Aspirin

Bayer AB

Analgetikum. Antipyretikum.

ATC-nr.: N02B A01

 
  Står ikke på WADAs dopingliste



Miljørisiko i Norge
 N02B A01
Acetylsalisylsyre
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av acetylsalisylsyre kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av acetylsalisylsyre kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at acetylsalisylsyre er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.01.2015) er utarbeidet av Pfizer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER, drasjerte 500 mg: Hver tablett inneh.: Acetylsalisylsyre 500 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Voksne og barn >12 år (>40 kg): Symptomatisk behandling av feber og/eller milde til moderate smerter. Vis forsiktighet ved behandling av barn <18 år med febersykdom.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >12 år (≥40 kg): Korttidsbehandling av milde til moderate smerter, f.eks. hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine og muskel- og leddsmerter. Voksne >18 år: Korttidsbehandling av feber ved forkjølelse og influensa.

Dosering

Voksne og barn ≥16 år (>50 kg): 1-2 tabletter. Dosen kan gjentas med minimum 4 timers intervaller. Maks. daglig dose er 6 tabletter.
Barn 12-15 år (40-50 kg): 1 tablett. Dosen kan gjentas med minimum 4 timers intervaller. Maks. daglig dose er 6 tabletter.
Eldre ≥65 år: 1 tablett. Dosen kan gjentas med minimum 4 timers intervaller. Maks. daglig dose er 4 tabletter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nedsatt leverfunksjon og levercirrhose. Nedsatt nyrefunksjon: Kontraindisert ved alvorlig nyresykdom.
Administrering: Svelges med rikelig væske.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre salisylater. Tidligere astma eller overfølsomhetsreaksjon ved bruk av salisylater eller substanser med lignende virkningsmekanisme, spesielt NSAID. Aktivt gastrisk- eller duodenalsår. Hemoragisk diatese og hemofili. Trombocytopeni. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (GFR <30 ml/minutt). Alvorlig nedsatt leverfunksjon og levercirrhose. Alvorlig hjertesvikt. Kombinasjon med metotreksat ≥15 mg/uke. Kombinasjon med perorale antikoagulantia ved tidligere gastroduodenalsår. Graviditetens 3. trimester (etter 24 ukers amenoré).

Forsiktighetsregler

For å unngå overdosering skal det sjekkes at acetylsalisylsyre (ASA) ikke inngår i andre legemidler ved samtidig bruk. Ved langtidsbruk (>3 måneder) hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør preparatet seponeres. Skal bare brukes i følgende situasjoner etter nøye nytte-/risikovurdering: Reyes syndrom: Økt risiko for Reyes syndrom hos barn med virusinfeksjon, spesielt ved varicella og influensalignende tilfeller. Skal derfor kun gis til barn med virussykdom når andre tiltak ikke har effekt. Ved vedvarende oppkast, bevissthetsforstyrrelser eller unormal atferd skal preparatet seponeres. Regelmessig bruk: Regelmessig bruk, spesielt kombinasjon av flere analgetika, kan gi vedvarende nyreskade med risiko for nedsatt nyrefunksjon. G6PD-mangel: Ved alvorlig G6PD-mangel kan høydose ASA gi hemolyse eller hemolytisk anemi. Høye doser, feber eller akutte infeksjoner kan øke hemolyserisikoen. Preparatet skal gis under medisinsk tilsyn ved G6PD-mangel. Gastrointestinale blødninger, sår eller perforasjoner: Kan oppstå når som helst under behandling, uten forvarsel eller tidligere anamnese. Økt risiko hos eldre, ved lav kroppsvekt og ved bruk av antikoagulanter eller blodplatehemmere. Ved gastrointestinal blødning skal behandlingen seponeres umiddelbart. Økt blødningsrisiko: Pga. hemmende effekt på blodplateaggregering, som oppstår selv ved svært lave doser og vedvarer i flere dager, bør pasienten advares om økt blødningsrisiko ved kirurgiske inngrep, også mindre inngrep (f.eks. tanntrekking). Revmatiske sykdommer: Hemmer urinsyreutskillelsen. Ved behandling av revmatiske sykdommer kan ASA ha en urikosurisk effekt. Intensivert overvåkning: I tillegg til nøye nytte-/risikovurdering skal behandlingsovervåkning intensiveres ved tidligere gastroduodenalsår/gastrointestinale blødninger/gastritt, ved nedsatt nyre- eller leverfunksjon, sirkulasjonsproblemer, metroragi/menoragi, bronkialastma1, kols1, høysnue1 eller hovne nasalpolypper1. 1Pasienter kan oftere reagere på NSAID med astmaanfall, Quinckes ødem eller urticaria. Ved slike reaksjoner er legemidlet kontraindisert.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B A01
Metotreksat ≥15 mg/uke sammen med høydose ASA er kontraindisert, pga. redusert nyreclearance og økt metotreksattoksisitet, spesielt hematologisk. Ved metotreksat <15 mg/uke sammen med høydose ASA, anbefales ukentlig overvåkning av blodtall de første ukene. Nøye overvåkning kreves ved nedsatt nyrefunksjon og hos eldre. Antitrombotiske legemidler, som heparin og lignende virkestoff, perorale antikoagulanter eller andre trombolytiske legemidler, interagerer med ASA og kan øke blødningsrisiko pga. additiv farmakodynamisk effekt. Klinisk overvåkning av koagulering anbefales dersom kombinasjon ikke kan unngås. Dette gjelder spesielt eldre >65 år. Kombinasjon av perorale antikoagulanter sammen med høydose ASA hos pasienter med tidligere gastroduodenalsår er kontraindisert. Samtidig bruk med alkohol i større mengder og/eller over lengre tid, eller SSRI, kan gi økt blødningsrisiko. Samtidig bruk med NSAID, glukokortikoider eller deferasiroks gir økt risiko for gastrointestinale sår/blødninger. Anagrelid gir økt blødningsrisiko og nedsatt antitrombotisk effekt. Dersom samtidig bruk ikke kan unngås, anbefales klinisk overvåkning. Økt effekt av andre legemidler: ASA gir økt konsentrasjon av fritt valproat og hemmer metabolismen av fritt valproat i lever. Dosejustering av valproat kreves ved samtidig bruk. Kombinasjon med acetazolamid bør unngås, ev. dosejusteres pga. toksiske effekter. ASA har blodsukkerreduserende effekt og gir additiv farmakodynamisk effekt med antidiabetika. Oppfølging med blodsukkermålinger anbefales og antidiabetikadosen reduseres ved behov. Bestemmelse av plasmakonsentrasjon av digoksin og litium anbefales ved oppstart og seponering av ASA, da ASA hemmer renal utskillelse og øker plasmakonsentrasjon av digoksin/litium. Dosejustering kan være nødvendig. Redusert effekt av andre legemidler: ASA kan redusere urikosurisk effekt av probenecid, pga. konkurranse om eliminering av urinsyre i nyretubuli. ASA kan motvirke effekten av diuretika, ACE-hemmere eller angiotensin II-reseptorantagonister. Akutt nyresvikt kan oppstå hos dehydrerte pasienter, pga. nedsatt GFR sekundært til nedsatt syntese av renale prostaglandiner. I tillegg kan redusert antihypertensiv effekt oppstå. Tilstrekkelig hydrering skal sikres og overvåkning av nyrefunksjon anbefales ved behandlingsstart. Plasmanivå av nikotinsyre økte betydelig etter administrering av ASA. Andre interaksjoner: Kombinasjon av høydose ASA og pemetreksed ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon gir økt risiko for pemetreksedtoksisitet. Gastrointestinale lokaltvirkende midler, antacida og kull gir økt renal utskillelse av ASA pga. urinalkalisering. Gastrointestinale lokaltvirkende midler bør gis minst 2 timer før/etter ASA. Samtidig bruk med ciklosporin eller takrolimus kan øke nefrotoksisk effekt av ciklosporin og takrolimus. Nyrefunksjon bør overvåkes ved samtidig bruk.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kontraindisert i 3. trimester ved doser >100 mg/dag, da bruk kan gi følgende effekter hos fosteret: Kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon), renal dysfunksjon, som kan gi nyresvikt og oligohydramnion. Bruk ved slutten av svangerskapet kan gi forlenget blødningsperiode, antiaggregerende effekt (selv ved svært lave doser), hemming av rieaktivitet og dermed forsinket/forlenget fødsel. Doser <100 mg/dag for begrenset obstetrisk bruk som krever spesiell monitorering, synes trygge. 100-500 mg/dag: Se anbefaling ≥500 mg/dag. ≥500 mg/dag: Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelig effekt på svangerskapsforløp og/eller embryonal/føtal utvikling med økt risiko for abort, hjertemisdannelser og gastroschisis. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier viser reproduksjonstoksisitet. Skal ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke strengt nødvendig. Ved bruk hos kvinner som forsøker å bli gravide, eller i 1. og 2. trimester, bør dosen være lav og behandlingsvarighet så kort som mulig.
Amming: Går over i morsmelk. Amming trenger ikke avbrytes ved tilfeldig bruk. Ved jevnlig bruk av høye doser bør amming avsluttes, da toksisitet hos nyfødte ikke kan utelukkes.
Acetylsalisylsyre

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, raping, halsbrann. Undersøkelser: Forlenget blødningstid, hemming av blodplatefunksjonen. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Økt blødningstendens. Gastrointestinale: Erytem og erosjon i øvre del av mage-tarmkanalen, kvalme, dyspepsi, oppkast, diaré. Hud: Urticaria. Luftveier: Bronkospasme hos astmatikere. Nevrologiske: Hodepine. Psykiske: Insomni. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Sår og blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, hematemese, melena. Hud: Utslett, svettetendens. Immunsystemet: Anafylaktiske reaksjoner. Infeksiøse: Rhinitt, nasalstenose. Nevrologiske: Døsighet, svimmelhet. Undersøkelser: Påvisning av okkult blødning. Øre: Vertigo, tinnitus. Øvrige: Tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Anemi etter langvarig behandling, hemolyse og hemolytisk anemi ved medfødt G6PD-mangel. Gastrointestinale: Alvorlig blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, perforasjon, alvorlig gastrointestinal blødning. Hud: Alvorlige hudreaksjoner (angioødem; oppstår hyppigere ved allergi), allergisk vaskulitt. Luftveier: Dyspné, astma. Nevrologiske: Intracerebral blødning. Nyre/urinveier: Forstyrrelser i nyrefunksjonen. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Øre: Doseavhengig reversibelt hørselstap. Undersøkelser: Økte nivåer av transaminaser og alkaliske fosfataser. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Hypoprotrombinemi etter høye doser, trombocytopeni, nøytropeni, eosinofili, agranulocytose og aplastisk anemi. Gastrointestinale: Stomatitt, øsofagitt, sår i nedre del av mage-tarmkanalen, strikturer, kolitt, forverring av intestinale betennelsessykdommer. Hud: Purpura, erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (Lyells syndrom). Lever/galle: Doserelatert, lett, reversibel toksisk hepatitt i forbindelse med ulike virussykdommer (influensa A og B, og varicella). Salisylater gir økt risiko for Reyes syndrom hos barn og unge ved virussykdom. Symptomer er tegn på hjerneødem og leverskade, enkelte ganger med hypoglykemi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner ved allergi eller astma. Mindre blodtap kan i få tilfeller gi anemi. Reversibel hepatotoksisitet er vanlig ved høye doser ved revmatoid artritt og avhenger av salisylatkonsentrasjon i plasma, underliggende sykdom og leverfunksjon. Svimmelhet og tinnitus kan være symptomer på overdosering, spesielt hos barn og eldre.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Toksiske doser hos voksne: <150 mg/kg: Liten risiko for forgiftning, ev. svært lette symptomer (magesymptomer). 150-200 mg/kg: Lett forgiftning. 200-300 mg/kg: Moderat forgiftning. >300 mg/kg: Alvorlig forgiftning. >500 mg/kg: Svært alvorlig forgiftning, potensielt letalt. Barn, eldre, gravide, underernærte og personer med nyresvikt er risikopasienter, og bør følges opp ved lavere overdoser.
Symptomer: Det kan ta mange timer før symptomer utvikles. Moderat forgiftning: Symptomer som øresus, følelse av nedsatt hørsel, hodepine og svimmelhet er tegn på overdosering. Alvorlig forgiftning: Symptomer inkl. feber, hyperventilering, ketose, respiratorisk alkalose, metabolsk acidose, koma, kardiovaskulær kollaps, nedsatt respirasjon, alvorlig hypoglykemi. Hos barn kan enkeltdose på 100 mg/kg være fatalt. Små barn kan raskt utvikle metabolsk acidose, hypoglykemi og CNS-påvirkning. De kan ved alvorlige forgiftninger hoppe over den tidlige fasen med salisylisme.
Behandling: Moderat forgiftning kan kontrolleres med dosereduksjon. Alvorlig forgiftning: Umiddelbar overføring til en spesialenhet på sykehuset. Mageskylling og aktivt kull. Kontroll av syre-basebalansen. Alkalisering av urinen og overvåkning av pH i urinen. Hemodialyse i alvorlige tilfeller av forgiftning. Symptomatisk behandling.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02B A01

Egenskaper

Klassifisering: Analgetiske, antipyretiske og antiinflammatoriske egenskaper.
Virkningsmekanisme: Hemmer COX involvert i prostaglandinsyntesen. Hemmer også blodplateaggregering ved å blokkere tromboksan A2-syntesen.
Absorpsjon: Raskt og fullstendig. Effekt oppnås vanligvis innen 15-20 minutter. Adekvat smertelindring oppnås etter ca. 50 minutter og varer ca. 4-6 timer. Tmax: Ca. 17,5 minutter (ca. 45 minutter for salisylsyre).
Proteinbinding: Høy bindingsgrad.
Halveringstid: Doseavhengig, fordi metabolisme begrenses av leverenzymenes kapasitet. T1/2: Varierer fra 2-3 timer for lave doser til opptil ca. 15 timer for høye doser.
Metabolisme: Primært via lever.
Utskillelse: Primært via urin.

Utlevering

Inntil 20 stk. er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 17.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

05.05.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Aspirin, TABLETTER, drasjerte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg20 stk. (blister)
125232
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose: Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for et bestemt fremmed stoff. Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på den ukjente substansen som kalles et allergen. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem: Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvening. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

dyspepsi: Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné: Kortpustethet eller åndenød. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte-og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erosjon: Overflatisk sår.

erytem: Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber: Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

høysnue (allergisk rhinitt, allergisk snue): Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon: Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lyells syndrom (toksisk epidermal nekrolyse, ten): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

menoragi (kraftig menstruasjonsblødning): Kraftig og regelmessig menstruasjon som varer mer enn 8 dager og/eller med blødningsmengde over 80 ml/menstruasjon. Hos de fleste er årsaken ukjent, men kjente årsaker er livmorinnlegg (spiral) og livmorknuter (myomer).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni: Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus: Øresus. Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni: Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

varicella (vannkopper): Smitsom virussykdom (Varicella-zoster virus) som kjennetegnes av feber og utslett.

ødem (væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.