Peritonealdialysevæske.

ATC-nr.: B05D B-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05C X01
Glukose
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12A A07
Kalsiumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C C01
Magnesiumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C A01
Natriumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 28.08.2018) er utarbeidet av BioPhausia.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,5% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Kalsiumkloriddihydrat 0,184 g, natriumklorid 5,786 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 16,5 g tilsv. glukose 15 g, saltsyre, natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Ca2+ 1,25 mmol, Na+ 134 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 103,5 mmol, HCO3- 34 mmol, glukose 83,25 mmol. pH ca. 7,4. Osmolaritet: 357 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 2,3% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Kalsiumkloriddihydrat 0,184 g, natriumklorid 5,786 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 25 g tilsv. glukose 22,73 g, saltsyre, natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Ca2+ 1,25 mmol, Na+ 134 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 103,5 mmol, HCO3- 34 mmol, glukose 126,1 mmol. pH ca. 7,4. Osmolaritet: 399 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Kalsiumkloriddihydrat 0,184 g, natriumklorid 5,786 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 46,75 g tilsv. glukose 42,5 g, saltsyre, natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Ca2+ 1,25 mmol, Na+ 134 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 103,5 mmol, HCO3- 34 mmol, glukose 235,9 mmol. pH ca. 7,4. Osmolaritet: 509 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,5% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Kalsiumkloriddihydrat 0,257 g, natriumklorid 5,786 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 16,5 g tilsv. glukose 15 g, saltsyre, natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Ca2+ 1,75 mmol, Na+ 134 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 104,5 mmol, HCO3- 34 mmol, glukose 83,25 mmol. pH ca. 7,4. Osmolaritet: 358 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 2,3% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Kalsiumkloriddihydrat 0,257 g, natriumklorid 5,786 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 25 g tilsv. glukose 22,73 g, saltsyre, natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Ca2+ 1,75 mmol, Na+ 134 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 104,5 mmol, HCO3- 34 mmol, glukose 126,1 mmol. pH ca. 7,4. Osmolaritet 401 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Kalsiumkloriddihydrat 0,257 g, natriumklorid 5,786 g, natriumhydrogenkarbonat 2,94 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,102 g, glukosemonohydrat 46,75 g tilsv. glukose 42,5 g, saltsyre, natriumhydroksid, karbondioksid, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Ca2+ 1,75 mmol, Na+ 134 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 104,5 mmol, HCO3- 34 mmol, glukose 235,9 mmol. pH ca. 7,4. Osmolaritet 511 mosmol/liter.


Indikasjoner

Peritonealdialyse hos pasienter med kronisk nyresvikt av ulik opprinnelse.

Dosering

Behandlingsform, bruksfrekvens og påkrevd dialysetid spesifiseres av behandlende lege. Kan brukes sekvensielt med andre peritonealdialysevæsker med høyere eller lavere glukoseinnhold (dvs. med høyere eller lavere osmolaritet), avhengig av det påkrevde osmotiske trykket. Peritonealdialysevæsker med høy glukosekonsentrasjon (2,3% eller 4,25%) brukes når kroppsvekt er over ønsket tørrvekt. Fjerning av væske fra kroppen øker mhp. glukosekonsentrasjonen i peritonealdialysevæsken. Disse væskene bør brukes med forsiktighet for å beskytte peritonealmembranen og forhindre dehydrering, samt holde glukosebelastningen så lav som mulig. bicaVera 1,5% glukose, 1,25/1,75 mmol/l kalsium, bicaVera 2,3% glukose, 1,25/1,75 mmol/l kalsium og bicaVera 4,25% glukose, 1,25/1,75 mmol/l kalsium inneholder 15 g, resp. 22,73 g og 42,5 g glukose i 1000 ml væske. Avhengig av doseringen kan opptil 30 g, resp. 45,5 g og 85 g glukose tilføres kroppen med hver pose. Peritonealdialyse må fortsette så lenge det er nødvendig med nyrebehandling.
Kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse (CAPD): Voksne: Infusjon på 2000 ml væske pr. skift 4 ganger daglig, om ikke annet er forordnet. Etter en dialysetid på 2-10 timer tappes væsken ut. Dosen, volumet og antall skift justeres etter den enkeltes behov. Ved smerte pga. utspilt abdomen ved behandlingsstart, kan væskevolumet pr. skift midlertidig reduseres til 500-1500 ml. Til store pasienter, og dersom restnyrefunksjonen tapes, er det nødvendig med økt dialysevæskevolum. Til disse pasientene, eller pasienter som tolererer større volum, kan det gis en dose på 2500 ml væske pr. skift. Barn: Væskevolumet pr. skift må forskrives iht. alder og kroppsoverflateareal (BSA). Innledningsvis bør volumet pr. skift være 600-800 ml/m2 BSA med 4 (av og til 3 eller 5) skift pr. dag. Kan økes opp til 1000-1200 ml/m2 BSA, avhengig av toleranse, alder og restnyrefunksjon.
Automatisert peritonealdialyse (APD): Dersom en maskin (sleep safe) brukes til intermitterende eller kontinuerlig syklisk peritonealdialyse, brukes poser med større volum (3000 eller 5000 ml) som gir mer enn ett væskeskift. Maskinen ufører væskeskiftene iht. den medisinske forordningen lagret i sleep safe. Voksne: Vanligvis koblet til maskinen i 8-10 timer pr. natt. Dialysevolum varierer fra 1500 til 3000 ml, og antall sykluser varierer fra 3 til 10 pr. natt. Væskemengden ligger mellom 10-18 liter, men kan variere fra 6-30 liter. Syklusbehandling om natten kombineres vanligvis med 1 eller 2 skift i løpet av dagen. Barn: Volum pr. skift bør være 800-1000 ml/m2 BSA, med 5-10 skift pr. natt. Kan økes opp til 1400 ml/m2 BSA, avhengig av toleranse, alder og restnyrefunksjon.
Spesielle pasientgrupper: Eldre: Ingen spesielle doseringsanbefalinger.
Tilberedning/Håndtering: Ytterposen fjernes rett før bruk. Skal ikke brukes før de 2 væskene er blandet. Aseptiske forhold må opprettholdes under poseskiftet for å redusere faren for infeksjon. For detaljerte instrukser vedrørende bruk og håndtering, se pakningsvedlegg og SPC. Blandbarhet: Legemidler skal kun tilsettes når det er medisinsk forordnet og under aseptiske forhold. Kun følgende legemidler kan tilsettes dialysevæsken opptil nevnte konsentrasjoner dersom det er fastsatt av behandlende lege: Heparin 1000 IE/liter, insulin 20 IE/liter, vankomycin 1000 mg/liter, teikoplanin 400 mg/liter, cefazolin 500 mg/liter, ceftazidim 250 mg/liter, gentamicin 8 mg/liter. Etter å ha blandet nøye og sjekket at det ikke er noen turbiditet må peritonealdialysevæsken brukes umiddelbart.
Administrering: Kun til intraperitoneal bruk. Pasientene bør vise at de mestrer utføringen før de gjør det hjemme. Opplæring foretas av kyndig personell. Behandlende lege må sikre at pasienten mestrer teknikken godt nok. Ved et hvert tilfelle av problemer eller usikkerhet bør behandlende lege kontaktes. Dialyse med de forordnede dosene må gjøres daglig.

Kontraindikasjoner

Skal ikke brukes til i.v. infusjon. bicaVera 1,5% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: Skal ikke brukes ved alvorlig hypokalemi og alvorlig hypokalsemi. bicaVera 2,3%/4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: Skal ikke brukes ved alvorlig hypokalemi, alvorlig hypokalsemi, hypovolemi og hypotensjon. bicaVera 1,5% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: Skal ikke brukes ved alvorlig hypokalemi og alvorlig hyperkalsemi. bicaVera 2,3%/4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: Skal ikke brukes ved alvorlig hypokalemi, alvorlig hyperkalsemi, hypovolemi og hypotensjon. Peritonealdialyse generelt: Bør ikke startes i følgende tilfeller: Nylig abdominal kirurgi eller skade, en sykdomshistorie med abdominale operasjoner med fibrøse adheranser, alvorlige abdominalsmerter, tarmperforasjon, utbredte inflammatoriske tilstander i abdominalhuden (dermatitt), inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt), lokalisert peritonitt, intern eller ekstern abdominal fistel, navle- og lyskebrokk eller andre abdominale brokk, intraabdominal tumor, ileus, lungesykdom (særlig pneumoni), sepsis, ekstrem hyperlipidemi, i sjeldne tilfeller av uremi som ikke kan håndteres med peritonealdialyse, kakeksi og ekstremt vekttap, særlig i tilfeller der adekvat proteininntak ikke kan garanteres, pasienter som fysisk og mentalt er ute av stand til å utføre peritonealdialyse som forordnet av legen. Om noen av de nevnte tilstander utvikles under peritonealdialyse må behandlende lege bestemme hva som skal gjøres videre.

Forsiktighetsregler

bicaVera 1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: Skal kun brukes etter grundig vurdering av nytte/risiko ved elektrolyttap pga. oppkast og/eller diaré, ved hypokalsemi (midlertidig eller permanent endring til peritonealdialysevæske med høyere kalsiuminnhold må vurderes i tilfeller hvor tilstrekkelig enteral tilførsel av kalsium via kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D ikke er mulig), ved hyperparatyreoidisme (administrering av kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D bør vurderes for å sikre tilstrekkelig enteral kalsiumtilførsel), og ved forstørrede polycystiske nyrer. bicaVera 1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: Skal kun brukes etter grundig vurdering av nytte/risiko ved elektrolyttap pga. oppkast og/eller diaré (midlertidig endring til kaliumholdig peritonealdialysevæske kan bli nødvendig), ved hyperkalsemi, f.eks. pga. bruk av kalsiumholdig fosfatbinder; midlertidig eller permanent endring til peritonealdialysevæske med lavere kalsiuminnhold må vurderes. Alle styrker: Ved behandling med digitalis er regelmessig kontroll av kaliumnivået i serum påkrevd. Alvorlig hypokalemi kan nødvendiggjøre bruk av kaliumholdig dialysevæske i tillegg til råd om diett. Pga. nyresvikt kan det være at den naturlige metabolske acidosen ikke vil kompenseres helt med et bikarbonatnivå på 34 mmol/liter i den ferdige væsken. Acidose kan assosieres med uønskede virkninger, f.eks. feilernæring. For å unngå mangel på proteiner, aminosyrer og vannløselige vitaminer må man sikre en adekvat diett eller tilskudd under peritonealdialyse. Peritoneums transportegenskaper kan endres ved langtids peritonealdialyse, primært ved tap av ultrafiltrasjon. Ved alvorlige tilfeller må man slutte med peritonealdialyse og starte med hemodialyse. Monitorering av følgende parametere anbefales: Kroppsvekt (for å oppdage over- og dehydrering tidlig), serumnatrium, -kalium, -kalsium, -magnesium, -fosfat, syre-basestatus og blodproteiner, serumkreatinin og -urea, parathyreoideahormon og andre indikatorer på benmetabolisme, blodsukker, restnyrefunksjonen for å kunne tilpasse peritonealdialyse. Den økte forekomsten av brokk hos eldre bør vurderes før man starter peritonealdialyse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05D B
Andre legemidler kan miste effekt dersom de er dialyserbare gjennom peritonealmembranen. Dosejustering kan bli nødvendig. En distinkt reduksjon av serumkaliumnivået kan øke frekvensen av digitalisrelaterte bivirkninger. Kaliumnivået må monitoreres nøye ved samtidig behandling med digitalis. Bruk av diuretika kan være til hjelp for å bevare restdiuresen, men kan også resultere i væske- og elektrolyttforstyrrelser. Hos diabetespasienter må det blodsukkersenkende legemidlet justeres i forhold til den økte glukosebelastningen. bicaVera 1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: Ved sekundær hyperparatyreoidisme er særlig oppfølging og overvåkning nødvendig. Behandling med kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D kan være nødvendig. bicaVera 1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: Samtidig bruk av kalsiumholdige legemidler, inkl. vitamin D, kan forårsake hyperkalsemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal kun brukes når fordel for moren klart oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Ukjent om innholdsstoffene utskilles i morsmelk. Skal kun brukes når fordel for moren klart oppveier potensiell risiko for barnet.

Bivirkninger

Alle styrker: Svært vanlige (≥1/10): Nyre/urinveier: Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hypokalemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Stoffskifte/ernæring: Økt blodsukkernivå, hyperlipidemi, økt kroppsvekt pga. kontinuerlig opptak av glukose fra peritonealdialysevæsken. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Hypotensjon, takykardi, hypertensjon. Luftveier: Dyspné. Øvrige: Svimmelhet, ødem, væskeforstyrrelser. bicaVera 1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nyre/urinveier: Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hypokalsemi. Ukjent frekvens: Endokrine: Sekundær hyperparatyreoidisme med potensielle forstyrrelser av benvevets metabolisme. bicaVera 1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nyre/urinveier: Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hyperkalsemi. Relatert til behandlingsformen: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Hernia. Infeksiøse: Peritonitt, infeksjoner ved utgangen fra huden og tunnelinfeksjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal dilatasjon og følelse av å være oppfylt. Øvrige: Inn- og utløpsforstyrrelser for dialysevæsken, skuldersmerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, obstipasjon. Ukjent frekvens: Luftveier: Dyspné forårsaket av hevet diafragma. Peritonitt er indikert ved blakket utløpsvæske. Senere kan abdominalsmerte, feber og generell utilpasshet eller, i svært sjeldne tilfeller, sepsis utvikles. Pasienten må oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart. Posen med den blakkede utløpsvæsken lukkes med en steril kork, og bør undersøkes for mikrobiologisk kontaminasjon og antall hvite blodceller. Infeksjoner ved utgangen fra huden og tunnelinfeksjoner er indikert ved rødhet, ødem, eksudat, skorper og smerte ved kateterutgangen. Behandlende lege bør kontaktes så snart som mulig. Væskeforstyrrelser er indikert ved en rask reduksjon (dehydrering) eller økning (overhydrering) i kroppsvekt. Alvorlig dehydrering kan oppstå ved bruk av oppløsninger med høyere glukosekonsentrasjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Dersom det er satt inn for mye dialysevæske i peritonealhulen kan denne lett dreneres til en tom pose. Ved for hyppige skift kan det oppstå dehydrering og/eller elektrolyttforstyrrelser som kan kreve umiddelbart legetilsyn. Dersom ett eller flere av de daglige skiftene utelates eller en for liten væskemengde brukes, kan det utvikles overhydrering og elektrolyttforstyrrelser. Avbrudd eller bortfall av behandling kan resultere i livstruende overhydrering og uremi.

Egenskaper

Klassifisering: Peritonealdialysevæske, hypertonisk oppløsning. Elektrolyttprofilen i væsken er i prinsippet den samme som for fysiologisk serum.
Virkningsmekanisme: Stoffer som normalt fjernes via urinen, som urea, kreatinin og vann, fjernes fra kroppen over til dialysevæsken. Bikarbonat i dialysatet ekvilibrerer med bikarbonat i blodet ved en dialysetid på 2 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares <4°C. Ferdigblandet væske bør brukes umiddelbart, men innen maks. 24 timer.

Andre opplysninger

Skadet pose kan resultere i kontaminasjon med vekst av mikroorganismer. Alle pakninger bør inspiseres nøye før bruk. Enhver skade, selv minimal, må bemerkes grunnet mulig kontaminasjon. Skadede poser eller poser med blakket innhold skal aldri brukes. Skal kun brukes når pakning og forsegling er uskadet. I tvilstilfeller bør behandlende lege bestemme om væsken kan brukes.

Sist endret: 04.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium: 02.12.2016

1,5%/2,3%/4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium: 02.05.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


bicaVera, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5% glukose, 1,25 mmol/l kalsium4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
197200
-
-
1046,10CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
444276
-
-
1297,20CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
180171
-
-
1096,50CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
526406
-
-
937,70CSPC_ICON

bicaVera, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,3% glukose, 1,25 mmol/l kalsium4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
420664
-
-
1046,10CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
151579
-
-
1297,20CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
589414
-
-
1096,50CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
179126
-
-
937,70CSPC_ICON

bicaVera, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4,25% glukose, 1,25 mmol/l kalsium4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
522440
-
-
1046,10CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
460388
-
-
1297,20CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
373708
-
-
1096,50CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
375130
-
-
937,70CSPC_ICON

bicaVera, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5% glukose, 1,75 mmol/l kalsium4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
062849
-
-
697,20CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
466043
-
-
839,50CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
418746
-
-
891,50CSPC_ICON

bicaVera, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,3% glukose, 1,75 mmol/l kalsium4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
374441
-
-
697,20CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
578790
-
-
839,50CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
413919
-
-
891,50CSPC_ICON

bicaVera, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4,25% glukose, 1,75 mmol/l kalsium4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
447561
-
-
673,80CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
514036
-
-
839,50CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
451990
-
-
801,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

uremi (urinforgiftning): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.