Selektivt immunsuppressivt middel.

ATC-nr.: L04A A26

 

   Står ikke på WADAs dopingliste




Miljørisiko i Norge
 L04A A26
Belimumab
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 13.04.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 120 mg og 400 mg: Hvert hetteglass inneh.: Belimumab 120 mg, resp. 400 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitrat, sukrose, polysorbat 80.


Indikasjoner

Tilleggsbehandling hos voksne med aktiv, autoantistoff-positiv systemisk lupus erythematosus (SLE) med høy sykdomsaktivitet (f.eks. positiv anti-dsDNA og lav komplement) til tross for standardbehandling.

Dosering

Behandling bør initieres og veiledes av kvalifisert lege med erfaring i diagnostisering og behandling av SLE. Infusjonen bør administreres av kvalifisert helsepersonell med erfaring i å gi infusjonsterapi.
Voksne: Anbefalt doseringsregime er 10 mg/kg på dag 0, 14 og 28 og deretter ved 4 ukers intervaller. Pasientens tilstand bør vurderes kontinuerlig. Seponering bør vurderes dersom ingen bedring i sykdomskontroll etter 6 måneder.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen studier tilgjengelig, men det er lite sannsynlig at det kreves dosejustering. Nedsatt nyrefunksjon: Tilgjengelig informasjon indikerer ikke at dosejustering er nødvendig ved lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pga. manglende data anbefales likevel forsiktighet ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ukjent. Eldre >65 år: Effekt og sikkerhet er ikke fastslått, og bruk anbefales ikke med mindre fordelene forventes å oppveie risiko. Dersom bruk anses nødvendig, kreves ingen dosejustering.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget for rekonstituering og fortynning. NB! Glukoseoppløsning 5 mg/ml (5%) for i.v. injeksjon er uforlikelig med Benlysta, og skal ikke brukes. Skal ikke infunderes samtidig i samme intravenøse linje som andre legemidler. Det er ikke observert uforlikeligheter med polyvinylklorid- eller polyolefinposer.
Administrering: Må rekonstitueres og fortynnes før bruk. Gis i.v. ved infusjon over en periode på 1 time. NB! Skal ikke administreres som en i.v. bolus. Infusjonshastigheten kan reduseres eller infusjonen avbrytes midlertidig dersom pasienten utvikler en infusjonsreaksjon. Infusjonen må stoppes umiddelbart ved potensiell livstruende bivirkning. Pasienten må observeres i en utvidet periode (flere timer) etter minimum de 2 første infusjonene, pga. muligheten for en forsinket reaksjon, se Forsiktighetsregler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Alvorlige eller livstruende hypersensitivitets- og infusjonsreaksjoner kan forekomme, og behandlingen skal gis på et sted med tilgjengelige ressurser til å håndtere slike reaksjoner. Ved alvorlig hypersensitivitets- eller infusjonsreaksjon må administreringen avbrytes og egnet medisinsk behandling gis. Pasienter må observeres i en utvidet periode (flere timer) etter minimum de 2 første infusjonene, tatt i betraktning muligheten for en forsinket reaksjon. Risikoen for hypersensitivitetsreaksjoner er størst ved de 2 første infusjonene, men må likevel tas i betraktning ved hver infusjon. Pasienter som tidligere har hatt mange allergiske reaksjoner på legemidler eller som har signifikant hypersensitivitet, kan ha økt risiko. Premedisinering, inkl. et antihistamin, med eller uten antipyretikum, kan gis før infusjon. Det foreligger ikke tilstrekkelige kunnskap til å avgjøre om dette kan redusere frekvens eller alvorlighet av infusjonsreaksjoner. Pasienter må informeres om at hypersensitivitetsreaksjoner kan forekomme samme dag eller flere dager etter infusjon. De må også informeres om potensielle tegn og symptomer og om muligheten for tilbakefall av symptomer. Pasienter skal instrueres til å umiddelbart søke medisinsk hjelp ved noen av disse symptomene. Pakningsvedlegget skal utleveres til pasienten hver gang Benlysta administreres. Det er også observert forsinkede, ikke-akutte hypersensitivitetsreaksjoner og omfatter symptomer som f.eks. utslett, kvalme, fatigue, myalgi, hodepine og ansiktsødem. Pga. manglende studier anbefales ikke bruk ved alvorlig aktiv lupus i sentralnervesystemet, alvorlig aktiv lupusnefritt, hiv, tidligere eller nåværende hepatitt B eller C, hypogammaglobulinemi (IgG <400 mg/dl) eller IgA-mangel (IgA <10 mg/dl), anamnese med transplantasjon av større organ, hematopoetisk stamcelle-/benmargstransplantasjon eller nyretransplantasjon. Belimumab er ikke undersøkt i kombinasjon med annen B-cellerettet terapi eller i.v. syklofosfamid, og forsiktighet må derfor utvises ved samtidig administrering. Forsiktighet bør utvises når bruk vurderes ved alvorlige eller kroniske infeksjoner eller anamnese med tilbakevendende infeksjon, pga. økt risiko for utvikling av infeksjoner, inkl. opportunistiske. Alvorlige infeksjoner, inkl. fatale, er rapportert hos SLE-pasienter som får immunsuppressiv behandling, inkl. belimumab. Pasienter som utvikler infeksjon under behandlingen bør følges opp nøye, og behandlingsopphold skal overveies nøye til infeksjonen er over. Risiko ved bruk ved aktiv eller latent tuberkulose er ukjent. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML) er rapportert. Legen må være spesielt oppmerksom på symptomer som kan tyde på PML og som pasienten ikke nødvendigvis legger merke til (f.eks. kognitive, nevrologiske eller psykiatriske symptomer). Pasienten bør overvåkes for alle slike nye eller forverrede symptomer, og dersom slike oppstår bør henvisning til nevrolog og hensiktsmessige diagnostiske tiltak for PML vurderes. Dersom det mistenkes PML, må nye doser utsettes til PML er utelukket. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller <30 dager før behandling, da belimumab pga. sin virkningsmekanisme kan interferere med immunrespons, og klinisk sikkerhet ikke er fastslått. Effekten av vaksinering under behandling er ukjent. Begrensede data antyder at belimumab ikke i betydelig grad påvirker evnen til å opprettholde en beskyttende immunrespons ved immunisering som ble utført før behandling. Immunmodulerende legemidler kan øke risiko for malignitet. Forsiktighet bør utvises når det vurderes belimumabbehandling ved tidligere malignitet, eller når det vurderes å fortsette behandling hos pasienter som utvikler malignitet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L04A A26
Ingen in vivo interaksjonsstudier er utført. Dannelsen av noen CYP450-enzymer hemmes av økte nivåer av enkelte cytokiner under kronisk inflammasjon. Det er ukjent om belimumab kan være en indirekte modulator av slike cytokiner. Risiko for indirekte reduksjon av CYP-aktivitet kan ikke ekskluderes. Ved oppstart eller seponering av belimumab bør terapeutisk overvåkning vurderes hos pasienter som behandles med CYP-substrater med en lav terapeutisk indeks, der dosen justeres individuelt (f.eks. warfarin).

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner må bruke effektiv prevensjon under og i minst 4 måneder etter siste behandling. Det foreligger begrensede data vedrørende bruk hos gravide. Dyrestudier indikerer ikke direkte eller indirekte skadelige effekter. Preparatet bør pga. begrensede data ikke brukes under graviditet, med mindre potensiell fordel oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Fordi morens antistoffer (IgG) utskilles i morsmelk, må det tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Infeksiøse: Bakterielle infeksjoner (f.eks. bronkitt, urinveisinfeksjon). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Leukopeni. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner1. Infeksiøse: Viral gastroenteritt, faryngitt, nasofaryngitt, virale infeksjoner i øvre luftveier. Muskel-skjelettsystemet: Smerte i ekstremitetene. Nevrologiske: Migrene. Psykiske: Depresjon. Øvrige: Infusjonsrelaterte reaksjoner1, feber. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Angioødem, urticaria, utslett. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Forsinkede, ikke-akutte hypersensitivitetsreaksjoner. 1Hypersensitivitetsreaksjoner omfatter en gruppe reaksjoner, inkl. anafylaksi og kan manifestere seg som en rekke symptomer inkl. hypotensjon, angioødem, urticaria eller annet utslett, pruritus og dyspné. Infusjonsrelaterte systemiske reaksjoner omfatter en gruppe reaksjoner som kan manifestere seg som en rekke av symptomer inkl. bradykardi, myalgi, hodepine, utslett, urticaria, pyreksi, hypotensjon, hypertensjon, svimmelhet og artralgi. Overlapp mellom tegn og symptomer gjør det umulig å skille mellom hypersensitivitetsreaksjoner og infusjonsreaksjoner i alle tilfeller.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Begrenset klinisk erfaring med overdosering. Bivirkninger rapportert i forbindelse med overdosetilfeller har vært i samsvar med de som er forventet for belimumab. Det har vært gitt 2 doser på opptil 20 mg/kg, administrert med 21 dagers mellomrom ved i.v. infusjon, uten at det ble observert økt insidens eller alvorlighet av bivirkninger sammenlignet med doser på 1, 4, eller 10 mg/kg.
Behandling: Dersom utilsiktet overdosering skulle forekomme, bør pasienten observeres nøye, og adekvat behandling gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For selektive immunsuppressiver L04A A

Egenskaper

Klassifisering: Humant IgG monoklonalt antistoff, spesifikt for løselig humant B-lymfocytt-stimulerende protein (BLyS, også kalt BAFF og TNFSF13B).
Virkningsmekanisme: Blokkerer binding av løselig BLyS (B-celle overlevelsesfaktor) til dens reseptorer på B-celler. Binder seg ikke direkte til B-celler, men ved å binde seg til BLyS, hemmes overlevelse av B-celler, inkl. autoreaktive B-celler, og differensiering av B-celler til immunglobulinproduserende plasmaceller reduseres. Pasienter med SLE og andre autoimmune sykdommer har forhøyede nivåer av BLyS, og det er en sammenheng mellom BLyS-nivået i plasma og sykdomsaktivitet.
Fordeling: Distribueres til vev med et totalt Vd på 5,29 liter.
Halveringstid: Distribusjons t1/2: 1,75 dager. Terminal t1/2: 19,4 dager. Systemisk clearance: 215 ml/dag (69-622 ml/dag).
Metabolisme: Forventet nedbrytningsmekanisme er degradering til små peptider og individuelle aminosyrer av bredt distribuerte proteolytiske enzymer.

Oppbevaring og holdbarhet

Uåpnet hetteglass: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Rekonstituert oppløsning: Etter rekonstituering med vann til injeksjonsvæsker bør den rekonstituerte oppløsningen, hvis ikke brukt umiddelbart, beskyttes mot direkte sollys og lagres i kjøleskap (2-8°C). Rekonstituert og fortynnet oppløsning for infusjon: Oppløsning av Benlysta fortynnet med natriumklorid 9 mg/ml (0,9%), natriumklorid 4,5 mg/ml (0,45%), eller Ringer-laktat injeksjonsvæske, kan lagres ved 2-8°C eller ved romtemperatur (15-25°C). Total tid fra rekonstituering til avsluttet infusjon bør ikke overskride 8 timer.

Sist endret: 19.03.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

10.11.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Benlysta, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
120 mg1 × 5 ml (hettegl.)
146082
-
Byttegruppe
2385,70CSPC_ICON
400 mg1 × 20 ml (hettegl.)
562668
-
Byttegruppe
7867,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi (refleksbradykardi, langsom puls): Langsom puls. Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

bronkitt: Betennelse i lungenes bronkier, som er de største luftveiene i lungene. Kronisk bronkitt, som nesten alltid er forårsaket av røyking, er en besværlig sykdom med svært langvarig betennelse i luftveiene som gir hoste. Akutt bronkitt i forbindelse med en luftveisinfeksjon kan hos barn gi pustevansker.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cyp (cytokrom p-450, cyp450): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Halsbetennelse; skyldes ofte virus og går som regel over etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

immunsuppressivt (immunsuppressiv): Hvis noe er immunsuppressivt, betyr det at det reduserer kroppens immunforsvar. I noen tilfeller anbefales det å behandle med immundempende legemidler, blant annet etter transplantasjoner. Hvis dette ikke gjøres kan immunforsvaret avvise det transplanterte organet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.