Airomir

Airomir Autohaler

Adrenergikum, selektiv β₂-stimulator.

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose: Airomir: Hver dose inneh.: Salbutamol 0,1 mg, oljesyre, etanol og drivgass (norfluran (HFA-134a, freonfri)).

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose: Airomir Autohaler: Hver dose inneh.: Salbutamol 0,1 mg, oljesyre, etanol og drivgass (norfluran (HFA-134a, freonfri)).

Indikasjoner

Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor hos voksne og barn fra 4 år.

Norsk legemiddelhåndbok: Akutt alvorlig astmaanfall

Dosering

Akutt bronkospasme

Voksne og barn ≥12 år: 0,1-0,2 mg opptil 3-4 ganger daglig. Ved alvorlig obstruksjon inntil 0,6 mg opptil 4 ganger daglig. Barn 4-11 år: Vanligvis 0,1 mg. Dosen kan økes til 0,2 mg hvis nødvendig. Bør ikke brukes >4 ganger daglig som behovsmedikasjon.

Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst astma

Voksne og barn ≥12 år: 0,1-0,2 mg 10-15 minutter før anstrengelse eller eksponering for det aktuelle allergen. Barn 4-11 år: Vanligvis 0,1 mg før anstrengelse eller eksponering. Dosen kan økes til 0,2 mg hvis nødvendig.

Kronisk behandling

Voksne og barn ≥4 år: Opptil 0,2 mg 4 ganger daglig.

Administrering Se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Pasienter skal instrueres om riktig bruk av inhalatoren, og bruksteknikken deres skal sjekkes, for å sikre at aktiv substans når målområdene i lungene. Preparatene gir ca. ¹/₂ mengde drivgass pr. dose sammenlignet med eldre aerosoler. Dette, sammen med endret konstruksjon av adapteret, påvirker formen på aerosolskyen. Pasienter som har benyttet eldre aerosoler bør derfor informeres om at den nye aerosolen kan føles annerledes. Pasienten bør informeres om å rengjøre adapteret regelmessig. Airomir Autohaler: Utløser dosen automatisk ved inhalasjon, og stiller derfor ikke krav til pasientens koordinasjonsevne. Autohaler kan vanligvis brukes av barn fra 4 år. Inhalasjonsaerosolen bør brukes sammen med et inhalasjonskammer hos barn og andre pasienter med koordinasjonsproblemer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, takyarytmier, diabetes mellitus, tyreotoksikose, hypertensjon, hjerteinsuffisiens og hypokalemi. Dose og doseringshyppighet bør bare økes i samråd med lege, da overdosering vil kunne være assosiert med bivirkninger. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider, diuretika og hypoksi kan forverre en ev. hypokalemi. I slike tilfeller bør serum-kaliumnivået følges. β₂-agonister kan indusere reversibel metabolsk forandring, f.eks. økning i blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for endringen, og utvikling av ketoacidose er rapportert. Samtidig administrering av kortikosteroider kan forverre denne effekten. Det foreligger mulighet for paradoksal bronkospasme. Dersom pasienten må øke forbruket av β₂-agonister med kort virketid for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og en bør vurdere å starte eller øke kortikosteroidterapi. Hvis effekten varer <3 timer, kontaktes lege. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmier eller alvorlig hjertesvikt) og som behandles med salbutamol, bør instrueres om å søke medisinsk hjelp ved brystsmerter eller andre symptomer på forverring av hjertesykdom. Hjelpestoffer: Inneholder 4,33 mg etanol pr. dose. Alkoholmengden er lav og vil ikke gi merkbare effekter.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ikke-kardioselektive betablokkere vil redusere eller blokkere effekten av salbutamol. Det er rapportert tilfeller av glaukom etter samtidig inhalasjon av ipratropiumbromid og salbutamol inhalasjonsvæske. Kombinasjon med alkohol gir økt risiko for alkoholabstinens. Med teofyllinderivater sees økt betaadrenerg effekt. Med digoksin kan en se nedsatt digoksinkonsentrasjon og hypokalemi. Hypokalemi kan oppstå ved β₂-agonistterapi, og kan potenseres ved samtidig bruk av xantinderivater, steroider, diuretika og langvarig bruk av stimulerende laksativer.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetInhalasjonsbehandling med anbefalte doser forventes ikke å indusere følgende bivirkninger i siste del av graviditet: Forbigående hypoglykemi (rapportert hos nyfødte premature etter β₂-agonistbehandling av moren), økning av fosterets hjertefrekvens (påvist ved i.v. administrering av β₂-stimulatorer i behandling av premature rier), salbutamol i store doser kan hemme uteruskontraksjonen hos fødende. Dyrestudier med høye doser har vist at β₂-agonister har gitt skader på dyrefosteret. Lang klinisk erfaring ved bruk av β₂-agonister har ikke gitt holdepunkter for at dette har klinisk betydning ved terapeutiske doser. Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.

AmmingSalbutamol kan utskilles i morsmelk. Det er ukjent om salbutamol kan påvirke barn som ammes.

Bivirkninger

Gå til bivirkningssøk

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Organklasse	Bivirkning
Hjerte
Vanlige	Palpitasjoner, takykardi
Svært sjeldne	Arytmi (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler)
Ukjent frekvens	Hjerteiskemi
Immunsystemet
Svært sjeldne	Overfølsomhet (inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og kollaps)
Kar
Sjeldne	Perifer vasodilatasjon
Luftveier
Sjeldne	Munn- og halsirritasjon
Svært sjeldne	Paradoksal bronkospasme
Muskel-skjelettsystemet
Vanlige	Tremor
Sjeldne	Muskelkramper
Nevrologiske
Vanlige	Hodepine, svimmelhet
Psykiske
Sjeldne	Atferdsforstyrrelse
Ukjent frekvens	Insomni
Stoffskifte/ernæring
Sjeldne	Hypokalemi

Hyperaktivitet hos barn er sett i sjeldne tilfeller. Arytmi (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler) er sett hos utsatte pasienter.

Frekvens	Bivirkning
Vanlige
Hjerte	Palpitasjoner, takykardi
Muskel-skjelettsystemet	Tremor
Nevrologiske	Hodepine, svimmelhet
Sjeldne
Kar	Perifer vasodilatasjon
Luftveier	Munn- og halsirritasjon
Muskel-skjelettsystemet	Muskelkramper
Psykiske	Atferdsforstyrrelse
Stoffskifte/ernæring	Hypokalemi
Svært sjeldne
Hjerte	Arytmi (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler)
Immunsystemet	Overfølsomhet (inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og kollaps)
Luftveier	Paradoksal bronkospasme
Ukjent frekvens
Hjerte	Hjerteiskemi
Psykiske	Insomni

Hyperaktivitet hos barn er sett i sjeldne tilfeller. Arytmi (inkl. atrieflimmer, supraventrikulær takykardi og ekstrasystoler) er sett hos utsatte pasienter.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan resultere i tremor, takykardi, hodepine, perifer vasodilatasjon, hyperglykemi og agitasjon.

BehandlingEKG-overvåkning. Overdosering hos astmapasienter bør behandles ved å normalisere biokjemiske uregelmessigheter, særlig hypokalemi som bør behandles med kaliumtilskudd hvor dette er nødvendig. En ikke-selektiv betablokker (f.eks. propranolol) vil kunne normalisere både hypokalemi og takykardi. Intoksikasjon hos ikke-astmatiske pasienter bør behandles ved å kontrollere biokjemiske uregelmessigheter, særlig hypokalemi. Foretrukket behandling ved kardiale symptomer ved salbutamoloverdosering er en kardioselektiv betablokker. Betablokkere er potensielt livstruende og må brukes med stor forsiktighet hos pasienter med tidligere bronkospasme og kun ved nødvendighet.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeVirker i terapeutiske doser hovedsakelig på β₂-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Øker nedsatt mukociliær clearance. Virketid: Bronkodilaterende effekt etter få minutter. Virkningens varighet minst 4 timer.

ProteinbindingLav proteinbindingsgrad.

Halveringstid3-5 timer.

MetabolismeOmdannes delvis til en inaktiv polar metabolitt.

UtskillelseGjennom nyrene som omdannet og uomdannet salbutamol.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Unngå direkte sollys eller sterk varme da beholderen er under trykk. Moderat kulde vil ikke påvirke funksjonen.

Pakninger, priser og refusjon

Airomir, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
0,1 mg/dose	200 doser (inhalator) 069682	Blå resept	93,60	C

Airomir Autohaler, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	Refusjon¹	Pris (kr)²	R.gr.³
0,1 mg/dose	200 doser (inhalator) 529269	Blå resept	148,50	C

¹Blåresept (T) gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO For H-resept, se Helsedirektoratet

²Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

³Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

SPC (preparatomtale)

Airomir Autohaler INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose

Gå til godkjent preparatomtale

Airomir INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.11.2020

Sist endret: 25.02.2021
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Aerosol: Finfordelte faste eller flytende stoffer som er blandet med gass, vanligvis luft. Eksempler på aerosoler er røyk, tåke og spray. Visse legemidler gis som aerosoler, f.eks. nesesprayer og inhalasjonslegemiddel.

Agitasjon: Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Allergi: Overfølsomhet overfor visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er f.eks. pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, hevelser/ødemer, okulær hyperemi og andre kroppsreaksjoner.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Diabetes mellitus: Finnes som to typer: Type 1 (insulinavhengig diabetes; skyldes at bukspyttkjertelen har for lav eller manglende insulinproduksjon), og type 2 (skyldes delvis at bukspyttkjertelen har for liten evne til insulinproduksjon, og delvis insulinresistens)

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning (Intoksikasjon): Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): En gruppe øyelidelser som fører til at synsnerven svekkes. Viktigste risikofaktoren er økt intraokulært trykk. På sikt kan tilstanden medføre innskrenkninger i synsfeltet og ubehandlet kan man ende opp med tunnelsyn og i værste fall blindhet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hyperglykemi (Høy blodglukose, Høy glukose i blod, Høyt blodsukker): Tilstand der blodglukosen er unormalt høy. Årsaken kan ofte være diabetes, siden det da dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til at cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Føling, Insulinføling, Lav blodglukose, Lav glukose i blod, Lavt blodsukker): Unormalt lav konsentrasjon av glukose i blod (blodglukose på ≤3,9 mmol/liter). Kan f.eks. skje når en diabetiker har injisert for mye insulin. Vanlige symptomer er: Svetting, skjelving, blekhet, nummenhet/prikking i lepper/tunge, hjertebank, hodepine, synsforstyrrelser, kvalme, endret oppførsel, økt matlyst eller sult. Symptomer på alvorlig hypoglykemi kan være: Talevansker, dobbeltsyn, forvirring, sterkt unormal oppførsel, nedsatt bevissthet, bevisstløshet.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Søvnforstyrrelse som gir problemer med å sove. Problemene kan bestå i at man har vanskeligheter med å sovne eller med å opprettholde lang nok søvn.

Ketoacidose: Tilstand der blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner (Kontraindisert): Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kronisk bronkitt: Langvarig inflammasjon i lungenes bronkier. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.