Airomir

Airomir Autohaler

Adrenergikum.

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose: Airomir: Hver dose inneh.: Salbutamol 0,1 mg, oljesyre, etanol og drivgass (norfluran (HFA-134a, freonfri)).

INHALASJONSAEROSOL, suspensjon 0,1 mg/dose: Airomir Autohaler: Hver dose inneh.: Salbutamol 0,1 mg, oljesyre, etanol og drivgass (norfluran (HFA-134a, freonfri)).

Indikasjoner

Bronkospasme ved bronkialastma, kronisk bronkitt, emfysem og andre lungesykdommer hvor bronkokonstriksjon er en kompliserende faktor hos voksne og barn fra 4 år.

Dosering

Akutt bronkospasme: Voksne og barn ≥12 år: 0,1-0,2 mg opptil 3-4 ganger daglig. Ved alvorlig obstruksjon inntil 0,6 mg opptil 4 ganger daglig. Barn 4-11 år: Vanligvis 0,1 mg. Dosen kan økes til 0,2 mg hvis nødvendig. Bør ikke brukes >4 ganger daglig som behovsmedikasjon.
Forebygging av allergi- eller anstrengelsesutløst astma: Voksne og barn ≥12 år: 0,1-0,2 mg 10-15 minutter før anstrengelse eller eksponering for det aktuelle allergen. Barn 4-11 år: Vanligvis 0,1 mg før anstrengelse eller eksponering. Dosen kan økes til 0,2 mg hvis nødvendig.
Kronisk behandling: Voksne og barn ≥4 år: Opptil 0,2 mg 4 ganger daglig.

Administrering: Se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Pasienter skal instrueres om riktig bruk av inhalatoren, og bruksteknikken deres skal sjekkes, for å sikre at aktiv substans når målområdene i lungene. Preparatene gir ca. ¹/₂ mengde drivgass pr. dose sammenlignet med eldre aerosoler. Dette, sammen med endret konstruksjon av adapteret, påvirker formen på aerosolskyen. Pasienter som har benyttet eldre aerosoler bør derfor informeres om at den nye aerosolen kan føles annerledes. Pasienten bør informeres om å rengjøre adapteret regelmessig. Airomir Autohaler: Utløser dosen automatisk ved inhalasjon, og stiller derfor ikke krav til pasientens koordinasjonsevne. Autohaler kan vanligvis brukes av barn fra 4 år. Inhalasjonsaerosolen bør brukes sammen med et inhalasjonskammer hos barn og andre pasienter med koordinasjonsproblemer.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Hypertrofisk obstruktiv kardiomyopati, takyarytmier, diabetes mellitus, tyreotoksikose, hypertensjon, hjerteinsuffisiens og hypokalemi. Dose og doseringshyppighet bør bare økes i samråd med lege, da overdosering vil kunne være assosiert med bivirkninger. Samtidig behandling med xantinderivater, steroider, diuretika og hypoksi kan forverre en ev. hypokalemi. I slike tilfeller bør serum-kaliumnivået følges. β₂-agonister kan indusere reversibel metabolsk forandring, f.eks. økning i blodsukkernivå. Diabetikere kan være ute av stand til å kompensere for endringen, og utvikling av ketoacidose er rapportert. Samtidig administrering av kortikosteroider kan forverre denne effekten. Det foreligger mulighet for paradoksal bronkospasme. Dersom pasienten må øke forbruket av β₂-agonister med kort virketid for å kontrollere astmasymptomene, tyder dette på en forverring av sykdommen. Plutselig og tiltagende forverring av astmasymptomene er potensielt livstruende, og en bør vurdere å starte eller øke kortikosteroidterapi. Hvis effekten varer <3 timer, kontaktes lege. Pasienter med underliggende alvorlig hjertesykdom (f.eks. iskemisk hjertesykdom, arytmier eller alvorlig hjertesvikt) og som behandles med salbutamol, bør instrueres om å søke medisinsk hjelp ved brystsmerter eller andre symptomer på forverring av hjertesykdom.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Ikke-kardioselektive betablokkere vil redusere eller blokkere effekten av salbutamol. Det er rapportert tilfeller av glaukom etter samtidig inhalasjon av ipratropiumbromid og salbutamol inhalasjonsvæske. Kombinasjon med alkohol gir økt risiko for alkoholabstinens. Med teofyllinderivater sees økt betaadrenerg effekt. Med digoksin kan en se nedsatt digoksinkonsentrasjon og hypokalemi. Hypokalemi kan oppstå ved β₂-agonistterapi, og kan potenseres ved samtidig bruk av xantinderivater, steroider, diuretika og langvarig bruk av stimulerende laksativer.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Inhalasjonsbehandling med anbefalte doser forventes ikke å indusere følgende bivirkninger i siste del av graviditet: Forbigående hypoglykemi (rapportert hos nyfødte premature etter β₂-agonistbehandling av moren), økning av fosterets hjertefrekvens (påvist ved i.v. administrering av β₂-stimulatorer i behandling av premature rier), salbutamol i store doser kan hemme uteruskontraksjonen hos fødende. Dyrestudier med høye doser har vist at β₂-agonister har gitt skader på dyrefosteret. Lang klinisk erfaring ved bruk av β₂-agonister har ikke gitt holdepunkter for at dette har klinisk betydning ved terapeutiske doser. Preparatet skal bare brukes ved graviditet hvis fordelen oppveier en mulig risiko.

Amming: Salbutamol kan utskilles i morsmelk. Det er ukjent om salbutamol kan påvirke barn som ammes.

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Palpitasjoner, takykardi. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettmuskeltremor. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Perifer vasodilatasjon. Luftveier: Munn- og halsirritasjon. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Psykiske: Endret atferdsmønster. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Svært sjeldne (≥1/10 000): Hjerte/kar: arytmier. Immunsystemet: Hypersensitivitet, inkl. angioødem, urticaria, bronkospasme, hypotensjon og kollaps. Luftveier: Paradoksal bronkospasme. Øvrige: Hyperaktivitet hos barn, arytmier hos utsatte pasienter. Ukjent frekvens: Insomni, kardial iskemi.

Rapportering av bivirkninger

Overdosering/Forgiftning

Overdosering kan resultere i tremor, takykardi, hodepine, perifer vasodilatasjon, hyperglykemi og agitasjon.

Behandling: EKG-overvåkning. Overdosering hos astmapasienter bør behandles ved å normalisere biokjemiske uregelmessigheter, særlig hypokalemi som bør behandles med kaliumtilskudd hvor dette er nødvendig. En ikke-selektiv betablokker (f.eks. propranolol) vil kunne normalisere både hypokalemi og takykardi. Intoksikasjon hos ikke-astmatiske pasienter bør behandles ved å kontrollere biokjemiske uregelmessigheter, særlig hypokalemi. Foretrukket behandling ved kardiale symptomer ved salbutamoloverdosering er en kardioselektiv betablokker. Betablokkere er potensielt livstruende og må brukes med stor forsiktighet hos pasienter med tidligere bronkospasme og kun ved nødvendighet.

Egenskaper

Klassifisering: Selektiv β₂-stimulator.

Virkningsmekanisme: Virker i terapeutiske doser hovedsakelig på β₂-reseptorene i bronkialmuskulaturen. Øker nedsatt mukociliær clearance. Virketid: Bronkodilaterende effekt etter få minutter. Virkningens varighet minst 4 timer.

Proteinbinding: Lav proteinbindingsgrad.

Halveringstid: 3-5 timer.

Metabolisme: Omdannes delvis til en inaktiv polar metabolitt.

Utskillelse: Gjennom nyrene som omdannet og uomdannet salbutamol.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Unngå direkte sollys eller sterk varme da beholderen er under trykk. Moderat kulde vil ikke påvirke funksjonen.

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Airomir, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,1 mg/dose	200 doser (inhalator) 069682		Blå resept -	93,60	C

Airomir Autohaler, INHALASJONSAEROSOL, suspensjon:

Styrke	Pakning Varenr.	SPC¹	Refusjon² Byttegruppe	Pris (kr)³	R.gr.⁴
0,1 mg/dose	200 doser (inhalator) 529269		Blå resept -	148,50	C

¹Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

²Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

³Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

⁴Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.

Sist endret: 19.09.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)

Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

27.07.2016

Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.

Aerosol: Finfordelte faste eller flytende stoffer som er blandet med gass, vanligvis luft. Eksempler på aerosoler er røyk, tåke og spray. Visse legemidler gis som aerosoler, f.eks. nesesprayer og inhalasjonslegemiddel.

Agitasjon (Hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.

Allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

Clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

Diabetes mellitus (Sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

Diuretika (Diuretikum, Urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

Emfysem: Sykdomstilstand der alveolene i lungene blir ødelagt. Lungene mister sin elastisitet og det blir vanskeligere å puste. Dette fører til at utvekslingen av oksygen fra luften og karbondioksid (et avfallsstoff fra kroppen) forverres og oksygenmangel kan oppstå. Emfysem er ofte forårsaket av røyking, men kan også være arvelig. Lungemfysem og kronisk bronkitt gir sammen opphav til sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

Fertilitet (Fruktbarhet): Evnen til å få barn.

Forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

Glaukom (Grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

Halveringstid (t1/2, T1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

Hyperglykemi (Høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

Hypertensjon (Høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

Hypoglykemi (Lavt blodsukker, Føling, Insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

Hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

Hypotensjon (Lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

I.v. (Intravenøs, Intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

Indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

Insomni (Søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

Iskemi (Manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

Ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

Kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

Kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

Kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

Metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

Muskelkramper (Muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

Takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

Tyreotoksikose (Hypertyreoidisme, Hypertyreose, Høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

Urticaria (Elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.