Bleomycin Baxter

Baxter

Cytostatikum.

ATC-nr.: L01D C01

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01D C01
Bleomycin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av bleomycin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av bleomycin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at bleomycin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 01.02.2018) er utarbeidet av Baxter.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

LYOFILISAT TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 15 000 IE: Hvert hetteglass inneh.: Bleomycin. sulf. aeqv. bleomycin. 15 000 IE.


Indikasjoner

Plateepitelcellekarsinomer, spesielt høyt differensierte, lokalisert til hode-halsområdet, øsofagus, bronkier, ytre genitalier, cervix og hud. Maligne lymfomer. Testistumorer. Maligne effusjoner.

Dosering

Behandling bør innledes av eller skje i samråd med leger som har bred erfaring med cytostatikabehandling. Doseringen må individualiseres. Dosering og varighet av behandling og/eller behandlingsintervall avhenger av terapeutisk indikasjon, skjema for kombinasjonsterapi, pasientens generelle helsetilstand og organfunksjon samt resultatene fra laboratorieprøver. Ved kombinasjonsbehandling med stråleterapi eller andre cytostatika bør dosen reduseres. Bør ikke anvendes som førstehåndsmiddel, men som tillegg til annen behandling.
Plateepitelkarsinomer: Injeksjon: 10 000-15 000 IE/m2 i.m. eller i.v. 1-2 ganger ukentlig. Infusjon: 10 000-15 000 IE/m2 pr. dag i.v. over 6-24 timer i 4-7 dager hver 3.-4. uke.
Maligne lymfomer: 5000-10 000 IE/m2 som i.m. eller i.v. injeksjon 1-2 ganger ukentlig. Pga. faren for hypersensitivitetsreaksjon anbefales 2 prøvedoser med 1000-2000 IE i.m. over 2 dager før regulær behandling. Ser en ingen tegn på anafylaksi, kan en siden gi normaldose.
Testistumorer: Injeksjon: 10 000-15 000 IE/m2 i.m. eller i.v. 1-2 ganger ukentlig. Infusjon: 15 000-20  000 IE/m2 pr. dag i.v. over 6-24 timer i 4-7 dager hver 3.-4. uke.
Maligne effusjoner: Intrakavitær instillasjon av 60 000 IE i 100 ml natriumkloridoppløsning 9 mg/ml etter tapping. For å sikre en jevn fordeling i pleurarommet bør pasienten vendes med jevne mellomrom i løpet av de første 20 minuttene. Ved behov kan behandlingen gjenopptas med et intervall på 1 måned.
Totaldose: Dersom kontroll av lungefunksjonen ikke viser tegn på lungetoksisitet (se behandlingskontroll), kan en totaldose på opptil 400 000 IE (ca. 225 000 IE/m2 kroppsoverflate) gis. Ved kombinasjonsbehandling med andre antineoplastiske midler eller stråleterapi bør dosen reduseres og totaldosen er lavere.
Behandlingskontroll: Regelmessig kontroll med lungerøntgen (etterkontroll i opptil 1-2 måneder). Ved lungeforandringer seponeres bleomycin, og behandling med glukokortikoider og bredspektret antibiotika igangsettes.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Dosereduksjon kan være nødvendig, avhengig av ClCR. Ved ClCR <50 ml/minutt bør bleomycin dosen reduseres til 40-70% av normal dose. Barn: Ingen data tilgjengelig. Eldre: Overvåking av toksisitet og behovet for dosejustering reflekterer høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre-, hjerte- eller andre organfunksjoner, og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. Totaldosen bør reduseres. ≥80 år: Totaldose på 100 000 IE og en ukedose på 15 000 IE. 70-79 år: Totaldose på 150 000-200 000 IE og en ukedose på 30 000 IE. 60-69 år: Totaldose på 200 000-300 000 IE og en ukedose på 30 000-60 000 IE. <60 år: Totaldose på 400 000 IE og en ukedose på 30 000-60 000 IE.
Tilberedning/Håndtering: Injeksjon: 15 000 IE oppløses i 5 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose injeksjonsvæske 50 mg/ml. Infusjon: 15 000 IE oppløses i 200-1000 ml natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml eller glukose injeksjonsvæske 50 mg/ml. Ved oppløsning i glukose infusjonsvæske skal infusjonsbeholdere av glass benyttes. Intrapleural instillasjon: 60 000 IE: Pulveret i hvert hetteglass oppløses i 5 ml steril natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml, deretter spes oppløsningen med steril natriumklorid 9 mg/ml til samlet volum på 100 ml.
Administrering: Gis som regel i.m., av og til i.v. (som langtidsinfusjon) eller intraarterielt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet eller idiosynkratisk reaksjon for bleomycin. Pågående lungeinfeksjon, sterkt nedsatt lungefunksjon eller sirkulasjonsforstyrrelser i åndedrettsorganene f.eks. lungeemboli, lungefibrose). Amming.

Forsiktighetsregler

Mutagene effekter og fertilitetspåvirkning: Bleomycin har vist mutagene effekter på mannlige og kvinnelige kjønnsceller, og kan påvirke fertilitet. Pga. risiko for teratogene effekter skal effektiv prevensjonsmetode benyttes i løpet av og 6 måneder etter behandling. Menn som behandles med bleomycin skal før behandlingsstart informeres om muligheten til å lagre sæd. Lungepåvirkning: Pasienten skal følges nøye mhp. ethvert tegn på lungedysfunksjon. Lungepåvirkning, inkl. interstitiell pneumoni, er en av de mest alvorlige bivirkningene, og forekommer hos ca. 10% av pasientene, enten under eller etter behandling. Ubehandlet interstitiell pneumoni kan utvikles til lungefibrose, i noen tilfeller med fatal utgang. Regelmessig røntgen av brystkassen bør gjøres under og i opptil 1-2 måneder etter endt behandling. Individuell variasjon foreligger, men den lungetoksiske effekten er vanligvis dose- og aldersrelatert, og forekommer hyppigere ved totaldoser på >400 000 IE, samt hos pasienter >70 år, pasienter med nedsatt nyrefunksjon, pågående lungesykdom, tidligere eller pågående strålebehandling av brystkassen, samt hos pasienter som har behov for oksygentilførsel. Økt risiko er observert ved strålebehandling i thoraxområdet og hypoksi i forbindelse med narkose. Lungetoksisitet er uforutsigbart, og er sett hos unge pasienter og pasienter som har fått lave doser. Vaskulære endringer som oppstår i lungene kan delvis ødelegge elastisiteten i karveggene. Kortpustethet er tidligste syptomet på lungetoksisitet, og man kan først høre pipelyder (ralling) i brystet. Dersom lungeforandringer konstateres, seponeres bleomycinbehandlingen, og innen den gjenopptas må det være klarlagt at lungeforandringene ikke er forårsaket av bleomycin. Behandling med glukokortikoider og bredspektret antibiotika igangsettes. Følsomhet for bleomycin øker med økende alder. Hvis andpustethet eller lungeinfiltrat forekommer, som ikke umiddelbart kan tilskrives tumor eller allerede eksisterende lungelidelse, stoppes bleomycinadministreringen, og behandling med kortikosteroider og bredspektret antibiotika iverksettes. Feber: Bleomycin kan gi umiddelbar eller forsinket toksisk reaksjon. Den mest umiddelbare reaksjonen er feber på behandlingsdagen, som forekommer av og til 2-6 timer etter 1. injeksjon. I tilfeller av vedvarende høy feber kan det være nødvendig å gi antipyretika. Forekomst av feber reduseres ved gjentatt behandling. Hud- og slimhinneforandringer: Pga. risiko for tilbakefall av hudtoksisitet, skal behandling med bleomycin avbrytes hvis hudrelaterte bivirkninger opptrer hos aids-pasienter. Sårdannelse i slimhinner kan forverres når bleomycin brukes i kombinasjon med strålebehandling eller andre legemidler som har toksisk effekt på slimhinner. Hudtoksisitet, en relativt sen bivirkning som henger sammen med den kumulative dosen, oppstår vanligvis i 2. eller 3. behandlingsuke etter administrering av total bleomycindose >90 000 IE. Overfølsomhetsreaksjoner inkl. idiosynkratiske reaksjoner: En pseudoallergisk reaksjon, med kliniske symptomer lignende anafylaksi/anafylaktoide reaksjoner, er rapportert hos ca. 1% av pasientene med lymfom. Reaksjonen kan komme umiddelbart eller etter flere timer, og vanligvis etter 1. eller 2. dose. Symptomene er hypotensjon, mental forvirring, feber, frysninger og hvesende pust. Dødelig utgang er rapportert. Behandlingen er symptomatisk med volumekspanderende middel, blodtrykksøkende behandling, antihistamin og kortikosteroid. Gastrointestinale bivirkninger: Bivirkninger som kvalme og brekninger kan forekomme, men sees oftere ved høydosebehandling. Antiemetika kan ha effekt. Anoreksi og vekttap er vanlig og kan vedvare i lang tid etter behandlingsslutt. Annet: Sjeldne tilfeller av vaskulær toksisitet er rapportert ved kombinasjonsbehandling med andre neoplastiske legemidler. Tilfellene er klinisk heterogene, og kan inkludere hjerteinfarkt, hjerneslag, trombotisk mikroangiopati, slik som hemolytisk-uremisk syndrom, og cerebral arteritt. Bleomycin kan medføre tumorlysesyndrom ved rasktvoksende tumorer. Passende støttebehandling og farmakologiske tiltak kan forhindre eller lindre slike komplikasjoner. Utvis forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01D C01
Økt risiko for lungeforandringer er sett ved kombinasjon med bl.a. syklofosfamid, karmustin, metotreksat, mitomycin og gemcitabin. En O2-konsentrasjon i innåndingsluften over 30% gir økt risiko for lungefibrose. Pga. bleomycins antatte irritasjon av lungevev, øker risikoen for å utvikle pulmonal toksisitet ved oksygenbehandling under operasjon. Reduksjon i oksygenbehandling under og etter operasjon er anbefalt. Økning av antall nøytrofile granulocytter og stimulering av dannelse av superoksiradikaler etter bruk av granulocyttkolonistimulerende faktor kan potensere lungeskade. Bleomycin kan nedsette absorpsjonen av fenytoin og digoksin. Ved trippelkombinasjon av cisplatin, vinblastin og bleomycin, er det sett omvendt korrelasjon mellom GFR og lungetoksisitet. Bleomycin skal derfor brukes med forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Høye cisplatindoser kan gi nedsatt ClCR og økt risiko for redusert bleomycinutskillelse. Enkelte pasienter som har vært behandlet for testistumorer med en kombinasjon av bleomycin og vinkaalkaloider har utviklet mb. Raynaud-lignende syndrom. Denne iskemien kan forårsake nekrose av perifere kroppsdeler (fingrer, tær, nesetipp). De immunsuppressive effektene av cellegift kan redusere responsen på vaksiner. Bruk av levende vaksiner kan gi vaksinasjonsindusert infeksjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Sikkerhet ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser teratogent potensiale. Bruk bør unngås når det er mulig, spesielt i 1. trimester. Hvis behandlingen ikke kan utsettes, og pasienten ønsker å fortsette svangerskapet, kan kjemoterapi startes opp etter 1. trimester, men først etter at pasienten har fått informasjon om den lave, men mulige risikoen for teratogene effekter.
Amming: Ingen data om passasje over i morsmelk, men pga. risiko for alvorlig toksisitet hos diende barn er amming kontraindisert. Amming skal opphøre ved bruk av bleomycin.
Fertilitet: Bleomycin har vist mutagene effekter på mannlige og kvinnelige kjønnsceller, og kan gi medfødte misdannelser. Kvinner og menn i fertil alder skal bruke sikker prevensjon under og i minst 6 måneder etter avsluttet behandling. Pasienter i fruktbar alder bør søke informasjon om risiko for irreversibel infertilitet.
Bleomycin

Bivirkninger

De hyppigste bivirkningene er hud- og slimhinneforandringer, noe som forekommer hos opptil 50%. Disse bivirkningene opptrer vanligvis etter at behandlingen har pågått en stund. De alvorligste bivirkningene er lungeforandringer, vanligvis interstitiell pneumoni, noe som forekommer hos ca. 10%. Lokale tromboflebitter kan forekomme ved i.v. administrering. Smerte på injeksjonsstedet og ved tumorlokalisasjonen samt muskel- og leddsmerter er rapportert. Ved hudrelaterte bivirkninger hos aids-pasienter skal behandlingen seponeres og ikke gjenopptas. Svært vanlige (≥1/10): Hud: Rødme, kløe, striae, blæredannelse, hyperpigmentering, ømme og hovne fingertupper. Luftveier: Interstitiell pneumoni, dyspné. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Anoreksi og vekttap (kan vare lenge etter avsluttet behandling), kvalme, brekninger, mukositt, stomatitt. Hud: Utslett, urticaria, erytrodermi, indurasjon, ødem, hyperkeratose, alopesi. Immunsystemet: Idiosynkratiske reaksjoner. Luftveier: Lungefibrose1. Nevrologiske: Hodepine. Stoffskifte/ernæring: Redusert appetitt. Øvrige: Feber, stivhet, dårlig allmenntilstand. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Myelosuppresjon, nøytropeni, hemoragi, reversibel reduksjon av leukocytter og/eller trombocytter. Gastrointestinale: Angulær stomatitt, diaré. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Negleforandringer, blemmedannelse over trykkpunkt. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Mental forvirring. Øvrige: Smerte ved tumorlokalisasjon, årebetennelse, hypertrofi av vene (i.v. administrering), indurasjon (i.m. og lokal administrering). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt1, perikarditt, hjerneslag, trombotisk mikroangiopati, hemolytisk uremisk syndrom, cerebral arteritt, Raynauds fenomen, arteriell trombose. Lever/galle: Forstyrrelser i leverfunksjonene. Muskel-skjelettsystemet: Systemisk sklerose. Øvrige: Brystsmerter. Svært sjeldne: (<1/10 000): Immunsystemet: Anafylaksi, overfølsomhet. Stoffskifte/ernæring: Tumorlyse syndrom. Ukjent: Hjerte/kar: Dyp venetrombose. Hud: Erythema multiforme, dermatitt, flagellat dermatitt. Lever/galle: Hepatitt. Luftveier: Respirasjonssvikt, akutt lungesvikt-syndrom, organiserende lungebetennelse, pneumonitt, lungeemboli, diffuse alveolær skade. Nevrologiske: Hjerneinfarkt, cerebrovaskulær ulykke. Svangerskap: Fosterdød. Øvrige: Frysninger, perifert ødem, smerter på injeksjonsstedet. 1Fatalt utfall.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Den akutte reaksjonen på en overdosering med bleomycin kan omfatte hypotensjon, feber, rask puls og generelle symptomer på sjokk.
Behandling: Symptomatisk. Respiratoriske problemer behandles med kortikosteroid og bredspektret antibiotika. Observasjoner tyder på at det er vanskelig å eliminere bleomycin med dialyse.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01D C01

Egenskaper

Klassifisering: Cytotoksisk antibiotikum isolert fra Streptomyces verticillus.
Virkningsmekanisme: Ikke helt klarlagt. Primær virkning er å indusere brudd i DNA-trådene dels ved binding til DNA og dels ved dannelse av frie radikaler. Påvirker ikke RNA- og proteinsyntesen. Cytotoksisk effekt er størst i det cellene går inn i delingsfasen og i selve mitosen.
Fordeling: Høye konsentrasjoner påvist i hud og lunger hvor den enzymatiske nedbrytningen av bleomycin er liten. Stor aktivitet av nedbrytende enzymer i benmarg og lymfatisk vev gir lavere konsentrasjoner og mindre toksisitet av bleomycin. Passerer ikke blod-hjerne-barrieren. Bindes i liten grad til plasmaproteiner.
Halveringstid: Ca. 3 timer, kan øke til ca. 9 timer ved langtidsinfusjon.
Metabolisme: Enzymatisk spalting av karboksamidbindinger, som fører til inaktivering av bleomycinkomponentene.
Utskillelse: 60-70% utskilles uforandret i urinen. Nedsatt nyrefunksjon forsinker eliminasjonen.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C. Ferdig injeksjons- og infusjonsvæske skal oppbevares mørkt, og er holdbar i 12 timer i romtemperatur.

Sist endret: 02.06.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.05.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Bleomycin Baxter, LYOFILISAT TIL INFUSJONS- OG INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
15 000 IE10 stk. (hettegl.)
010924
-
-
3197,50CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

antipyretika (antipyretikum, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk uremisk syndrom (hus, hemolytisk uremisyndrom): Syndrom som kjennetegnes av hemolytisk anemi, trombocytopeni og akutt nyresvikt.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hyperkeratose: Fortykkelse av det ytterste hudlaget.

hypertrofi: Forstørrelse av kroppsvev, celler eller organer uten det dannes nye celler.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagus: Spiserør