Aspirin

Analgetikum. Antipyretikum.

Står ikke på WADAs dopingliste

Miljørisiko i Norge

N02B A01

Acetylsalisylsyre

PNEC: 28,3 μg/liter

Salgsvekt: 10 669,955346 kg

Miljørisiko: Bruk av acetylsalisylsyre gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.

Bioakkumulering: Acetylsalisylsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.

Nedbrytning: Acetylsalisylsyre brytes ned i miljøet.

Miljøinformasjonen (datert 13.12.2017) er utarbeidet av Bayer.

Les mer på Fass

Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 500 mg: Hver tablett inneh.: Acetylsalisylsyre 500 mg, hjelpestoffer.

TABLETTER, drasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Acetylsalisylsyre 500 mg, hjelpestoffer.

Indikasjoner

Voksne og barn >12 år (>40 kg): Symptomatisk behandling av feber og/eller milde til moderate smerter. Vis forsiktighet ved behandling av barn <18 år med febersykdom.

Reseptfri bruk: Voksne og barn >12 år (≥40 kg): Korttidsbehandling av milde til moderate smerter, f.eks. hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine og muskel- og leddsmerter. Voksne >18 år: Korttidsbehandling av feber ved forkjølelse og influensa.

Dosering

Voksne og barn ≥16 år (>50 kg): 1-2 tabletter. Dosen kan gjentas med minimum 4 timers intervaller. Maks. daglig dose er hhv. 6 drasjerte tabletter og 8 tabletter.
Barn 12-15 år (40-50 kg): 1 tablett. Dosen kan gjentas med minimum 4 timers intervaller. Maks. daglig dose er 6 tabletter.
Eldre ≥65 år: 1 tablett. Dosen kan gjentas med minimum 4 timers intervaller. Maks. daglig dose er 4 tabletter.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og levercirrhose. Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nyresykdom.

Administrering: Svelges med rikelig væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre salisylater. Tidligere astma eller overfølsomhetsreaksjon ved bruk av salisylater eller substanser med lignende virkningsmekanisme, spesielt NSAID. Aktivt gastrisk- eller duodenalsår. Hemoragisk diatese og hemofili. Trombocytopeni. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt). Alvorlig nedsatt leverfunksjon og levercirrhose. Alvorlig hjertesvikt. Kombinasjon med metotreksat ≥15 mg/uke. Kombinasjon med perorale antikoagulantia ved tidligere gastroduodenalsår. Graviditetens 3. trimester (etter 24 ukers amenoré).

Forsiktighetsregler

For å unngå overdosering skal det sjekkes at acetylsalisylsyre (ASA) ikke inngår i andre legemidler ved samtidig bruk. Ved langtidsbruk (>3 måneder) hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Skal bare brukes i følgende situasjoner etter nøye nytte-/risikovurdering: Reyes syndrom: Økt risiko for Reyes syndrom hos barn med virusinfeksjon, spesielt ved varicella og influensalignende tilfeller. Skal derfor kun gis til barn med virussykdom når andre tiltak ikke har effekt. Ved vedvarende oppkast, bevissthetsforstyrrelser eller unormal atferd skal preparatet seponeres. Regelmessig bruk: Regelmessig bruk, spesielt kombinasjon av flere analgetika, kan gi vedvarende nyreskade med risiko for nedsatt nyrefunksjon. G6PD-mangel: Ved alvorlig G6PD-mangel kan ASA gi hemolyse eller hemolytisk anemi. Høye doser, feber eller akutte infeksjoner kan øke hemolyserisikoen. Preparatet skal gis under medisinsk tilsyn ved G6PD-mangel. Gastrointestinale blødninger, sår eller perforasjoner: Kan oppstå når som helst under behandling, uten forvarsel eller tidligere anamnese. Økt risiko hos eldre, ved lav kroppsvekt og ved bruk av antikoagulanter eller blodplatehemmere. Ved gastrointestinal blødning skal behandlingen seponeres umiddelbart. Økt blødningsrisiko: Pga. hemmende effekt på blodplateaggregering, som oppstår selv ved svært lave doser og vedvarer i flere dager, bør pasienten advares om økt blødningsrisiko ved kirurgiske inngrep, også mindre inngrep (f.eks. tanntrekking). Revmatiske sykdommer: Hemmer urinsyreutskillelsen ved lave doser. Ved behandling av revmatiske sykdommer kan ASA ha en urikosurisk effekt. Intensivert overvåkning: I tillegg til nøye nytte-/risikovurdering skal behandlingsovervåkning intensiveres ved tidligere gastroduodenalsår/gastrointestinale blødninger/gastritt, ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, sirkulasjonsproblemer, metroragi/menoragi, bronkialastma¹, kols¹, høysnue¹ eller hovne nasalpolypper¹. ¹Pasienter kan oftere reagere på NSAID med astmaanfall, Quinckes ødem eller urticaria. Ved slike reaksjoner er legemidlet kontraindisert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B A01
Metotreksat ≥15 mg/uke sammen med høydose ASA er kontraindisert, pga. redusert nyreclearance og økt metotreksattoksisitet, spesielt hematologisk. Ved metotreksat <15 mg/uke sammen med høydose ASA, anbefales ukentlig overvåkning av blodtall de første ukene. Nøye overvåkning kreves ved nedsatt nyrefunksjon og hos eldre. Antitrombotiske legemidler, som heparin og lignende virkestoff, perorale antikoagulanter eller andre trombolytiske legemidler, interagerer med ASA og kan øke blødningsrisiko pga. additiv farmakodynamisk effekt. Klinisk overvåkning av koagulering anbefales dersom kombinasjon ikke kan unngås. Dette gjelder spesielt eldre >65 år. Kombinasjon av perorale antikoagulanter sammen med høydose ASA hos pasienter med tidligere gastroduodenalsår er kontraindisert. Samtidig bruk med alkohol i større mengder og/eller over lengre tid, eller SSRI, kan gi økt blødningsrisiko. Samtidig bruk med NSAID, glukokortikoider eller deferasiroks gir økt risiko for gastrointestinale sår/blødninger. Anagrelid gir økt blødningsrisiko og nedsatt antitrombotisk effekt. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales klinisk overvåkning. Økt effekt av andre legemidler: ASA gir økt konsentrasjon av fritt valproat og hemmer metabolismen av fritt valproat i lever. Dosejustering av valproat kreves ved samtidig bruk. Kombinasjon med acetazolamid bør unngås, ev. dosejusteres pga. toksiske effekter. ASA har blodsukkerreduserende effekt og gir additiv farmakodynamisk effekt med antidiabetika. Oppfølging med blodsukkermålinger anbefales og antidiabetikadosen reduseres ved behov. Bestemmelse av plasmakonsentrasjon av digoksin og litium anbefales ved oppstart og seponering av ASA, da ASA hemmer renal utskillelse og øker plasmakonsentrasjon av digoksin/litium. Dosejustering kan være nødvendig. Redusert effekt av andre legemidler: ASA kan redusere urikosurisk effekt av probenecid, pga. konkurranse om eliminering av urinsyre i nyretubuli. ASA kan motvirke effekten av diuretika, ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister. Akutt nyresvikt kan oppstå hos dehydrerte pasienter, pga. nedsatt GFR sekundært til nedsatt syntese av renale prostaglandiner. I tillegg kan redusert antihypertensiv effekt oppstå. Tilstrekkelig hydrering skal sikres og overvåkning av nyrefunksjon anbefales ved behandlingsstart. Plasmanivå av nikotinsyre økte betydelig etter administrering av ASA. Andre interaksjoner: Kombinasjon av høydose ASA og pemetreksed ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon gir økt risiko for pemetreksedtoksisitet. Gastrointestinale lokaltvirkende midler, antacida og kull gir økt renal utskillelse av ASA pga. urinalkalisering. Gastrointestinale lokaltvirkende midler bør gis minst 2 timer før/etter ASA. Samtidig bruk med ciklosporin eller takrolimus kan øke nefrotoksisk effekt av ciklosporin og takrolimus. Nyrefunksjon bør overvåkes ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester ved doser >100 mg/dag, da bruk kan gi følgende effekter hos fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. Bruk ved slutten av svangerskapet kan gi forlenget blødningsperiode, antiaggregerende effekt (selv ved svært lave doser), hemming av rieaktivitet og dermed forsinket/forlenget fødsel. Doser <100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering, synes trygge. 100-500 mg/dag: Se anbefaling ≥500 mg/dag. ≥500 mg/dag: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløp og/eller embryonal/føtal utvikling med økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarighet så kort som mulig.

Amming: Går over i morsmelk. Amming trenger ikke avbrytes ved tilfeldig bruk. Ved jevnlig bruk av høye doser bør amming avsluttes, da toksisitet hos nyfødte ikke kan utelukkes.

Acetylsalisylsyre

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, raping, halsbrann. Undersøkelser: Forlenget blødningstid, hemming av blodplatefunksjonen. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt blødningstendens. Gastrointestinale: Erytem og erosjon i øvre del av mage-tarmkanalen, kvalme, dyspepsi, oppkast, diaré. Hud: Urticaria. Luftveier: Bronkospasme hos astmatikere. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Sår og blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, hematemese, melena. Hud: Utslett, svettetendens. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Infeksiøse: Rhinitt, nasalstenose. Nevrologiske: Døsighet, svimmelhet. Undersøkelser: Påvisning av okkult blødning. Øre: Vertigo, tinnitus. Øvrige: Tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi etter langvarig behandling, hemolyse og hemolytisk anemi ved medfødt G6PD-mangel. Gastrointestinale: Alvorlig blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, perforasjon, alvorlig gastrointestinal blødning. Hud: Alvorlige hudreaksjoner (angioødem; oppstår hyppigere ved allergi), allergisk vaskulitt. Luftveier: Dyspné, astma. Nevrologiske: Intracerebral blødning. Nyre/urinveier: Forstyrrelser i nyrefunksjonen. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øre: Doseavhengig reversibelt hørselstap. Undersøkelser: Økte nivåer av transaminaser og alkaliske fosfataser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Hypoprotrombinemi etter høye doser, trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili, agranulocytose og aplastisk anemi. Gastrointestinale: Stomatitt, øsofagitt, sår i nedre del av mage-tarmkanalen, strikturer, kolitt, forverring av intestinale betennelsessykdommer. Hud: Purpura, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Lever/galle: Doserelatert, lett, reversibel toksisk hepatitt i forbindelse med ulike virussykdommer (influensa A og B, og varicella). Salisylater gir økt risiko for Reyes syndrom hos barn og unge ved virussykdom. Symptomer er tegn på hjerneødem og leverskade, enkelte ganger med hypoglykemi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner ved allergi eller astma. Mindre blodtap kan i få tilfeller gi anemi. Reversibel hepatotoksisitet er vanlig ved høye doser ved revmatoid artritt og avhenger av salisylatkonsentrasjon i plasma, underliggende sykdom og leverfunksjon. Svimmelhet og tinnitus kan være symptomer på overdosering, spesielt hos barn og eldre.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Toksiske doser hos voksne: <150 mg/kg: Liten risiko for forgiftning, ev. svært lette symptomer (magesymptomer). 150-200 mg/kg: Lett forgiftning. 200-300 mg/kg: Moderat forgiftning. >300 mg/kg: Alvorlig forgiftning. >500 mg/kg: Svært alvorlig forgiftning, potensielt letalt. Barn, eldre, gravide, underernærte og personer med nyresvikt er risikopasienter, og bør følges opp ved lavere overdoser.

Symptomer: Det kan ta mange timer før symptomer utvikles. Moderat forgiftning: Symptomer som øresus, følelse av nedsatt hørsel, hodepine og svimmelhet er tegn på overdosering. Alvorlig forgiftning: Symptomer inkl. feber, hyperventilering, ketose, respiratorisk alkalose, metabolsk acidose, koma, kardiovaskulær kollaps, nedsatt respirasjon, alvorlig hypoglykemi. Hos barn kan enkeltdose på 100 mg/kg være fatalt. Små barn kan raskt utvikle metabolsk acidose, hypoglykemi og CNS-påvirkning. De kan ved alvorlige forgiftninger hoppe over den tidlige fasen med salisylisme.

Behandling: Moderat forgiftning kan kontrolleres med dosereduksjon. Alvorlig forgiftning: Umiddelbar overføring til en spesialenhet på sykehuset. Mageskylling og aktivt kull. Kontroll av syre-basebalansen. Alkalisering av urinen og overvåkning av pH i urinen. Hemodialyse i alvorlige tilfeller av forgiftning. Symptomatisk behandling.

Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02B A01

Egenskaper

Klassifisering: Analgetiske, antipyretiske og antiinflammatoriske egenskaper.

Virkningsmekanisme: Hemmer COX involvert i prostaglandinsyntesen. Hemmer også blodplateaggregering ved å blokkere tromboksan A₂-syntesen.

Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Tabletter: T_max: 0,3-2 timer (totalsalisylat). Drasjerte tabletter: Effekt oppnås vanligvis innen 15-20 minutter. Adekvat smertelindring oppnås etter ca. 50 minutter og varer ca. 4-6 timer. T_max: Ca. 17,5 minutter (ca. 45 minutter for salisylsyre).

Proteinbinding: Høy bindingsgrad. Tabletter: 66-98%.

Halveringstid: Doseavhengig, fordi metabolisme begrenses av leverenzymenes kapasitet. T_¹/₂: Varierer fra 2-3 timer for lave doser til opptil ca. 15 timer for høye doser.

Metabolisme: Primært via lever.

Utskillelse: Primært via urin.

Utlevering

Inntil 20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 05.11.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.06.2018

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Aspirin, TABLETTER:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg	20 stk. (blister) 196774	- -	*	F	SPC_ICON

Aspirin, TABLETTER, drasjerte:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹ Byttegruppe	Pris (kr)²	R.gr.³	SPC
500 mg	20 stk. (blister) 125232	- -	*	F	SPC_ICON

¹Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

²Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H₂-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

levercirrhose (skrumplever, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning, økt menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.

	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Acetazolamid S01E C01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved høye (analgetiske) doser acetylsalisylsyre. Klinisk konsekvens Risiko for toksiske og potensielt letale effekter (alvorlig metabolsk acidose/koma m.m.). Interaksjonsmekanisme Usikker mekanisme. Det er også usikkert om de toksiske effektene skyldes økte nivåer av acetazolamid, salisylat, eller begge. Flere mekanismer er foreslått, inklusive økte nivåer av fritt acetazolamid pga. fortrenging fra plasmaproteiner, og økte nivåer av salisylat i hjernen på grunn av mer uionisert salisylsyre i plasma når pH affiseres av acetazolamid. Legemiddelalternativer Paracetamol, evt. et NSAID-preparat som naproksen som alternativ til høydose acetylsalisylsyre. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Anderson CJ, Kaufman PL, Sturm RJ. Toxicity of combined therapy with carbonic anhydrase inhibitors and aspirin. Am J Ophthalmol 1978; 86: 516–9. Rousseau P, Fuentevilla-Clifton A. Acetazolamide and salicylate interaction in the elderly: a case report. J Am Geriatr Soc 1993; 41: 868–9. Sweeney KR, Chapron DJ, Brandt JL et al. Toxic interaction between acetazolamide and salicylate: case reports and a pharmacokinetic explanation. Clin Pharmacol Ther 1986; 40: 518–24.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Ginkgo Ginkgo biloba bladekstrakt Ginkgoblad N06D X02 - Ginkgoblad Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Legemiddelalternativer Ikke aktuelt. Det enkleste er å fraråde pasienten å bruke gingko. Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Benjamin J, Muir T, Briggs K. A case of cerebral haemorrhage – can Ginkgo biloba be implicated? Postgrad Med J 2001; 77: 112–3. Griffiths J, Jordan S, Pilon S. Natural health products and adverse reactions. Can Adverse React News 2004; 14: 2–3. Rosenblatt M, Mindel J. Spontaneous hyphema associated with ingestion of Ginkgo biloba extract. N Engl J Med 1997; 336: 1108. Vale S. Subarachnoid haemorrhage associated with Ginkgo biloba. Lancet 1998; 352: 36.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Heparin B01A B01 - Heparin B01A B51 - Heparin, kombinasjoner Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt på blødningstensens via hhv. hemming av platefunksjonen og av koagulasjonssytemet. Monitorering Kombinasjonen med acetylsalisylsyre i høydose bør i utgangspunktet unngås. Hvis dette ikke er mulig, bør pasienten føles opp nøye med tanke på eventuelle blødninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Théroux P, Ouimet H, McCans J et al. Aspirin, heparin, or both to treat acute unstable angina. N Engl J Med 1988; 319: 1105–11. Vinazzer H, Loew D, Simma W et al. Prophylaxis of postoperative thromboembolism by low dose heparin and by acetylsalicylic acid given simultaneously. A double-blind study. Thromb Res 1980; 17: 177–84. Yett HS, Skillman JJ, Salzman EW. The hazards of aspirin plus heparin. N Engl J Med 1978; 298: 1092.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Metotreksat L01B A01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser metotreksat intravenøst som kreftbehandling sammen med høye (analgetiske) doser acetylsalisylsyre. Ved bruk av lave doser metotreksat til injeksjon eller peroralt som immunsuppressiv behandling (for eksempel ved revmatoid artritt eller psoriasis), kan midlene kombineres hvis forholdsregler tas. Ingen forholdsregler er nødvendig ved bruk av lavdose acetylsalisylsyre som platehemming. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat (30-40 %), økt risiko for bl.a. benmargsdepresjon og andre toksiske effekter. Interaksjonsmekanisme Hemmet renal ekskresjon av metotreksat og aktive metabolitter. Kan både skyldes generelt nedsatt nyrefunksjon (særlig hos pasienter med redusert nyrefunksjon fra før) og konkurranse om tubulær sekresjon. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Rooney TW, Furst DE, Koehnke R et al. Aspirin is not associated with more toxicity than other nonsteroidal antiinflammatory drugs in patients with rheumatoid arthritis treated with methotrexate. J Rheumatol 1993; 20: 1297–1302. Stewart CF, Fleming RA, Germain BF et al. Aspirin alters methotrexate disposition in rheumatoid arthritis patients. Arthritis Rheum 1991; 34: 1514–20. The Committee on Safety of Medicines/Medicines Control Agency. Blood dyscrasias and other ADRs with low-dose methotrexate. Current Problems 1997; 23: 12. Zuik M, Mandel MA. Methotrexate-salicylate interaction: a clinical and experimental study. Surg Forum 1975; 26: 567–9.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Mifamurtid L03A X15 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved acetylsalisylsyre i høye doser Klinisk konsekvens Acetylsalisylsyre kan motvirke den immunstimulerende effekten av mifamurtid. Interaksjonsmekanisme Legemidler med immundempende effekter vil hemme effekten av legemidler med immunstimulerende egenskaper. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Mefact
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Pemetreksed L01B A04 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Klinisk konsekvens Økt risiko for nefrotoksisitet Interaksjonsmekanisme Hemmet renal ekskresjon av pemetrexed, ikke minst hos pasienter med på forhånd nedsatt nyrefunksjon. Monitorering Ingen tiltak nødvendig hos pasienter med normal nyrefunksjon som bruker lave doser acetylsalisylsyre. Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon bør acetylsalisylsyre ikke gis to dager før og etter pemetreksed. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Preparatomtale Alimta Sweeney CJ, Takimoto CH, Latz JE et al. Two drug interaction studies evaluating the pharmacokinetics and toxicity of pemetrexed when coadministered with aspirin or ibuprofen in patients with advanced cancer. Clin Cancer Res 2006; 12: 536–42.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Warfarin B01A A03 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko gjennom kombinert hemming av blodplateaggrerering og koagulasjonsfaktorer. Studier indikerer at interaksjonen manifesterer seg hovedsaklig hos eldre pasienter Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av warfarin på koagulasjonskaskaden (NB! Interaksjon med NSAIDs vil normalt sett ikke fanges opp ved INR-måling) Dosetilpasning Tilpasning av warfarindosen til en INR-verdi i det lavere terapeutiske området kan være fornuftig i kombinasjon med NSAIDs. Forvørig bør pasienter være oppmerksom på mulige blåflekker Legemiddelalternativer Bruk av anbefalte doser paracetamol i korte perioder (2-3 dager) er uproblematisk, men ved lengre tids bruk av paracetamol sammen med warfarin bør INR monitoreres Kildegrunnlag Kasusrapporter Kilder Brouwers JRBJ, et al. Pharmacokinetic-pharmacodynamic drug interactions with nonsteroidal anti-inflammatory drugs. Clin Pharmacokinet 1994;27:462-85 Buchanan GR, et al. The effects of "anti-platelet" drugs on bleeding time and platelet aggregation in normal human subjects. Am J Clin Pathol 1977;68:355-9 Flessner MF, et al. Prolongation of prothrombin time and severe gastrointestinal bleeding associated with combined use of warfarin and ketoprofen. JAMA 1988;259:353 Knijff-Dutmer EA, et alA. Concomitant coumarin-NSAID therapy and risk for bleeding. Ann Pharmacother 2003;37:12-6 Mieszczak C, et al. Lack of interaction of ketoprofen with warfarin. Eur J Clin Pharmacol 1993;44:205-6 Schafer AI. Effects of nonsteroidal antiinflammatory drugs on platelet function and systemic hemostasis. J Clin Pharmacol 1995;35:209-19 Schulman S, et al. Interaction of ibuprofen and warfarin on primary haemostasis. Br J Rheumatol 1989;28:46-9 Shorr RI, et al. Concurrent use of nonsteroidal anti-inflammatory drugs and oral anticoagulants places elderly persons at high risk for hemorrhagic peptic ulcer disease. Arch Intern Med 1993;153:1665-70 Stricker BH, et al. Interaction between flurbiprofen and courmarins. Br Med J 1982;285:812-3 Wilson FS. Bleeding in a patient receiving warfarin and ketoprofen. JAMA 1988;259:2999
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika ACE-hemmere C09A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A - ACE-hemmere, usammensatte preparater C09A A01 - Kaptopril C09A A02 - Enalapril C09A A03 - Lisinopril C09A A04 - Perindopril C09A A05 - Ramipril C09A A06 - Kinapril C09A A07 - Benazepril C09A A08 - Cilazapril C09A A09 - Fosinopril C09A A10 - Trandolapril C09A A11 - Spirapril C09A A12 - Delapril C09A A13 - Moeksipril C09A A14 - Temokapril C09A A15 - Zofenopril C09A A16 - Imidapril C09B - ACE-hemmere, kombinasjoner C09B A - ACE-hemmere og diuretika C09B A01 - Kaptopril og diuretika C09B A02 - Enalapril og diuretika C09B A03 - Lisinopril og diuretika C09B A04 - Perindopril og diuretika C09B A05 - Ramipril og diuretika C09B A06 - Kinapril og diuretika C09B A07 - Benazepril og diuretika C09B A08 - Cilazapril og diuretika C09B A09 - Fosinopril og diuretika C09B A12 - Delapril og diuretika C09B A13 - Moeksipril og diuretika C09B A15 - Zofenopril og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09B X - ACE-hemmere, andre kombinasjoner C09B X01 - Perindopril, amlodipin og indapamid C09B X02 - Perindopril og bisoprolol C09B X03 - Ramipiril, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved bruk av analgetiske (høye) doser acetylsalicylsyre. Klinisk konsekvens Nedsatt effekt av ACE-hemmere, økt risiko for nyresvikt. Gjelder særlig hos eldre og hos pasienter med på forhånd nedsatt nyrefunksjon. Interaksjonsmekanisme Pasienter som behandles med ACE-hemmere er avhengige av et fungerende prostaglandinsystem i nyrene for normal filtrasjon og optimal blodtrykkseffekt. Monitorering Pasienten bør følges opp med monitorering av blodtrykk, konsentrasjonen av kreatinin og kalium i serum, samt kliniske tegn på hjertesvikt. Legemiddelalternativer Paracetamol interagerer ikke med ACE-hemmere. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Guazzi MD, Campodonico J, Celeste F et al. Antihypertensive efficacy of angiotensin converting enzyme inhibition and aspirin counteraction. Clin Pharmacol Ther 1998; 63: 79–86. Seelig CB, Maloley PA, Campbell JR. Nephrotoxicity associated with concomitant ACE inhibitor and NSAID therapy. South Med J 1990; 83: 1144–8.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Alkohol Etanol (96 %) V03A B16 - Etanol Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for ventrikkelerosjoner og -blødning, fremfor alt ved inntak av større engangsdoser etanol, samt ved regelmessig bruk av etanol over tid. Monitorering Pasienten bør informeres om den økte risikoen for mageblødning og oppfordres til måtehold med alkohol. Alkoholikere bør tilbys behandling. Legemiddelalternativer Paracetamol øker ikke risikoen for ventrikkelerosjoner og -blødning, men kan være problmatisk hos personer med et stort alkoholinntak over tid sett i forhold til levertoksisitet. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Kaufman DW, Kelly JP, Wiholm B-E et al. The risk of acute major upper gastrointestinal bleeding among users of aspirin and ibuprofen at various levels of alcohol consumption. Am J Gastroenterol 1999; 94: 3189–96. Needham CD, Kyle J, Jones PF et al. Aspirin and alcohol in gastrointestinal haemorrhage. Gut 1971; 12: 819–21. Pfau PR, Lichtenstein GR. NSAIDs and alcohol: never the twain shall mix? Am J Gastroenterol 1999; 94: 3098–101.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Direkte trombinhemmere og direkte faktor Xa-hemmere B01A E - Direkte trombininhibitorer B01A E01 - Desirudin B01A E02 - Lepirudin B01A E03 - Argatroban B01A E04 - Melagatran B01A E05 - Ximelagatran B01A E06 - Bivalirudin B01A E07 - Dabigatran eteksilat B01A F - Direkte faktor Xa-inhibitorer B01A F01 - Rivaroksaban B01A F02 - Apiksaban B01A F03 - Edoksaban Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre hemmer blodplateaggregering og kan derved forsterke effekten av koagulasjonshemmeren. I noen sammenhenger er blødningsrisikoen vist å øke (for eksempel i RE-LY-studien, der blødningsrisikoen for dabigatran økte til det dobbelte når lavdose acetylsalisylsyre eller andre platehemmere ble gitt samtidig). Også i studier med direkte faktor Xa-hemmere som rivaroksaban er kombinasjonen med lavdose acetylsalisylsyre vist å øke blødningsrisikoen. Som en generell forholdsregel er det rimelig å helt unngå høydose acetylsalisylsyre siden det finnes gode alternativer. Legemiddelalternativer Paracetamol. Lokalbehandling med NSAIDs gel ved overflatiske skader/smerter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Conolly SJ et al. Dabigatran versus warfarin in patients with atrial fibrillation. N Engl J Med 2009; 361: 1139-51. Eikelboom JW et al. Rivaroxaban with or without aspirin in stable cardiovascular disease. N Engl J Med 2017; 377: 1319-30. SPC Eliquis SPC Pradaxa SPC Xarelto
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Fondaparinuks B01A X05 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Additiv farmakodynamisk effekt. Monitorering Produsenten av fondaparinuks fraråder i utgangapunktet samtidig bruk. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler de at pasienten følges opp nøye med tanke på den økte blødningsrisikoen. Legemiddelalternativer Paracetamol. Lokalbehnadling med NSAIDs. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Arixtra
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Ginseng Panax ginseng, radix (ginsengrot) Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt blødningsrisiko. Interaksjonsmekanisme Visse data tyder på at ginseng har platehemmende effekter, selv om dette ikke er vist i andre studier. De varierede resultatene kan ha med ginsengtype å gjøre (Effekten kan være til stede for asiatisk ginseng (Panax ginseng) og ikke for amerikansk ginseng (Panax quinquefolius)). Monitorering Pasienten bør informeres om at inntak av ginseng kan øke risikoen for blødninger. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Beckert BW, Concannon MJ, Henry SL et al. The effect of herbal medicines on platelet function: an in vivo experiment and review of the literature. Plast Reconstr Surg 2007; 120: 2044–50. Kuo S-C, Teng C-M, Leed J-C et al. Antiplatelet components in Panax ginseng. Planta Med 1990; 56: 164–7. Williamson E, Driver S, Baxter K (utg.) Stockley's herbal medicines interactions. London: The Pharmaceutical Press, 2009: 225.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Gullforbindelser M01C B Vis detaljer Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for levertoksisistet. Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter. Monitorering Pasienten bør følges med monitorering av leverenzymverdiene i serum. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Davis JD, Turner RA, Collins RL et al. Fenoprofen, aspirin, and gold induction in rheumatoid arthritis. Clin Pharmacol Ther 1977; 21: 52–61.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Hemmere av blodplateaggregasjonen, ekskl. heparin B01A C Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av høye doser acetylsalisylsyre for analgesi/antiinflammasjon. Gjelder ikke dipryridamol. Klinisk konsekvens Økt blødningsrisiko. (Inntil en fordobling av risikoen for alvorlige blødninger, fra anslagsvis 1-2 % til 2-4 % for klopidogrel; trolig tilsvarende for andre ADP-hemmere. Trolig ingen økt risiko ved kombinasjon med dipyridamol). Interaksjonsmekanisme Farmakodynamisk. Begge midlene hemmer blodplateplateaggregasjonen. Monitorering Kombinasjonen bør bare brukes når det er en klar indikasjon for høydose acetylsalisylsyre og det vurderes at nytten overstiger risikoen hos den aktuelle pasienten. Forvørig bør pasient og lege være ekstra oppmerksom på tegn på økt blødningsrisiko. Legemiddelalternativer Paracetamol. Eventuelt lokalbehandling med NSAIDs. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Diener H-C, Bogousslavsky J, Brass LM et al. Aspirin and clopidogrel compared with clopidogrel alone after recent ischaemic stroke or transient ischaemic attack in high-risk patients (MATCH): randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Lancet 2004; 364: 331–7. Diener HC, Cunha L, Forbes C et al. European Stroke Prevention Study 2. Dipyridamole and acetylsalicylic acid in the secondary prevention of stroke. J Neurol Sci 1996; 143: 1–13. Halkes PHA, van Gijn J, Kappelle LJ et al. Aspirin plus dipyridamole versus aspirin alone after cerebral ischaemia of arterial origin (ESPRIT): randomised controlled trial. Lancet 2006; 367: 1665–73. Splawinska B, Kuzniar J, Malinga K et al. The efficacy and potency of antiplatelet activity of ticlopidine is increased by aspirin. Int J Clin Pharmacol Ther 1996; 34: 352–6. Yusuf S, Zhao F, Mehta SR et al. Effects of clopidogrel in addition to aspirin in patients with acute coronary syndromes without ST-segment elevation. N Engl J Med 2001; 345: 494–502.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Metotreksat L04A X03 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ved bruk av lave doser metotreksat peroralt eller til injeksjon 1-2 ganger per uke som immunsuppressiv behandling ved for eksempel revmatoid artritt og psoriasis, sammen med høye (analgetiske) doser acetylsalisylsyre. Ved bruk av høye doser metotreksat til kreftbehandling bør kombinasjonen med høye (analgetiske) doser acetylsalisylsyre unngås. Ingen forholdsregler er nødvendig ved bruk av lavdose acetylsalisylsyre som platehemming. Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av metotreksat (30-40 %), økt risiko for benmargsdepresjon. Risikoen er størst hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Den er trolig beskjeden hos pasienter med normal nyrefunksjon som ikke bruker høyere metotreksatdose enn standard (7,5-15 mg/uke). Bruk av folsyre vil trolig redusere risikoen ytterligere. Interaksjonsmekanisme Hemmet renal ekskresjon av metotreksat og aktive metabolitter. Kan både skyldes generelt nedsatt nyrefunksjon (særlig hos pasienter med redusert nyrefunksjon fra før) og konkurranse om tubulær sekresjon. Legemiddelalternativer Ved smerter: Paracetamol eller opioidanalgetika. Ev. lokalvirkende NSAID-preparater. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Rooney TW, Furst DE, Koehnke R et al. Aspirin is not associated with more toxicity than other nonsteroidal antiinflammatory drugs in patients with rheumatoid arthritis treated with methotrexate. J Rheumatol 1993; 20: 1297–1302. Stewart CF, Fleming RA, Germain BF et al. Aspirin alters methotrexate disposition in rheumatoid arthritis patients. Arthritis Rheum 1991; 34: 1514–20. The Committee on Safety of Medicines/Medicines Control Agency. Blood dyscrasias and other ADRs with low-dose methotrexate. Current Problems 1997; 23: 12. Zuik M, Mandel MA. Methotrexate-salicylate interaction: a clinical and experimental study. Surg Forum 1975; 26: 567–9.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Midler til diabetesbehandling A10 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder bare ved bruk av høye, antiinflammatoriske doser acetylsalisylsyre. Klinisk konsekvens Økt hypoglykemisk effekt. Interaksjonsmekanisme Acetylsalisylsyre i høye doser har en blodsukkerreduserende effekt. Dermed vil det oppstå additive farmakodynamiske effekter med antidiabetika. Monitorering Pasienten bør følges opp med blodsukkermålinger og dosen av det antidiabetiske midlet reduseres ved behov. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier og kasusrapporter Kilder Cattaneo AG, Caviezel F, Pozza G. Pharmacological interaction between tolbutamide and acetylsalicylic acid: study on insulin secretion in man. Int J Clin Pharmacol Ther Toxicol 1990; 28: 229–34. Gilgore SG, Rupp JJ. The long-term response of diabetes mellitus to salicylate therapy. Report of a case. JAMA 1962; 180: 65–6. Kaye R, Athreya BH, Kunzman EE et al. Antipyretics in patients with juvenile diabetes mellitus. Am J Dis Child 1966; 112: 52–5. Logie AW, Galloway DB, Petrie JC. Drug interactions and long-term antidiabetic therapy. Br J Clin Pharmacol 1976; 3: 1027–32. Reid J, Lightbody TD. The insulin equivalence of salicylate. BMJ 1959; i: 897–900. Reid J, Macdougall AI, Andrews MM. Aspirin and diabetes mellitus. BMJ 1957; 2: 1071–4.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Selektive serotoninreopptakshemmere N06A B Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved sporadisk bruk av acetylsalisylsyre. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier, ingen risikoøkning i andre studier). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (SSRI hemmer blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Antidepressiva uten kraftige serotonerge effekter (mianserin, mirtazapin m. fl.). Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Streptozocin L01A D04 Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for nefrotoksistet. I preparatomtalen for streptozocin er det angitt at midlet ikke skal brukes sammen med andre potensielt nyretoksiske legemidler, men i preparatomtalene for de andre midlene er et angitt at kombinasjonen kan brukes med forsiktighet. Interaksjonsmekanisme Additive nefrotoksiske effekter. Monitorering Hvis kombinasjonen brukes, må pasienten følges nøye opp med tanke på nefrotoksisitet (måling av kreatininkonsentrasjonen i serum). Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Zanosar
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Tenofovir J05A F07 - Tenofovirdisoproksil J05A F13 - Tenofoviralafenamid J05A R03 - Tenofovirdisoproksil og emtricitabin J05A R06 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R08 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil og rilpivirin J05A R09 - Emtricitabin, tenofovirdisoproksil, elvitegravir og kobicistat J05A R11 - Lamivudin, tenofovirdisoproksil og efavirenz J05A R12 - Lamivudin og tenofovirdisoproksil J05A R17 - Emtricitabin og tenofoviralafenamid J05A R18 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, elvitegravir og kobicistat J05A R19 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og rilpivirin J05A R20 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid og biktegravir J05A R22 - Emtricitabin, tenofoviralafenamid, darunavir og kobicistat Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt risiko for nefrotoksistet. Interaksjonsmekanisme Additive nefortoksiske effekter. Monitorering Pasienten bør følges nøye opp med tanke på nefrotoksisitet (måling av kreatininkonsentrasjonen i serum). Legemiddelalternativer Må vurderes på individuelt grunnlag. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder SPC Tenofovir disproxil
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Valproinsyre N03A G01 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder kun ved bruk av analgetiske (høye) doser acetylsalicylsyre. Klinisk konsekvens Samme totalkonsentrasjon av valproat, men økt konsentrasjon av fritt valproat (2 ganger) og dermed økt effekt av valproat Interaksjonsmekanisme Acetylsalicylsyre fortrenger valproat fra bindinsstedet på albumin slik at det frie konsentrasjonen øker. Samtidig hemmer acetylsalicylsyre metabolismen av fritt valproat i leveren. Dosetilpasning En dosereduksjon på inntil 50 % kan bli nødvendig for valproat til tross for at serumkonsentrasjonen av valproat (totalkonsentrasjonen) er i referanseområdet. Monitorering Pasienten bør følges med tanke på bivirkninger av valproat. Legemiddelalternativer Paracetamol interagerer ikke med valproat. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Goulden KJ, Dooley JM, Camfield PR et al. Clinical valproate toxicity induced by acetylsalicylic acid. Neurology 1987; 37: 1392–4. Sandson NB, Marcucci C, Bourke DL et al. An interaction between aspirin and valproate: the relevance of plasma protein displacement drug-drug interactions. Am J Psychiatry 2006; 163: 1891–6.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Vortioksetin N06A X26 Vis detaljer Situasjonskriterium Gjelder ikke ved sporadisk bruk av acetylsalisylsyre. Merk for øvrig informasjon under "Monitorering". Klinisk konsekvens Mulig økt risiko for gastrointestinal blødning (inntil en tredobling til femdobling i risikoen i noen studier med SSRI, ingen risikoøkning i andre studier med SSRI, data på vortikosetin foreligger ikke). Interaksjonsmekanisme Additive farmakodynamiske effekter (vortioksetin kan hemme blodplatefunksjonen). Monitorering Hos pasienter med liten absolutt risiko for gastrointestinal blødning, gir for eksempel en 3-5 gangers risikoøkning fortsatt en akseptabel absolutt risiko. Hos pasienter med en høy absolutt risiko (eldre og skrøpelige pasienter, pasienter med nåværende eller tidligere GI-besvær) bør det overveies om kombinasjonen er nødvendig, eventuelt kan proylakse med en protonpumpehemmer vurderes. Legemiddelalternativer Nortriptylin, reboksetin, minaserin og mirtazapin er eksempler på antidepressiva uten signifikante serotoninstimulerende effekter. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Dalton SO, Johansen C, Mellemkjær L et al. Use of selective serotonin reuptake inhibitors and risk of upper gastrointestinal tract bleeding. A population-based cohort study. Arch Intern Med 2003; 163: 59–64. SPC Brintellix Wessinger S, Kaplan M, Choi L et al. Increased use of selective serotonin reuptake inhibitors in patients admitted with gastrointestinal haemorrhage: a multicentre retrospective analysis. Aliment Pharmacol Ther 2006; 23: 937–44. de Abajo FJ, García-Rodríguez LA. Risk of upper gastrointestinal tract bleeding associated with selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine therapy: interaction with nonsteroidal anti-inflammatory drugs and effect on acid-suppressing agents. Arch Gen Psychiatry 2008; 65: 795–803.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Hydantoinderivater N03A B Vis detaljer Klinisk konsekvens Totalkonsentrasjonen av fenytoin i serum synker, men den frie (aktive) konsentrasjonen er uforandret. Fenytoindosen trenger ikke forandres. Dosetilpasning Vær obs. på at fenytoindosen ikke trenger å økes selv om den målte konsentrasjonen (totalkonsektrasjonen) av fenytoin ligger lavt i, eller til og med noe under, referanseområdet. Ved konsetrasjoner midt i referanseområdet eller høyere kan det oppstå toksiske effekter av fenytoin. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Leonard RF, Knott PJ, Rankin GO et al. Phenytoin-salicylate interaction. Clin Pharmacol Ther 1981; 29: 56–60.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Kalsiumantagonister C08 - Kalsiumantagonister C08C - Selektive kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning C08C A - Dihydropyridinderivater C08C A01 - Amlodipin C08C A02 - Felodipin C08C A03 - Isradipin C08C A04 - Nikardipin C08C A05 - Nifedipin C08C A06 - Nimodipin C08C A07 - Nisoldipin C08C A08 - Nitrendipin C08C A09 - Lacidipin C08C A10 - Nilvadipin C08C A11 - Manidipin C08C A12 - Barnidipin C08C A13 - Lerkanidipin C08C A14 - Cilnidipin C08C A15 - Benidipin C08C A16 - Klevidipin C08C A55 - Nifedipin, kombinasjoner C08C X - Andre selektive kalsiumantagonister med primært vaskulær virkning C08C X01 - Mibefradil C08D - Selektive kalsiumantagonister med direkte virkning på hjertet C08D A - Fenylalkylaminderivater C08D A01 - Verapamil C08D A02 - Gallopamil C08D A51 - Verapamil, kombinasjoner C08D B - Benzotiazepinderivater C08D B01 - Diltiazem C08E - Ikke-selektive kalsiumantagonister C08E A - Fenylalkylaminderivater C08E A01 - Fendilin C08E A02 - Bepridil C08E X - Andre ikke-selektive kalsiumantagonister C08E X01 - Lidoflazin C08E X02 - Perheksilin C08G - Kalsiumantagonister og diuretika C08G A - Kalsiumantagonister og diuretika C08G A01 - Nifedipin og diuretika C08G A02 - Amlodipin og diuretika C09B B - ACE-hemmere og kalsiumantagonister C09B B02 - Enalapril og lerkanidipin C09B B03 - Lisinopril og amlodipin C09B B04 - Perindopril og amlodipin C09B B05 - Ramipril og felodipin C09B B06 - Enalapril og nitrendipin C09B B07 - Ramipril og amlodipin C09B B10 - Trandolapril og verapamil C09B B12 - Delapril og manidipin C09D B - Angiotensin II reseptorblokkere (ARBs) og kalsiumkanal blokkere C09D B01 - Valsartan og amlodipin C09D B02 - Olmesartanmedoksomil og amlodipin C09D B04 - Telmisartan og amlodipin C09D B05 - Irbesartan og amlodipin C09D B06 - Losartan og amlodipin C09D B07 - Kandesartan og amlodipin C09D B08 - Valsartan og lerkanidipin C09D X01 - Valsartan, amlodipin og hydroklortiazid Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt hemning av blodplatefunksjonen, økt risiko for gastrointestinal blødning. Interaksjonsmekanisme Kalsiumantagonister kan hemme kalsiummediert blodplateaggregasjon. Dette kommer i tillegg til acetylsalisylsyre-effekten på blodplatefunksjon. Kildegrunnlag Indirekte data Kilder Kaplan RC, Heckbert SR, Koepsell TD et al. Use of calcium channel blockers and risk of hospitalized gastrointestinal tract bleeding. Arch Intern Med 2000; 160: 1849–55. Kelly JP, Laszlo A, Kaufman DW et al. Major upper gastrointestinal bleeding and the use of calcium channel blockers. Lancet 1999; 353: 559. Pahor M, Guralnik JM, Furberg CD et al. Risk of gastrointestinal haemorrhage with calcium antagonists in hypertensive persons over 67 years old. Lancet 1996; 347: 1061–5. Ring ME, Martin GV, Fenster PE. Clinically significant antiplatelet effects of calcium-channel blockers. J Clin Pharmacol 1986; 26: 719–20. Suissa S, Bourgault C, Barkun A et al. Antihypertensive drugs and the risk of gastrointestinal bleeding. Am J Med 1998; 105: 230–5.
	Acetylsalisylsyre, høydose N02A J02 - Dihydrokodein og acetylsalisylsyre N02A J07 - Kodein og acetylsalisylsyre N02A J18 - Oksykodon og acetylsalisylsyre N02B A01 - Acetylsalisylsyre N02B A51 - Acetylsalisylsyre, kombinasjoner ekskl. psykoleptika Nikotinsyre C04A C - Nikotinsyre og derivater C04A C01 - Nikotinsyre C04A C02 - Nikotinylalkohol (pyridylkarbinol) C04A C03 - Inositolnikotinat C04A C07 - Ciklonikat C10A D - Nikotinsyre og derivater C10A D01 - Nikeritrol C10A D02 - Nikotinsyre C10A D03 - Nikofuranose C10A D04 - Aluminiumnikotinat C10A D05 - Nikotinylalkohol (pyridylkarbinol) C10A D06 - Acipimoks C10A D52 - Nikotinsyre, kombinasjoner C10B A01 - Lovastatin og nikotinsyre Vis detaljer Klinisk konsekvens Økt konsentrasjon av nikotinsyre (50-100 %). Interaksjonsmekanisme Mest trolig hemmer acetylsalisylsyre inaktiveringen av nikotinsyre via konjugering til glycin i lever. Kildegrunnlag Interaksjonsstudier Kilder Ding RW, Kolbe K, Merz B et al. Pharmacokinetics of nicotinic acid-salicylic acid interaction. Clin Pharmacol Ther 1989; 46: 642–7. Jungnickel PW, Maloley PA, Vander Tuin EL et al. Effect of two aspirin pretreatment regimens on niacin-induced cutaneous reactions. J Gen Intern Med 1997; 12: 591–6.