Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
Akutt purulent bronkitt, akutt forverring av kronisk bronkitt.
Pneumocystis jirovecii-pneumoni.
Profylakse mot Pneumocystis jirovecii-pneumoni, særlig hos alvorlig immunsupprimerte pasienter.
Urinveisinfeksjoner.
Tyfoid og paratyfoid feber.
Akutte salmonelloser, dersom antibakteriell terapi er indisert.
Infeksjoner i øvre luftveier.
Primær akutt klamydiainfeksjon der tetrasyklinbehandling er kontraindisert.
Mikstur: Voksne, ungdom, barn og spedbarn ≥6 uker. Tabletter: Voksne, ungdom og barn ≥6 år. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle midler.
Ved akutte infeksjoner er anbefalt behandlingstid minst 5 dager eller inntil pasienten har vært symptomfri i 2 dager.
Dosering gjeldende for alle indikasjoner utenom de nevnt under tabellene
Mikstur:
Voksne og barn >12 år:
20 ml
2 ganger daglig
Barn 6-12 år:
10 ml
2 ganger daglig
Barn 6 måneder-5 år:
5 ml
2 ganger daglig
Barn 6 uker-5 måneder:
2,5 ml
2 ganger daglig
Tabletter:
Voksne og barn >12 år:
Standarddosering:
2 tabletter
2 ganger daglig
Langtidsbehandling (>14 dager):
1 tablett
2 ganger daglig
Høyeste dosering (i særlig alvorlige tilfeller):
3 tabletter
2 ganger daglig
Barn 6-12 år:
1 tablett
2 ganger daglig
Pneumocystis jirovecii-pneumoni
20 mg trimetoprim og 100 mg sulfametoksazol (1/4 tablett eller 2,5 ml mikstur) pr. kg pr. døgn fordelt på 4 døgndoser. Behandlingsvarighet 14 dager.
Profylakse mot Pneumocystis jirovecii-pneumoni
Halv standarddosering, f.eks. svarende til 2 tabletter eller 20 ml mikstur 1 gang daglig til voksne. Primærprofylakse mot Pneumocystis jirovecii-pneumoni hos hiv-smittede bør begrenses til pasienter med betydelig immunsvikt (CD4+-tall <200/μl).
Ukomplisert cystitt hos ikke-gravide kvinner
Korttidsbehandling. 2 tabletter eller 20 ml mikstur 2 ganger daglig i 3 dager. Pasienten bør etterkontrolleres mht. bakteriuri.
Spesielle pasientgrupper
Nedsatt nyrefunksjon: Dosen bør tilpasses ClCR. Dersom en ikke har ClCR-verdien, kan dosen beregnes etter serumkreatininverdiene. Følgende doseringsskjema anbefales:
ClCR (ml/minutt)
Serumkreatinin (μmol/liter)
Dosering
>30
<320
Dosering som for pasienter med normal nyrefunksjon.
15-30
320-405
Normaldosering i 3 døgn, deretter dosering hver 24. time så lenge kontrollanalysen tillater.
<15
>405
Skal ikke brukes.
Hemodialyse
Normal startdose, ettefulgt av ytterligere en halv dose etter hver hemodialyse.
Peritonealdialyse
Ikke anbefalt.
Doseringsanbefaling til barn med nedsatt nyrefunksjon (<30 ml/minutt) er ikke fastsatt, men bør baseres på nyrefunksjonen.
Barn: Doseringen angitt til barn i tabellene i doseringsavsnittet tilsvarer ca. 6 mg trimetoprim og 30 mg sulfametoksazol pr. kg pr. døgn. Preparatet skal ikke brukes til spedbarn i de første 6 leveukene.
AdministreringMikstur: Ristes godt før bruk.Tabletter: Kan deles i 2 like doser (delestrek).
Merket med "Bactrim" på ene siden og delestrek på den andre siden
Farge og størrelse på kapsel/tablett kan avvike noe.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sulfonamider. Alvorlig leverskade. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <15 ml/minutt). Folsyremangel. Vitamin B12-mangel. Bloddyskrasier. Bruk hos spedbarn <6 uker. Skal ikke gis i kombinasjon med dofetilid.
Forsiktighetsregler
Alvorlige bivirkninger: Dødelig utfall, selv om det er sjeldent, er rapportert i forbindelse med bivirkninger, f.eks. bloddyskrasier, alvorlige hudreaksjoner (SCAR - f.eks. alvorlig eksudativ erythema multiforme (Stevens-Johnsons syndrom), toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom), legemiddelutløst utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) og akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) og fulminant levernekrose. Pasienten skal informeres om symptomer på hudreaksjoner og overvåkes nøye. Hudreaksjonene utvikles vanligvis under de første ukene av behandlingen. Ved slike hudreaksjoner skal preparatet seponeres umiddelbart. Overfølsomhet og allergiske reaksjoner: Forsiktighet må utvises ved behandling av pasienter som lider av allergi eller bronkial astma. Lungetoksisitet: Ved behandling med kotrimoksazol er det rapportert svært sjeldne, alvorlige tilfeller av lungetoksisitet, som enkelte ganger har utviklet seg til akutt lungesviktsyndrom (ARDS). Tidlige tegn på ARDS kan være begynnende lungesymptomer slik som hoste, feber og dyspné i kombinasjon med radiologiske tegn på lungeinfiltrater og forverring av lungefunksjonen. I slike tilfeller bør kotrimoksazol seponeres og det bør gis egnet behandling. Langtidsbehandling: Preparatet kan gi hematologiske endringer ved langtidsbehandling. Blodbildet, folsyrestatus, nyre- og leverfunksjon bør kontrolleres, spesielt ved langtidsbehandling, hos eldre og hos svekkede personer med nedsatt nyre- og/eller leverfunksjon. Ved signifikant reduksjon i antall blodceller bør preparatet seponeres. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon skal dosen reduseres eller intervallene forlenges for å unngå kumulativ effekt. Endringer i blodbildet pga. folsyremangel kan reverseres med folsyretilskudd. Adekvat diurese: Bør opprettholdes under behandling for å redusere risiko for krystalluri. Renale effekter: Serumkalium bør måles hyppig, spesielt ved underliggende sykdommer relatert til kalium, nedsatt nyrefunksjon eller ved høye doser. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-30 ml/minutt): Det bør kontrolleres nøye for tegn/symptomer på toksisitet (som kvalme, oppkast, hyperkalemi). Se for øvrig Dosering. Hemofagocytisk lymfohistiocytose (HLH): Det er rapportert svært sjeldne tilfeller av HLH hos pasienter behandlet med kotrimoksazol. HLH er et livstruende syndrom av patologisk immunaktivering kjennetegnet av kliniske tegn og symptomer på en overdreven systemisk inflammasjon (f.eks. feber, hepatosplenomegali, hypertriglyseridemi, hypofibrinogenemi, høy serumferritin, cytopenier og hemofagocytose). Pasienter som utvikler tidlige tegn på patologisk immunaktivering bør evalueres umiddelbart. Dersom diagnosen HLH etableres bør behandling med kotrimoksazol seponeres. Hyperkalemi: Høye trimetoprimdoser gir en progressiv, reversibel økning av serumfosfatkonsentrasjonen hos mange pasienter. Alvorlig hyperkalemi kan derfor forekomme ved endret fosfatmetabolisme, nyresvikt eller ved samtidig bruk av hyperkalemiinduserende midler. Hos disse pasientene må serumfosfat og/eller kaliumnivå monitoreres. Ved G6PD (glukose-6-fosfatdehydrogenase)-svikt:Hemolyse kan oppstå, slik at behandling kun må igangsettes hvis absolutt nødvendig, og da ved lavest mulig dose. Langsomme acetylatorer: Sulfonamider kan lettere gi idiosynkratiske reaksjoner hos langsomme acetylatorer. Ved porfyri og tyreoide sykdommer: Forsiktighet må utvises ved behandling av slike pasienter. Interferens med in vitro-tester: Trimetoprim reduserer fenylalaninmetabolismen og vil kunne påvirke thyreoideafunksjonstester. Kan også påvirke serum-/plasmakreatininbestemmelser, hvis alkalisk pikratreagens benyttes. Hjelpestoffer:Mikstur: Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. ml og er så godt som natriumfritt. Inneholder 2,5 mg metylparahydroksybenzoat (E 218) og 0,5 mg propylparahydroksybenzoat (E 216) som kan forårsake allergiske reaksjoner (muligens først etter en stund). Inneholder 3,2 g sorbitol (E 420) pr. 5 ml. Tilleggseffekt av samtidig administrerte legemidler som inneholder sorbitol (eller fruktose) og inntak av sorbitol (eller fruktose) gjennom dietten skal tas i betraktning. Innholdet av sorbitol i legemidler til oral bruk, kan påvirke biotilgjengeligheten av andre legemidler til oral bruk som administreres samtidig. Pasienter med medfødt fruktoseintoleranse bør ikke ta/gis dette legemidlet. Sorbitol kan forårsake ubehag i mage-tarmkanalen og kan virke lett avførende (lakserende). Inneholder 24 mg propylenglykol (E 1520) pr. 5 ml tilsv. 4,8 mg/ml. Inneholder 9 mg alkohol (etanol) pr. 5 ml. Dette tilsvarer <0,23 ml øl eller 0,10 ml vin. Mengden alkohol i dette legemidlet er lav og vil ikke gi merkbare effekter. Tabletter: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. tablett, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bactrim har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Interaksjoner
Bør unngås
J01E C01 - Sulfametoksazol
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
Metenamin J01X X05
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for utfelling av krystaller i urinveiene, eventuelt med manifest nyrestein som resultat.
Interaksjonsmekanisme
Ved lav pH (anslagsvis pH-verdier fra 5-6 og nedover, avhengig av urinvolum) i urinen kan sulfametoksazolmetabolitten N-acetylsulfametoksazol krystallisere og felles ut i urinveiene. Metenamin brytes ned til den svake syren hippursyre som senker pH i urinen, men det er usikkert om dette vil utgjøre en betydningsfull tilleggsrisiko for utfelling. Interaksjonsrisikoen er kun basert på teoretiske betraktninger; det finnes ikke klinisk evidens for at interaksjonen utgjør et problem i praksis. Et tilstrekkelig høyt væskeinntak vil også motvirke risikoen for utfelling.
Legemiddelalternativer
Trimetoprim-sulfametoksazol uten samtidig metenamin når behandling med trimetoprim-sulfametoksazol er indisert, deretter kun metenamin.
Økt risiko for metotreksatbivirkninger (pancytopeni; redusert nydannelse av blodceller/plater) gjennom kombinert farmakokinetisk/farmakodynamisk interaksjon
Interaksjonsmekanisme
Sulfametoksazol hemmer renal ekskresjon av metotreksat (økt serumkonsentrasjon). I tillegg er trimetoprim en folatantagonist som kan potensere effekten av metotreksat
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av økt risiko for benmargsdepresjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metotreksat forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av blodverdier
Legemiddelalternativer
Ved urinveisinfeksjoner: For eksempel aminopenicilliner eller nitrofurantoin.
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
L01B A01 - Metotreksat
L04A X03 - Metotreksat
Klinisk konsekvens
Økt risiko for metotreksatbivirkninger (pancytopeni; redusert nydannelse av blodceller/plater)
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim er en folatantagonist og kan forsterke effekten av metotreksat
Dosetilpasning
Kombinasjonen bør generelt unngås på grunn av økt risiko for benmargsdepresjon. Dersom legemidlene likevel må kombineres, kan dosen av metotreksat forsøksvis reduseres under nøye klinisk oppfølging, inkludert monitorering av blodverdier
Legemiddelalternativer
Ved urinveisinfeksjoner: For eksempel aminopenicilliner eller nitrofurantoin.
Siden padeliporfin brukes som et ledd i fotodynamisk terapi, bør legemidler med potensielt fotosensibiliserende virkning unngås. Preparatomtalen for padeliprofin anbefaler at det andre midlet stoppes i minst 10 dager før og minst 3 dager etter prosedyren. Hvis dette ikke er mulig, må pasienten instrueres om å unngå direkte eksponering for sollys i en lengre periode etter behandlingen.
Gjelder kun peroral levende vaksine, ikke tyfoidvaksine for injeksjon. Gjelder ikke metenamin.
Klinisk konsekvens
Risiko for nedsatt vaksinerespons.
Interaksjonsmekanisme
Antibakterielle midler kan inaktivere vaksinen og hindre adekvat immunrespons.
Justering av doseringstidspunkt
WHO anbefaler at anbibiotika ikke skal tas 3 dager før og 3 dager etter inntak av levende peroral tyfoidvaksine. Nasjonalt Folkehelseinstitutt angir at samtidig bruk av antibiotika "er kontraindisert".
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Aldosteronantagonister og andre kaliumsparende midler C03D
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av trimetoprim over lengre tid enn noen få dager, og hos eldre pasienter.
Klinisk konsekvens
Økt risiko for hyponatremi og hyperkalemi. I epidemiologiske studier er det sett en økt risiko for plutselig død (trolig på grunn av alvorlig hyperkalemi) ved bruk av kombinasjonen sammenliknet med bruk av kombinasjonen trimetoprim (og sulfa) + amoksicillin.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Pasientene bør følges opp med målinger av s-natrium og s-kalium. Hos risikopasienter (nedsatt nyrefunksjon, eldre og skrøpelige, bruk av høye doser kaliumsparende diuretika) bør det overveies å velge et annet antibiotikum eller å redusere dosen av eller seponere det kaliumsparende midlet mens behandlingen med trimetoprim pågår.
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Diuretika i kombinasjoner med kaliumsparende midler C03E
Klinisk konsekvens
Mulig økt risiko for hyponatremi og hyperkalemi.
Interaksjonsmekanisme
Additive farmakodynamiske effekter.
Monitorering
Risikopasienter (nedsatt nyrefunksjon, eldre og skrøpelige, bruk av høye doser kaliumsparende diuretika, behandling med trimetoprim over lengre tid enn noen dager) bør følges opp med målinger av s-natrium og s-kalium, ikke minst ved utvikling av symptomer
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
Hydantoinderivater N03A B
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av fenytoin (gjennomsnittlig 50 % i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim-sulfa hemmer metabolisme av fenytoin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-40% reduksjon av fenytoin mens trimetoprim-sulfabehandlingen pågår. Interaksjonsgrad vil variere mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. Hvis trimetoprim-sulfa likevel velges, bør serumkonsentrasjon av fenytoin monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel amoksicillin eller pivmecillinam i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster
J01E E - Kombinasjoner av sulfonamider og trimetoprim, inkl. derivater
J01E E01 - Sulfametoksazol og trimetoprim
J01E E02 - Sulfadiazin og trimetoprim
J01E E03 - Sulfametrol og trimetoprim
J01E E04 - Sulfamoksol og trimetoprim
J01E E05 - Sulfadimidin og trimetoprim
J01E E06 - Sulfadiazin og tetroksoprim
J01E E07 - Sulfamerazin og trimetoprim
J05A F05 - Lamivudin
J05A R01 - Zidovudin og lamivudin
J05A R02 - Lamivudin og abakavir
J05A R04 - Zidovudin, lamivudin og abakavir
J05A R05 - Zidovudin, lamivudin og nevirapin
J05A R07 - Stavudin, lamivudin og nevirapin
J05A R13 - Lamivudin, abakavir og dolutegravir
J05A R24 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og doravirin
J05A R25 - Lamivudin og dolutegravir
J05A R27 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og dolutegravir
Situasjonskriterium
Gjelder bare ved bruk av høye doser trimetoprim (10-20 mg/kg kroppsvekt/døgn) i behandlingen av Pneumocystis jirovecii og liknende infeksjoner. Ingen tiltak nødvendig ved bruk av trimetoprim i vanlige doser ved for eksempel urinveisinfeksjoner.
Klinisk konsekvens
Økt konsentrasjon av lamivudin. En økning på 40-50 % er beskrevet ved en trimetoprimdosering på 160 mg/d. Ved bruk av høyere trimetoprimdoser kan trolig økningen bli langt større.
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim hemmer utskillelse av lamivudin via transportpumper som organiske kationtransportører i nyrene. Sulfakomponenten i trimetoprim/sulfametoksazol er ikke involvert i interaksjonen.
Dosetilpasning
I følge preparatomtalen til lamivudin bør samtidig bruk med høydose trimetoprim ved Pneumocystis jirovecii og toksoplasmose unngås. Likevel kan det noen ganger være ønskelig å gi denne kombinasjonen. I ett slikt tilfelle ble lamivudindosen halvert under pågående behandling med trimetoprim.
Økt konsentrasjon av sulfonylureaderivatet, økt risiko for hypoglykemi. Selv om farmakokinetiske stuider har vist at konsentrasjonen av sulfonyureaderivatet ikke øker, er det beskrevet en rekke tilfeller av hypoglykemi ved samtidig behandling. I epidemiologiske studier har risikoen for hypoglykemi vært økt 2-4 ganger ved samtidig behandling med sulfametoksazol. Interaksjonen er i all hovedsak dokumentert for glimepirid og glipizid.
Interaksjonsmekanisme
Sulfametoksazol kan muligens hemme metabolismen av sulfonylureaderivater via CYP2C9. Det kan imidliertid ikke utelukkes at andre årsaker, som fortrening av plasmaproteinbinding, redusert matinntak og nedsatt CYP-enzymaktivitet pga. infeksjonen som sådan, også kan spille inn.
Monitorering
Pasienten bør gjøres oppmerksom på at følingsrisikoen kan være økt ved samtidig behandling og eventuelt øke frekvensen av blodsukkermålinger.
Usikker mekanisme. Nedsatt produksjon av vitamin K fra tarmbakterier pga. antibiotikabruken er det mest trolige. Det er videre mulig at inntak av vitamin K via kosten vil være lavere ved pågående infeksjoner, og at dette også vil spille inn. Til sist kan antibiotika i seg selv øke INR hos enkelte pasienter via en direkte effekt på koagulasjonssystemet, noe som er vist for tetrasykliner.
Dosetilpasning
Dosebehovet av warfarin vil kunne være noe lavere ved samtidig bruk av antibiotika, spesielt bredspektrede antibiotika som gis peroralt. Pasienten bør følges opp med INR-målinger og warfarindosen tilpasses ut fra dette.
Økt konsentrasjon av warfarin (gjennomsnittlig 1,2 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger (blødninger)
Interaksjonsmekanisme
Trimetoprim-sulfa hemmer metabolismen av warfarin, primært via CYP2C9
Dosetilpasning
Anslagsvis 20-40% reduksjon av warfarin mens trimetoprim-sulfabehandlingen pågår. Interaksjonsgrad varierer mye og det vil være hensiktsmessig å vurdere alternativt antibiotikum framfor dosejustering. INR bør uansett monitoreres
Legemiddelalternativer
Det finnes antibiotika uten relevant hemming av CYP2C9 som kan være aktuelle (for eksempel amoksicillin eller pivmecillinam i noen tilfeller), men dette avhenger helt av infeksjonstype, bakterietype og bakteriens resistensmønster. Merk at alle bredspektrede antiobitika kan gi noe økt INR gjennom nedsatt produksjon av vitamin K av tarmbakterier
G02B B01 - Vaginalring med progestogen og østrogen
G03A A - Progestogener og østrogener, faste kombinasjoner
G03A A01 - Etynodiol og etinyløstradiol
G03A A02 - Kingestanol og etinyløstradiol
G03A A03 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A A04 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A A05 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A A06 - Norgestrel og etinyløstradiol
G03A A07 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A A08 - Medroksyprogesteron og etinyløstradiol
G03A A09 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A A10 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A A11 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03A A12 - Drospirenon og etinyløstradiol
G03A A13 - Norelgestromin og etinyløstradiol
G03A A14 - Nomegestrol og østradiol
G03A A15 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A A16 - Dienogest og etinyløstradiol
G03A A17 - Medroksyprogesteron og østradiol
G03A A18 - Drospirenon og estetrol
G03A B - Progestogener og østrogener, sekvensmidler
G03A B01 - Megestrol og etinyløstradiol
G03A B02 - Lynestrenol og etinyløstradiol
G03A B03 - Levonorgestrel og etinyløstradiol
G03A B04 - Noretisteron og etinyløstradiol
G03A B05 - Desogestrel og etinyløstradiol
G03A B06 - Gestoden og etinyløstradiol
G03A B07 - Klormadinon og etinyløstradiol
G03A B08 - Dienogest og østradiol
G03A B09 - Norgestimat og etinyløstradiol
G03C A01 - Etinyløstradiol
G03H B - Antiandrogener og østrogener
G03H B01 - Cyproteron og østrogen
Klinisk konsekvens
Mulig risiko for nedsatt antikonsepsjonseffekt. Både mellomblødninger og uønskede graviditeter er rapportert i enkelttilfeller, i hovedsak for for aminopenicilliner og tetrasykliner. Epidemiologiske studier har på den annen side ikke påvist noen overhyppighet av uønskede graviditeter, og farmakokinetiske studier har heller ikke påvist noen redukasjon av konsentrasjonen av etinyløstradiol ved samtidig behandling med antibiotika. Den kliniske relevansen av enkeltrapportene er derfor høyst usikker.
Interaksjonsmekanisme
Det er foreslått nedsatt enterohepatisk resirkulasjon av etinyløstradiol på grunn av nedsatt spalting av etinyløstradiol-glukuronid til etinyløstradiol av tarmbakterier. Imidlertid har dette ikke vært mulig å bekrefte i farmakokinetiske studier. Det er usikkert om og i hvor stor grad p-piller med en annen østrogenkomponent enn etinyløstradiol påvirkes.
Ciklosporin: Ved samtidig bruk av ciklosporin er det sett reversibel forverring av nyrefunksjonen hos nyretransplanterte. Digoksin: Hos eldre kan samtidig bruk med digoksin gi økt digoksinnivå i plasma, og nivået bør monitoreres. Metotreksat: Sulfonamider, inkl. sulfametoksazol, kan gi høyere systemisk eksponering av metotreksat. Trimetoprim kan øke toksisiteten av metotreksat, spesielt hos eldre, pasienter med hypoalbuminemi, nedsatt nyrefunksjon, liten benmargsreserve og de som får høydose metotreksat. Risikopasienter bør behandles med folsyre eller kalsiumfolinat for å motvirke effekten av metotreksat på hematopoesen. Legemidler som transporteres via OCT2: Trimetoprim hemmer renal utskillelse av legemidler som transporteres via OCT2 og gir økt systemisk eksponering av: -Dofetilid som kan gi ventrikkelarytmi assosiert med QT-forlengelse, inkl. torsades de pointes, -amantadin og memantidin som kan gi nevrologiske bivirkninger (delirium og myoklonus), -lamivudin som kan gi økt effekt. Klozapin: Klozapin og trimetoprim-sulfametoksazol hemmer benmargsfunksjonen. Samtidig bruk bør unngås. Diuretika - tiazider: Hos eldre som også behandles med enkelte typer diuretika (primært tiazider), bør trombocyttall måles regelmessig. Hyperkalemiinduserende legemidler: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av preparater som øker kaliumnivået, pga. økt risiko for hyperkalemi. CYP2C9-substrater: Sulfametoksazol øker systemisk eksponering av legemidler som primært metaboliseres via CYP2C9, og for kumariner (warfarin) bør koagulasjonen monitoreres, for fenytoin bør pasienten monitoreres for tegn på fenytointoksisitet og fenytoinkonsentrasjonen i plasma måles, og ved samtidig bruk av sulfonylderivater bør hypoglykemi monitoreres. CYP2C8-substrater: Trimetoprim øker systemisk eksponering av legemidler som primært metaboliseres via CYP2C8, og samtidig bruk av paklitaksel eller amiodaron anbefales ikke. Ved samtidig bruk med dapson bør methemoglobinemi monitoreres eller annet antibiotikum vurderes, og ved bruk av repaglinid, rosiglitazon og pioglitazon bør hypoglykemi monitoreres. Andre: Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av midler som er myelosuppressive eller som kan gi nedsatt nyrefunksjon. Ved samtidig bruk bør pasienten monitoreres for myelotoksiske eller nefrotoksiske bivirkninger.
Graviditet, amming og fertilitet
Sulfametoksazol
Se Sulfonamider (Link)
Trimetoprim
Alternativt antibiotikum bør benyttes i første trimester. Trimetoprim er en folsyreantagonist og er teratogent i høye doser i dyreforsøk. Økt risiko for abort ved behandling under svangerskapets første 20 uker.
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Relative doseverdier: Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2-5 %), moderat (5-10 %) eller høy (10-50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3-4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling.
Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende
GraviditetSikkerthet ikke klarlagt. Trimetoprim og sulfametoksazol passerer placenta og utgjør en mulig risiko for fosteret. Studier antyder økt risiko for spontanabort ved trimetoprimbehandling alene eller i kombinasjon med sulfametoksazol de første 20 graviditetsuker. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet, inkl. misdannelser. Bør kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte for moren oppveier potensiell risiko for fosteret, og bør ikke brukes i 1. trimester. Ved bruk under graviditet, bør pasientens folsyrestatus kontrolleres og ev. folsyretilskudd gis. Skal ikke brukes etter uke 30 av graviditeten pga. fare for kjerneikterus, gulsott og hemolytisk anemi.
AmmingTrimetoprim går over i morsmelk. Det er ukjent hvor mye sulfametoksazol som går over. Premature barn eller barn med hyperbilirubinemi eller G6PD (glukose-6-fosfatdehydrogenase)-svikt skal ikke ammes ved maternalt inntak av sulfametoksazol. Det er lite sannsynlig at friske barn som ammes påvirkes.
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Bivirkningsfrekvensen er økt hos eldre og hos hiv-infiserte. Risikoen er doserelatert og øker med behandlingstiden.
1Tilfeller dannet ved aggregering av N-acetylsulfametoksazol-krystaller (enten 100% eller delvis). Data tyder på et samspill mellom legemidlet og andre risikofaktorer for urinveisstein.
Se Middelsvirkende sulfonamider, J01E C og Trimetoprim, J01E A01. Sulfonamidet vil trolig utgjøre størst risiko.
SymptomerAkutt overdosering: Kvalme, oppkast, diaré, hodepine, vertigo, svimmelhet, mentale og visuelle forstyrrelser, krystalluri, hematuri og anuri i alvorlige tilfeller. Kronisk overdosering: Benmargsdepresjon, trombocytopeni eller leukopeni og andre hematologiske forandringer pga. folsyremangel.
BehandlingForebygge ytterligere absorpsjon, øke renal utskillelse ved forsterket diurese (alkalisering av urin øker utskillelsen av sulfametoksazol), monitorering av blod- og elektrolyttstatus. Kalsiumfolinat motvirker ev. påvirkning av benmargen. Både trimetoprim og sulfametoksazol kan dialyseres ved hemodialyse.
Egenskaper og miljø
VirkningsmekanismeTrimetoprim og sulfametoksazol blokkerer 2 påfølgende enzymatiske trinn i bakterienes folsyresyntese. Gir baktericid virkning i konsentrasjoner der enkeltkomponentene hver for seg kun har bakteriostatisk effekt. Dette reduserer faren for resistensutvikling, og det oppnås ofte god effekt på mikroorganismer som ellers er resistente overfor enkeltkomponentene. Det antibakterielle spektrum omfatter både grampositive og gramnegative bakterier, se SPC for ytterligere informasjon.
AbsorpsjonRaskt og nesten fullstendig. Tmax 1-4 timer. Steady state hos voksne nås etter 2-3 dagers dosering.
Proteinbinding37% og 62% for hhv. trimetoprim og sulfametoksazol (til plasmaproteiner).
FordelingVd er ca. 1,6 liter/kg for trimetoprim og ca. 0,2 liter/kg for sulfametoksazol. Konsentrasjonen av trimetoprim i f.eks. prostatavæske, saliv, sputum og vaginalsekret er vanligvis høyere enn konsentrasjonen i plasma. Spesielt høy konsentrasjon oppnås i lungevev. I kammervann og cerebrospinalvæske er konsentrasjonen tilstrekkelig for antibakteriell effekt.
HalveringstidCa. 11 timer for begge virkestoffene hos voksne.
UtskillelsePrimært via nyrene, 2/3 av trimetoprimdosen og 1/5 av sulfametoksazoldosen utskilles uforandret i urin.
J01E C01
Sulfametoksazol
PNEC: 0,6 μg/liter
Salgsvekt: 1 976,8655 kg
Miljørisiko: Bruk av sulfametoksazol gir lav risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Sulfametoksazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Sulfametoksazol er potensielt persistent.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 09.02.2021) er utarbeidet av Roche.
Miljørisiko: Bruk av trimetoprim gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Trimetoprim har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Trimetoprim er potensielt persistent.
Miljørisiko er beregnet utifra forholdet mellom forventet konsentrasjon i vann (Predicted Environmental Concentration - PEC) og høyeste sikre konsentrasjon (Predicted No Effect Concentration - PNEC). PEC er beregnet utifra årlig salgsvekt i Norge.
Miljøinformasjonen (datert 11.06.2019) er utarbeidet av Roche.
1Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet
2Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.
Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:
21.03.2023
Sist endret: 30.03.2023 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)