Bricanyl Turbuhaler

Adrenergikum, selektiv β₂-agonist.

INHALASJONSPULVER 0,25 mg/dose og 0,5 mg/dose: Hver avgitte dose inneh.: Terbutalinsulfat 0,2 mg, resp. 0,4 mg (tilsv. 0,25 mg, resp. 0,5 mg målt dose), laktose.

Indikasjoner

Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor. Sekretstagnasjon grunnet nedsatt mukociliær transport som f.eks. ved kronisk bronkitt og cystisk fibrose.

Dosering

Individuell. Brukes ved behov.
Voksne og barn >12 år: Vanlig dosering: 0,25-0,50 mg ved behov eller hver 6. time. I alvorlige tilfeller inntil 1,5 mg pr. doseringstilfelle. Maks. 6 mg pr. døgn.
Barn 5-12 år: Vanlig dosering: 0,25-0,50 mg ved behov eller hver 6. time. I alvorlige tilfeller inntil 1 mg pr. doseringstilfelle. Maks. 4 mg pr. døgn.

Administrering: Se administrering og korrekt inhalasjonsteknikk i pakningsvedlegget. Ved hver inhalasjon vil en del av den inhalerte dosen avsette seg i munnhulen. Munnskylling anbefales derfor etter hver bruk for å minimalisere unødvendig systemisk eksponering for terbutalin. Ved bruk til små barn er det viktig å forsikre seg om at de kjenner til korrekt bruk av Turbuhaleren.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Det må utvises forsiktighet ved tyreotoksikose. Kardiovaskulære effekter kan oppstå. Betaagonister er assosiert med sjeldne tilfeller av kardial iskemi. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmier eller alvorlig hjertesvikt) bør instrueres om å oppsøke medisinsk hjelp dersom de opplever brystsmerter eller andre symptomer på forverret hjertesykdom. Ved symptomer som dyspné og brystsmerter, må det vurderes om disse kan ha respiratorisk eller kardial opprinnelse. Må brukes med forsiktighet til pasienter som har eller har hatt bronkospasme. Diabetespasienter som starter med terbutalinterapi bør få sjekket sitt blodsukker nøye pga. faren for hyperglykemi. Potensiell alvorlig hypokalemi kan oppstå som følge av behandling med β₂-agonist. Spesiell forsiktighet bør utvises ved akutt alvorlig astma da risikoen kan øke ved hypoksi. Den hypokalemiske effekten kan potenseres ved samtidig behandling med andre legemidler (se Interaksjoner). Det anbefales at kaliumnivåene i serum monitoreres i slike situasjoner. Hvis en tidligere effektiv dose ikke lenger gir samme symptomlindring bør pasienten oppsøke lege så snart som mulig, da det kan være tegn på forverret astma. Økt antall inhalasjoner av β₂-agonist skal ikke forsinke ny vurdering av astmabehandlingen. Hjelpestoffer: Inneholder laktose og bør ikke brukes ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Denne mengden forårsaker vanligvis ikke problemer hos personer med laktoseintoleranse. Laktose kan inneholde små mengder melkeprotein. Hos pasienter med overfølsomhet for melkeprotein kan disse små mengdene forårsake allergiske reaksjoner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Betablokkere, fremfor alt ikke-selektive, kan redusere eller helt oppheve effekten av β₂-stimulatorer. Halotananestetika bør unngås ved behandling med β₂-agonister da de øker risiko for hjertearytmier. Andre halogenerte anestetika bør brukes med forsiktighet sammen med β₂-agonister. Pga. den hypokalemiske effekten av betaagonister skal andre kaliumreduserende legemidler kun brukes med forsiktighet og etter nøye vurdering av nytte/risiko. Hypokalemi øker risiko for hjertearytmi og predisponerer for digoksintoksisitet.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring ved bruk av β₂-agonister har ikke gitt holdepunkter for at typiske klasse-effekter ved høye doser, som er sett i dyrestudier, har klinisk betydning ved terapeutiske doser. Preparatet kan brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.

Amming: Går over i morsmelk, men effekt på barnet er lite sannsynlig ved bruk av terapeutiske doser.

Bivirkninger

Bivirkningsfrekvensen er lav ved terapeutiske doser. Signifikante systemiske bivirkninger er usannsynlige ved bruk av terbutalin til inhalasjon, fordi farmakologisk aktive konsentrasjoner av legemidlet ikke gjenfinnes i den systemiske sirkulasjonen. De fleste bivirkningene forsvinner som regel spontant i løpet av de første 1-2 ukene av behandlingen.

Organklasse	Bivirkning
Gastrointestinale
Ukjent frekvens	Kvalme
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner, takykardi
Ukjent frekvens	Arytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler), hjerteiskemi
Hud
Ukjent frekvens	Urticaria og eksantem
Luftveier
Ukjent frekvens	Bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Toniske muskelkramper
Nevrologiske
Svært vanlige	Hodepine, tremor
Psykiske
Ukjent frekvens	Søvn- og atferdsforstyrrelser som agitasjon, hyperaktivitet og rastløshet
Stoffskifte/ernæring
Vanlige	Hypokalemi

Frekvens	Bivirkning
Svært vanlige
Nevrologiske	Hodepine, tremor
Vanlige
Hjerte	Palpitasjoner, takykardi
Muskel-skjelettsystemet	Toniske muskelkramper
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Ukjent frekvens
Gastrointestinale	Kvalme
Hjerte	Arytmier (f.eks. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler), hjerteiskemi
Hud	Urticaria og eksantem
Luftveier	Bronkospasme
Psykiske	Søvn- og atferdsforstyrrelser som agitasjon, hyperaktivitet og rastløshet

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Hodepine, uro, tremor, kvalme, toniske muskelkramper, palpitasjoner, takykardi og hjertearytmier. Av og til blodtrykksfall. Hyperglykemi, laktacidose, hypokalemi (vanligvis ikke behandlingstrengende).

Behandling: Alvorlige tilfeller: Magetømming, aktivt kull. Bestem syre-basebalansen, blodsukker og elektrolytter. Hjertefrekvensrytme og blodtrykk monitoreres. En kardioselektiv betablokker er foretrukket antidot. Hvis beta₂-mediert reduksjon av perifer vaskulær motstand bidrar vesentlig til blodtrykksfall, bør et volumøkende legemiddel gis.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Adrenerg agonist med selektiv beta₂reseptor stimulerende effekt. Relakserer glatt bronkialmuskulatur, inhiberer frigjøring av endogene spasmogener, inhiberer ødem forårsaket av endogene mediatorer og gir økt mukociliær transport.

Absorpsjon: Inhalert terbutalin virker i løpet av få minutter. Etter inhalasjon via Turbuhaler er absolutt biotilgjengelighet i lungene ca. 16% ved normal inhalasjonsstrøm. Eliminasjons t_¹/₂ er ca. 12 timer. Effekten varer opptil 6 timer. Etter administrering av en enkeltdose på 1,5 mg (3 inhalasjoner à 0,5 mg) nås C_max av terbutalin på 12 nmol/liter etter ca. 1,3 timer (T_max).

Metabolisme: Hovedsakelig ved konjugasjon med svovelsyre, utskilles som sulfatkonjugat. Ingen aktive metabolitter dannes.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Oppbevares med beskyttelseshylsen på.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Bricanyl Turbuhaler, INHALASJONSPULVER:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,25 mg/dose	120 doser 100740		Blå resept -	107,50	C
0,5 mg/dose	120 doser 486372		Blå resept -	113,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 01.09.2020
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.06.2020

Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Atrieflimmer (Atriefibrillering, Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

Biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

Cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

Dyspné (Tung pust, Tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

Emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glukose (Dekstrose, Dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Når blodglukosen er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

Kvalme: Kvalme er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

Ødem (Væskeoppsamling, Væskeopphopning, Væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.