INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 30 μg/0,5 ml (6 mill. IE): Hver ferdigfylte sprøyte/penn (0,5 ml) inneh.: Interferon beta-1a 6 mill. IE (30 μg), natriumacetattrihydrat, konsentrert eddiksyre, argininhydroklorid, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker. Inneholder ikke humant serumalbumin.


Indikasjoner

Indisert til behandling av pasienter med diagnosen attakkpreget multippel sklerose (MS). I kliniske studier var dette karakterisert ved 2 eller flere akutte forverringer (attakk) i løpet av de 3 siste årene, uten påvist kontinuerlig progresjon mellom attakkene. Interferon beta-1a forsinker progresjon av funksjonsnedsettelsen og reduserer hyppigheten av attakkene. Preparatet er også indisert til behandling av pasienter som har hatt én episode av demyelinisering med en aktiv inflammatorisk prosess, hvis denne er alvorlig nok til å kreve behandling med kortikosteroider i.v., alternative diagnoser er utelukket, og det anses at pasienten har høy risiko for å utvikle tydelig klinisk MS. Behandling med interferon beta-1a bør avbrytes hos pasienter som utvikler progressiv MS.

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres i pasientjournalen. Behandling bør initieres under tilsyn av en lege som har erfaring i behandling av sykdommen.
Voksne: Anbefalt dose er 30 μg (6 mill. IE) i.m. 1 gang pr. uke. Ved bruk av ferdigfylt sprøyte kan dosen ev. titreres ved oppstart, ved å øke med 1/4 dose pr. uke, slik at full dose (30 μg/uke) oppnås den 4. uken. Alternativt kan 1/2 dose gis 1 gang pr. uke, før det økes til full dose, som deretter opprettholdes. Manuelt titreringsutstyr til bruk sammen med sprøyten er tilgjengelig for administrering av redusert dose. Så snart full dose er oppnådd kan ferdigfylt penn brukes etter tilstrekkelig opplæring. Før injeksjon og i ytterligere 24 timer etter hver injeksjon, anbefales det å gi et antipyretisk analgetikum for å dempe de influensalignende symptomene som er forbundet med administrering av interferon beta-1a. Symptomene forekommer vanligvis i løpet av de første behandlingsmånedene. Det er ikke kjent hvor lenge behandlingen bør vare. Klinisk evaluering av pasienten bør gjøres etter 2 års behandling, og ytterligere langtidsbehandling bør avgjøres av behandlende lege på individuelt grunnlag. Behandlingen bør seponeres dersom pasienten utvikler kronisk, progressiv MS. Klinisk erfaring tilsier at MS-pasienter kan få samtidig behandling med interferon beta-1a og kortikosteroider eller ACTH ved attakk.
Spesielle pasientgrupper: Barn og ungdom: 12-16 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Begrensede data indikerer at sikkerhetsprofilen ved bruk av 30 μg i.m. 1 gang pr. uke ligner den for voksne, men ingen doseringsanbefalinger kan gis. <12 år: Data mangler. Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Eldre: Ingen dosejustering er nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg. Legen kan ev. forskrive en 25 mm 25-gauge kanyle til i.m. injeksjon. Varmes til romtemperatur (uten bruk av eksterne varmekilder) i ca. 30 minutter før injeksjon. Oppløsningen skal bare brukes dersom den er helt fargeløs og ikke inneholder partikler. Til engangsbruk.
Administrering: Til i.m. bruk. Injeksjonsstedet bør endres hver uke. Anbefalt injeksjonssted ved bruk av ferdigfylt penn er øverste del av muskelen på yttersiden av låret. Dette bør også endres hver uke. Se pakningsvedlegg.

Kontraindikasjoner

Tidligere overfølsomhet for naturlig eller rekombinant interferon beta eller noen av hjelpestoffene. Pågående alvorlig depresjon og/eller selvmordstanker.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet bør utvises og nøye oppfølging vurderes ved bruk ved alvorlig nyre- og leversvikt, og ved alvorlig benmargssuppresjon. Depresjon: Bør gis med forsiktighet ved tidligere eller pågående depressive lidelser, spesielt ved tidligere selvmordstanker. Depresjon og selvmordstanker forekommer hyppigere hos MS-pasienter og i forbindelse med bruk av interferon. Pasienten bør rådes til øyeblikkelig å rapportere alle symptomer på depresjon og/eller selvmordstanker til legen. Pasienter som viser tegn på depresjon bør overvåkes nøye under behandlingen og gis adekvat behandling. Seponering bør vurderes. Anfall: Bør bør gis med forsiktighet ved tidligere krampeanfall, og ved behandling med antiepileptika, spesielt hvis epilepsien ikke er tilstrekkelig kontrollert. Trombotisk mikroangiopati (TMA): TMA (inkl. dødelige tilfeller) er sett ved bruk av interferon beta, manifestert som trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP) eller hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Dette kan oppstå flere uker til flere år etter behandlingsstart. Tidlige kliniske tegn er trombocytopeni, nyoppstått hypertensjon, feber, CNS-symptomer (f.eks. forvirring, parese) og nedsatt nyrefunksjon. Laboratoriefunn som tyder på TMA er redusert blodplatetall, økt serum-LDH pga. hemolyse og schistocytter (erytrocyttfragmentering) på blodutstryk. Ved kliniske tegn på TMA anbefales derfor ytterligere testing av blodplatenivåer, serum-LDH, blodutstryk og nyrefunksjon. Ved diagnostisering av TMA er rask behandling nødvendig (plasmautskifting bør overveies), og umiddelbar seponering anbefales. Nyre: Nefrotisk syndrom med ulike underliggende nefropatier, inkl. fokal segmental glomerulosklerose (variant med kollaps), sykdom med minimal endring (MCD), membranoproliferativ glomerulonefritt og membranøs glomerulopati er rapportert på ulike tidspunkt i behandlingen og kan oppstå etter flere års behandling. Regelmessig kontroll av tidlige tegn eller symptomer, f.eks. ødem, proteinuri og nedsatt nyrefunksjon anbefales, spesielt ved økt risiko for nyresykdom. Rask behandling av nefrotisk syndrom er nødvendig, og seponering av interferon beta-1a bør vurderes. Lever: Leverskade, inkl. forhøyet nivå av leverenzymer, hepatitt, autoimmun hepatitt og leversvikt er observert, i noen tilfeller ved samtidig bruk av andre legemidler som er forbundet med leverskade. Pasienten bør overvåkes mht. tegn på leverskade, og forsiktighet utvises ved bruk sammen med andre legemidler som er forbundet med leverskade. Hjerte: Pasienter med hjertesykdom, slik som angina, kongestiv hjertesvikt eller arytmi, bør overvåkes nøye mht. forverring av klinisk tilstand under behandling med interferon beta-1a. Influensalignende symptomer som er forbundet med behandlingen, kan være belastende for pasienter med underliggende hjerteproblemer. Laboratorieverdier: Unormale laboratorieverdier er forbundet med bruk av interferoner. Foruten vanlige laboratorieprøver ved kontroll av pasienter med MS, anbefales måling av totalt antall leukocytter med differensialtelling, blodplatetall og blodkjemi inkl. leverfunksjonstester. Pasienter med benmargssuppresjon kan ha behov for ekstra overvåkning mht. totalt antall blodceller, inkl. differensialtelling og blodplatetall. Immunogenisitet: Pasienter kan utvikle antistoffer mot interferon beta-1a. Hos noen av disse kan antistoffene redusere aktiviteten av interferon beta-1a in vitro (nøytraliserende antistoffer). Nøytraliserende antistoffer er forbundet med en reduksjon av de biologiske effektene av preparatet in vivo, og det kan ev. være forbundet med redusert klinisk effekt. Det er anslått at maks. insidens for dannelsen av nøytraliserende antistoffer nås etter 12 måneders behandling. Data fra pasienter som har vært behandlet med preparatet i opptil 3 år tyder på at ca. 5-8% utvikler nøytraliserende antistoffer. Bilkjøring og bruk av maskiner: CNS-bivirkninger kan i mindre grad påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interferoner reduserer aktiviteten av hepatisk CYP450-enzymer. Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig bruk av enkelte antiepileptika og antidepressiver.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data indikerer ingen økt risiko for større medfødte misdannelser etter eksponering før unnfangelse eller i 1. trimester (usikker varighet av eksponering i 1. trimester, da behandling sannsynligvis ble avbrutt ved oppdaget/bekreftet graviditet). Svært begrenset erfaring med eksponering i 2. og 3. trimester. Dyrestudier viser mulig økt risiko for spontanabort. Data for gravide er utilstrekkelige, men tyder så langt ikke på økt risiko for spontanabort. Bruk under graviditet kan vurderes hvis klinisk nødvendig.
Amming: Begrenset informasjon og kjemiske/fysiologiske egenskaper indikerer at mengden interferon beta som utskilles i morsmelk er ubetydelig. Ingen skadelige effekter på nyfødte/spedbarn som ammes forventes. Kan brukes under amming.
Fertilitet: Manglende eggløsning er sett ved svært høye doser av beslektet form av interferon beta‑1a i dyrestudier.

Bivirkninger

Bivirkningsfrekvensen er uttrykt som pasientår.

De hyppigste bivirkningene er influensalignende symptomer, slik som myalgi, feber, frysninger, svetting, asteni, hodepine og kvalme. Disse er hyppigere i starten av behandlingen. Dosetitrering ved oppstart reduserer intensitet og insidens av influensalignende symptomer. forbigående nevrologiske symptomer som kan ligne forverring av MS kan forekomme etter injeksjon. Forbigående episoder av hypertoni og/eller alvorlig muskelsvakhet som hindrer frivillige bevegelser kan forekomme når som helst under behandlingen. Episodene er av begrenset varighet, tidsmessig relatert til injeksjonene og kan oppstå igjen ved senere injeksjoner. I noen tilfeller er disse symptomene forbundet med influensalignende symptomer.
OrganklasseBivirkning
Blod/lymfe
SjeldneTrombotisk mikroangiopati inkl. TTP/HUS (klasseeffekt for interferon beta)
Ukjent frekvensPancytopeni, trombocytopeni
Endokrine
Ukjent frekvensHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
Gastrointestinale
VanligeDiaré, kvalme, oppkast
Generelle
Svært vanligeFeber, frysninger, influensalignende symptomer, svetting
VanligeAsteni, blåmerke på injeksjonsstedet, erytem på injeksjonsstedet, fatigue, malaise, nattesvette, smerte, smerte på injeksjonsstedet
Mindre vanligeSvie på injeksjonsstedet
Ukjent frekvensBlødning på injeksjonsstedet, brystsmerte, cellulitt på injeksjonsstedet, inflammasjon på injeksjonsstedet, nekrose på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet
Hjerte
Ukjent frekvensArytmi, kardiomyopati, kongestiv hjertesvikt, palpitasjoner, takykardi
Hud
VanligeBlåmerke, hyperhidrose, utslett
Mindre vanligeAlopesi
Ukjent frekvensAngioødem, forverring av psoriasis, kløe, urticaria, vesikuløst utslett
Immunsystemet
Ukjent frekvensAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, overfølsomhetsreaksjoner (angioødem, dyspné, urticaria, utslett, kløende utslett)
Infeksiøse
Ukjent frekvensAbscess på injeksjonsstedet
Kar
VanligeFlushing
Ukjent frekvensVasodilatasjon
Kjønnsorganer/bryst
Mindre vanligeMenoragi, metroragi
Lever/galle
Ukjent frekvensAutoimmun hepatitt, hepatitt, leversvikt
Luftveier
VanligeRhinoré
SjeldneDyspné
Ukjent frekvensPulmonal arteriell hypertensjon (klasseeffekt for interferonpreparater, kan oppstå opptil flere år etter behandlingsoppstart)
Muskel-skjelettsystemet
VanligeArtralgi, muskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelstivhet, myalgi, nakkesmerte, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
Ukjent frekvensArtritt, muskelsvakhet, systemisk lupus erythematosus
Nevrologiske
Svært vanligeHodepine
VanligeHypoestesi, muskelspastisitet
Ukjent frekvensHypertoni, kramper, migrene, nevrologiske symptomer, parestesi, svimmelhet, synkope (vanligvis enkeltepisode ved behandlingsstart som ikke skjer igjen ved påfølgende injeksjoner)
Nyre/urinveier
SjeldneGlomerulosklerose, nefrotisk syndrom
Psykiske
VanligeDepresjon, insomni
Ukjent frekvensAffektlabilitet, angst, forvirring, psykose, selvmord
Stoffskifte/ernæring
VanligeAnoreksi
Undersøkelser
VanligeRedusert antall hvite blodceller, redusert hematokrit, redusert lymfocyttall, redusert nøytrofiltall, økt kalium i blod, økt karbamid i blod
Mindre vanligeRedusert blodplatetall
Ukjent frekvensRedusert vekt, unormal leverfunksjonstest, økt vekt

Bivirkningsfrekvensen er uttrykt som pasientår.

De hyppigste bivirkningene er influensalignende symptomer, slik som myalgi, feber, frysninger, svetting, asteni, hodepine og kvalme. Disse er hyppigere i starten av behandlingen. Dosetitrering ved oppstart reduserer intensitet og insidens av influensalignende symptomer. forbigående nevrologiske symptomer som kan ligne forverring av MS kan forekomme etter injeksjon. Forbigående episoder av hypertoni og/eller alvorlig muskelsvakhet som hindrer frivillige bevegelser kan forekomme når som helst under behandlingen. Episodene er av begrenset varighet, tidsmessig relatert til injeksjonene og kan oppstå igjen ved senere injeksjoner. I noen tilfeller er disse symptomene forbundet med influensalignende symptomer.
FrekvensBivirkning
Svært vanlige
GenerelleFeber, frysninger, influensalignende symptomer, svetting
NevrologiskeHodepine
Vanlige
GastrointestinaleDiaré, kvalme, oppkast
GenerelleAsteni, blåmerke på injeksjonsstedet, erytem på injeksjonsstedet, fatigue, malaise, nattesvette, smerte, smerte på injeksjonsstedet
HudBlåmerke, hyperhidrose, utslett
KarFlushing
LuftveierRhinoré
Muskel-skjelettsystemetArtralgi, muskel-skjelettstivhet, muskelkramper, muskelstivhet, myalgi, nakkesmerte, ryggsmerter, smerte i ekstremitet
NevrologiskeHypoestesi, muskelspastisitet
PsykiskeDepresjon, insomni
Stoffskifte/ernæringAnoreksi
UndersøkelserRedusert antall hvite blodceller, redusert hematokrit, redusert lymfocyttall, redusert nøytrofiltall, økt kalium i blod, økt karbamid i blod
Mindre vanlige
GenerelleSvie på injeksjonsstedet
HudAlopesi
Kjønnsorganer/brystMenoragi, metroragi
UndersøkelserRedusert blodplatetall
Sjeldne
Blod/lymfeTrombotisk mikroangiopati inkl. TTP/HUS (klasseeffekt for interferon beta)
LuftveierDyspné
Nyre/urinveierGlomerulosklerose, nefrotisk syndrom
Ukjent frekvens
Blod/lymfePancytopeni, trombocytopeni
EndokrineHypertyreoidisme, hypotyreoidisme
GenerelleBlødning på injeksjonsstedet, brystsmerte, cellulitt på injeksjonsstedet, inflammasjon på injeksjonsstedet, nekrose på injeksjonsstedet, reaksjon på injeksjonsstedet
HjerteArytmi, kardiomyopati, kongestiv hjertesvikt, palpitasjoner, takykardi
HudAngioødem, forverring av psoriasis, kløe, urticaria, vesikuløst utslett
ImmunsystemetAnafylaktisk reaksjon, anafylaktisk sjokk, overfølsomhetsreaksjoner (angioødem, dyspné, urticaria, utslett, kløende utslett)
InfeksiøseAbscess på injeksjonsstedet
KarVasodilatasjon
Lever/galleAutoimmun hepatitt, hepatitt, leversvikt
LuftveierPulmonal arteriell hypertensjon (klasseeffekt for interferonpreparater, kan oppstå opptil flere år etter behandlingsoppstart)
Muskel-skjelettsystemetArtritt, muskelsvakhet, systemisk lupus erythematosus
NevrologiskeHypertoni, kramper, migrene, nevrologiske symptomer, parestesi, svimmelhet, synkope (vanligvis enkeltepisode ved behandlingsstart som ikke skjer igjen ved påfølgende injeksjoner)
PsykiskeAffektlabilitet, angst, forvirring, psykose, selvmord
UndersøkelserRedusert vekt, unormal leverfunksjonstest, økt vekt

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Ingen rapporterte tilfeller av overdosering. Ved overdosering skal pasienten imidlertid legges inn på sykehus til observasjon og gis egnet understøttende behandling.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Interferoner er naturlig forekommende cytokiner som produseres som en reaksjon på virusinfeksjoner og andre biologiske agens. De medierer antivirale, antiproliferative og immunmodulerende effekter. Bindes til spesifikke celleoverflatereseptorer. Denne bindingen starter en kaskade av intracellulære reaksjoner, som fører til uttrykk av tallrike interferoninduserte genprodukter og markører. Etter en enkel i.m. dose av interferon beta-1a forblir serumnivået av disse produktene forhøyet i 4-7 dager. Det er ukjent om virkningsmekanismen til interferon beta-1a ved MS er mediert på samme måte som de biologiske effektene nevnt ovenfor, fordi patofysiologien ved MS ikke er fullstendig klarlagt.
Absorpsjon: Maks. antiviral aktivitet i serum etter i.m. injeksjon oppnås etter 5-15 timer. Biotilgjengelighet ca. 40%. S.c. administrering kan ikke erstatte i.m. administrering.
Halveringstid: Ca. 10 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved 2-8°C (i kjøleskap). Skal ikke fryses. Kan oppbevares ved romtemperatur (15-30°C) i inntil 1 uke. Beskyttes mot lys.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Avonex, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
30 μg/0,5 ml (6 mill. IE)4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
017234
H-resept
-
7585,80C
4 × 0,5 ml (ferdigfylt penn)
412547
H-resept
-
7585,80C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 16.10.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09/2019