Adcetris

Takeda

Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X C12

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X C12
Brentuksimabvedotin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av brentuksimabvedotin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av brentuksimabvedotin kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at brentuksimabvedotin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 04.07.2016) er utarbeidet av Takeda Pharma.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hetteglass inneh.: Brentuksimabvedotin 50 mg, sitronsyremonohydrat, natriumsitratdihydrat, α,α-trehalosedihydrat, polysorbat 80. Etter rekonstituering: 1 ml inneholder 5 mg.


Indikasjoner

Behandling av: Voksne med residiverende eller refraktær CD30+ Hodgkins lymfom (HL) etter autolog stamcelletransplantasjon (ASCT), eller etter minst 2 tidligere behandlinger når ASCT eller kjemoterapi med flere legemidler ikke er et behandlingsalternativ. Voksne med CD30+ HL med forhøyet risiko for tilbakefall eller progresjon etter ASCT. Voksne med residiverende eller refraktær systemisk anaplastisk storcellet lymfom (sALCL). Voksne med CD30+ kutant T-cellelymfom (CTCL) etter minst 1 tidligere systemisk behandling.

Dosering

Skal administreres under tilsyn av lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft.
Voksne: Anbefalt dose er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Ved kroppsvekt >100 kg skal 100 kg benyttes ved doseberegning. Fullstendige blodtellinger skal utføres før hver dose gis. Pasienten skal overvåkes under og etter infusjon. Behandlingen skal fortsette frem til sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet. Pasienter med residiverende eller refraktær HL eller sALCL som oppnår stabil sykdom eller forbedring skal gjennomgå minst 8 sykluser og inntil maks. 16 sykluser (ca. 1 år). For pasienter med HL med forhøyet risiko for tilbakefall eller progresjon etter ASCT, bør behandling påbegynnes etter bedring fra ASCT, basert på klinisk skjønn. Disse pasientene bør motta opptil 16 sykluser. Pasienter med CTCL bør motta opptil 16 sykluser. Anbefalt startdose for rebehandling av pasienter med residiverende eller refraktær HL eller sALCL, som tidligere har respondert på behandling, er 1,8 mg/kg hver 3. uke. Alternativt kan behandling startes med siste tolererte dose.
Dosejusteringer: Hvis det utvikles nøytropeni under behandling, skal dette håndteres ved å utsette doser, som angitt i tabellen:

Alvorlighetsgrad av nøytropeni, CTCAE-grad

Endring av doseringsplan

Grad 1 (<nedre normalgrense-1500/mm3,
<nedre normalgrense-1,5 × 109/liter) eller
Grad 2 (<1500-1000/mm3,
<1,5-1,0 × 109/liter)

Fortsett med samme dose og plan.

 

 

Grad 3 (<1000-500/mm3,
<1,0-0,5 × 109/liter) eller
Grad 4 (<500/mm3, <0,5 × 109/liter)

Vent med å gi dosen inntil toksisitet går tilbake til grad ≤2 eller baseline, og gjenoppta deretter behandlingen med samme dose og plan. Pasienter som utvikler lymfopeni grad 3 eller 4, kan fortsette behandlingen uten avbrytelser. Vekstfaktorstøtte vurderes i etterfølgende sykluser ved nøytropeni grad 3 eller 4.

Hvis perifer sensorisk eller motorisk nevropati oppstår eller forverres under behandling:

Alvorlighetsgrad av perifer sensorisk eller
motorisk nevropati, CTCAE-grad

Endring av dose og plan

Grad 1 (parestesi og/eller tap av reflekser, uten tap
av funksjon)

Fortsett med samme dose og plan.

 

 

Grad 2 (interfererer med funksjon, men ikke
hverdagsaktiviteter) eller
Grad 3 (interfererer med hverdagsaktiviteter)

Vent med å gi dosen inntil toksisitet går tilbake til grad ≤1 eller baseline, og start behandlingen på nytt med redusert dose på 1,2 mg/kg hver 3. uke.

Grad 4 (sensorisk nevropati som er
funksjonshemmende, eller motorisk nevropati
som er livstruende eller fører til lammelse)

Avbryt behandling.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefalt startdose er 1,2 mg/kg hver 3. uke. Pasienten skal overvåkes nøye for ev. bivirkninger. Nedsatt nyrefunksjon: Anbefalt startdose ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon er 1,2 mg/kg hver 3. uke. Pasienten skal overvåkes nøye for ev. bivirkninger. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Eldre ≥65 år: Doseringsanbefalingene er de samme som for voksne.
Tilberedning/Håndtering: Kun til engangsbruk. Se pakningsvedlegget for rekonstituering og fortynning. For fastsettelse av dosering, beregning av antall hetteglass som kreves og tabell som viser ulike prøveberegninger, se SPC.
Administrering: Anbefalt dose gis som i.v. infusjon i løpet av 30 minutter. Skal ikke gis som en i.v. direkte injeksjon eller bolus. Skal gis via en separat i.v. slange, og skal ikke blandes med andre legemidler.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Kombinert bruk av bleomycin og brentuksimabvedotin forårsaker pulmonal toksisitet.

Forsiktighetsregler

Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): Reaktivering av John Cunningham-virus (JCV) som fører til PML og dødsfall, kan oppstå. Pasienten skal overvåkes nøye for nye eller forverrede nevrologiske, kognitive eller atferdsmessige tegn eller symptomer. Dosering stoppes hvis PML mistenkes. Pankreatitt: Akutt pankreatitt, inkl. fatale tilfeller, er rapportert. Pasienter skal derfor overvåkes nøye for ny eller forverret magesmerte. Preparatet skal ikke gis ved mistanke om akutt pankreatitt, og seponeres ved bekreftet diagnose. Lungetoksisitet: Lungetoksisitet, inkl. pneumonitt, interstitiell lungesykdom og akutt lungesviktsyndrom, noen med fatalt utfall, er rapportert. Ved nye eller forverrede lungesymptomer (f.eks. hoste, dyspné), skal en rask diagnostisk vurdering utføres og egnet behandling gis. Vurder å holde tilbake dosering med brentuksimabvedotin under utredning og inntil symptomatisk forbedring. Alvorlige og opportunistiske infeksjoner: Pasienten skal overvåkes nøye under behandlingen mht. utvikling av mulige alvorlige og opportunistiske infeksjoner. CD30+ CTCL: Graden av behandlingseffekt ved andre CD30+ CTCL-undertyper enn MF (mycosis fungoides) og pcALCL (primært kutant anaplastisk storcellet lymfom) er ikke klarlagt pga. manglende evidens. Bør brukes med forsiktighet hos andre CD30+ CTCL-pasienter, og etter grundig, individuell vurdering av nytte/risiko. Infusjonsrelaterte reaksjoner (IRR): Umiddelbare og forsinkede IRR samt anafylaktiske reaksjoner er rapportert, og pasienter skal overvåkes nøye under og etter infusjon. Ved anafylaktiske reaksjoner må administreringen avbrytes umiddelbart og permanent. Ved IRR skal infusjonen avbrytes. Infusjonen kan startes på nytt med lavere hastighet når symptomene har opphørt. Pasienter med tidligere IRR i anamnesen, skal premedisineres. IRR forekommer hyppigere og i alvorligere grad hos pasienter med antistoffer mot brentuksimabvedotin. Tumorlysesyndrom (TLS): Pasienter med raskt prolifererende tumor og høy tumorbyrde er i risikosonen for TLS og skal overvåkes nøye. Perifer nevropati: Preparatet kan gi perifer nevropati, både sensorisk og motorisk, som regel en effekt av kumulativ eksponering og i de fleste tilfeller reversibel. Pasienten skal overvåkes for symptomer på nevropati. Ved ny eller forverret perifer nevropati kan behandlingsutsettelse og dosereduksjon, eller seponering være nødvendig. Hematologiske toksisiteter: Anemi grad 3 eller 4, trombocytopeni og langvarig (≥1 uke) nøytropeni grad 3 eller 4, kan forekomme. Fullstendige blodtellinger skal utføres før hver dose. Febril nøytropeni: Er rapportert og pasienten skal overvåkes nøye for feber. Stevens-Johnsons syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN): SJS og TEN, inkl. fatale tilfeller, er rapportert, og behandlingen må seponeres hvis dette oppstår. Gastrointestinale komplikasjoner: Gastrointestinale komplikasjoner, inkl. tarmobstruksjon, ileus, enterokolitt, nøytropen kolitt, erosjon, ulcus, perforasjon og blødning, noen ganger med fatalt utfall, er rapportert. Ved nye eller forverrede gastrointestinale symptomer, skal en rask diagnostisk vurdering utføres og egnet behandling gis. Levertoksisitet: Levertoksisitet i form av forhøyede ALAT- og ASAT-nivåer er rapportert. Alvorlige tilfeller av levertoksisitet, inkl. fatale utfall, har også forekommet. Preeksisterende leversykdom, komorbiditet og samtidige legemidler kan også øke risikoen. Leverfunksjon bør testes før oppstart og rutinemessig overvåkes. Ved levertoksisitet kan utsettelse/endring av dosen eller seponering være nødvendig. Hyperglykemi: Hyperglykemi er rapportert ved forhøyet BMI, med eller uten diabetes mellitus i anamnesen. Alle som opplever hyperglykemi må imidlertid få serumglukosen nøye kontrollert. Diabetesbehandling gis etter behov. Nedsatt nyre- og leverfunksjon: MMAE-clearance kan påvirkes av kraftig nedsatt nyrefunksjon, nedsatt leverfunksjon, samt av lave albuminkonsentrasjoner i serum. Hjelpestoffer: Inneholder maks. 2,1 mmol (47 mg) natrium pr. dose. Bilkjøring/bruk av maskiner: Preparatet kan ha en liten påvirkning.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X C12
Samtidig administrering av ketokonazol øker eksponeringen for MMAE med ca. 73%. Samtidig administrering av sterke CYP3A4- og P-gp-hemmere kan øke forekomsten av nøytropeni.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen data. Skal ikke brukes med mindre fordeler for mor oppveier mulig risiko for foster. Hvis en gravid må behandles, må hun informeres nøye om mulig risiko for fosteret. Fertile kvinner må bruke 2 effektive antikonsepsjonsmetoder under og i inntil 6 måneder etter behandling.
Amming: Ingen data om overgang i morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Menn som behandles rådes til å få nedfryst og lagret sædprøver før behandling, og frarådes å befrukte en kvinne under behandling og i inntil 6 måneder etter siste dose.
Brentuksimab vedotin

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, brekninger, forstoppelse, magesmerter. Hud: Utslett, pruritus. Infeksiøse: Infeksjon, øvre luftveisinfeksjon. Luftveier: Hoste, dyspné. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Perifer sensorisk og motorisk nevropati. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Fatigue, pyreksi, infusjonsrelaterte reaksjoner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Hud: Alopesi. Infeksiøse: Herpes zoster, pneumoni, herpes simplex, oral candida. Lever/galle: Økt ALAT/ASAT. Muskel-skjelettsystemet: Ryggsmerter. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hyperglykemi. Øvrige: Frysninger. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Febril nøytropeni. Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Infeksiøse: Pneumocystis jirovecii-pneumoni, stafylokokkbakteriemi, cytomegalovirusinfeksjon, sepsis/septisk sjokk. Nevrologiske: Demyeliniserende polynevropati. Stoffskifte/ernæring: Tumorlysesyndrom. Ukjent frekvens: Infeksiøse: Progressiv multifokal leukoencefalopati.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Behandling: Pasienten overvåkes nøye for bivirkninger, spesielt nøytropeni, og støttende behandling gis.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For monoklonale antistoffer L01X C

Egenskaper

Klassifisering: Antistoff-legemiddelkonjugat (ADC).
Virkningsmekanisme: ADC avgir et antineoplastisk middel som fører til selektiv apoptotisk celledød i CD30+- tumorceller. Binding av ADC til CD30 initierer internalisering av ADC-CD30-komplekset, som deretter går inn i lysosomet. Inne i cellen frigjøres virkestoffet MMAE. Binding av MMAE til tubulin forstyrrer mikrotubulinettverket i cellen, induserer cellesyklusstans og fører til apoptose av tumorcellen.
Absorpsjon: ADC: Typisk Cmax og AUC etter en enkeltdose på 1,8 mg/kg i en fase 1-studie er hhv. ca. 31,98 μg/ml og 79,41 μg/ml × dag. MMAE: Median Cmax, AUC og Tmax etter en enkeltdose på 1,8 mg/kg ADC i en fase 1-studie er hhv. ca. 4,97 ng/ml, 37,03 ng/ml × dag og 2,09 dager. MMAE-eksponeringen reduseres etter flere doser, med ca. 50-80% av eksponeringen av den 1. dosen observert ved etterfølgende doser.
Proteinbinding: MMAE: 68-82% til humane serumplasmaproteiner in vitro.
Fordeling: ADC: Steady state Vd ca. 6-10 liter.
Halveringstid: ADC: Ca. 4-6 dager. MMAE: 3-4 dager.
Metabolisme: ADC: Kataboliseres som et protein og aminosyrene resirkuleres eller elimineres. MMAE: Kun en liten fraksjon metaboliseres.
Utskillelse: ADC: Clearance 1,457 liter/døgn. MMAE: Clearance 20 liter/døgn. Ca. 24% av total MMAE er gjenfunnet i både urin og feces, med en andel på hhv. 28% og 72%.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i originalpakning for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses. Etter rekonstitusjon/fortynning: Bør brukes umiddelbart av mikrobiologiske hensyn. Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er imidlertid påvist i 24 timer ved 2-8°C. Total oppbevaringstid for oppløsningen fra rekonstituering til infusjon skal ikke overskride 24 timer.

Sist endret: 26.01.2107
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

11.01.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Adcetris, PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
50 mg1 stk. (hettegl.)
132488
-
-
36302,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt lungesviktsyndrom (ards, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anemi: Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). <a href="https://ctep.cancer.gov/protocolDevelopment/electronic_applications/docs/CTCAE_v5.0.xlsx" target="_blank" title="CTCAE v5.0">CTCAE v5.0</a> er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til <a href="https://ctep.cancer.gov/protocolDevelopment/electronic_applications/docs/CTCAE_4.03.xlsx" target="_blank" title="CTCAE v4.03">CTCAE v4.03</a>. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diabetes mellitus: Tidligere også kalt sukkersyke. Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enterokolitt (tarmkatarr, tynn- og tykktarmsbetennelse): Betennelse både i tynn- og tykktarmen.

erosjon: Overflatisk sår.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hodgkins lymfom: Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

hyperglykemi: Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfosarkom, lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

lysosom: Vesikkel (blære) inne i en celle, inneholder enzymer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

steady state: Steady state (likevekt) er oppnådd når konsentrasjonen i blodet er stabil. Halveringstiden til et legemiddel påvirker tiden det tar før steady state oppnås.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.