Peritonealdialysevæske.

ATC-nr.: B05D B-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05C X01
Glukose
 
Miljørisiko: Bruk av karbohydrater gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12A A07
Kalsiumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C C01
Magnesiumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C A01
Natriumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 28.08.2018) er utarbeidet av BioPhausia.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,5% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,1838 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 15 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,25 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 100,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 83,2 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 356 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,5% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,2573 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 15 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,75 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 101,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 83,2 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 358 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 2,3% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,1838 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 22,73 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,25 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 100,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 126,1 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 399 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 2,3% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,2573 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 22,73 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,75 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 101,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 126,1 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 401 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,1838 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 42,5 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,25 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 100,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 235,8 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 509 mosmol/liter.


PERITONEALDIALYSEVÆSKE 4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: 1000 ml bruksferdig væske inneh.: Natriumklorid 5,64 g, natrium-(S)-laktat 3,925 g (som natrium-(S)-laktatoppløsning), kalsiumkloriddihydrat 0,2573 g, magnesiumkloridheksahydrat 0,1017 g, glukosemonohydrat tilsv. glukose (vannfri) 42,5 g, saltsyre, natriumhydroksid, natriumhydrogenkarbonat, vann til injeksjonsvæsker til 1000 ml. Elektrolyttinnh.: Na+ 134 mmol, Ca2+ 1,75 mmol, Mg2+ 0,5 mmol, Cl- 101,5 mmol, (S)-laktat 35 mmol, glukose 235,8 mmol. pH 7. Teoretisk osmolaritet 511 mosmol/liter.


Indikasjoner

Til peritonealdialyse ved kronisk nyresvikt av ulik opprinnelse i sluttstadiet.

Dosering

Behandlingsform, bruksfrekvens og påkrevd dialysetid spesifiseres av behandlende lege. Dialysen må utføres daglig og er langtidsbehandling.
Kontinuerlig ambulatorisk peritonealdialyse: Voksne: Infusjon på 2000 ml dialysevæske pr. skift 4 ganger daglig. Dose, volum og antall skift justeres etter den enkelte pasients behov. Ved dilatasjonssmerter i starten av peritonealdialysebehandlingen, bør væskevolumet reduseres til 500-1500 ml. Til store pasienter, og dersom restnyrefunksjonen er tapt, er det nødvendig med økt dialysevæskevolum. Til disse pasientene, eller pasienter som tolererer større volum, kan det gis et volum på 2500-3000 ml væske pr. skift. Barn: Væskevolumet pr. skift bør tilpasses alder og kroppsoverflateareal (BSA). 600-800 ml/m2 BSA med 4 (3-5) skift pr. dag, kan økes opp til 1000-1200 ml/m2 BSA avhengig av toleranse, alder og residual nyrefunksjon.
Automatisert peritonealdialyse (APD): Ved intermitterende eller kontinuerlig syklisk peritonealdialyse, anbefales bruk av større poser såfremt mer enn ett skift gjøres. Voksne: Vanligvis 8-10 timer pr. natt med dialysevolum 1500-3000 ml og 3-10 sykluser. Brukt væskemengde er vanligvis 10-18 liter (variasjon 6-30 liter). Kombineres med 1-2 skift om dagen. Barn: 800-1000 ml/m2 BSA pr. skift med 5-10 skift i løpet av natten, kan økes opp til 1400 ml/m2 BSA avhengig av toleranse, alder og residual nyrefunksjon.
Spesielle pasientgrupper: Eldre: Ingen spesielle doseringsanbefalinger. Annet: Peritonealdialysevæsker med en høy glukosekonsentrasjon (2,3% eller 4,25%) brukes når kroppsvekten er over den ønskede tørrvekt. Fjerning av væske fra kroppen øker iht. glukosekonsentrasjonen i peritonealdialysevæsken. Disse væskene bør brukes med forsiktighet slik at peritoneum skånes mest mulig, for å hindre dehydrering og for å holde glukosebelastningen så lav som mulig.
Tilberedning/Håndtering: Ytterposen fjernes rett før bruk. Må kun brukes dersom dialysevæsken er klar og pakningen uskadet. Væsken i de 2 kamrene skal blandes før bruk. Stay safe tokammerpose må først varmes opp til kroppstemperatur vha. varmeplate. For detaljerte instrukser vedrørende bruk og håndtering, se SPC.
Administrering: Kun til intraperitoneal bruk. Brukes etter tilberedning. Aseptiske forhold under poseskifte for reduksjon av infeksjonsfare. CAPD: Dosen infunderes i peritonealhulen vha. et peritonealt kateter i løpet av 5-20 minutter. Dialysevæsken skal være i peritonealhulen i 2-10 timer, og så dreneres.

Kontraindikasjoner

Alle styrker: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Laktacidose og alvorlig hypokalemi. 1,5%/2,3% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: Alvorlig hypokalsemi. 4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: Alvorlig hypokalsemi, hypovolemi og arteriell hypotensjon. 1,5%/2,3% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Alvorlig hyperkalsemi. 4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Alvorlig hyperkalsemi, hypovolemi og arteriell hypotensjon. Peritonealdialyse bør ikke startes i følgende tilfeller: Nylig abdominal kirurgi eller skade, sykdomshistorie med abdominale operasjoner med fibrine adheranser, alvorlige abdominalsmerter, tarmperforasjon, utbredte inflammatoriske tilstander i abdominalhuden (dermatitt), inflammatoriske tarmsykdommer (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt, divertikulitt) peritonitt, intern eller ekstern abdominal fistel, navle- og lyskebrokk eller andre abdominale brokk, intraabdominal tumor, ileus, lungesykdom (særlig pneumoni), sepsis, ekstrem hyperlipidemi, i sjeldne tilfeller av uremi som ikke kan håndteres med peritonealdialyse, kakeksi og ekstremt vekttap, særlig i tilfeller der adekvat proteininntak ikke kan garanteres, pasienter som er fysisk eller mentalt ute av stand til å utføre peritonealdialyse som forordnet av legen.

Forsiktighetsregler

Skal ikke brukes til intravenøs infusjon. Brukes kun etter nøye evaluering av fordeler og ulemper ved: 1,5%/2,3%/4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter: Hyperparatyreoidisme: Behandlingen bør inkludere kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D for å sikre adekvat enteral kaliumtilførsel. Hypokalsemi: Midlertidig eller permanent bruk av peritonealdialysevæske med høyere kalsiumkonsentrasjon kan bli nødvendig dersom det ikke er mulig med adekvat enteral tilførsel av kalsium via kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D. 1,5%/2,3%/4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Hyperkalsemi: F.eks. pga. administrering av kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D. Midlertidig eller permanent endring til en peritonealdialysevæske med lavere kalsiumkonsentrasjon bør vurderes. Alle styrker: Tap av elektrolytter pga. oppkast og/eller diaré: Midlertidig bytte til en kaliumholdig peritonealdialysevæske kan bli nødvendig. Behandling med digitalis: Regelmessig kontroll av kaliumnivået i serum er påkrevd. Alvorlig hypokalemi kan nødvendiggjøre bruk av kaliumholdig dialysevæske i tillegg til råd om diett. Pasienter med store polycystiske nyrer. Dialysatet må sjekkes for klarhet og mengde. Blakket dialysat og/eller abdominalsmerte er indikatorer på peritonitt. For å unngå mangel på proteiner, aminosyrer og vannløselige vitaminer må adekvat diett eller tilskudd sikres. Peritoneums transportegenskaper kan endres ved peritonealdialyse over lang tid, primært indikert ved tap av ultrafiltrering. Ved alvorlige tilfeller må peritonealdialyse avsluttes og hemodialyse startes. Regelmessig monitorering av følgende parametre anbefales: Kroppsvekt for tidlig å oppdage over- og dehydrering, serumnatrium, -kalium, -kalsium, -magnesium, -fosfat, syre-basestatus, blodgasser og blodproteiner, serumkreatinin og urea, paratyreoideahormon og andre indikatorer på benmetabolisme, blodsukker, restnyrefunksjon for tilpasning av peritonealdialysen. Eldre: Økt forekomst av brokk bør vurderes før oppstart.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05D B
Effekten av legemidler som er dialyserbare gjennom peritonealmembranen kan reduseres. Dosejustering kan bli nødvendig. En distinkt reduksjon av serumkaliumnivået kan øke frekvensen av digitalisrelaterte bivirkninger. Kaliumnivået må monitoreres nøye ved samtidig behandling med digitalis. Bruk av diuretika kan være til hjelp for å bevare restdiuresen men kan også resultere i væske- og elektrolyttforstyrrelser. Hos diabetespasienter må blodsukkersenkende legemidler justeres iht. den økte glukosebelastningen. 1,5%/2,3%/4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter: Samtidig administrering av kalsiumholdige legemidler eller vitamin D kan gi hyperkalsemi.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Utilstrekkelige data. Nytte-/risikovurdering uføres om peritonealdialyse vurderes som behandling.
Amming: Utskilles i morsmelk. Ingen bivirkninger forventes hos barnet ved adekvat terapi. Nytte/risiko vurderes og midlertidig opphold i ammingen kan overveies.
Fertilitet: Ingen data.

Bivirkninger

Relatert til peritonealdialysevæsken: Svært vanlige (≥1/10): Nyre/urinveier: Elektrolyttforstyrrelser, f.eks. hypokalemi. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nyre/urinveier: Hyperkalsemi i kombinasjon med økt kalsiumopptak, f.eks. ved administrering av kalsiumholdige fosfatbindere (kun styrkene med 1,75 mmol Ca/liter). Stoffskifte/ernæring: Økt blodsukkernivå, hyperlipidemi, vektøkning grunnet kontinuerlig glukoseopptak fra peritonealdialysevæsken. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, hypertensjon. Luftveier: Dyspné. Nyre/urinveier: Hypokalsemi (kun styrkene med 1,25 mmol Ca/liter). Øvrige: Svimmelhet, ødem, væskeforstyrrelser indikert ved enten rask reduksjon (dehydrering) eller økning (overhydrering) av kroppsvekten (alvorlig dehydrering kan forekomme når væsker med høyere glukosekonsentrasjon brukes). Ukjent frekvens: Endokrine: Sekundær hyperparatyreoidisme med risiko for svikt i benmetabolismen (kun styrkene med 1,25 mmol Ca/liter). Relatert til behandlingsformen: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Brokk. Infeksiøse: Peritonitt, infeksjoner ved kateterutgang/tunnel (krever umiddelbar legekontakt). Øvrige: Rødhet, ødem, eksudasjon, skorper og smerter ved kateterutgang. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominal distensjon. Øvrige: Inn- og utløpsforstyrrelser for dialysevæsken. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré, obstipasjon. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Infeksiøse: Sepsis. Luftveier: Dyspné forårsaket av hevet diafragma, skuldersmerter. Øvrige: Generell sykdomsfølelse.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ved for hyppige skift kan det oppstå dehydrering og/eller elektrolyttforstyrrelser som kan kreve umiddelbart legetilsyn. Dersom det er satt inn for mye dialysevæske i peritonealhulen, kan denne lett dreneres til en tom pose. Unøyaktig balanseregnskap kan føre til over- eller dehydrering og elektrolyttforstyrrelser. Den mest sannsynlige konsekvens av overdosering er dehydrering. Underdosering, avbrudd eller bortfall av behandling kan resultere i livstruende overhydrering med perifere ødemer og kardial dekompensasjon og/eller symptomer på uremi, som kan være livstruende. Øyeblikkelig hjelp og intensivbehandling må benyttes, med mulig behov for hemodialyse umiddelbart. Ved uteglemt skift bør behandlende lege eller dialysesenter kontaktes.

Egenskaper

Klassifisering: Peritonealdialysevæske, hypertonisk oppløsning.
Virkningsmekanisme: Laktatbufret, glukoseholdig elektrolyttoppløsning. Samme elektrolyttprofil som fysiologisk serum, men tilpasset bruk til uremiske pasienter (bl.a. kaliuminnholdet). Uremiske avfallsprodukter (f.eks. urea, kreatinin, urinsyre), uorganisk fosfat og elektrolytter som natrium, kalium, kalsium og magnesium fjernes fra kroppen og over i dialysevæsken ved diffusjon og/eller konveksjon. Væskebalansen kan opprettholdes ved bruk av ulike glukosekonsentrasjoner, noe som påvirker fjerning av væske (ultrafiltrering). Metabolsk acidose sekundært til nyresvikt i sluttstadiet utjevnes av laktat i dialysevæsken, som metaboliseres til bikarbonat.
Absorpsjon: Glukose absorberes sakte (60-80% i løpet av 6 timer) og reduserer diffusjonsgradienten mellom dialysevæske og ekstracellulærvæske. Ultrafiltreringen er maks. i begynnelsen og når toppen etter ca. 2-3 timer. Senere starter absorpsjonen med progressivt tap av ultrafiltrat. Etter 4 timer er ultrafiltratet gjennomsnittlig 100 ml ved en glukoseoppløsning på 1,5%, 400 ml ved 2,3% og 800 ml ved 4,25%. Jo høyere glukosekonsentrasjon i dialysevæsken, utstrømmende volum og ionisert serumkalsiumkonsentrasjon, og jo lavere kalsiumkonsentrasjon i dialysevæsken, desto høyere blir kalsiumovergang fra pasient til dialysat. Ved å benytte kalsiumkonsentrasjon på 1,25 mmol/liter reduseres faren for hyperkalsemi ved samtidig behandling med kalsiumholdige fosfatbindere og/eller vitamin D.

Oppbevaring og holdbarhet

Skal ikke oppbevares <4°C. Ferdigblandet væske bør brukes umiddelbart eller innen 24 timer ved 20°C.

Andre opplysninger

Kun følgende legemidler kan tilsettes dialysevæsken opp til nevnte konsentrasjoner, og kun når forskrevet av behandlende lege: Heparin 1000 IE/liter, insulin 20 IE/liter, vankomycin 1000 mg/liter, teikoplanin 400 mg/liter, cefazolin 500 mg/liter, ceftazidim 250 mg/liter, gentamicin 8 mg/liter. Etter at dialysevæsken er nøye blandet og sjekket for uklarheter og partikler, må den brukes umiddelbart.

Sist endret: 14.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

16.08.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Balance, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5% glukose + 1,25 mmol Ca/liter4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
009525
-
-
579,90CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
009113
-
-
814,00CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
009635
-
-
723,20CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
075869
-
-
704,40CSPC_ICON

Balance, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,5% glukose + 1,75 mmol Ca/liter4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
006860
-
-
775,80CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
006827
-
-
814,00CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
006849
-
-
789,00CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
075878
-
-
597,30CSPC_ICON

Balance, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,3% glukose + 1,25 mmol Ca/liter4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
009591
-
-
579,90CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
009213
-
-
814,00CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
009618
-
-
789,00CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
075888
-
-
704,40CSPC_ICON

Balance, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,3% glukose + 1,75 mmol Ca/liter4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
006992
-
-
775,80CSPC_ICON
4 × 2500 ml (Stay safe tokammerpose)
006970
-
-
814,00CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
007003
-
-
789,00CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
075897
-
-
597,30CSPC_ICON

Balance, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4,25% glukose + 1,25 mmol Ca/liter4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
009560
-
-
775,80CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
009624
-
-
789,00CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
075906
-
-
669,90CSPC_ICON

Balance, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
4,25% glukose + 1,75 mmol Ca/liter4 × 2000 ml (Stay safe tokammerpose)
006937
-
-
775,80CSPC_ICON
4 × 3000 ml (Sleep safe tokammerpose)
006948
-
-
789,00CSPC_ICON
2 × 5000 ml (Sleep safe tokammerpose)
075915
-
-
597,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

ambulatorisk (ambulant, ambulerende): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hyperparatyreoidisme (hyperparatyreose): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

uremi (urinforgiftning): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.