlige komplikasjoner må behandles raskt. Ved respirasjonssvikt: Oksygen og kunstig åndedrett, senking av hodeenden og plasmasubstitutt eller passende elektrolyttoppløsning i.v. Hjertemassasje gis umiddelbart ved mistenkt hjertestans. Konvulsjoner behandles med oksygen, kunstig åndedrett samt små doser korttidsvirkende barbiturater eller suksameton i.v.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N01B B03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Reversibel blokkering i overføring av nerveimpulsene ved å hindre at natriumioner passerer nervemembranen.
Absorpsjon: Ved infiltrasjonsanestesi fås full virkning i løpet av 2-3 minutter og ved mandibularblokade etter ≥5 minutter, virketid hhv. ca. 20 minutter og ≥2 timer.
Halveringstid: Plasmaclearance: 800 ml/minutt.
Metabolisme: I lever.
Utskillelse: I urin, kun 4% uendret.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Uten konserveringsmiddel, bør derfor brukes umiddelbart etter åpning. Til engangsbruk.

Sist endret: 04.11.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

08.02.2019

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Carbocain Dental, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
30 mg/ml100 stk. (sylindretter)
009947
-
-
637,00CSPC_ICON
100 stk. (selvaspirerende sylindretter)
009900
-
-
637,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

bradykardi: Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

selvaspirerende: Brukes om systemer hvor aspirasjon (utsuging av væske) skjer automatisk når man fjerner tommelen fra sprøytestempelet. Aspirasjon er aktuelt for medisiner som ikke skal injiseres i blodårer, for å kontrollere at man ikke har truffet en blodåre.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.