Brevibloc

Betablokker.

Esmolol forbudt iht. WADAs dopingliste, med visse unntak/restriksjoner - Forbudt metode (utvid)

INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Esmololhydroklorid 10 mg, natriumacetat, iseddiksyre, natriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml inneh.: Esmololhydroklorid 10 mg, natriumacetat, konsentrert eddiksyre, natriumklorid, natriumhydroksid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker til 1 ml.

Indikasjoner

Supraventrikulær takykardi (bortsett fra preeksitasjonssyndromer) eller ikke-kompensatorisk sinustakykardi: For rask kontroll av ventrikkelfrekvens ved atrieflimmer eller -flutter i perioperative, postoperative eller andre tilstander der kortvarig kontroll av ventrikkelfrekvensen med korttidsvirkende middel er ønskelig. Ved ikke-kompensatorisk sinustakykardi der rask hjerterytme krever spesielle tiltak. Takykardi og hypertensjon i perioperativ fase: Takykardi og hypertensjon som oppstår under induksjon av anestesi og trakeal intubasjon, under kirurgi, ved oppvåkning fra anestesi og i postoperativ periode der lege vurderer at slike tiltak kreves. Ikke indisert for bruk til barn <18 år eller til bruk ved kroniske tilstander.

Dosering

Supraventrikulær takyarytmi (bortsett fra preeksitasjonssyndromer) eller ikke-kompensatorisk sinustakykardi: Titreres individuelt. Justering avhengig av hemodynamisk respons (hjerterytme, blodtrykk) kan være nødvendig. Effektiv vedlikeholdsdose er 50-200 µg/kg/minutt. 25 µg/kg/minutt kan brukes. Doser >200 µg/kg/minutt gir liten ekstra effekt for lavere hjerterytme, og bivirkningsfrekvensen øker. Flytskjema for initiering og vedlikehold av behandling: Initialt gis 500 µg/kg/minutt over 1 minutt, etterfulgt av en vedlikeholdsdose på 50 µg/kg/minutt administrert over 4 minutter. Samme vedlikeholdsdose gis videre ved tilfredsstillende respons. Hvis ingen respons oppnås innen 5 minutter, gjentas initialdosen på 500 µg/kg/minutt over 1 minutt, med en vedlikeholdsdose på 100 µg/kg/minutt gitt over 4 minutter. Ny vedlikeholdsdose gis videre (100 µg/kg/minutt) ved tilfredsstillende respons. Ved fortsatt uteblitt respons i 5 minutter, gjentas initialdosen på 500 µg/kg/minutt over 1 minutt, deretter administreres en vedlikeholdsdose på 150 µg/kg/minutt over 4 minutter. Ny vedlikeholdsdose gis videre (150 µg/kg/minutt) ved tilfredsstillende respons. Ved fortsatt uteblitt respons, gjentas initialdosen på 500 µg/kg/minutt over 1 minutt, etterfulgt av en vedlikeholdsdose på 200 µg/kg/minutt og vedlikehold.
Tabell 1. Volum av Brevibloc 10 mg/ml for initial startdose på 500 µg/kg/minutt:

Pasientvekt (kg)
	40	50	60	70	80	90	100	110	120
Volum (ml)	2	2,5	3	3,5	4	4,5	5	5,5	6

Tabell 2. Volum av Brevibloc 10 mg/ml for vedlikeholdsdoser ved infusjonshastigheter mellom 12,5 og 300 µg/kg/minutt:

	Infusjonshastighet (µg/kg/minutt)
Pasientvekt (kg)	12,5	25	50	100	150	200	300
Pasientvekt (kg)	Volum som skal administreres/time for å oppnå doseringshastighet (ml/time)
40	3	6	12	24	36	48	72
50	3,75	7,5	15	30	45	60	90
60	4,5	9	18	36	54	72	108
70	5,25	10,5	21	42	63	84	126
80	6	12	24	48	72	96	144
90	6,75	13,5	27	54	81	108	162
100	7,5	15	30	60	90	120	180
110	8,25	16,5	33	66	99	132	198
120	9	18	36	72	108	144	216

Når ønsket hjerterytme eller sikkerhetsendepunkt (f.eks. senket blodtrykk) er oppnådd, utelates startdosen, og den trinnvise dosen i vedlikeholdsinfusjonen reduseres fra 50 µg/kg/minutt til 25 µg/kg/minutt eller lavere. Om nødvendig kan intervallet mellom titreringstrinnene økes fra 5 til 10 minutter.
Perioperativ takykardi og hypertensjon: Infusjonsvolum som kreves for ulik pasientvekt er vist i tabell 2. For intraoperativ behandling: Ved behov for umiddelbar kontroll under anestesi, gis 80 mg bolusdose over 15-30 sekunder, etterfulgt av en infusjon på 150 µg/kg/minutt. Titrer etter behov til 300 µg/kg/minutt. Ved oppvåkning fra anestesi: 500 µg/kg/minutt gis som infusjon over 4 minutter, etterfulgt av infusjon på 300 µg/kg/minutt. For postoperative situasjoner der det er mulighet for titrering: Først gis en initialdose på 500 µg/kg/minutt over 1 minutt før hvert titreringstrinn, for å gi rask innsettende effekt. Bruk titreringstrinn på 50, 100, 150, 200, 250 og 300 µg/kg/minutt over 4 minutter, og stans ved ønsket terapeutisk effekt. Anbefalte maksimaldoser: Høyere doser (250-300 µg/kg/minutt) kan være nødvendig for tilstrekkelig kontroll av blodtrykk. Sikkerhet ved doser >300 µg/kg/minutt er ikke tilstrekkelig undersøkt.
Ytterligere informasjon vedrørende dosering: Når ønsket terapeutisk effekt eller et sikkerhetsendepunkt (f.eks. senket blodtrykk) er nådd, utelates startdosen, og den trinnvise infusjonen reduseres til 12,5 til 25 µg/kg/minutt. Intervallet mellom titreringstrinnene kan også økes fra 5 til 10 minutter. Seponeres når hjerterytmen eller blodtrykket raskt nærmer seg eller overstiger sikkerhetsgrensen. Etter at hjerterytmen eller blodtrykket har gått tilbake til et akseptabelt nivå, gjenopptas infusjonen uten startinfusjon og med en lavere dose.
Erstatning med alternative legemidler: Når Brevibloc skal erstattes med alternative legemidler, skal preparatomtalen vurderes nøye for det valgte alternative legemidlet, og dosen av Brevibloc reduseres som følger: Innen 1. time etter 1. dose av det alternative legemidlet, reduseres infusjonshastigheten av Brevibloc med halvparten (50%). Etter administrering av 2. dose av det alternative legemidlet, overvåkes pasientens respons, og hvis tilfredsstillende kontroll opprettholdes den 1. timen, avbrytes infusjonen av Brevibloc.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen spesielle forholdsregler. Nedsatt nyrefunksjon: Forsiktighet utvises ved administrering via infusjon. Utskillelse av syremetabolitten blir betydelig redusert ved nyresykdom i siste stadium, med ca. ti ganger økt eliminasjonshalveringstid og betydelig forhøyede plasmanivåer. Barn og ungdom ≤18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ikke indisert til denne pasientgruppen. Eldre: Eldre skal behandles med forsiktighet, og starte med en lavere dose.

Tilberedning/Håndtering: Bruksklar oppløsning. Til engangsbruk. Unngå kontakt med basiske løsninger. Før administrering, kontroller visuelt at oppløsningen ikke inneholder partikler eller er misfarget. Bruk bare oppløsning som er klar og fargeløs, eller lett farget. Skal ikke blandes med andre legemidler eller natriumhydrogenkarbonatoppløsninger. For nærmere informasjon om håndtering av infusjonsvæske, se SPC.

Administrering: I.v. administrering. Administrering i >24 timer er ikke evaluert, og skal bare gjøres med forsiktighet.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre betablokkere (kryssreaksjon mellom betablokkere er mulig). Alvorlig sinusbradykardi (<50 slag pr. minutt). Syk sinussyndrom; alvorlige AV-nodale ledningsforstyrrelser (uten pacemaker); 2. eller 3. grads AV-blokk. Kardiogent sjokk. Alvorlig hypotensjon. Dekompensert hjertesvikt. Samtidig eller nylig i.v. administrering av verapamil. Preparatet skal ikke administreres i løpet av de første 48 timene etter seponering av verapamil. Ubehandlet feokromocytom. Pulmonal hypertensjon. Akutt astmaanfall. Metabolsk acidose.

Forsiktighetsregler

Ved bivirkninger kan dosen reduseres eller seponeres. Farmakologiske bivirkninger skal forsvinne innen 30 minutter. Ved lokal reaksjon på infusjonsstedet, skal alternativt infusjonssted brukes, og det må tas forholdsregler for å forhindre ekstravasasjon. Infusjonen bør avsluttes gradvis pga. risiko for rebound-takykardi og rebound-hypertensjon. Utvis forsiktighet ved plutselig seponering hos pasienter med koronarsykdom (CAD). Hos alle pasienter anbefales det å overvåke blodtrykk og EKG kontinuerlig. Bruk for kontroll av ventrikulær respons ved supraventrikulære arytmier, bør utføres med forsiktighet når pasienten er hemodynamisk kompromittert eller bruker andre legemidler som reduserer noe av følgende: Perifer resistens, fylling av myokard, myokardial kontraktilitet eller utbredelse av elektriske impulser i myokard. På tross av raskt innsettende og avsluttende effekt, kan det oppstå alvorlige reaksjoner, inkl. bevissthetstap, kardiogent sjokk og hjertestans. Det er rapportert om flere dødsfall ved komplekse kliniske tilstander der preparatet formodentlig er brukt til kontroll av ventrikkelfrekvensen. Hyppigst observerte bivirkning er hypotensjon, som er doserelatert, men som kan oppstå ved enhver dose. Dette kan være alvorlig. Ved episoder av hypotensjon skal infusjonshastigheten reduseres eller, om nødvendig, behandlingen avbrytes. Hypotensjon er vanligvis reversibel (i løpet av 30 minutter etter seponering). I noen tilfeller kan det være nødvendig med ytterligere intervensjon for å gjenopprette blodtrykk. Hos pasienter med lavt systolisk blodtrykk må det utvises ekstra forsiktighet ved dosejustering og under vedlikeholdsinfusjon. Bradykardi, inkl. alvorlig bradykardi, og hjertestans har oppstått. Skal brukes med stor forsiktighet hos pasienter med lav hjerterytme før behandling, og kun dersom de mulige fordelene vurderes å oppveie risiko. Hvis pulsen synker til <50-55 slag pr. minutt ved hvile, og pasienten har bradykardirelaterte symptomer, må dosen reduseres eller administreringen avbrytes. Sympatisk stimulering er nødvendig for å støtte sirkulasjonsfunksjonen ved kongestiv hjertesvikt. Betablokade innebærer en mulig risiko for ytterligere depresjon av myokardkontraktilitet og kan føre til mer alvorlig svikt. Fortsatt myokardial depresjon med betablokkere over tid kan, i noen tilfeller, føre til hjertesvikt. Utvis forsiktighet ved nedsatt hjertefunksjon. Ved første tegn eller symptom på forestående hjertesvikt skal preparatet seponeres. Selv om seponering kan være tilstrekkelig pga. den korte halveringstiden, bør spesialbehandling også vurderes. Pga. negativ effekt på ledningstiden skal betablokkere kun gis med forsiktighet til pasienter med førstegrads hjerteblokk eller andre forstyrrelser i hjerteledningen. Hos pasienter med feokromocytom skal preparatet brukes med forsiktighet, og kun etter forbehandling med alfa-reseptorblokkere. Utvis forsiktighet ved behandling av hypertensjon som følge av indusert hypotermi. Pga. at β₁-selektiviteten ikke er absolutt, bør preparatet brukes med forsiktighet hos pasienter med bronkospastiske sykdommer. Det skal derfor titreres forsiktig for å oppnå lavest mulig effektiv dose. I tilfelle av bronkospasme må infusjonen avsluttes umiddelbart, og en β₂-agonist skal administreres om nødvendig. Hvis et β₂-reseptorstimulerende middel allerede brukes, kan det bli nødvendig å revurdere dosen av dette. Bruk med forsiktighet hos pasienter som tidligere har hatt pipende pust eller astma. Bruk med forsiktighet hos diabetikere eller ved mistenkt eller bekreftet hypoglykemi. Betablokkere kan maskere prodromale symptomer på hypoglykemi, slik som takykardi. Reaksjoner på infusjonsstedet har oppstått og omfatter irritasjon og inflammasjon på infusjonsstedet samt mer alvorlige reaksjoner som tromboflebitt, nekrose og sårdannelse, særlig assosiert med ekstravasasjon. Infusjon i små vener eller gjennom et butterfly-kateter bør unngås. Betablokkere kan øke antallet og varigheten av anginaanfall ved Prinzmetals angina pga. uhindret alfa-reseptormediert vasokonstriksjon av koronararteriene. Ikke-selektive betablokkere skal ikke brukes, og β₁-selektive blokkere skal bare brukes med største forsiktighet. Hos hypovolemiske pasienter kan preparatet svekke reflekstakykardi og øke risikoen for sirkulatorisk sammenbrudd, og skal derfor brukes med forsiktighet. Ved perifere sirkulasjonsforstyrrelser (Raynauds sykdom, claudicatio intermittens), skal betablokkere brukes med største forsiktighet, da det kan forekomme forverring av disse sykdommene. Noen betablokkere, spesielt de som administreres i.v., er assosiert med økning i serumkaliumnivåer og hyperkalemi. Det er økt risiko ved f.eks. nedsatt nyrefunksjon og hemodialyse. Betablokkere kan øke både følsomheten for allergener, og alvorlighetsgraden av anafylaktiske reaksjoner, og kan medføre manglende respons på vanlige doser adrenalin. Betablokkere er assosiert med utvikling av psoriasis eller psoriasislignende utbrudd, og forverring av psoriasis. Pasienter som selv har psoriasis eller som har det i familien, skal kun få betablokkere administrert etter nøye vurdering av forventede fordeler og risikoer. Betablokkere kan maskere kliniske tegn på hypertyreoidisme (som f.eks. takykardi). Plutselig seponering av eksisterende betablokkbehandling hos pasienter med risiko for eller som mistenkes å ha utviklet tyreotoksikose, kan fremskynde en tyreotoksisk krise. Disse pasientene må overvåkes nøye. Injeksjonsvæsken inneholder ca. 1,22 mmol (28 mg) natrium pr. hetteglass. Infusjonsvæsken inneholder ca. 30,45 mmol (700 mg) natrium pr. pose. Dette må tas hensyn til hos pasienter på kontrollert natriumdiett.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C07A B09
Utvis forsiktighet ved bruk sammen med andre antihypertensiver eller andre legemidler som kan forårsake hypotensjon eller bradykardi: Effekten kan forsterkes, eller bivirkningene hypotensjon eller bradykardi kan forverres. Kalsiumantagonister: Kombinasjon med kalsiumantagonister som verapamil, og i mindre grad diltiazem, bør ikke gis til pasienter med ledningsforstyrrelser, og preparatet bør ikke administreres i løpet av de første 48 timene etter seponering av verapamil. Dihydropyridinderivater kan øke risikoen for hypotensjon. Ved hjertesvikt, og behandling med en kalsiumantagonist, kan behandling med betablokkere gi hjertesvikt. Nøyaktig titrering og tilstrekkelig hemodynamisk overvåkning anbefales. Antiarytmika: Samtidig bruk med antiarytmika, klasse I og amiodaron kan ha en forsterkende effekt på atrial ledningstid og indusere negativ inotrop effekt. Antidiabetika: Samtidig bruk med insulin eller orale antidiabetika kan forsterke den blodsukkersenkende effekten. Betaadrenerg blokade kan maskere tegn på hypoglykemi (takykardi), men det er mulig at andre manifestasjoner, slik som svimmelhet og svetting, ikke maskeres. Anestetika: Der volumstatus er usikker eller ved samtidig bruk av antihypertensiver, kan svekkelse av reflekstakykardi forekomme og økt risiko for hypotensjon. Fortsatt betablokade reduserer risikoen for arytmi under induksjon og intubasjon. Anestesilegen må informeres hvis pasienten får en betablokker i tillegg. De hypotensive virkningene av inhalasjonsanestetika kan øke ved samtidig bruk av Brevibloc. Dosejustering kan være nødvendig. Ganglieblokkerende midler: Kan forsterke hypotensiv effekt. NSAID: Kan redusere hypotensiv effekt. Samtidig bruk av TCA, barbiturater eller fentiaziner, samt andre antipsykotika, kan øke hypotensiv effekt. Breviblocdosen bør nedjusteres for å unngå uventet hypotensjon. Anafylaksi: Pasienter utsatt for anafylaktiske reaksjoner, kan ved bruk av betablokkere være mer mottagelige for allergeneksponering (utilsiktet, diagnostisk eller terapeutisk). Respons på vanlige doser adrenalin kan utebli. Sympatomimetika: Effekten av Brevibloc kan motvirkes med sympatomimetika. Dosejustering kan være nødvendig eller alternative preparater bør vurderes. Katekolamindepleterende midler: Kan ha en tilleggseffekt når de gis sammen med betablokkere. Ved samtidig bruk må pasienten observeres nøye for tegn på hypotensjon eller uttalt bradykardi, som kan gi vertigo, synkope eller postural hypotensjon. Andre midler: Spesiell forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av floktafenin eller amisulprid. Brevibloc titreres med forsiktighet hos pasienter som samtidig behandles med warfarin, digoksin, morfin, suksametoniumklorid eller mivakurium. Klasseeffekter: Bruk av betablokkere med moksonidin eller med α₂-antagonister øker risikoen for rebound-hypertensjon ved seponering. Hvis klonidin eller moksonidin brukes i kombinasjon med betablokker, og begge behandlingene må avsluttes, bør betablokkeren avsluttes først, og deretter klonidin eller moksonidin etter noen få dager. Bruk av betablokkere sammen med ergotderivater, kan forårsake alvorlig, perifer vasokonstriksjon og hypertensjon.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ikke anbefalt. Begrensede data. Studier på dyr har vist reproduksjonstoksisitet. Basert på farmakologisk virkning bør det i siste del av graviditeten tas hensyn til bivirkninger på fosteret og det nyfødte barnet (især hypoglykemi, hypotensjon og bradykardi). Hvis behandling vurderes som nødvendig, må uteroplacental blodgjennomstrømning og fostervekst overvåkes. Det nyfødte barnet må overvåkes nøye.

Amming: Skal ikke brukes. Ukjent om esmololhydroklorid/metabolitter utskilles i morsmelk. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes.

Esmolol

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Diaforese¹. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Nevrologiske: Svimmelhet¹, somnolens, hodepine, parestesi, oppmerksomhetsforstyrrelser, forvirring, agitasjon. Psykiske: Depresjon, angst. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Øvrige: Asteni, fatigue, reaksjon på injeksjonsstedet, reaksjon, betennelse og indurasjon på infusjonsstedet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dysgeusi, dyspepsi, forstoppelse, munntørrhet, abdominal smerte. Hjerte/kar: Bradykardi, atrioventrikulært blokk, økt lungearterietrykk, hjertesvikt, ventrikulære ekstrasystoler, nodal rytme, angina pectoris, perifer iskemi, blekhet, rødme. Hud: Misfarging av huden², erytem². Luftveier: Pulmonært ødem, dyspné, bronkospasme, hvesing, tett nese, snorking, rallelyder. Muskel-skjelettsystemet: Muskel- og skjelettsmerter⁴. Nevrologiske: Synkope, krampe, taleforstyrrelser. Nyre/urinveier: Urinretensjon. Psykiske: Unormale tanker. Øye: Svekket syn. Øvrige: Frysninger, pyreksi, ødem², smerte², brennende følelse på infusjonsstedet, ekkymose på infusjonsstedet. Svært sjeldne (<1/10 000): Hjerte/kar: Sinusarrest, asystole, tromboflebitt². Hud: Hudnekrose² (pga. ekstravasasjon). Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Akselerert idioventrikulær rytme, koronararteriespasme, hjertestans. Hud: Psoriasis³, angioødem, urticaria. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, metabolsk acidose. Øvrige: Flebitt på infusjonsstedet, blemmer på infusjonsstedet, sårdannelse². ¹Knyttet til symptomatisk hypotensjon. ²I tilknytning til reaksjoner på inj.-/inf.stedet. ³Betablokkere kan i noen situasjoner forårsake eller forverre psoriasis. ⁴Inkl. smerter mellom skulderbladene og kostokondritt.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Startdoser på 625 mg-2,5 g (12,5-50 mg/kg) har vært fatale.

Symptomer: Alvorlig hypotensjon, sinusbradykardi, atrioventrikulært blokk, hjerteinsuffisiens, kardiogent sjokk, hjertestans, bronkospasme, respiratorisk insuffisiens, bevissthetstap til koma, kramper, kvalme, brekninger, hypoglykemi og hyperkalemi.

Behandling: Pga. kort eliminasjonshalveringstid (9 minutter) er seponering primær behandling. Tiden før symptomene forsvinner etter overdose, avhenger av hvor mye som er administrert. Det kan ta lengre tid enn 30 minutter som ved seponering av terapeutiske doser. Kunstig respirasjon kan være nødvendig. Følgende generelle tiltak vurderes: Bradykardi: Atropin eller annet antikolinergt legemiddel gis i.v. Hvis utilstrekkelig, kan det være nødvendig med en pacemaker. Bronkospasme: β₂-sympatomimetika via nebulisator skal gis. Hvis utilstrekkelig, kan det vurderes i.v. β₂-sympatomimetika eller aminofyllin. Symptomatisk hypotensjon: Væsker og/eller pressorsubstanser skal gis i.v. Kardiovaskulær depresjon eller kardiogent sjokk: Diuretika eller sympatomimetika kan administreres. Dosen med sympatomimetika (avhengig av symptomene: Dobutamin, dopamin, noradrenalin, isoprenalin osv.) avhenger av terapeutisk effekt. Dersom videre behandling er nødvendig, kan følgende midler gis i.v., basert på den kliniske situasjonen: Atropin, inotrope midler, kalsium.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: C07A B09

Egenskaper

Klassifisering: β₁-selektiv reseptorblokker uten egenstimulerende effekt.

Absorpsjon: Rask innsettende effekt og kort virkningstid der dosen raskt kan justeres. Kinetikken er lineær hos friske voksne.

Proteinbinding: Ca. 55% for esmolol og ca. 10% for metabolitten.

Fordeling: Vd: 3,4 liter/kg.

Halveringstid: Ved i.v. administrering er eliminasjonshalveringstiden ca. 9 minutter. Syremetabolitten som utskilles i urin har halveringstid på ca. 3,7 timer. Ved riktig startdose oppnås steady state-blodverdier i løpet av 5 minutter. Uten startdose, oppnås steady state innen 30 minutter med doser på 50-300 µg/kg/minutt. Total clearance er 285 ml/kg/minutt.

Metabolisme: Metaboliseres av esteraser til en syremetabolitt (ASL-8123) og metanol gjennom hydrolyse av estergruppen av esteraser i røde blodlegemer. Metabolitten har lav betablokkerende effekt (tilsv. 0,1% av esmolols virkning).

Utskillelse: <2% utskilles uforandret i urin. Metabolitten utskilles også i urin.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Posen skal ikke oppbevares i kjøleskap eller fryses. Preparatet er fysiokjemisk stabilt i 24 timer i kjøleskap (2-8°C) etter åpning av pakningen. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C, med mindre åpningen er utført under aseptiske forhold.

Sist endret: 21.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.09.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Brevibloc, INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg/ml	250 ml (pose) 097961	- -	1363,60	C	SPC_ICON

Brevibloc, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
10 mg/ml	5 × 10 ml (hettegl.) 097973	- -	528,90	C	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

asystole (hjertestans, hjertestopp): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

atrioventrikulært blokk (av-blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaforese (hyperhidrose, overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose (blåmerke, bloduttredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tca (trisyklisk antidepressiv): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

	Betablokkere C07 Allergenekstrakter V01A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Behandling med betablokkere reduserer effekten av adrenalin hvis det blir nødvendig å gi adrenalin pga. anafylaksi. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Vurderes individuelt avhengig av indikasjonen for betablokkeren. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Alutard SQ Bjørk
	Betablokkere C07 Disopyramid C01B A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for alvorlig bradykardi. Lett økt konsentrasjon av disopyramid (ca. 20 %) i kombinasjon med atenolol. Interaksjonsmekanisme Additive effekter i form av nedsatt ledningshastighet. Monitorering Kombinasjonen bør i utgangspunktet unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, må det gjøres med største forsiktighet og med betydelig grad av overvåkning. Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Bonde J, Bødtker S, Angelo HR et al. Atenolol inhibits the elimination of disopyramide. Eur J Clin Pharmacol 1986; 28: 41–3. Bystedt T, Vitols S. Sotalol-disopyramid ledde till asystoli. Lakartidningen 1994; 91: 2241. Pernat A, Pohar B, Horvat M. Heart conduction disturbances and cardiovascular collapse after disopyramide and low-dose metoprolol in a patient with hypertrophic obstructive cardiomyopathy. J Electrocardiol 1997; 30: 341–4.
	Betablokkere C07 Verapamil C08D A01 - Verapamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan kombinasjonen verapamil og metoprolol øke hverandres konsentrasjonen med i størrelsesorden 30-60 %. Monitorering Selv om kombinasjonen i mange tilfeller går bra, kan konsekvensene være så dramatiske at kombinasjonen i utgangspunktet bør unngås. Hvis man likevel velger å kombinere midlene, bør det skje unde nøye overvåking initialt, fortrinnsvis i sykehus. Legemiddelalternativer Ved høyt blodtrykk: Et dihydropyridin som for eksempel amlodipin i stedet for verapamil Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Findlay IN et al. A double blind placebo-controlled comparison of verapamil, atonolol and their combination in patients with chronic stable angina pectoris. Br Heart J 1987; 57: 336-43. Lee DW et al. Refractory cardiogenic shock and complete heart block after verapamil SR and metoprolol treatment. Angiology 1995; 46: 517-9. McGourty JC et al. Tolerability of combined treatment with verapamil and beta-blockers in angina resistant to monotherpy. Postgrad Med J 1985; 61: 229-32. Misra M, Thakur R, Bhandari K. Sinus arrest caused by atenolol-verapamil combination. Clin Cardiol 1987; 10: 365–7. Wayne VS et al. Adverse interaction between beta-adrenergic blocking drugs and verapamil - report of three cases. Aust N Z J Med 1982; 285-9.
	Betablokkere C07 Antiarytmika, klasse I og III C01B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke klasse IB-antiarytmika som lidokain og meksiletin, og heller ikke klasse IC-antiarytmikumet propafenon. Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt, økt risiko for bradykardi/myokarddepresjon. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Selv om kombinasjonen av betablokkere og antiarytmika (for eksempel amiodaron) i visse tilfeller er gunstig, øker også risikoen for kardielle bivirkninger. Monitorering Pasienten bør følges opp klinisk og med EKG-målinger. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Boutitie F, Boissel J-P, Connolly SJ et al. Amiodarone interaction with ß-blockers: analysis of the merged EMIAT (European Myocardial Infarct Amiodarone Trial) and CAMIAT (Canadian Amiodarone Myocardial Infarction Trial) databases. Circulation 1999; 99: 2 Derrida JP, Ollagnier J, Benaim R et al. Amiodarone and propranolol; a dangerous combination? Nouv Presse Med 1979: 8: 1429. Dinai Y, Sharir M, Naveh N et al. Bradycardia induced by interaction between quinidine and ophthalmic timolol. Ann Intern Med 1985; 103: 890–1. Loon NR, Wilcox CS. Orthostatic hypotension due to quinidine and propranolol. The reply. Am J Med 1987; 82: 1277. Manolis AS, Estes NA. Orthostatic hypotension due to quinidine and atenolol. Am J Med 1987; 82: 1083–4. Melgari D et al. Molecular basis of hERG potassium channel blockade by the class Ic antiarrhythmic flecainide. J Mol Cell Cardiol 2015; 86: 42-53. Nasser M et al. Flecainide-induced torsades de pointes: Case report and review of the literature. Rev Cardiovasc Med 2015; 16: 214-20. Ponte ML et al. Mechanisms of drug inuced QT interval prolongation. Curr Drug Saf 2010; 5: 44-53.
	Betablokkere C07 Diltiazem C08D B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for alvorlig bradykardi (AV-blokk) og myokarddepresjon. En risiko for symptomatisk bradyarytmi på 10-15 % er foreslått. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. I tillegg kan diltiazem øke konsentrasjonen av metoprolol og propranolol med 30-50 %. Monitorering Selv om kombinasjonen i mange tilfeller er gunstig, for eksempel ved angina, kan konsekvensene noen ganger være dramatiske, ikke minst hos pasienter med allerede eksistrende tendens til dysfunkjson i sinus- eller AV-knuten, eller nedsatt ventrikkelfunksjon. Kombinasjon av midlene bør skje unde nøye overvåking, fremfor alt initialt. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Edoute Y, Nagachandran P, Svirski B et al. Cardiovascular adverse drug reaction associated with combined beta-adrenergic and calcium entry-blocking agents. J Cardiovasc Pharmacol 2000; 35: 556–9. Kjeldsen SE, Syvertsen JO, Hedner T. Cardiac conduction with diltiazem and beta-blockade combined. A review and report on cases. Blood Pressure 1996; 5: 260–3. Sagie A, Strasberg B, Kusnieck J et al. Symptomatic bradycardia induced by the combination of oral diltiazem and beta blockers. Clin Cardiol 1991; 14: 314–6. Yust I, Hoffman M, Aronson RJ. Life-threatening bradycardic reactions due to beta blocker-diltiazem interactions. Isr J Med Sci 1992; 28: 292–4.
	Betablokkere C07 Ergotamin N02C A01 - Dihydroergotamin N02C A02 - Ergotamin N02C A51 - Dihydroergotamin, kombinasjoner N02C A52 - Ergotamin, kombinasjoner unntatt psykoleptika N02C A72 - Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for perifer vasokonstriksjon og ergotisme (hos de fleste kan midlene kombineres uten risiko, men perifer vasokonstriksjon er rapportert i enkelttilfeller). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør informeres om å ta kontakt ved sympomer på perifer vasokonstriksjon (kalde ekstremiteter, nummenhet, prikking pg stikking perifert). Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Baumrucker JF. Drug interaction — propranolol and cafergot. N Engl J Med 1973; 288: 916–7. Gandy W. Dihydroergotamine interaction with propranolol. Ann Emerg Med 1990; 19: 221. Greenberg DJ, Hallett JW. Lower extremity ischemia due to combined drug therapy for migraine. Postgrad Med 1982; 72: 103–7. Venter CP, Joubert PH, Buys AC. Severe peripheral ischaemia during concomitant use of beta blockers and ergot alkaloids. BMJ 1984; 289: 288–9.
	Betablokkere C07 Klonidin C02A C01 - Klonidin N02C X02 - Klonidin Vis detaljer Klinisk konsekvens Risiko for paradoksal blodtrykksøkning ved samtidig pågående behandling med klonidin og betablokker. Hypertensiv reaksjon etter brå seponering av klonidin kan bli forsterket ved fortsatt pågående betablokkerbehandling. Interaksjonsmekanisme Mekanismen bak den paradoksale blodtrykksøkningen ved samtidig behandling er ukjent. Mekanismen bak seponeringsreaksjonen er økte nivåer av sirkulerende katakolaminer (en økning på 20 ganger er beskrevet). Når betasereptorene er blokkert, vil alfaeffekten dominere og gi en netto vasokonstriksjon med tilhørende blodtrykksøkning. Dosetilpasning Ved seponering av klonidin bør hvis mulig betabokkeren seponeres langsomt først, før klonidin seponeres lamngsomt. Hvis ikke betablokkeren kan sepoenres, kan den byttes ut med en kombinert alfa- og betablokker, som labetalol, før seponering av klonidin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Bruce DL, Croley TF, Lee JS. Preoperative clonidine withdrawal syndrome. Anesthesiology 1979; 51: 90–2. Lilja M, Jounela AJ, Juustila H et al. Interaction of clonidine and ß-blockers. Acta Med Scand 1980; 207: 173–6. Reid JL, Wing LMH, Dargie HJ et al. Clonidine withdrawal in hypertension. Changes in blood pressure and plasma and urinary noradrenaline. Lancet 1977; i: 1171–4. Saarimaa H. Combination of clonidine and sotalol in hypertension. BMJ 1976; i: 810. Strauss FG, Franklin SS, Lewin AJ, Maxwell MH. Withdrawal of antihypertensive therapy. Hypertensive crisis in renovascular hypertension. JAMA 1977; 238: 1734–6.
	Betablokkere C07 Koksiber M01A H Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abate MA, Layne RD, Neeley JL et al. Effect of naproxen and sulindac on blood pressure response to atenolol. DICP 1990; 24: 810–3. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Sowers JR, White WB, Pitt B et al. The effects of cyclooxygenase-2 inhibitors and nonsteroidal anti-inflammatory therapy on 24-hour blood pressure in patients with hypertension, osteoarthritis, and type 2 diabetes mellitus. Arch Intern Med 2005; 165: 161– Watkins J, Abbott EC, Hensby CN et al. Attenuation of hypotensive effects of propranolol and thiazide diuretics by indomethacin. BMJ 1980; 281: 702–5. Whelton A, Fort JG, Puma JA et al. Cyclooxygenase-2-specific inhibitors and cardiorenal function: a randomized, controlled trial of celecoxib and rofecoxib in older hypertensive osteoarthritis patients. Am J Ther 2001; 8: 85–95. Wong DG, Spence JD, Lamki L et al. Effect of non-steroidal anti-inflammatory drugs on control of hypertension by beta-blockers and diuretics. Lancet 1986; i: 997–1001. Ylitalo P, Pitkäjärvi T, Pyykönen ML et al. Inhibition of prostaglandin synthesis by indomethacin interacts with the antihypertensive effect of atenolol. Clin Pharmacol Ther 1985; 38: 443–9.
	Betablokkere C07 NSAIDs, konvensjonelle M01A A - Butylpyrazolidiner M01A A01 - Fenylbutazon M01A A02 - Mofebutazon M01A A03 - Oksyfenbutazon M01A A05 - Klofezon M01A A06 - Kebuzon M01A B - Eddiksyrederivater og lignende substanser M01A B01 - Indometacin M01A B02 - Sulindak M01A B03 - Tolmetin M01A B04 - Zomepirak M01A B05 - Diklofenak M01A B06 - Alklofenak M01A B07 - Bumadizon M01A B08 - Etodolak M01A B09 - Lonazolak M01A B10 - Fentiazak M01A B11 - Acemetacin M01A B12 - Difenpiramid M01A B13 - Oksametacin M01A B14 - Proglumetacin M01A B15 - Ketorolak M01A B16 - Aceklofenak M01A B17 - Bufeksamak M01A B51 - Indometacin, kombinasjoner M01A B55 - Diklofenak, kombinasjoner M01A C - Oksikamer M01A C01 - Piroksikam M01A C02 - Tenoksikam M01A C04 - Droksikam M01A C05 - Lornoksikam M01A C06 - Meloksikam M01A C56 - Meloksikam, kombinasjoner M01A E - Propionsyrederivater M01A E01 - Ibuprofen M01A E02 - Naproksen M01A E03 - Ketoprofen M01A E04 - Fenoprofen M01A E05 - Fenbufen M01A E06 - Benoksaprofen M01A E07 - Suprofen M01A E08 - Pirprofen M01A E09 - Flurbiprofen M01A E10 - Indoprofen M01A E11 - Tiaprofensyre M01A E12 - Oksaprozin M01A E13 - Ibuproksam M01A E14 - Deksibuprofen M01A E15 - Flunoksaprofen M01A E16 - Alminoprofen M01A E17 - Deksketoprofen M01A E18 - Naprokscinod M01A E51 - Ibuprofen, kombinasjoner M01A E52 - Naproksen og esomeprazol M01A E53 - Ketoprofen, kombinasjoner M01A E56 - Naproksen og misoprostol M01A G - Fenamater M01A G01 - Mefenamsyre M01A G02 - Tolfenamsyre M01A G03 - Flufenamsyre M01A G04 - Meklofenamsyre M01A X01 - Nabumeton R02A X01 - Flurbiprofen Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos eldre/skrøpelige pasienter og ellers hos pasienter med allerede nedsatt eller med risiko for nedsatt nyrefuksjon. Klinisk konsekvens Nedsatt antihypertensiv effekt, økt risiko for nyresvikt og forverret hjertesvikt. Interaksjonsmekanisme NSAIDs hemmer prostaglandinsyntesen i nyrene. Denne er viktig for normal nyrefunksjon, ikke minst hos eldre og hos pasienter med allerede nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, s-kreatinin, s-kalium og ev. hjertesviktsymptomer. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Abate MA, Layne RD, Neeley JL et al. Effect of naproxen and sulindac on blood pressure response to atenolol. DICP 1990; 24: 810–3. Johnson AG, Nguyen TV, Day RO. Do nonsteroidal anti-inflammatory drugs affect blood pressure? A meta-analysis. Ann Intern Med 1994; 121: 289–300. Pope JE, Anderson JJ, Felson DT. A meta-analysis of the effects of nonsteroidal anti-inflammatory drugs on blood pressure. Arch Intern Med 1993; 153: 477–84. Radack KL, Deck CC, Bloomfield SS. Ibuprofen interferes with the efficacy of antihypertensive drugs. A Randomized, double-blind, placebo-controlled trial of ibuprofen compared with acetaminophen. Ann Intern Med 1987; 107: 628–35. Watkins J, Abbott EC, Hensby CN et al. Attenuation of hypotensive effects of propranolol and thiazide diuretics by indomethacin. BMJ 1980; 281: 702–5. Wong DG, Spence JD, Lamki L et al. Effect of non-steroidal anti-inflammatory drugs on control of hypertension by beta-blockers and diuretics. Lancet 1986; i: 997–1001. Ylitalo P, Pitkäjärvi T, Pyykönen ML et al. Inhibition of prostaglandin synthesis by indomethacin interacts with the antihypertensive effect of atenolol. Clin Pharmacol Ther 1985; 38: 443–9.
	Betablokkere C07 Xantinderivater R03D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Bronkokonstringerende effekt (gjelder fremfor alt uselektive betablokkere som proporanolol of timolol). Interaksjonsmekanisme (Uselektive) betablokkere kan ha bronkokontringerende effekt ved å blokkere beta-2-reseptorer. Dermed kan effekten av teofyllin bli redusert. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Anonym. Beta-blocker caused death of asthmatic. Pharm J 1991; 247: 185. Antman EM, Hand M, Armstrong PW et al. 2007 focused update of the ACC/AHA 2004 guidelines for the management of patients with ST-elevation myocardial infarction: a report of the American College of Cardiology/American Heart Association Task Force on Practice Guidelines. J Am Coll Cardiol 2008; 51: 210–47. Fallowfield JM, Marlow HF. Propranolol is contraindicated in asthma. BMJ 1996; 313: 1486. Spitz DJ. An unusual death in an asthmatic patient. Am J Forensic Med Pathol 2003; 24: 271–2.
	Betablokkere C07 Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig risiko for blodtrykksfall ved samtidig inntak av alkohol (vist i noen studier, ikke i andre). Jevnlig bruk av alkohol over tid kan føre til økt blodtrykk og motvirke den antihypertensive effekten av betablokkere. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske vasodilatatoriske effekter ved enkeltinntak av alkohol. I tillegg er alkohol vist å øke konsentrasjonen av noen betablokkere (tydeligst vist for propranolol). Kronisk inntak av alkohol kan øke blodtrykket, mest trolig via økte nivåer av glukokortikoider og mineralokortikoider. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Fuchs FD, Chambless LE, Whelton PK et al. Alcohol consumption and the incidence of hypertension. The Atherosclerosis Risk in Communities Study. Hypertension 2001; 37: 1242–50. Kawano Y, Abe H, Kojima S et al. Effects of propranolol on cardiovascular and neurohumoral actions of alcohol in hypertensive patients. Blood Pressure 1999; 8: 37–42. Kupari M, Heikkilä J, Tolppanen EM et al. Acute effects of alcohol, beta blockade, and their combination on left ventricular function and hemodynamics in normal man. Eur Heart J 1983; 4: 463–71. Puddey IB, Beilin LJ, Vandongen R et al. Evidence for a direct effect of alcohol on blood pressure in normotensive men. A randomized controlled trial. Hypertension 1985; 7: 707–13. Sotaniemi EA, Anttila M, Rautio A et al. Propranolol and sotalol metabolism after a drinking party. Clin Pharmacol Ther 1981; 29: 705–10.
	Betablokkere C07 Antikolinesteraser N06D A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for bradykardi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Tavassoli N, Sommet A, Lapeyre-Mestre M, Bagheri H, Montrastruc J-L. Drug interactions with cholinesterase inhibitors: an analysis of the French Pharmacovigilance Database and a comparison of two national drug formularies (Vidal, British National Formulary). Drug Safety 2007; 30: 1063–71.
	Betablokkere C07 Antikolinesteraser N07A A Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for bradykardi Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Tavassoli N, Sommet A, Lapeyre-Mestre M, Bagheri H, Montrastruc J-L. Drug interactions with cholinesterase inhibitors: an analysis of the French Pharmacovigilance Database and a comparison of two national drug formularies (Vidal, British National Formulary). Drug Safety 2007; 30: 1063–71.
	Betablokkere C07 Høydoseantipsykotika N05A A - Fentiaziner med alifatisk sidekjede N05A A01 - Klorpromazin N05A A02 - Levomepromazin N05A A03 - Promazin N05A A04 - Acepromazin N05A A05 - Triflupromazin N05A A06 - Cyamemazin N05A A07 - Klorproetazin N05A C - Fentiaziner med piperidinring i sidekjeden N05A C01 - Periciazin N05A C02 - Tioridazin N05A C03 - Mesoridazin N05A C04 - Pipotiazin N05A D03 - Melperon N05A F03 - Klorprotiksen Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blodtrykkssenkende effekt (vist for pindolol eller propranolol i kombinasjon med klorpromazin eller tioridazin). Interaksjonsmekanisme 1) Farmakodynamisk: Additiv blodtrykkssenkende effekter via hhv. betablokade og alfablokade (gjelder alle kombinasjoner). 2) Farmakokinetisk: Gjensidig hemming av levermetabolisme (inntil 2-5 ganger økning i respektive konsentrasjoner ved de fire aktuelle komibnasjonene pindolol eller propranolol sammen med klorpormazin eller tioridazin). Monitorering Ved noen av de fire aktuelle kombinasjonene bør pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk og serumkonsetrasjoner av de antipsykotiske midlene. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Baker L, Barcai A, Kaye R et al. Beta adrenergic blockade and juvenile diabetes: acute studies and long-term therapeutic trial. J Pediatr 1969; 75: 19–29. Greendyke RM, Gulya A. Effect of pindolol administration on serum levels of thioridazine, haloperidol, phenytoin, and phenobarbital. J Clin Psychiatry 1988; 49: 105–7. Peet M, Middlemiss DN, Yates RA. Pharmacokinetic interaction between propranolol and chlorpromazine in schizophrenic patients. Lancet 1980; ii: 978. Peet M, Middlemiss DN, Yates RA. Propranolol in schizophrenia II. Clinical and biochemical aspects of combining propranolol with chlorpromazine. Br J Psychiatry 1981; 138: 112–7. Vestal RE, Kornhauser DM, Hollifield JW et al. Inhibition of propranolol metabolism by chlorpromazine. Clin Pharmacol Ther 1979; 25: 19–24.
	Betablokkere C07 Midler til diabetesbehandling A10 Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt hypoglykemisk effekt ved samtidig bruk av betablokkere og insulin (gjelder trolig i første rekke uselektive betabokkere). Effekten har ikke vært mulig å påvise i systematiske (kasus-kontroll-)studier. Uselektive betablokkere kan til en viss grad redusere de vanlige (adrenerge) varselsymptomene ved hypoglykemi, men i stedet føre til kraftig økt blodtrykk. I tillegg kan uselektive betablokkere muligens redusere effekten av sulfonylureapreparater. Interaksjonsmekanisme Uselektive betablokkere motvirker de adrenerge mekanismene som fører til økt blodsukker via glukosefrigjøring fra leveren ved hypoglykemi. Betablokkere hemmer de adrenerge symptomene som oppstår via stimulering av betareseptorer ved hypoglykemi. Uselektive betablokkere vil via blokade av beta-2-reseptorer kunne gi hypertensjon ved hypoglykemi fordi den vasokonstriksjonen som adrenalin gir via stimulering av alfareseptorer ikke lenger balanseres av den vasodilatasjonen som stimulering av beta-2-reseptorer ellers ville ha gitt. Uselektive betablokkere kan også hemme den frigjøringen av insulin som sulfonylureapreparatene gir i pankreas. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Deacon SP, Karunanayake A, Barnett D. Acebutolol, atenolol, and propranolol and metabolic responses to acute hypoglycaemia in diabetics. BMJ 1977; 2: 1255–7. Ryan JR, LaCorte W, Jain A et al. Hypertension in hypoglycemic diabetics treated with ß-adrenergic antagonists. Hypertension 1985; 7: 443–6. Samii K, Ciancioni C, Rottembourg J et al. Severe hypoglycaemia due to beta-blocking drugs in haemodialysis patients. Lancet 1976; i: 545–6. Thamer M, Ray NF, Taylor T. Association between antihypertensive drug use and hypoglycemia: a case-control study of diabetic users of insulin or sulfonylureas. Clin Ther 1999; 21: 1387–400. Viberti GC, Keen H, Bloom SR. Beta blockade and diabetes mellitus: effect of oxprenolol and metoprolol on the metabolic, cardiovascular, and hormonal response to insulin-induced hypoglycemia in insulin-dependent diabetics. Metabolism 1980; 29: 873–9. Zaman R, Kendall MJ, Biggs PI. The effect of acebutolol and propranolol on the hypoglycaemic action of glibenclamide. Br J Clin Pharmacol 1982; 13: 507–12.
	Esmolol C07A B09 Suksameton M03A B01 Vis detaljer Klinisk konsekvens Forlenget effekt av suksameton (med i gjennomsnitt 3 minutter i en studie, ingen signifikant effekt i en annen studie). Interaksjonsmekanisme Ukjent mekanisme. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder McCammon RL, Hilgenberg JC, Sandage BW et al. The effect of esmolol on the onset and duration of succinylcholine-induced neuromuscular blockade. Anesthesiology 1985; 63: A317. Murthy VS, Patel KD, Elangovan RG et al. Cardiovascular and neuromuscular effects of esmolol during induction of anesthesia. J Clin Pharmacol 1986; 26: 351–7.