Dette er et søkefelt med autofullføringsforslag. Start å skrive og du vil få opp forslag på virkestoff, legemidler og bruksområder, som du kan velge mellom. Bruk Søke-knappen hvis autofullføringsforslagene ikke er relevante, eller Strekkode-knappen hvis du ønsker å skanne strekkoden på legemiddelpakningen.
PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Doksorubicinhydroklorid 50 mg, laktose, metylparahydroksybenzoat (E 218).
Indikasjoner
- Brystcancer.
- Osteogent sarkom og Ewings sarkom.
- Bløtdelssarkom.
- Småcellet anaplastisk lungekarsinom.
- Malignt lymfom både av typen mb. Hodgkin og non-Hodgkin.
- Urogenitale og gynekologiske tumores som blærecancer, testiscancer og uteruscancer.
- Pediatriske solide tumores som rhabdomyosarkom, nevroblastom, Wilms tumor.
- Akutte leukemier.
- Prostatakarsinom.
- Tyreoideakarsinom.
- Ovariecancer, cervixcancer, vaginalcancer, hode- og halscancer, ventrikkelcancer.
Dosering
Innen behandlingen innledes, anbefales en kontroll av leverfunksjonen vha. tester som ASAT, ALAT, ALP og bilirubin.
Anbefalt dosering
60-75 mg/m2 som engangsdose i.v. med 21 dagers intervall. Den laveste dosen skal gis til pasienter med myelosuppresjon. Alternativt kan 30 mg/m2/dag i 3 dager med 4 ukers mellomrom, eller ved cancer mammae, 20 mg pr. uke i.v. over 3-4 minutter, gis hver uke, spesielt ved palliativ behandling av pasienter som ikke tolererer den konvensjonelle behandlingen hver 3. uke. For å unngå kardiomyopatier, skal en total dose på 550 mg/m2 ikke overskrides.
Dosereduksjon
Ved kombinasjon med andre cytostatika, skal dosen reduseres til 30-60 mg/m2. Ytterligere dosereduksjon bør gjøres om pasienten tidligere har fått strålebehandling mot mediastinum eller om andre antrasykliner er blitt gitt tidligere.
Spesielle pasientgrupper
- Nedsatt leverfunksjon: Dosen skal reduseres etter følgende tabell:
Serumbilirubin (μmol/liter)
Anbefalt dose
24-50
1/2 normaldose
>50
1/4 normaldose
Tilberedning/Håndtering Pulver til injeksjonsvæske oppløses i 25 ml sterilt vann eller natriumklorid injeksjonsvæske 9 mg/ml. Kan blandes med glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. Uforlikelighet: Skal ikke blandes med heparin eller fluorouracil (f.eks. i samme i.v. infusjonspose eller ved Y-setet til samme infusjonslinje), da dette medfører utfelling. Det anbefales ikke å blande med andre legemidler. Dersom samtidig behandling med fluorouracil er nødvendig, anbefales det å skylle i.v.-linjen mellom de 2 administreringene. Kontakt med basisk oppløsning bør unngås da doksorubicin kan hydrolyseres. Generelt: Tørrsubstans eller ferdigblandet oppløsning skal ikke komme i kontakt med huden. Bruk beskyttelsesutstyr! Hvis doksorubicin i fast eller oppløst form kommer i kontakt med hud eller mukosa, skal det utsatte området omhyggelig vaskes med såpe og vann. Ved doksorubicin i øynene, skylles med saltvann. Hvis irritasjonen ikke har gitt seg etter 30 minutter skal øyelege kontaktes.
Administrering Gis som i.v. injeksjon ved pågående drypp med natriumklorid infusjonsvæske 9 mg/ml eller glukose infusjonsvæske 50 mg/ml. Oppløsningen injiseres i løpet av 2-5 minutter. For å sikre muligheten for å kunne gi i.v. cytostatikabehandling i lengre tid, kan en arteriovenøs shunt innlegges innen behandlingen påbegynnes. Intravesikal instillasjon har vært forsøkt i forbindelse med blærecancer, se spesiallitteratur.
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre antrasykliner. Skal ikke gis til pasienter med uttalt myelosuppresjon indusert av tidligere behandling med andre cytostatika eller ved strålebehandling. Alvorlig leversvikt. Tidligere behandling med antrasykliner opp til maks. kumulativ dose.Forsiktighetsregler
Forsiktighet utvises ved hjertesykdom i anamnesen, tidligere behandling med antrasykliner eller ved tidligere strålebehandling mot mediastinum. Tidligere hjertesykdom øker risikoen for utvikling av kronisk kardiomyopati. Kontroll av venstre kammerfunksjon bør utføres for å kontrollere pasientens hjertetilstand. Hjerte: Kardiotoksisitet er en risiko ved antrasyklinbehandling. Akutte hendelser: Tidlig kardiotoksisitet består primært av sinustakykardi og/eller unormalt EKG. Takyarytmier, inkl. premature ventrikulære kontraksjoner og ventrikkeltakykardi, bradykardi samt AV-blokk og grenblokk, er også sett. Disse bivirkningene indikerer vanligvis ikke påfølgende utvikling av forsinket kardiotoksisitet, er sjelden av alvorlig klinisk betydning og gir generelt ikke grunnlag for seponering. Forsinkede hendelser: Forsinket kardiotoksisitet utvikles vanligvis sent i behandlingsforløpet eller i løpet av 2-3 måneder etter avsluttet behandling, men er også sett måneder til år etter fullført behandling. Forsinket kardiomyopati vises ved redusert LVEF og/eller tegn/symptomer på kongestiv hjertesvikt (CHF) som dyspné, lungeødem, deklivt ødem, kardiomegali og hepatomegali, oliguri, ascites, pleuraeffusjon og galopperende hjerterytme. Subakutte effekter som perikarditt/myokarditt er også sett. Livstruende CHF er den mest alvorlige formen for antrasyklin-indusert kardiomyopati og representerer den kumulative dosebegrensende toksisiteten til legemidlet. Hjertefunksjonen bør vurderes før behandlingsstart, og overvåkes under hele behandlingen, med øyeblikkelig seponering av doksorubicin ved første tegn på nedsatt funksjon, for å minimere risikoen for alvorlig nedsatt hjertefunksjon. Relevant kvantitativ metode for gjentatt vurdering av hjertefunksjon (evaluering av LVEF) inkluderer hjertescintigrafi (MUGA) eller ekkokardiografiundersøkelse (EKKO). Teknikken som brukes ved slik evaluering bør være konsekvent gjennom hele oppfølgingen. Hjertet må spesielt overvåkes ved langtidsbehandling. Risikofaktorer for kardiotoksisitet inkluderer aktiv eller latent hjerte- og karsykdom, tidligere eller samtidig strålebehandling av mediastinal-/perikardial-området, tidligere behandling med andre antrasykliner eller antracendioner, og samtidig bruk av legemidler med hemmende virkning på hjertekontraktilitet eller kardiotoksiske legemidler (f.eks. trastuzumab). Doksorubicin bør ikke gis i kombinasjon med andre kardiotoksiske midler, med mindre hjertefunksjonen overvåkes nøye. Pasienter som får antrasykliner etter å ha avsluttet behandling med andre kardiotoksiske midler, særlig de med lang halveringstid som trastuzumab, kan også ha økt risiko for kardiotoksisitet. Hvis mulig, bør derfor antrasyklinbasert behandling ikke gis før det er gått 7 måneder etter avsluttet behandling. Dersom dette ikke er mulig, anbefales nøye overvåkning av hjertefunksjonen. Hjertefunksjonen må overvåkes nøye ved høye kumulative doksorubicindoser og ved risikofaktorer. Kardiotoksisitet kan imidlertid inntreffe ved lavere kumulative doser uavhengig av om det foreligger hjerterisikofaktorer. Barn og ungdom har økt risiko for utvikling av sent innsettende kardiotoksisitet. Kvinner kan ha større risiko enn menn. Periodisk evaluering av hjertefunksjonen anbefales. Det er sannsynlig at toksisiteten ved behandling med antrasykliner eller antracendioner er additiv. Blod/lymfe: Nøye kontroll av leukocytter, erytrocytter og trombocytter kreves. Maks. myelosuppresjon inntreffer etter ca. 2 uker. Blodbildet normaliseres oftest etter 21 dager. Dosereduksjon eller forlengelse av doseintervallet skal foretas om blodbildet ikke normaliseres. I.v. antibiotika bør gis i tilfelle febril nøytropeni. Øvrige: Doksorubicin kan potensere toksisiteten av andre cytotoksiske medikamenter, og dosejustering kan være nødvendig. Forverring av syklofosfamidindusert hemoragisk cystitt og forsterket levertoksisitet av 6-merkaptopurin er sett. Strålingsindusert toksisitet (myokard, mukosa, hud og lever) er også sett. Overvektige: Systemisk clearance av doksorubicin kan være redusert hos overvektige pasienter, og disse må følges nøye under behandling med full dose. Ekstravasasjon: For å minske risikoen for ekstravasal injeksjon som resulterer i vevsskader, bør doksorubicin gis under pågående væskeinfusjon. Unngå å sette drypp på håndryggen, nær ledd, sener eller store blodkar og nervestrenger, da skader grunnet ekstravasal tilførsel av cytostatika som regel blir vanskeligere å håndtere her. Doksorubicin er ytterst vevstoksisk og kan gi nekroser som er meget vanskelig å behandle, og med stor infeksjonsrisiko. Hvis pasienten angir mer enn en lett smerte ved injeksjonsstedet, avbrytes injeksjonen. En har forsøkt å lindre pasientens vansker gjennom å nedkjøle området og holde det nedkjølt i 24 timer. En bør overveie akutt eksisjon av det doksorubicininfiltrerte området, kontakt umiddelbart kirurg for bedømning av en ev. kirurgisk forholdsregel. Følg pasienten nøye etterpå, da nekroser kan opptre flere uker senere. Nekrotiske sår eksideres. Legemiddelet er sterkt vevstoksisk og kan gi skader på ubeskyttet hud (se Tilberedning/Håndtering). Urin: Pasienten bør informeres om at urinen kan bli rødfarget. Bilkjøring og bruk av maskiner: Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.Interaksjoner
Graviditet, amming og fertilitet
GraviditetDoksorubicin passerer placenta og kan gi fosterskader. Hvis doksorubicin brukes under graviditet eller kvinnen blir gravid under behandling bør det informeres om mulig risiko for fosteret. Fertile kvinner må unngå å bli gravide og de må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 6 måneder og 10 dager etter siste dose. Menn med kvinnelig partner må bruke effektiv prevensjon under behandling og i minst 3 måneder og 10 dager etter siste dose.
AmmingBåde doksorubicin og hovedmetabolitten doksorubicinol utskilles i morsmelk. Høyest konsentrasjon ble målt 24 timer etter administrering. Forholdet melk:plasma (AUC) ble målt til 1,2 og 9,7 for hhv. doksorubicin og doksorubicinol. Pga. potensialet for alvorlige reaksjoner hos diende spedbarn skal amming avstås fra under behandling og i minst 10 dager etter siste dose.
FertilitetKan forårsake gentoksisitet. Menn og kvinner bør rådføre seg om fertilitetsbevaring før behandling. Pasienter som ønsker å få barn etter avsluttet behandling bør få genetisk veiledning. Kvinner: Doksorubicin kan føre til infertilitet under behandling. Kan gi amenoré. Eggløsning og menstruasjon kan returnere etter avsluttet behandling. Prematur menopause kan oppstå. Menn med kvinnelig partner: Doksorubicin er potensielt mutagent. Kan indusere kromosomskader i spermiene.
Bivirkninger
Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1/10), vanlige (≥1/100 til <1/10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100), sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.
Overdosering/Forgiftning
Egenskaper og miljø
KlassifiseringCytotoksisk antibiotikum av tetrasyklintype isolert fra Streptomyces peucetius var. caesius.
VirkningsmekanismeInterkalerer i DNA og stabiliserer topoisomerase II og hindrer dermed nukleinsyresyntesen. Trigger DNA-kløving. Interagerer med og påvirker funksjonen til cellemembraner.
ProteinbindingCa. 75%.
FordelingI.v. administrering følges av rask fordeling til ekstravasale rom.
Halveringstid5-10 minutter. Plasmanivåene følger et flerfasisk forløp med terminal fase på 20-48 timer. Vdss er over 20-30 liter/kg.
UtskillelseCa. 5-10% utskilles via urinen de fem første dagene, mens 40-50% utskilles via gallen i løpet av syv dager. Redusert leverfunksjon, overvekt og økt plasmabilirubinkonsentrasjon gir en langsommere utskillelse.
Pakninger, priser og refusjon
Adriamycin, PULVER TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:
| Styrke | Pakning Varenr. |
Refusjon | Pris (kr) | R.gr. |
|---|---|---|---|---|
| 50 mg | 1 stk. (hettegl.) 012963 |
- |
800,30 | C |
Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:
11.10.2023
Sist endret: 21.05.2025
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)