Apresolin

Amdipharm

Antihypertensiv.

ATC-nr.: C02D B02

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



TABLETTER 25 mg: Hver tablett inneh.: Hydralazinhydroklorid 25 mg, hjelpestoffer. Sukkerdrasjert. Fargestoff: Jernoksid (E 172), titandioksid (E 171).


Indikasjoner

Hypertensjon: Som tilleggsbehandling til andre antihypertensiver hos pasienter med moderat til alvorlig hypertensjon, hvor optimale doser av konvensjonell terapi ikke er tilstrekkelig. Kronisk stuvningssvikt: Hydralazin i kombinasjon med langtidsvirkende nitrater, kan forsøkes som tilleggsbehandling hos pasienter med moderat til alvorlig kronisk hjertesvikt, som ikke har tilstrekkelig effekt av optimalisert standardbehandling, eller som ikke tolererer hverken ACE-hemmere eller angiotensin-II-reseptorblokkere.

Dosering

Hypertensjon resistent mot annen terapi: Bør anvendes i kombinasjon med andre blodtrykkssenkende midler, i første rekke betablokkere, eller diuretika. Kombinasjonen med betablokker er meget gunstig både fra effekt- og bivirkningssynspunkt. Behandlingen startes med små doser. Avhengig av pasientens respons kan dosen økes langsomt. Initialdose: 25 mg 2 ganger daglig. Vedlikeholdsdose: 50-200 mg fordelt på 2 doser daglig. Dosen bør ikke overskride 100 mg uten at acetylatorstatus er kjent.
Hjertesvikt: Store individuelle forskjeller. Dosen er vanligvis høyere enn ved behandling av hypertensjon. Dosen økes gradvis til en gjennomsnittlig vedlikeholdsdose på 50-75 mg 4 ganger daglig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- eller nyrefunksjon: Se Forsiktighetsregler.
Administrering: Tas oralt.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for hydralazin eller dihydralazin. Idiopatisk systemisk lupus erythematosus (SLE) og beslektede sykdommer. Alvorlig takykardi. Hjertesvikt med høyt minuttvolum (f.eks. ved tyreotoksikose). Myokardinsuffisiens som skyldes mekanisk obstruksjon (f.eks. ved aorta- eller mitralstenoser eller konstriktiv perikarditt). Isolert høyresidig hjertesvikt som følge av pulmonal hypertensjon. Dissekerende aortaaneurisme.

Forsiktighetsregler

Virkning av hydralazin på sirkulasjonen kan fremheve visse kliniske tilstander. Stimulering av myokard kan utløse eller forverre ukontrollert eller ubehandlet angina pectoris. Hydralazin skal derfor kun gis til de pasienter med mistenkt eller sikker koronar arteriesykdom som allerede blir behandlet med en betablokker, eller i kombinasjon med andre egnede sympatolytika. Betablokkerbehandlingen bør startes noen dager før behandlingen med hydralazin. Pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt bør ikke behandles med hydralazin før sirkulatorisk stabilitet er oppnådd. Langtidsbehandling med hydralazin (vanligvis mer enn 6 måneder) kan utløse et SLE-lignende syndrom, særlig ved doser over 100 mg daglig. I sin milde form minner syndromet om revmatoid artritt (artralgi, noen ganger assosiert med feber, anemi, leukopeni, trombocytopeni og hudutslett) og er reversibelt ved seponering. I sin mer alvorlige form ligner det akutt SLE (samme manifestasjoner som mild form, i tillegg til pleuritt, pleural effusjon og perikarditt som sees oftere enn ved idiopatisk lupus: Nervesystem og nyrer er dermed sjeldnere involvert enn i idiopatisk lupus). Tidlig påvisning og diagnose samt relevant behandling (dvs. seponering av hydralazin og ev. langtidsbehandling med kortikosteroider), er svært viktig ved denne livstruende sykdommen og for å forebygge mer alvorlige komplikasjoner, som av og til kan være fatale. Siden slike reaksjoner oppstår oftere ved høyere doser, lengre behandlingstid og hos langsomme acetylatorer, anbefales en vedlikeholdsbehandling med lavest mulig effektive dose. Dersom doser på 100 mg daglig ikke gir adekvat effekt, bør pasientens acetylatorstatus evalueres. Langsomme acetylatorer og kvinner har økt risiko for utvikling av SLE-lignende syndrom. Disse pasientene bør derfor ikke behandles med doser høyere enn 100 mg daglig, og de krever nøye oppfølging. Hurtige acetylatorer kan derimot ha dårlig effekt på doser på 100 mg daglig. Doseøkning hos disse pasientene medfører kun liten økning i risiko for utvikling av SLE-lignende syndrom. Ved langtidsbehandling bør kontroll av antinukleære faktorer (ANF) og urinanalyser foretas hver 6. måned. Mikrohematuri og/eller proteinuri, særlig sammen med positiv ANF-titer, kan være tidlig tegn på immunkompleks glomerulonefritt assosiert med det SLE-lignende syndrom. Preparatet skal straks seponeres ved kliniske tegn til SLE-lignende symptomer. Enkeltstående tilfeller av perifer nevritt er rapportert. Publisert dokumentasjon tyder på at dette skyldes en antipyridoksin-effekt, som kan reverseres ved administrering av pyridoksin eller seponering av legemidlet. Laboratorietester: Blodkontroll og bestemmelse av ANF-titer bør utføres før behandlingsstart og senere med jevne mellomrom under behandlingen med hydralazin, selv om pasienten er asymptomatisk. Disse prøvene må også gjennomføres dersom pasienten utvikler artralgi, feber, brystsmerter, vedvarende uvelhet eller andre uventede tegn og symptomer. Ved en positiv ANF-titer må risikoen ved fortsatt hydralazinbehandling vurderes mot fordelene. Uønskede hematologiske effekter som redusert hemoglobin og røde blodceller, leukopeni, agranulocytose og purpura, har vært rapportert i svært sjeldne tilfeller. Oppstår disse bør behandlingen seponeres. Hydralazin kan gi anginaanfall og EKG-forandringer som kan tyde på iskemisk myokard. Forsiktighet bør derfor utvises hos pasienter med koronar arteriesykdom. Hos pasienter med moderat til alvorlig nyresykdom (kreatininclearance <30 ml/minutt eller serumkreatinin >221 μmol/liter) eller leversykdom, må dosen eller doseringsintervall tilpasses klinisk respons for å unngå akkumulering av hydralazin. I likhet med andre potente antihypertensiver bør hydralazin brukes med forsiktighet hos pasienter med koronar arteriesykdom eller akutt cerebrovaskulær sykdom. Ved kirurgi kan pasienter som behandles med hydralazin få blodtrykksfall. I slike tilfeller bør ikke adrenalin brukes siden den kardioakselererende effekten av hydralazin kan økes. Ved initial behandling av hjertesvikt bør spesiell forsiktighet utvises og pasienten følges nøye. Pasientens hemodynamiske status bør monitoreres med henblikk på tidlig påvisning av postural hypotensjon eller takykardi. Dersom behandling av hjertesvikt med hydralazin skal seponeres, bør dosen reduseres gradvis (unntatt ved alvorlige situasjoner som SLE-lignende syndrom eller bloddyskrasi). Dette for å forhindre utløsning eller forverring av hjertesvikt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se C02D B02
Samtidig behandling med andre vasodilatorer, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, diuretika, antihypertensiver, trisykliske antidepressiver, sterke beroligende midler og alkohol kan potensere den blodtrykkssenkende effekten til hydralazin. Dette gjelder særlig ved samtidig administrering av hydralazin kort tid før eller etter administrering av diazoksid. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av MAO-hemmere.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Lang klinisk erfaring indikerer ingen risiko for skadelige effekter ved bruk i graviditetens siste trimester. Hydralazin i høye doser er teratogent i dyreforsøk og har vist mutagene og karsinogene egenskaper. Preparatet skal ikke brukes i 1. og 2. trimester.
Amming: Hydralazin passerer over i morsmelk. Det er mulig at barn som ammes påvirkes. Preparatet bør derfor ikke brukes under amming.
Hydralazin

Bivirkninger

Vanlig forekommende i startfasen er takykardi, palpitasjoner, angina pectoris-symptomer, flushing, hodepine, svimmelhet, nesetetthet og gastrointestinale forstyrrelser, spesielt hvis dosen økes raskt. Avtar vanligvis ved fortsatt behandling. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Gastrointestinale forstyrrelser, diaré, kvalme og brekninger. Hypersensitivitetsreaksjoner: SLE-lignende syndrom (av og til med fatalt utfall). Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, opphovnede ledd, myalgi. Sentralnervesystemet: Hodepine. Sirkulatoriske: Takykardi, palpitasjoner, flushing, hypotensjon, angina pectoris-symptomer. Mindre hyppige: Blod: Anemi, leukopeni, nøytropeni, trombocytopeni med eller uten purpura. Hud: Utslett. Hypersensitivitetsreaksjoner: Hypersensitivitetsreaksjoner som kløe, urticaria, vaskulitt, eosinofili, hepatitt. Lever: Gulsott, forstørret lever, abnormal leverfunksjon, noen ganger i assosiasjon med hepatitt. Luftveier: Dyspné, pleuralgi. Psykiske: Agitasjon, anoreksi, angst. Sentralnervesystemet: Svimmelhet. Sirkulatoriske: Ødemer, stuvningssvikt. Urogenitale: Proteinuri, økt plasmakreatinin, hematuri, noen ganger assosiert med glomerulonefritt. Øvrige: Økt tåredannelse, konjunktivitt, nesetetthet, feber, vekttap, utilpasshet. Sjeldne (<1/1000): Blod: Hemolytisk anemi, leukocytose, lymfadenopati, pancytopeni, splenomegali, agranulocytose. Gastrointestinale: Paralytisk ileus. Psykiske: Depresjon, hallusinasjoner. Sentralnervesystemet: Perifer nevritt, polynevritt, parestesier (kan reverseres ved pyridoksintilførsel), tremor. Sirkulatoriske: Paradoksal blodtrykksrespons. Urogenitale: Akutt nyresvikt, urinretensjon. Øvrige: Eksoftalmus.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kardiovaskulære symptomer (som uttalt takykardi og hypotensjon) ledsaget av kvalme, svimmelhet, svette. Disse kan føre til sirkulatorisk kollaps, myokardiskemi med angina pectoris og hjertearytmier. Andre kliniske tegn og symptomer kan være svekket bevissthet, hodepine og brekninger, samt tremor, kramper, oliguri og hypotermi.
Behandling: Intet spesifikt antidot. Legemidlet bør elimineres fra mage-tarmkanalen (fremkalling av brekninger, mageskylling, aktivt kull og ev. laksantia). Støttende behandling inkl. bruk av plasma expander eller intravenøse væsker.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: C02D B02

Egenskaper

Klassifisering: Perifer vasodilator. Da arteriolene dilateres i større grad enn venene, minimaliseres faren for postural hypotensjon og økningen i hjertets minuttvolum fremmes. Gjennomblødning i milt, hjerte, hjerne og nyrer øker med mindre blodtrykksfallet er svært uttalt. Påvirkning av kutan og muskulær karmotstand kan variere. Ved hypertensjon forårsaker hydralazin arteriær blodtrykkssenkning (diastolisk mer enn systolisk), samt økt hjertefrekvens, slagvolum og minuttvolum. Ved hjertesvikt vil dilatasjon av arterioler medføre en reduksjon i afterload, noe som igjen fører til redusert arbeid for venstre ventrikkel. Slagvolum, renal blodgjennomstrømning og hjerteminuttvolum øker mens blodtrykket opprettholdes eller faller svakt.
Virkningsmekanisme: Hydralazin har en perifer vasodilaterende effekt ved at den relakserer glatt muskelvev i vaskulære resistenskar, hovedsakelig i arteriolene. Virkningsmekanismen på det cellulære plan er ikke klarlagt.
Absorpsjon: Hurtig. I de fleste tilfeller nås maks. plasmakonsentrasjon innen 1 time.
Proteinbinding: Ca. 88-90%.
Fordeling: Fordeles raskt og har en spesiell affinitet til muskelvev i blodårer.
Halveringstid: Den gjennomsnittlige t1/2 er 2-3 timer, men er betydelig lavere hos raske acetylatorer (i gjennomsnitt 45 minutter). Hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon, betydelig lengre (opptil 16 timer ved kreatininclearance <20 ml/minutt).
Metabolisme: Hydralazin har en doseavhengig first pass-metabolisme. Metabolittmønsteret er avhengig av pasientens acetylatorstatus.
Utskillelse: Via nyrene, hovedsakelig som acetylerte og hydroksylerte metabolitter. Eldre: Blodkonsentrasjon og systemisk clearance av «apparent» hydralazin endres ikke med alder. Utskillelse via nyrene kan imidlertid påvirkes dersom nyrefunksjonen svekkes med alderen.

Sist endret: 16.08.2013
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

11.11.2011

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Apresolin, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
25 mg100 stk. (boks)
197293
Blå resept
-
97,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

bloddyskrasi (blodsykdom, blodlidelser): En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

splenomegali (forstørrelse av milten): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tyreotoksikose (hypertyreoidisme, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.