Besponsa
Antineoplastisk middel, monoklonalt antistoff, CD22-hemmer.
Reseptgruppe C Reseptbelagt legemiddel.
Står ikke på WADAs dopingliste.
PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg: Hvert hetteglass inneh.: Inotuzumabozogamicin 1 mg, sakkarose, polysorbat 80, natriumklorid, trometamol.
Indikasjoner
Monoterapi til voksne med tilbakevendende eller refraktær CD22-positiv B-celle-prekursor akutt lymfoblastisk leukemi (ALL). Voksne med Philadelphiakromosom-positiv (Ph+), tilbakevendende eller refraktær B-celle-prekursor ALL, skal ha hatt behandlingssvikt med minst 1 tyrosinkinasehemmer.Onkologi og kolonistimulerende legemidler
Lenke til helseforetakenes anbefalinger betyr ikke at det er inngått en avtale om bruk av legemidlet, men at legemidlet står nevnt i anbefalingen. Avtaleteksten bør konsulteres før forskrivning.
- Er innført ID2016_087: Behandling av tilbakevendende eller behandlingsrefraktær akutt lymfoblastisk leukemi.
Legemidler med aktuelle indikasjoner merkes med følgende statuser: Foreslått til metodevurdering, Til metodevurdering, Ikke videre til metodevurdering, Er innført, Er innført med vilkår, Er ikke innført og Annet.
NB! Status kan være oppdatert siden siste gjennomgang, og status og eventuell beslutningstekst bør derfor alltid sjekkes på nyemetoder.no. For status ‘Ikke videre til metodevurdering’ bør betydningen sjekkes på nyemetoder.no. Følg lenken fra Felleskatalogteksten til den enkelte metoden på nyemetoder.no
Dosering
Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Gis under tilsyn av lege med erfaring innen kreftbehandling, med avansert HLR tilgjengelig. Før behandling skal CD22-positivitet >0% bekreftes. Ved sirkulerende lymfoblaster anbefales cytoreduksjon med kombinasjon av hydroksyurea, steroider og/eller vinkristin til perifere blastceller er ≤10 000/mm3 før 1. dose. Premedisinering med kortikosteroid, antipyretikum og antihistamin anbefales før dosering. Pasienten bør overvåkes nøye under og minst 1 time etter avsluttet behandling, pga. mulighet for infusjonsrelaterte reaksjoner. Ved høy tumorbyrde anbefales premedisinering for å redusere urinsyrenivået, samt hydrering før dosering.Nivå før behandling |
Doseendring |
---|---|
Absolutt nøytrofiltall (ANC) ≥1 × 109/liter |
Ved redusert ANC, avbryt neste behandlingssyklus til ANC ≥1 × 109/liter. |
Blodplater ≥50 × 109/liter1 |
Ved reduserte blodplater, avbryt neste behandlingssyklus til nivå ≥50 × 109/liter. |
ANC <1 × 109/liter og/eller blodplater <50 × 109/liter1 |
Ved redusert ANC og/eller blodplater, avbryt neste behandlingssyklus til minst ett av følgende skjer: ANC og blodplater går tilbake til baseline, tilbakegang av ANC til ≥1 × 109/liter og blodplater til ≥50 × 109/liter og/eller stabil eller forbedret sykdom og reduksjon av ANC/blodplater vurderes å skyldes underliggende sykdom. |
Varighet av doseavbrudd |
Doseendring |
---|---|
<7 dager (i en syklus) |
Utsett neste dose (ha minst 6 dager mellom dosene). |
≥7 dager |
Utelat neste dose i syklusen. |
≥14 dager |
Når tilstrekkelig restitusjon oppnås, skal totaldose reduseres med 25% i påfølgende syklus. Ved behov for ytterligere doseendringer skal antall reduseres til 2 pr. syklus for påfølgende sykluser. Dersom dette ikke tolereres, skal behandling seponeres permanent. |
>28 dager |
Vurder permanent seponering. |
- Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved totalbilirubin ≤1,5 × ULN og ASAT/ALAT ≤2,5 × ULN. Begrenset sikkerhetsinformasjon ved høyere nivåer før dosering. Avbryt behandling til oppnådd restitusjon av totalbilirubin på ≤1,5 × ULN og ASAT/ALAT på ≤2,5 × ULN før hver dose, med mindre dette skyldes Gilberts syndrom eller hemolyse. Seponer behandlingen permanent hvis totalbilirubin eller ASAT/ALAT ikke restitueres.
- Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering ikke nødvendig ved ClCR ≥15 ml/minutt. Sikkerhet og effekt ikke studert ved terminal nyresvikt.
- Barn: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ingen doseanbefalinger kan gis.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene. Tidligere/pågående alvorlig VOD/SOS. Alvorlig pågående leversykdom (f.eks. cirrhose, nodulær regenerativ hyperplasi, aktiv hepatitt).Forsiktighetsregler
Levertoksisitet, inkl. VOD/SOS: Betydelig økt risiko for VOD/SOS, inkl. alvorlig, livstruende og enkelte ganger dødelig, spesielt etter HSCT. Bruk av HSCT-forberedende regimer med 2 alkylerende midler skal unngås, og nytte/risiko vurderes grundig der bruk ikke kan unngås. Ved serumbilirubin ≥ULN bør nytte/risiko vurderes grundig før man går videre til HSCT etter behandling. Andre faktorer som kan øke risiko for VOD/SOS etter HSCT inkluderer tidligere HSCT, alder ≥55 år, tidligere leversykdom og/eller hepatitt før behandling, senere behandlingslinje og flere behandlingssykluser. Grundig evaluering kreves før bruk til pasienter som tidligere har gjennomgått HSCT. Pasienter med tidligere leversykdom undersøkes grundig før behandling for å utelukke alvorlig pågående leversykdom. Pasienten skal overvåkes nøye for VOD/SOS, spesielt etter HSCT. Symptomer kan være økt totalbilirubin, hepatomegali (kan være smertefullt), rask vektøkning og ascites. Leverprøver skal overvåkes, inkl. ALAT, ASAT, totalbilirubin og alkalisk fosfatase, før og etter hver dose. Ved utvikling av unormale leverprøver iverksettes hyppigere overvåkning. For pasienter som går videre til HSCT anbefales tett overvåkning av leverprøver første måned etter HSCT, deretter sjeldnere i samsvar med klinisk praksis. Behandling seponeres permanent ved VOD/SOS, og pasienten behandles i samsvar med gjeldende klinisk praksis. Myelosuppresjon/cytopenier: Kan være livstruende. Fullstendig hematologisk status skal undersøkes før hver dose, og tegn på infeksjon, blødning og andre følger av myelosuppresjon skal overvåkes under behandling og etter HSCT. Profylaktiske antiinfektiver og overvåkningstester bør igangsettes ved behov under/etter behandling. Doseavbrudd, dosereduksjon eller seponering kan være nødvendig iht. alvorlighetsgrad. Infusjonsrelaterte reaksjoner: Se Dosering. Pasienten bør overvåkes nøye for mulige reaksjoner, inkl. hypotensjon, hetetokter eller pusteproblemer. Tumorlysesyndrom (TLS): Er sett. Kan være livstruende/fatalt. Pasienten overvåkes for tegn på TLS. Forlenget QT-intervall: Forsiktighet utvises hos de som har/har hatt eller er predisponert for forlenget QT-intervall, hos de som tar legemidler kjent for å forlenge QT-intervallet og ved elektrolyttforstyrrelser. EKG skal tas og elektrolytter måles før behandlingsstart, og verdiene overvåkes jevnlig under behandling. Amylase og lipase: Økninger i amylase og lipase er sett, og verdiene bør overvåkes. En evaluering av potensiell lever- og gallesykdom utføres, og behandling igangsettes iht. gjeldende klinisk praksis. Immunisering: Det anbefales å avstå fra vaksinering med levende virusvaksiner de siste 2 uker før og under behandling, samt fram til restitusjon av B-lymfocytter etter siste behandlingssyklus. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt. Klargjøres med natriumkloridoppløsning, og dette skal tas i betraktning for den totale natriummengden fra alle kilder som vil bli administrert. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning pga. mulig fatigue under behandling. Forsiktighet anbefales.Interaksjoner
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Apripirazol er et eksempl på et antipsykotikum som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Ifølge preparatomtalen for arsentrioksid, må, om mulig, bruk av andre legemidler som er kjent for å forlenge QT-intervallet opphøre. Hvis dette ikke er mulig, se preparatomtalen til arsentrioksid for deltaljer om overvåking av pasienten og øvring håndtering.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre antimalariamidler øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Metoklopramid, aprepitant og 5-HT3-antagonister (med unntak av ondansetron) er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Andre SSRI-preparater enn citalopram og escitalopram øker QT-tiden i langt mindre grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Apripirazol er et eksempl på et antipsykotikum som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun midler som er IgG-baserte, dvs. midler med virkestoffnavn som ender på -mab eller -cept.
Klinisk konsekvens
Nedsatt eller opphevet effekt av det monoklonale antistoffet.
Interaksjonsmekanisme
Imlifidase har som virkningsmekanisme å spalte IgG. Dermed vil legemidler som er basert på IgG (humant eller fra kanin) kunne bli inaktivert ved samtidig bruk av imlifidase.
Justering av doseringstidspunkt
Etter administrering av imlifidase bør det gå 12 timer før administrering av immunglobulinet. Det er også mulig at administreing av humant immunglobulin gitt før imlifidase vil kunne redusere effekten av imlifidase.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Selv om dette utelukkende er basert på indirekte data (betydelig strukturlikhet med klorpormazin), synes det riktig å håndtere klorprotiksen på samme måte som klorpomazin når det gjelder risiko for QT-tid-forlengning. Kombinasjoner med andre legemidler som gir en betydelig QT-tid-forlengning er kontraindisert i preparatomtalen til klorprotiksen.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Apripirazol er et eksempl på et antipsykotikum som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Bortsett fra moksifloksacin, gatifloksacin og sparfloksacin påvirker ikke øvrige fluorkinoloner QT-tiden i signifikant grad , men indikasjonsområde og dokumentasjon kan være annerledes.
Kildegrunnlag
Indirekte data
P01C X01 - Pentamidinisetionat
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Atovakvon og trimetreksat påvirker ikke QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder kun midler som er IgG-baserte, dvs. midler med virkestoffnavn som ender på -mab eller -cept.
Klinisk konsekvens
Nedsatt effekt av det monoklonale antistoffet.
Interaksjonsmekanisme
Rozanoliksizumab forstyrrer mekanismen for resirkulering av IgG via Fc-reseptoren. Dermed vil det forventes at legemidler som er basert på IgG vil få lavere serumkonsentrasjon og nedsatt effekt hvis de administreres samtidig med rozanoliksizumab.
Justering av doseringstidspunkt
Etter administrering av rozanoliksizumab bør det gå minst 2 uker før administrering av det andre midlet.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Apripirazol er et eksempl på et antipsykotikum som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Alle klasse I A- og klasse III-antiarytmika øker QT-tiden. Valg av alternativt antiartymikum må vurderes på individuell basis og ut fra spesifikk diagnose.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Boceprevir påvriker ikke QT-tiden i signifikant grad.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A A10 - Melfalanflufenamid
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C58 - Decitabin, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C D51 - Paklitaksel og encekidar
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01D C05 - Utidelon
L01F - Monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F A - CD20 (Differensieringsantigen 20) hemmere
L01F A01 - Rituksimab
L01F A02 - Ofatumumab
L01F A03 - Obinutuzumab
L01F B - CD22 (Differensieringsantigen 22) hemmere
L01F B01 - Inotuzumabozogamicin
L01F B02 - Moksetumomabpasudotoks
L01F C - CD38 (Differensieringsantigen 38) hemmere
L01F C01 - Daratumumab
L01F C02 - Isatuksimab
L01F D - HER2 (Epidermal vekstfaktorreseptor 2, human) hemmere
L01F D01 - Trastuzumab
L01F D02 - Pertuzumab
L01F D03 - Trastuzumabemtansin
L01F D04 - Trastuzumabderukstekan
L01F D05 - Trastuzumabduokarmazin
L01F D06 - Margetuksimab
L01F D07 - Zanidatamab
L01F E - EGFR (Epidermal vekstfaktorreseptor) hemmere
L01F E01 - Cetuksimab
L01F E02 - Panitumumab
L01F E03 - Necitumumab
L01F F - PD-1/PDL-1 (Programmert celledødprotein 1/celledødligand 1) hemmere
L01F F01 - Nivolumab
L01F F02 - Pembrolizumab
L01F F03 - Durvalumab
L01F F04 - Avelumab
L01F F05 - Atezolizumab
L01F F06 - Cemiplimab
L01F F07 - Dostarlimab
L01F F08 - Prolgolimab
L01F F09 - Tislelizumab
L01F F10 - Retifanlimab
L01F F11 - Sugemalimab
L01F F12 - Serplulimab
L01F F13 - Toripalimab
L01F G - VEGF/VEGFR (Vaskulær endotel vekstfaktor) hemmere
L01F G01 - Bevacizumab
L01F G02 - Ramucirumab
L01F X - Andre monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F X01 - Edrekolomab
L01F X02 - Gemtuzumabozogamicin
L01F X03 - Katumaksomab
L01F X04 - Ipilimumab
L01F X05 - Brentuksimabvedotin
L01F X06 - Dinutuksimab beta
L01F X07 - Blinatumomab
L01F X08 - Elotuzumab
L01F X09 - Mogamulizumab
L01F X10 - Olaratumab
L01F X11 - Bermekimab
L01F X12 - Tafasitamab
L01F X13 - Enfortumabvedotin
L01F X14 - Polatuzumabvedotin
L01F X15 - Belantamabmafodotin
L01F X16 - Oportuzumab monatoks
L01F X17 - Sacituzumabgovitekan
L01F X18 - Amivantamab
L01F X19 - Sabatolimab
L01F X20 - Tremelimumab
L01F X21 - Naksitamab
L01F X22 - Lonkastuksimabtesirin
L01F X23 - Tisotumabvedotin
L01F X24 - Teklistamab
L01F X25 - Mosunetuzumab
L01F X26 - Mirvetuksimabsoravtansin
L01F X27 - Epkoritamab
L01F X28 - Glofitamab
L01F X29 - Talkvetamab
L01F X31 - Zolbetuksimab
L01F X32 - Elranatamab
L01F X33 - Tarlatamab
L01F X34 - Odronekstamab
L01F X35 - Datopotamabderukstekan
L01F X36 - Patritumabderukstekan
L01F Y - Kombinasjoner av monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F Y01 - Pertuzumab og trastuzumab
L01F Y02 - Nivolumab og relatlimab
L01F Y03 - Prolgolimab og nurulimab
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X F - Retinoider for kreftbehandling
L01X F01 - Tretinoin
L01X F02 - Alitretinoin
L01X F03 - Beksaroten
L01X G - Proteasomhemmere
L01X G01 - Bortezomib
L01X G02 - Karfilzomib
L01X G03 - Iksazomib
L01X H - Histondeacetylasehemmere (HDAC)
L01X H01 - Vorinostat
L01X H02 - Romidepsin
L01X H03 - Panobinostat
L01X H04 - Belinostat
L01X H05 - Entinostat
L01X H06 - Tucidinostat
L01X H07 - Resminostat
L01X K - Poly (ADP-ribose) polymerasehemmere (PARP)
L01X K01 - Olaparib
L01X K02 - Niraparib
L01X K03 - Rukaparib
L01X K04 - Talazoparib
L01X K05 - Veliparib
L01X K06 - Pamiparib
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L01X L - Antineoplastisk celle- og genterapi
L01X L01 - Sitimagenceradenovek
L01X L02 - Talimogenlaherparepvek
L01X L03 - Aksikabtagenciloleucel
L01X L04 - Tisagenlekleucel
L01X L05 - Ciltakabtagenautoleucel
L01X L06 - Breksukabtagenautoleucel
L01X L07 - Idekabtagenvikleucel
L01X L08 - Lisokabtagenmaraleucel
L01X L09 - Tabelekleucel
L01X L10 - Nadofaragenfiradenovek
L01X L11 - Lifileucel
L01X L12 - Obekabtagenautoleucel
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X44 - Aflibercept
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X72 - Tazemetostat
L01X X73 - Sotorasib
L01X X74 - Belzutifan
L01X X75 - Tebentafusp
L01X X77 - Adagrasib
L01X X78 - Navitoklaks
L01X X79 - Eflornitin
L01X X80 - Imetelstat
L01X X81 - Nirogacestat
L01X X82 - Darinaparsin
L01X X83 - Para-toluensulfonamid
L01X X84 - Pelabresib
L01X X85 - Idroksioleinsyre
L01X X86 - Kalaspargasepegol
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
L01X Y04 - Bifikafusp alfa og onfekafusp alfa
J07A E02 - Kolera, levende, svekket
J07A N01 - Tuberkulose, levende, svekket
J07A P01 - Tyfoid, oral, levende, svekket
J07B B03 - Influensa, levende, svekket
J07B D52 - Meslinger, kombinasjoner med kusma og rubella, levende svekket
J07B D54 - Meslinger, kombinasjoner med kusma, rubella og varicella, levende svekket
J07B F02 - Poliomyelitt oral, trivalent, levende, svekket
J07B H01 - Rotavirus, levende, svekket
J07B H02 - Rotavirus, femverdig, levende, assorterte
J07B K01 - Varicella, levende, svekket
J07B K02 - Zoster, levende svekket
J07B L01 - Gulfeber, levende, svekket
J07B X04 - Denguevirusvaksiner
J07B X07 - Chikungunyavaksiner
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden
Klinisk konsekvens
Risiko for generalisert infeksjon ved bruk av levende, svekkede vaksiner.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
Vaksinasjon med levende vaksiner bør generelt sett utsettes til minst 6-12 uker etter at behandling med et cytotoksiske middel er seponert. For immunmodulerende legemilder kan tidsintervallet være et annet. Se preparatomtalen for det aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemidlet og FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke vurdeingen.
Legemiddelalternativer
Bruk vaksine som er inaktivert/inneholder renset antigen hvis det er tilgjenegelig mot aktuelt agens.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for alvorlige aytmier.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier.
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Apripirazol er et eksempl på et antipsykotikum som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder ikke minst hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og klaritromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder uansett ved intravenøs administrasjon av erytromycin. Gjelder ved peroral administrasjon særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Risikoen er særlig til stede ved bruk av erytromycin intravenøst. Ved bruk av intravenøst erytromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på 20-50 ms vært rapportert.
Dosetilpasning
Kombinasjonen med intravenøst erytromycin bør generelt unngås på grunn av risiko for alvorlige hjertearytmier av torsades de pointes-type. Hvis intravenøst erytomycin må gis, må infusjonshastigheten reduseres til under 10 mg/min og pasienten følges opp med EKG-overvåking, ikke minst under pågående infusjon.
Monitorering
Ved bruk av peroralt erytromycin bør pasienten følges opp før og eventuelt også etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG. Dette gjelder særlig hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Legemiddelalternativer
Også klaritromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
De fleste antipsykotika kan øke QT-tiden i større eller mindre grad. Apripirazol er et eksempl på et antipsykotikum som i relativt liten grad er assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Situasjonskriterium
Gjelder hos pasienter som dessuten har andre risikofaktorer for å utvikle torsades de pointes-arytmier, som for eksempel eksisterende proarytmiske tilstander, hjertesvikt og elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypomagnesemi).
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG.
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG) og øke risikoen for torsades de pointes-arytmier. Ved bruk av klaritromycin alene har gjennomsnittlige økninger i QTc på rundt 20 ms vært rapportert.
Legemiddelalternativer
Også erytromycin og azitromycin kan øke QT-tiden i EKG hos disponerte individer.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
N02A C52 - Metadon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
N07B C02 - Metadon
N07B C05 - Levometadon
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Buprenorfin og andre opioider er ikke assosiert med QT-tid-forlengning.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG).
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Legemiddelalternativer
Andre 5-HT3-antagonister gir ingen eller bare minimal QT-forlenging.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Legemiddelalternativer
Må vurderes på individuelt grunnlag. Også noen andre proteinkinasehemmere øker QT-tiden.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Klinisk konsekvens
Økt risiko for forlenget QT-tid i EKG
Interaksjonsmekanisme
Additive effekter i form av å forlenge hjertets repolarisering (øke QT-tiden i EKG)
Monitorering
Pasienten bør følges opp før og etter oppstart med målinger av QT-tiden i EKG.
Kildegrunnlag
Indirekte data
L01A - Alkyleringsmidler
L01A A - Sennepsgassanaloger
L01A A01 - Syklofosfamid
L01A A02 - Klorambucil
L01A A03 - Melfalan
L01A A05 - Klormetin
L01A A06 - Ifosfamid
L01A A07 - Trofosfamid
L01A A08 - Prednimustin
L01A A09 - Bendamustin
L01A A10 - Melfalanflufenamid
L01A B - Alkylsulfonater
L01A B01 - Busulfan
L01A B02 - Treosulfan
L01A B03 - Mannosulfan
L01A C - Etyleniminer
L01A C01 - Tiotepa
L01A C02 - Triazikon
L01A C03 - Karbokon
L01A D - Nitrosoureaforbindelser
L01A D01 - Karmustin
L01A D02 - Lomustin
L01A D03 - Semustin
L01A D04 - Streptozocin
L01A D05 - Fotemustin
L01A D06 - Nimustin
L01A D07 - Ranimustin
L01A D08 - Uramustin
L01A G - Epoksider
L01A G01 - Etoglucid
L01A X - Andre alkyleringsmidler
L01A X01 - Mitobronitol
L01A X02 - Pipobroman
L01A X03 - Temozolomid
L01A X04 - Dakarbazin
L01B - Antimetabolitter
L01B A - Folsyreanaloger
L01B A01 - Metotreksat
L01B A03 - Raltitreksed
L01B A04 - Pemetreksed
L01B A05 - Pralatreksat
L01B B - Purinanaloger
L01B B02 - Merkaptopurin
L01B B03 - Tioguanin
L01B B04 - Kladribin
L01B B05 - Fludarabin
L01B B06 - Klofarabin
L01B B07 - Nelarabin
L01B C - Pyrimidinanaloger
L01B C01 - Cytarabin
L01B C02 - Fluorouracil
L01B C03 - Tegafur
L01B C04 - Karmofur
L01B C05 - Gemcitabin
L01B C06 - Kapecitabin
L01B C07 - Azacitidin
L01B C08 - Decitabin
L01B C09 - Floksuridin
L01B C52 - Fluorouracil, kombinasjoner
L01B C53 - Tegafur, kombinasjoner
L01B C58 - Decitabin, kombinasjoner
L01B C59 - Trifluridin, kombinasjoner
L01C - Plantealkaloider og andre naturprodukter
L01C A - Vinkaalkaloider og analoger
L01C A01 - Vinblastin
L01C A02 - Vinkristin
L01C A03 - Vindesin
L01C A04 - Vinorelbin
L01C A05 - Vinflunin
L01C A06 - Vintafolid
L01C B - Podofyllotoksinderivater
L01C B01 - Etoposid
L01C B02 - Teniposid
L01C C - Kolkisinderivater
L01C C01 - Demekolcin
L01C D - Taksaner
L01C D01 - Paklitaksel
L01C D02 - Docetaksel
L01C D03 - Paklitakselpoliglumeks
L01C D04 - Kabazitaksel
L01C D51 - Paklitaksel og encekidar
L01C E - Topoisomerase 1 hemmere
L01C E01 - Topotekan
L01C E02 - Irinotekan
L01C E03 - Etirinotekan pegol
L01C E04 - Belotekan
L01C X - Andre plantealkaloider og naturprodukter
L01C X01 - Trabektedin
L01D - Cytotoksiske antibiotika og lignende substanser
L01D A - Aktinomyciner
L01D A01 - Daktinomycin
L01D B - Antracykliner og lignende substanser
L01D B01 - Doksorubicin
L01D B02 - Daunorubicin
L01D B03 - Epirubicin
L01D B04 - Aklarubicin
L01D B05 - Zorubicin
L01D B06 - Idarubicin
L01D B07 - Mitoksantron
L01D B08 - Pirarubicin
L01D B09 - Valrubicin
L01D B10 - Amrubicin
L01D B11 - Piksantron
L01D C - Andre cytotoksiske antibiotika
L01D C01 - Bleomycin
L01D C02 - Plikamycin
L01D C03 - Mitomycin
L01D C04 - Iksabepilon
L01D C05 - Utidelon
L01F - Monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F A - CD20 (Differensieringsantigen 20) hemmere
L01F A01 - Rituksimab
L01F A02 - Ofatumumab
L01F A03 - Obinutuzumab
L01F B - CD22 (Differensieringsantigen 22) hemmere
L01F B01 - Inotuzumabozogamicin
L01F B02 - Moksetumomabpasudotoks
L01F C - CD38 (Differensieringsantigen 38) hemmere
L01F C01 - Daratumumab
L01F C02 - Isatuksimab
L01F D - HER2 (Epidermal vekstfaktorreseptor 2, human) hemmere
L01F D01 - Trastuzumab
L01F D02 - Pertuzumab
L01F D03 - Trastuzumabemtansin
L01F D04 - Trastuzumabderukstekan
L01F D05 - Trastuzumabduokarmazin
L01F D06 - Margetuksimab
L01F D07 - Zanidatamab
L01F E - EGFR (Epidermal vekstfaktorreseptor) hemmere
L01F E01 - Cetuksimab
L01F E02 - Panitumumab
L01F E03 - Necitumumab
L01F F - PD-1/PDL-1 (Programmert celledødprotein 1/celledødligand 1) hemmere
L01F F01 - Nivolumab
L01F F02 - Pembrolizumab
L01F F03 - Durvalumab
L01F F04 - Avelumab
L01F F05 - Atezolizumab
L01F F06 - Cemiplimab
L01F F07 - Dostarlimab
L01F F08 - Prolgolimab
L01F F09 - Tislelizumab
L01F F10 - Retifanlimab
L01F F11 - Sugemalimab
L01F F12 - Serplulimab
L01F F13 - Toripalimab
L01F G - VEGF/VEGFR (Vaskulær endotel vekstfaktor) hemmere
L01F G01 - Bevacizumab
L01F G02 - Ramucirumab
L01F X - Andre monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F X01 - Edrekolomab
L01F X02 - Gemtuzumabozogamicin
L01F X03 - Katumaksomab
L01F X04 - Ipilimumab
L01F X05 - Brentuksimabvedotin
L01F X06 - Dinutuksimab beta
L01F X07 - Blinatumomab
L01F X08 - Elotuzumab
L01F X09 - Mogamulizumab
L01F X10 - Olaratumab
L01F X11 - Bermekimab
L01F X12 - Tafasitamab
L01F X13 - Enfortumabvedotin
L01F X14 - Polatuzumabvedotin
L01F X15 - Belantamabmafodotin
L01F X16 - Oportuzumab monatoks
L01F X17 - Sacituzumabgovitekan
L01F X18 - Amivantamab
L01F X19 - Sabatolimab
L01F X20 - Tremelimumab
L01F X21 - Naksitamab
L01F X22 - Lonkastuksimabtesirin
L01F X23 - Tisotumabvedotin
L01F X24 - Teklistamab
L01F X25 - Mosunetuzumab
L01F X26 - Mirvetuksimabsoravtansin
L01F X27 - Epkoritamab
L01F X28 - Glofitamab
L01F X29 - Talkvetamab
L01F X31 - Zolbetuksimab
L01F X32 - Elranatamab
L01F X33 - Tarlatamab
L01F X34 - Odronekstamab
L01F X35 - Datopotamabderukstekan
L01F X36 - Patritumabderukstekan
L01F Y - Kombinasjoner av monoklonale antistoffer og antistoff-legemiddelkonjugater
L01F Y01 - Pertuzumab og trastuzumab
L01F Y02 - Nivolumab og relatlimab
L01F Y03 - Prolgolimab og nurulimab
L01X A - Platinaforbindelser
L01X A01 - Cisplatin
L01X A02 - Karboplatin
L01X A03 - Oksaliplatin
L01X A04 - Satraplatin
L01X A05 - Polyplatillen
L01X B - Metylhydraziner
L01X B01 - Prokarbazin
L01X F - Retinoider for kreftbehandling
L01X F01 - Tretinoin
L01X F02 - Alitretinoin
L01X F03 - Beksaroten
L01X G - Proteasomhemmere
L01X G01 - Bortezomib
L01X G02 - Karfilzomib
L01X G03 - Iksazomib
L01X H - Histondeacetylasehemmere (HDAC)
L01X H01 - Vorinostat
L01X H02 - Romidepsin
L01X H03 - Panobinostat
L01X H04 - Belinostat
L01X H05 - Entinostat
L01X H06 - Tucidinostat
L01X H07 - Resminostat
L01X K - Poly (ADP-ribose) polymerasehemmere (PARP)
L01X K01 - Olaparib
L01X K02 - Niraparib
L01X K03 - Rukaparib
L01X K04 - Talazoparib
L01X K05 - Veliparib
L01X K06 - Pamiparib
L01X K52 - Niraparib og abirateron
L01X L - Antineoplastisk celle- og genterapi
L01X L01 - Sitimagenceradenovek
L01X L02 - Talimogenlaherparepvek
L01X L03 - Aksikabtagenciloleucel
L01X L04 - Tisagenlekleucel
L01X L05 - Ciltakabtagenautoleucel
L01X L06 - Breksukabtagenautoleucel
L01X L07 - Idekabtagenvikleucel
L01X L08 - Lisokabtagenmaraleucel
L01X L09 - Tabelekleucel
L01X L10 - Nadofaragenfiradenovek
L01X L11 - Lifileucel
L01X L12 - Obekabtagenautoleucel
L01X X - Andre antineoplastiske midler
L01X X01 - Amsakrin
L01X X02 - Asparaginase
L01X X03 - Altretamin
L01X X05 - Hydroksykarbamid
L01X X07 - Lonidamin
L01X X08 - Pentostatin
L01X X10 - Masoprokol
L01X X11 - Estramustin
L01X X16 - Mitoguazon
L01X X18 - Tiazofurin
L01X X23 - Mitotan
L01X X24 - Pegaspargase
L01X X27 - Arsentrioksid
L01X X29 - Denileukin diftitoks
L01X X33 - Celekoksib
L01X X35 - Anagrelid
L01X X36 - Oblimersen
L01X X40 - Omacetaksinmepesuksinat
L01X X41 - Eribulin
L01X X44 - Aflibercept
L01X X52 - Venetoklaks
L01X X53 - Vosaroksin
L01X X57 - Plitidepsin
L01X X58 - Epakadostat
L01X X66 - Selineksor
L01X X67 - Tagraksofusp
L01X X69 - Lurbinektedin
L01X X72 - Tazemetostat
L01X X73 - Sotorasib
L01X X74 - Belzutifan
L01X X75 - Tebentafusp
L01X X77 - Adagrasib
L01X X78 - Navitoklaks
L01X X79 - Eflornitin
L01X X80 - Imetelstat
L01X X81 - Nirogacestat
L01X X82 - Darinaparsin
L01X X83 - Para-toluensulfonamid
L01X X84 - Pelabresib
L01X X85 - Idroksioleinsyre
L01X X86 - Kalaspargasepegol
L01X Y - Kombinasjoner av antineoplastiske midler
L01X Y01 - Cytarabin og daunorubicin
L01X Y04 - Bifikafusp alfa og onfekafusp alfa
J07A E01 - Kolera, inaktivert, helcelle
J07A F01 - Difteritoksoid
J07A G01 - Haemophilus influenzae B, renset antigen konjugert
J07A H03 - Meningokokk A,C, divalent renset polysakkarid antigen
J07A H04 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen
J07A H07 - Meningokokk C, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H08 - Meningokokk A,C,Y,W-135, tetravalent renset polysakkarid antigen konjugert
J07A H09 - Meningokokk B, mulitkomponent vaksine
J07A J51 - Kikhoste, inaktivert, helcelle, kombinasjoner med toksoider
J07A J52 - Kikhoste, renset antigen, kombinasjoner med toksoider
J07A L01 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen
J07A L02 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen konjugert
J07A L52 - Pneumokokk, renset polysakkarid antigen og haemophilus influenzae, konjugert
J07A M01 - Tetanustoksoid
J07A M51 - Tetanustoksoid, kombinasjoner med difteritoksoid
J07A P03 - Tyfoid, renset polysakkarid antigen
J07B A01 - Encefalitt, skogflåttbåren, inaktivert helvirus
J07B A02 - Japansk encefalitt, inaktivert helvirus
J07B B01 - Influensa, inaktivert, helvirus
J07B B02 - Influensa, inaktivert, splitvirus eller overflateantigen
J07B C01 - Hepatitt B, renset antigen
J07B C02 - Hepatitt A, inaktivert, helvirus
J07B C20 - Kombinasjoner
J07B F03 - Poliomyelitt, trivalent, inaktivert helvirus
J07B G01 - Rabies, inaktivert, helvirus
J07B K03 - Zoster, renset antigen
J07B M01 - Papillomavirus (human type 6,11,16,18)
J07B M02 - Papillomavirus (human type 16,18)
J07B M03 - Papillomavirus (human typer 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52, 58)
J07B N01 - Covid-19, RNA-basert vaksine
J07B N02 - Covid-19, viral vektor, ikke-replikerende
J07B N03 - Covid-19, inaktivert virus
J07B N04 - Covid-19, proteinsubenhet
J07B X05 - Respiratoriske syncytialvirusvaksiner
J07C A02 - Difteri-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A04 - Haemophilus influenzae B og poliomyelitt
J07C A06 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus
J07C A08 - Haemophilus influenzae B og hepatitt B
J07C A09 - Difteri-haemophilus influenzae B-kikhoste-poliomyelitt-tetanus-hepatitt B
J07C A10 - Tyfoid-hepatitt A
Situasjonskriterium
Ved bruk av koronavaksine, se detaljer i FHIs vaksinasjonsveileder for koronavaksinasjon (lenke finnes blant referansene). Gjelder bare ved systemisk bruk av fluorouracil og ikke ved lokalbehandling med fluorouracil på huden
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons ved bruk av inaktiverte vaksiner/vaksiner med rensede antigener. For detaljer, se preparatomtalen for aktuelle cytotoksiske/immunmodulerende legemiddel og kapitlet om vaksinasjon ved immunsvikt i FHIs vaksinasjonsveileder. Mange ganger kan også pasientens grunnsykdom og annen behandling (for eksempel strålebehandling ved kreftsykdom) påvirke immunrespons på vaksinen.
Interaksjonsmekanisme
Er en direkte effekt av pasientens nedsatte immunrespons.
Monitorering
Følg opp med måling av antistoffer mot aktuelle agens hvis mulig og vurder revaksinasjon ved lave titere.
Kildegrunnlag
Indirekte data
Graviditet, amming og fertilitet
Inotuzumab (MM-kategori 3)
Bivirkninger
Organklasse | Bivirkning |
Blod/lymfe | |
Svært vanlige | Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Vanlige | Pancytopeni (inkl. benmargssvikt og febril benmargsaplasi) |
Gastrointestinale | |
Svært vanlige | Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt |
Vanlige | Abdominal distensjon, ascites |
Generelle | |
Svært vanlige | Feber, frysninger, utmattelse |
Immunsystemet | |
Vanlige | Overfølsomhet |
Infeksiøse | |
Svært vanlige | Infeksjon1 |
Kar | |
Svært vanlige | Blødning2 |
Lever/galle | |
Svært vanlige | Hyperbilirubinemi, økt GGT, økte transaminaser |
Vanlige | Venookklusiv leversykdom/sinusoidal obstruksjonssyndrom (pre-HSCT)3 |
Nevrologiske | |
Svært vanlige | Hodepine |
Skader/komplikasjoner | |
Svært vanlige | Infusjonsrelatert reaksjon |
Stoffskifte/ernæring | |
Svært vanlige | Redusert appetitt |
Vanlige | Hyperurikemi, tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | |
Svært vanlige | Økt ALP |
Vanlige | Forlenget QT-intervall ved EKG, økt amylase, økt lipase |
Frekvens | Bivirkning |
Svært vanlige | |
Blod/lymfe | Anemi, febril nøytropeni, leukopeni, lymfopeni, nøytropeni, trombocytopeni |
Gastrointestinale | Abdominalsmerter, diaré, forstoppelse, kvalme, oppkast, stomatitt |
Generelle | Feber, frysninger, utmattelse |
Infeksiøse | Infeksjon1 |
Kar | Blødning2 |
Lever/galle | Hyperbilirubinemi, økt GGT, økte transaminaser |
Nevrologiske | Hodepine |
Skader/komplikasjoner | Infusjonsrelatert reaksjon |
Stoffskifte/ernæring | Redusert appetitt |
Undersøkelser | Økt ALP |
Vanlige | |
Blod/lymfe | Pancytopeni (inkl. benmargssvikt og febril benmargsaplasi) |
Gastrointestinale | Abdominal distensjon, ascites |
Immunsystemet | Overfølsomhet |
Lever/galle | Venookklusiv leversykdom/sinusoidal obstruksjonssyndrom (pre-HSCT)3 |
Stoffskifte/ernæring | Hyperurikemi, tumorlysesyndrom |
Undersøkelser | Forlenget QT-intervall ved EKG, økt amylase, økt lipase |
1Inkluderer sepsis og bakteriemi, soppinfeksjon, nedre luftveisinfeksjon, øvre luftveisinfeksjon, bakterieinfeksjon, virusinfeksjon, gastrointestinal infeksjon og hudinfeksjon. Inkluderer også andre typer infeksjoner, samt fatale infeksjoner som pneumoni, nøytropen sepsis, sepsis, septisk sjokk og pseudomonas-sepsis. Pasienter kan få mer enn én type infeksjon.
2Inkluderer CNS-blødning, øvre og nedre gastrointestinalblødning og epistakse. Inkluderer også andre typer blødning, inkl. blødning grad 3, 4 og 5. Pasienter kan få mer enn én type blødning.
3VOD/SOS, inkl. fatale tilfeller, er også sett etter påfølgende HSCT.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
Oppbevaring og holdbarhet
Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Etter rekonstituering: Skal brukes umiddelbart, eller oppbevares inntil 4 timer i kjøleskap. Fortynnet oppløsning: Skal brukes umiddelbart eller oppbevares ved romtemperatur eller i kjøleskap. Maks. tid fra rekonstituering til gjennomført administrering er 8 timer, med ≤4 timer mellom rekonstituering og fortynning. Etter rekonstituering og fortynning må innholdet hele tiden beskyttes mot lys.Pakninger, priser og refusjon
Besponsa, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:
Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
---|---|---|---|---|
1 mg | 1 stk. (hettegl.) 437493 |
- |
115 938,90 | C |
SPC (preparatomtale)
Besponsa PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 1 mg |
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
14.12.2023
Sist endret: 23.01.2024
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen):
Absolutt nøytrofiltall (ANC):
Absorpsjon:
ALAT (Alaninaminotransferase):
Alkaliske fosfataser (ALP, Basiske fosfataser):
Anemi (Blodmangel):
Antagonist:
Antiarytmika (Antiarytmikum):
Antihistamin:
Antineoplastisk:
Antipsykotika (Antipsykotikum, Nevroleptikum, Nevroleptika):
Antipyretikum (Antipyretika, Antipyretiske midler):
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser):
ASAT (Aspartataminotransferase):
Ascites (Væske i bukhulen):
Blodplater (Trombocytter):
CNS (Sentralnervesystemet):
Cytopeni (Blodcellemangel):
Diaré (Løs mage):
Difteri:
Direktoratet for medisinske produkter (DMP):
Elektrolytt:
EMA (The European Medicines Agency):
Encefalitt (Hjerneinflammasjon, Hjernebetennelse):
Epistakse (Neseblødning):
Fatigue (Utmattelse, Utmattethet):
Feber (Pyreksi, Febertilstand, Pyrese):
Febril nøytropeni (Nøytropen feber):
Fertilitet (Fruktbarhet):
Forgiftning (Intoksikasjon):
GGT (Gammaglutamyltransferase, γ-GT, Gamma-GT, GT):
Gulfeber:
Haemophilus influenzae:
Halveringstid (t1/2, T1/2):
Hemolyse (Erytrolyse, Erytrocytolyse):
Hepatitt A (HAV, Hepatitt A-virusinfeksjon):
Hepatitt B (HBV, Hepatitt B-virusinfeksjon):
Hepatomegali (Forstørret lever, Leverforstørrelse):
Hyperbilirubinemi:
Hyperplasi:
Hypomagnesemi (Magnesiummangel):
Hypotensjon (Lavt blodtrykk):
I.v. (Intravenøs, Intravenøst):
Infeksjon (Infeksjonssykdom):
Influensa:
Japansk encefalitt (Japansk encefalitt B):
Kolera:
Kontraindikasjoner (Kontraindisert):
Kortikosteroid:
Kvalme:
Leukopeni (Leukocytopeni):
Lymfopeni (Lymfocytopeni):
Meningokokker (Neisseria meningitidis):
Meslinger (Morbilli):
Metabolisme:
Nøytropeni (Neutropeni):
Opioid:
Pancytopeni:
Pneumoni (Lungebetennelse):
Pris (kr):
R.gr.:
Rabies (Hundegalskap):
Refusjon:
Rekonstituer (Rekonstituering, Rekonstitueres, Rekonstituert, Rekonstituerte):
Rubella (Røde hunder):
Sepsis (Septikemi, Blodforgiftning):
SSRI:
Stamcelletransplantasjon:
Steady state:
Stomatitt (Munnhuleinflammasjon, Munnhulebetennelse):
Tetanus (Stivkrampe):
TLS (Tumorlysesyndrom):
Torsades de pointes:
Trombocytopeni (Trombopeni):
Tuberkulose (TB):
ULN (Upper limit of normal, Øvre normalgrense):
Vann til injeksjonsvæsker:
Varicella (Vannkopper):
Vd (Distribusjonsvolum, Fordelingsvolum):