Smalspektret antibiotikum.

ATC-nr.: J01D F01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 2 g: Hvert hetteglass inneh.: Aztreonam 2 g, arginin 1,6 g.


Indikasjoner

Infeksjoner forårsaket av aztreonamfølsomme bakterier f.eks. øvre urinveisinfeksjoner, kompliserte urinveisinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, septikemi fremkalt av gramnegative aerobe stavbakterier, gonoré, intraabdominale og gynekologiske infeksjoner fremkalt av følsomme mikroorganismer. Ved behandling av alvorlige infeksjoner med ukjent mikroorganisme, må midlet kombineres med midler med effekt mot anaerobe og grampositive bakterier inntil resultater fra dyrking og følsomhetsprøver foreligger. Det bør tas hensyn til offisielle retningslinjer for riktig bruk av antibakterielle legemidler.

Dosering

Voksne: Maks. døgndose 8 g. Ved systemiske infeksjoner av moderat alvorlighetsgrad: 1 g eller 2 g hver 8. eller 12. time. Ved urinveisinfeksjoner: 0,5-1 g hver 8. eller 12. time. Ved alvorlige systemiske eller livstruende infeksjoner: 2 g hver 6. eller 8. time. Akutt ukomplisert gonoré og akutt ukomplisert cystitt: Behandles med 1 g som engangsinjeksjon i.m. Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner: Pga. alvorlighetsgraden ved slike infeksjoner, anbefales doseringen 2 g hver 6. eller 8. time, i alle fall ved behandlingsstart. Azactam kan da kombineres med et aminoglykosid for synergistisk effekt (se Forsiktighetsregler). Generelt: Ved initialbehandling av alvorlige infeksjoner med ukjent etiologi skal aztreonam gis sammen med antibiotika med effekt mot grampositive og/eller anaerobe bakterier inntil resultater fra dyrking og følsomhetsprøver foreligger. Ved septikemi av annen årsak enn urinveisinfeksjon, bør aztreonam kombineres med antibiotika mot grampositive aerobe bakterier.
Barn: Maks. døgndose til barn bør ikke overstige anbefalt maks. dose for voksne (8 g). Vanlig dosering for pasienter >1 uke er 30 mg/kg hver 6.-8. time. Ved alvorlige infeksjoner hos pasienter >2 år anbefales 50 mg/kg hver 6.-8. time. Anbefalt dosering for alle pasienter ved behandling av Pseudomonas aeruginosa-infeksjoner er 50 mg/kg hver 6.-8. time.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: En dosereduksjon på 20-25% er anbefalt ved langtidsbehandling av pasienter med kronisk leversykdom med cirrhose, spesielt ved tilfeller av alkoholisk cirrhose og når også nyrefunksjonen er svekket. Nedsatt nyrefunksjon: Forlengede serumnivåer av aztreonam kan forekomme ved forbigående eller vedvarende nedsatt nyrefunksjon. Etter at pasienten initialt har fått full dose, skal dosen reduseres iht. tabell:

Kreatininclearance
(ml/minutt/1,73 m2)

Serumkreatinin
(μmol/liter)

Anbefalt
vedlikeholdsdose

>30

<200

Normal dose

10-30

200-400

1/2 normal dose

<10

>400

1/4 normal dose

Hemodialysepasienter med alvorlige eller livstruende infeksjoner gis etter hver dialyse 1/8 av initial dose i tillegg til vedlikeholdsdosen. Eldre: Nyrestatus er viktig faktor for bestemmelse av doseringen. Serumkreatinin er ikke nødvendigvis et nøyaktig mål på nyrestatus.
Tilberedning/Håndtering: Etter tilsetning av oppløsningsmiddel ristes flasken kraftig. I.m. injeksjon: Tilsett minst 3 ml sterilt vann eller 0,9% natriumkloridoppløsning pr. 1 g aztreonam. I.v. injeksjon: Tilsett 6-10 ml sterilt vann pr. 1 g aztreonam. I.v. infusjon: Tilsett minst 3 ml sterilt vann pr. 1 g aztreonam. Ristes. Denne stamoppløsningen fortynnes ytterligere til en konsentrasjon som er høyst 20 mg/ml (minst 50 ml/g aztreonam) vha. en passende infusjonsoppløsning. Blandbarhet: Preparatet kan blandes med følgende infusjonsvæsker: Glukose 50-100 mg/ml, natriumklorid 9 mg/ml, Ringer-laktat. Se pakningsvedlegg/SPC for tilsetning av andre legemidler til infusjonsoppløsningen eller dersom Azactam og et annet legemiddel skal gis i intermitterende infusjon via felles slange.
Administrering: Gis i.v. eller i.m. Doser >1 g bør gis i.v. I.m. injeksjon: Gis dypt i en stor muskelmasse. I.v. injeksjon: Gis i løpet av 3-5 minutter. I.v. infusjon: Gis jevnt i løpet av 20-60 minutter.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Allergiske reaksjoner: Liten grad av kryssallergi med penicillin og cefalosporiner. Pasienter som har hatt anafylaktiske eller urticarialignende reaksjoner med strukturrelaterte forbindelser som penicillin eller cefalosporiner, skal imidlertid følges nøye. Avbryt behandlingen og iverksett hensiktsmessig støttebehandling ved allergisk reaksjon. Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner kan kreve epinefrin og andre nødtiltak. Nedsatt nyre- eller leverfunksjon: Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon må kontrolleres regelmessig da erfaringen er begrenset. Alvorlige blod- og hudsykdommer: Alvorlige blodsykdommer (inkl. pancytopeni) og hudsykdommer (inkl. toksisk epidermal nekrolyse) er rapportert ved bruk. Ved alvorlige hemogram- og hudforandringer anbefales det å avbryte behandlingen. Clostridium difficile-assosiert diaré (CDAD): CDAD er rapportert, fra mild diaré til fatal kolitt. CDAD må vurderes hos alle som får diaré i tilknytning til bruk av antibiotika. Nøye medisinsk historie er nødvendig, da CDAD kan oppstå 2 måneder etter antibiotikabruk. Ved mistenkt eller bekreftet CDAD, kan seponering av pågående antibiotikabehandling som ikke er rettet mot C. difficile være nødvendig. Tarmperistaltikkhemmende preparater bør ikke gis. Økt protrombintid og økt aktivitet av orale antikoagulantia: Økning i protrombintid er i sjeldne tilfeller rapportert, og tallrike tilfeller av økt aktivitet av orale antikoagulantia er rapportert ved antibiotikabehandling, inkl. betalaktamer. Alvorlig infeksjon eller inflammasjon, samt alder og allmenntilstand, synes å være risikofaktorer. Hensiktsmessig oppfølging bør iverksettes når antikoagulantia gis samtidig. Dosejustering av orale antikoagulantia kan være nødvendig for å opprettholde ønsket antikoagulasjonsnivå. Samtidig bruk av aminoglykosider: Ved samtidig bruk av aminoglykosid, spesielt ved høye aminoglykosiddoser eller langvarig behandling, bør nyrefunksjonen overvåkes pga. potensiell nefrotoksisitet og ototoksisitet av aminoglykosidet. Overvekst av ikke-følsomme organismer: Antibiotikabehandling kan gi overvekst av ikke-følsomme organismer, inkl. grampositive organismer og sopp. Ved superinfeksjon bør hensiktsmessige tiltak iverksettes. Pediatrisk populasjon: Data for sikkerhet og effekt hos nyfødte <1 uke er begrenset, og bruk må vurderes nøye. Arginin: Injeksjonsvæsken inneholder arginin. Studier av barn med lav fødselsvekt har vist at arginin administrert i aztreonamformuleringen kan gi stigning i serumarginin, insulin og indirekte bilirubin. Konsekvensene er ikke fullstendig avklart. Interferens med serologisk testing: En positiv direkte eller indirekte Coombs test kan utvikles under aztreonambehandling.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se J01D F01
Samtidig administrering av probenecid eller furosemid gir klinisk ubetydelig økning i serumnivået av aztreonam. Pga. induksjon av betalaktamase, har enkelte antibiotika (f.eks. cefoksitin, imipenem) vist seg å antagonisere mange betalaktamer, inkl. aztreonam, for visse gramnegative aerober slik som Enterobacter- og Pseudomonas-arter. Hensiktsmessig oppfølging bør iverksettes ved samtidig forskrivning av antikoagulantia, se Forsiktighetsregler.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Går over i placenta. Adekvate og velkontrollerte studier med gravide er ikke utført. Studier med drektige rotter og kaniner, med daglig dosering opp til hhv. 15 og 5 ganger anbefalt maks. dose hos mennesker, viser ikke tegn på embryo- eller føtotoksisitet eller teratogenisitet. Reproduksjonsstudier i dyr er ikke alltid prediktive for human respons og preparatet bør derfor kun brukes under graviditet ved klart behov.
Amming: Går over i morsmelk i konsentrasjoner <1% av mors serumkonsentrasjon. Liten sannsynlighet for at barn som ammes kan få skadelige effekter, selv om påvirkning av tarm- og munnflora ikke kan utelukkes. Små mengder av aztreonam i morsmelken kan gi økt risiko for sensibilisering. Midlertidig opphold i ammingen bør vurderes under aztreonambehandlingen.
Aztreonam

Bivirkninger

Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Nyre/urinveier: Økt serumkreatinin. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni, trombocytopeni, trombocytose, leukocytose, nøytropeni, eosinofili, anemi, forlenget protrombintid, forlenget aktivert partiell tromboplastintid, positiv Coombs test. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning, pseudomembranøs kolitt, dårlig ånde. Hjerte/kar: Hypotensjon, blødninger. Infeksiøse: Vaginitt, vaginal candidiasis. Kjønnsorganer/bryst: Ømme bryster. Luftveier: Tungpustethet, dyspné, nysing, tett nese. Lever/galle: Hepatitt, ikterus. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi. Nevrologiske: Kramper, parestesier, svimmelhet, hodepine. Psykiske: Forvirring, søvnproblemer. Undersøkelser: EKG-forandringer. Øre: Vertigo, tinnitus. Øye: Diplopi. Øvrige: Brystsmerter, feber, asteni, uvelhet. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Magesmerter, munnsår, kvalme, oppkast, diaré. Hjerte/kar: Flebitt, tromboflebitt, flushing. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, angioødem, erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt, hyperhidrose, petekkier, purpura, urticaria, utslett, kløe. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Luftveier: Bronkospasme. Lever/galle: Serumstigning i transaminaser og alkaliske fosfataser. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Øvrige: Ubehag på injeksjonsstedet.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Erfaring med overdosering er begrenset. Symptomer: Gastrointestinale forstyrrelser, utslett, leverskade, muligens nevrologiske reaksjoner. Behandling: Symptomatisk behandling. Aztreonam kan fjernes ved hemodialyse og/eller peritoneal dialyse. Aztreonam kan fjernes fra serum ved kontinuerlig arteriovenøs hemofiltrasjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: J01D F01

Egenskaper

Klassifisering: Smalspektret, baktericid antibiotikum. Et monosyklisk betalaktamantibiotikum (monobaktam), med effekt som begrenser seg til gramnegative aerobe bakterier, f.eks.: E. coli, Klebsiella, Proteus (indolpositive og -negative), Enterobacter, Acinetobacter, Citrobacter, Serratia, Pseudomonas, Salmonella, Shigella, H. influenzae, N. gonorrhoea og N. meningitides. Aztreonam har ingen effekt på grampositive og anaerobe bakterier. Stabilt mot hydrolyse av bakterielle betalaktamaser.
Virkningsmekanisme: Virker baktericid ved å hemme bakterienes celleveggsyntese.
Absorpsjon: Absorberes ikke fra mage-tarmkanalen og gis derfor intravenøst eller intramuskulært. Maks. serumkonsentrasjon oppnås etter ca. 1 time ved i.m. injeksjon.
Proteinbinding: Ca. 55%.
Fordeling: Penetrerer godt til de fleste vev og kroppsvæsker.
Halveringstid: 1,5-2 timer hos voksne pasienter med normal nyrefunksjon. Halveringstiden er økt ved sterkt nedsatt nyrefunksjon.
Terapeutisk serumkonsentrasjon: Maks. serumkonsentrasjon etter engangsdoser på 1 g og 2 g gitt i.v. over 3 minutter er hhv. 125 μg/ml og 242 μg/ml etter 5 minutter som faller til hhv. 49 μg/ml og 91 μg/ml etter 1 time. Etter 30 minutters engangsinfusjon av 0,5 g og 1 g finnes urinkonsentrasjoner etter 2 timer på hhv. 1200 μg/ml og 3500 μg/ml.
Metabolisme: Metaboliseres kun i liten grad.
Utskillelse: Via nyrene ved glomerulær filtrasjon og tubulær sekresjon. Utskillelse via galle er neglisjerbar. Ca. 65% av en gitt dose gjenfinnes i uforandret form i urinen i løpet av 8 timer. Ca. 6% utskilles som en mikrobiologisk inaktiv metabolitt. Aztreonam kan elimineres ved hemodialyse. Ved peritonealdialyse oppnås terapeutiske serumkonsentrasjoner dersom preparatet gis i dialysevæsken og terapeutiske konsentrasjoner i dialysevæsken dersom det gis parenteralt.

Oppbevaring og holdbarhet

Ferdig tilberedt oppløsning er holdbar 12 timer ved romtemperatur eller 24 timer i kjøleskap. Infusjonsoppløsninger som inneholder aztreonam og ampicillinnatrium i glukose 50 mg/ml må brukes innen 2 timer i romtemperatur.

Utleveringsbestemmelser

Skal kun utleveres til bruk på menneske.

Sist endret: 20.10.2014
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

08.05.2014

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Azactam, PULVER TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2 g1 stk. (hettegl.)
156042
Blå resept
-
346,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.

aktivert partiell tromboplastintid (aptt): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

cystitt (blærekatarr, urinblærebetennelse): Betyr generelt katarr i en blære, men det er i prinsippet alltid urinblæren det vises til. Hvilke symptomer som opptrer og hvordan de skal behandles, avhenger delvis av om det er mann eller kvinne som er rammet og delvis på om infeksjonen gjentar seg eller ikke. Symptomer kan være svie ved vannlating og hyppig vannlatingstrang. Sykdommen kan behandles med antibiotika.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonoré: Seksuelt overførbar sykdom som forårsaker smerte og utflod fra urinrøret. Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien Neisseria gonorrhoeae og gir en alvorlig infeksjon som kan spre seg og gi blodforgiftning hos den som rammes. Ubehandlet gonoré kan hos kvinner i ca. 20% av tilfellene medføre bekkeninfeksjon og dermed økt risiko for infertilitet, svangerskap utenfor livmor og kroniske magesmerter kan også opptre. Hos menn kan ubehandlet gonoré forårsake forsnevring i urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatabetennelse. Diagnose stilles ved bakteriedyrking og kan behandles med antibiotika.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ikterus (gulsott): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parenteralt (parenteral): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

petekkier (punkthudblødninger): Små punktformede hudblødninger.

septikemi (sepsis, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytose (trombocytemi, høyt blodplatetall): Forhøyet antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vaginitt (kolpitt, skjedeinfeksjon, skjedebetennelse): Betennelse eller infeksjon i vagina (skjeden). Se også bakteriell vaginose.