Plasminogenaktivator.

ATC-nr.: B01A D02

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B01A D02
Alteplase
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 28.12.2017) er utarbeidet av Boehringer Ingelheim.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 10 mg, 20 mg og 50 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Alteplase 10 mg (tilsv. 5 800 000 IE), resp. 20 mg (tilsv. 11 600 000 IE) og 50 mg (tilsv. 29 000 000 IE), L-arginin, fosforsyre, polysorbat 80. II) Hetteglass: Sterilt vann 10 ml, resp. 20 ml og 50 ml.


Indikasjoner

Trombolytisk behandling ved akutt myokardinfarkt: 90 minutters (akselerert) doseregime (se Dosering): For pasienter der behandling kan settes i gang i løpet av 6 timer etter symptomdebut. 3 timers doseregime (se Dosering): For pasienter der behandlingen kan settes i gang 6-12 timer etter symptomdebut dersom diagnosen er bekreftet. Preparatet er vist å redusere dødeligheten innen 30 dager hos pasienter med akutt myokardinfarkt. Trombolytisk behandling ved akutt massiv lungeemboli med hemodynamisk ustabilitet: Diagnosen skal om mulig være objektivt bekreftet med pulmonal angiografi eller ikke-invasive prosedyrer som lungeskanning. Positive effekter på dødelighet og sen dødelighet relatert til lungeemboli er ikke vist. Fibrinolytisk behandling ved akutt iskemisk hjerneslag: Behandlingen må startes så tidlig som mulig og innen 4,5 timer etter debut av slagsymptomer og etter at intrakraniell blødning er utelukket vha. passende billedteknikk (f.eks. CT av kraniet eller annen billeddiagnostikk som er egnet til å påvise blødning). Behandlingseffekten er tidsavhengig og tidlig behandling øker sannsynligheten for gunstig behandlingsresultat.

Dosering

Bør administreres så snart som mulig etter symptomdebut.
Akutt myokardinfarkt; veiledende dosering: Ved kroppsvekt <65 kg skal dosen justeres iht. vekt (se pakningsvedlegget/SPC) og totaldosen skal ikke overskride 1,5 mg/kg kroppsvekt. Antitrombotisk tilleggsbehandling anbefales iht. gjeldende internasjonale retningslinjer for behandling av pasienter med myokardinfarkt med ST-elevasjon. 90 minutters (akselerert) doseregime der behandlingen kan startes i løpet av 6 timer etter symptomdebut: 15 mg som i.v. bolusdose, deretter 50 mg som infusjon over 30 minutter etterfulgt av 35 mg som infusjon over 60 minutter til maks. dose på 100 mg. 3 timers doseregime der behandlingen kan starte 6-12 timer etter symptomdebut: 10 mg som i.v. bolusdose, deretter 50 mg som infusjon over 1. timen etterfulgt av 10 mg som infusjon over 30 minutter til maks. dose på 100 mg i løpet av 3 timer.
Akutt massiv lungeemboli: Normaldosering: I.v. bolusinjeksjon på 10 mg i løpet av 1-2 minutter, deretter 90 mg som i.v. infusjon i løpet av 2 timer. Totaldose 100 mg. Til pasienter med kroppsvekt <65 kg skal totaldose ikke overstige 1,5 mg/kg. Etter behandling bør heparinbehandling startes opp/gjenopptas når aPTT-verdien er <2 ganger øvre normalgrense. En aPTT-verdi på 50-70 sekunder bør opprettholdes (1,5-2,5 × referanseverdi).
Akutt iskemisk hjerneslag: Behandling skal kun gis under ansvar og oppfølging av lege med utdannelse og erfaring innen nevrovaskulær behandling. Anbefalt dosering: 0,9 mg/kg kroppsvekt (maks. 90 mg) som i.v. infusjon over 60 minutter, med 10% av totaldosen som en initial i.v. bolus. Behandling må startes så tidlig som mulig innen 4,5 timer fra symptomdebut. Et negativt nytte-risikoforhold kan oppstå ved behandlingsstart etter 4,5 timer fra symptomdebut og preparatet skal derfor ikke gis. Tilleggsbehandling: Acetylsalisylsyre eller i.v. heparin skal unngås de første 24 timene etter behandling med alteplase. Hvis heparin kreves for andre indikasjoner (f.eks. til å forebygge dyp venetrombose) bør dosen ikke overskride 10 000 IE/døgn s.c. Ungdom 16-17 år: Samme dosering som til voksne. Barn og ungdom <16 år: Kontraindisert.
Tilberedning/Håndtering: Under aseptiske forhold oppløses innholdet i et hetteglass tørrsubstans i vann til injeksjonsvæsker, til en konsentrasjon på 1 mg alteplase/ml eller 2 mg alteplase/ml, se pakningsvedlegget. Den rekonstituerte 1 mg/ml-oppløsningen kan fortynnes med steril NaCl 9 mg/ml oppløsning til injeksjon opp til en minimumskonsentrasjon på 0,2 mg/ml alteplase/ml. Ytterligere fortynning av den rekonstituerte 1 mg/ml-oppløsningen med sterilt vann til injeksjonsvæsker eller karbohydratoppløsning, f.eks. glukose, anbefales ikke. For å oppnå endelig konsentrasjon på 1 mg alteplase/ml, skal hele volumet av medfølgende vann til injeksjonsvæske tilsettes hetteglasset med pulver. Det anbefales å bruke overføringskanylen som følger med 20 mg- og 50 mg-pakningen. Til 10 mg-pakningen bør en sprøyte benyttes. For å oppnå endelig konsentrasjon på 2 mg alteplase/ml skal halve volumet av medfølgende væske tilsettes. Det anbefales å benytte en sprøyte. Blandingen ristes forsiktig til tørrstoffet er fullstendig oppløst. Kraftig risting bør unngås for å forhindre skumdannelse. Skal ikke blandes med andre legemidler (heller ikke heparin) i samme infusjonsoppløsning eller gis samtidig med andre legemidler gjennom samme kateter. Visuell kontroll for partikler og farge bør utføres før administrering. Kun til engangsbruk, ubrukt oppløsning skal kastes.
Administrering: Rekonstituert oppløsning administreres i.v.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller for gentamicin (spor fra fremstillingsprosessen). Ved akutt myokardinfarkt, akutt massiv lungeemboli og akutt iskemisk hjerneslag: Ved høy risiko for blødning, f.eks. signifikant blødningstilstand (pågående eller i løpet av de siste 6 måneder), kjent hemoragisk diatese, pågående effektiv peroral antikoagulantiabehandling, f.eks. warfarin, manifest eller nylig gjennomgått alvorlig eller farlig blødning, tidligere kjent eller mistenkt intrakraniell blødning, mistenkt subaraknoidal blødning eller tilstander etter subaraknoidal blødning forårsaket av aneurisme, gjennomgått skade i sentralnervesystemet (f.eks. neoplasme, aneurisme, intrakraniell eller spinal operasjon), nylig gjennomgått (siste 10 dager) ekstern hjertemassasje, fødsel eller punksjon av et ikke komprimerbart kar (f.eks. subclavia eller jugularis venepunksjon), alvorlig, ukontrollert arteriell hypertensjon, bakteriell endokarditt, perikarditt, akutt pankreatitt, dokumentert ulcererende sykdom i mage-tarmkanalen siste 3 måneder, øsofagusvaricer, arteriell aneurisme, arteriell/venøs karmisdannelse, neoplasme med økt blødningsrisiko, alvorlig leversykdom inkl. leversvikt, cirrhose, portal hypertensjon (øsofagusvaricer) og aktiv hepatitt, større kirurgiske inngrep eller alvorlig traume de siste 3 månedene. Ved akutt myokardinfarkt og akutt massiv lungeemboli: Tidligere kjent hemoragisk hjerneslag eller hjerneslag av ukjent opprinnelse i anamnesen, kjent iskemisk hjerneslag eller forbigående iskemiske attakker (TIA) siste 6 måneder, med unntak av gjeldende akutte iskemiske hjerneslag innen 4,5 timer. Ved akutt iskemisk hjerneslag: Når symptomer på iskemisk attakk begynte >4,5 timer før infusjonsstart eller når starttidspunkt for symptomene er ukjent og potensielt kan være for >4,5 timer siden. Ved mindre nevrologiske forstyrrelser eller symptomer som raskt bedres før infusjonsstart, alvorlig iskemisk hjerneslag bedømt klinisk (f.eks. NIHSS >25) og/eller ved passende billedteknikk. Kramper ved hjerneslagets start, tegn på intrakraniell blødning vist ved CT-bilde, symptomer på mistenkt subaraknoidal blødning selv ved normalt CT-bilde, tilførsel av heparin i løpet av de siste 48 timer og en tromboplastintid som overstiger øvre normalverdi, pasienter med iskemisk hjerneslag og samtidig diabetes i anamnesen, iskemisk hjerneslag de siste 3 månedene, trombocyttall <100 000/mm3, systolisk blodtrykk >185 eller diastolisk blodtrykk >110 mm Hg, eller aggressiv behandling (i.v. farmakoterapi) for å redusere blodtrykket til disse nivåene, blodglukose <2,8 mmol/liter eller >22,2 mmol/liter. Alteplase er ikke indisert til behandling av akutt iskemisk hjerneslag hos barn og ungdom <16 år.

Forsiktighetsregler

Trombolytisk/fibrinolytisk behandling krever adekvat overvåkning. Alteplase skal kun brukes under ansvaret til og oppfølging av leger som har utdannelse og erfaring med trombolytisk behandling. Det anbefales at standard gjenopplivningsutstyr og farmakoterapi er tilgjengelig ved administrering. Overfølsomhet: Immunologisk betingede overfølsomhetsreaksjoner kan forårsakes av innholdsstoffene, gentamicin, eller naturgummi (et lateksderivat) fra gummiproppen. Ingen systematisk erfaring med gjentatt administrering. Foreligger også risiko for ikke-immunologisk betingede overfølsomhetsreaksjoner. Økt risiko for angioødem ved akutt iskemisk hjerneslag og/eller samtidig bruk av ACE-hemmere. Pasientene skal overvåkes for angioødem under og i opptil 24 timer etter infusjon ved alle indikasjoner. Ved alvorlig overfølsomhetsreaksjon skal infusjonen avbrytes umiddelbart og hensiktsmessig behandling straks initieres. Blødninger: Ved potensiell alvorlig blødning, særlig cerebral, må fibrinolytisk behandling avbrytes. Pga. kort t1/2 og ubetydelig effekt på systemiske koagulasjonsfaktorer er det imidlertid vanligvis ikke nødvendig å erstatte koagulasjonsfaktorer. Risiko for intrakraniell blødning er økt hos eldre pasienter, og en nøye vurdering av risiko/nytte bør gjøres. Øvrige: Nytte/risiko bør nøye vurderes, særlig hos pasienter med mindre, nylige traumer, f.eks. biopsier, punksjon av større kar, i.m. injeksjoner, hjertemassasje ved resuscitering og ved tilstander med økt blødningsrisiko (som ikke er nevnt under Kontraindikasjoner). Bruk av stive katetre bør unngås. Perorale antikoagulantia: Bruk hos pasienter som behandles med perorale antikoagulantia kan gjøres hvis residualeffekt er usannsynlig, bekreftet ved relevante antikoagulasjonstester. Barn og ungdom: Begrenset erfaring med behandling av barn og ungdom. Kan vurderes for behandling av akutt iskemisk hjerneslag hos nøye selektert ungdom ≥16 år etter nøye nytte-/risikovurdering. Akutt myokardinfarkt og akutt massiv lungeemboli: Doser >100 mg skal ikke gis siden det er assosiert med en økning av intrakraniell blødning. Nytte/risiko skal vurderes nøye, særlig hos pasienter med systolisk blodtrykk >160 mm Hg. Spesielle advarsler/tilstander med redusert nytte-risikoforhold ved akutt iskemisk hjerneslag: Pasienter med akutt hjerneslag har betydelig økt risiko for intrakraniell blødning siden blødninger forekommer hovedsakelig innen infarktområdet. Dette gjelder særlig i situasjoner som angitt under Kontraindikasjoner, tilstander som innebærer høy blødningsrisiko, samt ved små, asymptomatiske aneurismer i cerebrale kar. Ved økende tid til behandlingsstart, synker den totale kliniske fordelen. Behandling med alteplase skal derfor ikke utsettes. Pasienter forbehandlet med acetylsalisylsyre kan ha økt risiko for intracerebral blødning, særlig hvis behandlingen med alteplase utsettes. Pasienter >80 år kan vise et dårligere resultat uavhengig av behandling og har høyere absolutt risiko for intracerebral blødning ved trombolyse. Actilyse kan brukes til pasienter >80 år basert på individuell nytte-/risikovurdering. Pasientene bør utvelges svært nøye på bakgrunn av generell helsetilstand og nevrologisk status. Redusert terapeutisk nytteverdi hos pasienter med gjennomgått slag eller med kjent, ukontrollert diabetes. Hos pasienter med svært lett iskemisk hjerneslag, overstiger risikoen den forventede nytten. Pasienter med svært alvorlig hjerneslag har høyere risiko for intracerebral blødning og død, og skal derfor ikke behandles. Pasienter med omfattende infarkt har høyere risiko for dårlig behandlingsresultat, inkl. alvorlige blødninger og død. Hos slike pasienter må nytte/risiko vurderes nøye. Hos slagpasienter reduseres sannsynligheten for et godt behandlingsresultat med økende alder, økt alvorlighetsgrad av infarktet og økt glukosenivå i blodet ved innleggelse. Sannsynligheten for alvorlig invalidisering og død eller relevante intrakranielle blødninger øker uavhengig av behandlingen. Blodtrykksmåling: Blodtrykket bør følges under infusjonen og opptil 24 timer etter. I.v. antihypertensiv behandling anbefales ved systolisk blodtrykk >180 mm Hg eller diastolisk blodtrykk >105 mm Hg. Andre advarsler: Reperfusjon av det iskemiske området kan indusere cerebralt ødem i infarktsonen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B01A D02
Blødningsrisikoen er økt ved samtidig behandling med kumarinderivater, orale antikoagulantia, plateaggregasjonshemmere, ufraksjonert eller lavmolekylært heparin eller aktive substanser som påvirker koagulasjonen (før, under eller i løpet av 24 timer etter behandling med alteplase). Behandling med plateaggregasjonshemmere bør ikke startes de første 24 timene etter trombolyse med alteplase. Samtidig behandling med ACE-hemmere synes å øke risikoen for overfølsomhetsreaksjon. Samtidig bruk av GPIIb/IIIa-antagonister øker blødningsrisikoen.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Begrensede data. Dyrestudier har vist føtal umodenhet og/eller embryotoksisitet. Ved akutt, livstruende sykdom må nytte av behandling vurderes mot potensiell risiko.
Amming: Utskillelse i morsmelk er ukjent.
Fertilitet: Ingen kliniske data.
Alteplase

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Hjerte/kar: Tilbakevendende iskemi/angina, hypotensjon og hjertesvikt/lungeødem. Øvrige: Intracerebral blødning ved behandling av akutt iskemisk hjerneslag, blødning fra skadede blodkar (f.eks. hematom). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning (f.eks. mageblødning, blødende magesår, blødning fra rektum, hematemese, melena, blødning i munnen, blødning fra tannkjøttet). Hjerte/kar: Hjertestans, kardiogent sjokk, reinfarkt. Hud: Ekkymoser. Luftveier: Faryngeal blødning. Nevrologiske: Intracerebral blødning ved behandling av akutt myokardinfarkt og akutt lungeemboli (f.eks. cerebral blødning, cerebralt hematom, hemoragisk slag, hemoragisk transformasjon av slag, intrakranielt hematom, subaraknoidal blødning). Nyre/urinveier: Urogenitalblødning (f.eks. hematuri, urinveisblødning). Øvrige: Blødning ved injeksjonsstedet (f.eks. blødning ved punksjonssted, hematom, blødning ved innstikksted for kateter). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hjerte/kar: Reperfusjonsarytmier (f.eks. arytmier, ekstrasystoler, AV-blokk grad I til fullstendig blokk, atrieflimmer/-flutter, bradykardi, takykardi, ventrikkelarytmi, ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, elektromekanisk dissosiasjon (EMD)), mitralregurgitasjon, lungeemboli, annen systemisk emboli/cerebral emboli, ventrikulær septumdefekt. Luftveier: Pulmonal blødning (f.eks. hemoptyse, hemotoraks, blødning i luftveiene), epistakse. Øre: Blødning. Øvrige: Redusert blodtrykk. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Kvalme, retroperitonealblødning (f.eks. retroperitonealt hematom). Hjerte/kar: Perikardial blødning, embolisme som kan føre til skade i berørte organer. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner (f.eks. hudutslett, urticaria, bronkospasme, angioødem, hypotensjon, sjokk). Øye: Blødning. Svært sjeldne (<1/10 000): Immunsystemet: Alvorlig anafylaksi. Nevrologiske: Hendelser relatert til nervesystemet (f.eks. epileptisk anfall, konvulsjon, afasi, taleforstyrrelser, delirium, «acute brain syndrom», agitasjon, forvirring, depresjon, psykose), ofte assosiert med samtidige iskemiske eller hemoragiske cerebrovaskulære hendelser. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Oppkast. Skader/forgiftning/komplikasjoner ved medisinske prosedyrer: Fettembolisme (kolesterolkrystallembolisme) som kan føre til skade i berørte organer, behov for blodtransfusjon. Undersøkelser: Økt kroppstemperatur. Øvrige: Blødning i parenkymatøse organer (f.eks. lever). Generelt: Død og vedvarende uførhet er rapportert hos pasienter som har hatt slag (inkl. intrakraniell blødning) og andre alvorlige blødningsepisoder. Ovennevnte hjertekomplikasjoner er rapportert som sekvele etter hjerteinfarkt og/eller trombolytisk behandling, og kan være livstruende.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Til tross for relativ fibrinspesifisitet, kan klinisk signifikant reduksjon av fibrinogen og andre koagulasjonsfaktorer forekomme etter overdosering. Etter avsluttet alteplasebehandling er det i de fleste tilfeller tilstrekkelig å avvente fysiologisk nydannelse av koagulasjonsfaktorene. Ved alvorlige blødningskomplikasjoner anbefales imidlertid infusjon av plasma. Syntetiske antifibrinolytika kan administreres om nødvendig.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: B01A D02

Egenskaper

Klassifisering: Alteplase (human-vevsplasminogen-aktivator) er et glykoprotein, som fremstilles ved genteknologisk, rekombinant teknikk. Internasjonalt kalles preparatet «recombinant human tissuetype plasminogen activator» (rt-PA).
Virkningsmekanisme: Forblir relativt inaktivt i sirkulasjonssystemet ved i.v. administrering. Aktiveres ved binding til fibrin og induserer omdannelsen av plasminogen til plasmin slik at fibrinproppen oppløses. Pga. relativ fibrinspesifisitet gir en dose på 100 mg moderat nedgang i nivået av sirkulerende fibrinogen; ca. 60% etter 4 timer. Nivået stiger vanligvis til >80% etter 24 timer. Plasminogen og α2-antiplasmin reduseres til hhv. ca. 20% og 35% etter 4 timer, og øker til >80% ved 24 timer. En tydelig og forlenget reduksjon av sirkulerende fibrinogennivå er kun sett hos noen få pasienter.
Halveringstid: Plasma t1/2 (t1/2 alfa) er 4-5 minutter. <10% av opprinnelig plasmakonsentrasjon gjenstår 20 minutter etter stopp av infusjonen. Plasmaclearance 550-680 ml/minutt.
Utskillelse: Hovedsakelig via lever.

Oppbevaring og holdbarhet

Rekonstituert oppløsning bør brukes umiddelbart etter tilberedning og er holdbar 8 timer ved 25°C og 24 timer i kjøleskap (2-8°C).

Sist endret: 13.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV:

09.07.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Actilyse, PULVER OG VÆSKE TIL INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg1 sett (hettegl.)
114678
-
-
1583,50CSPC_ICON
20 mg1 sett (hettegl.)
404491
-
-
2299,30CSPC_ICON
50 mg1 sett (hettegl.)
404533
-
-
5292,00CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

ekkymose (blåmerke, blodutredelse): Liten hudblødning, gir blåmerke.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

endokarditt (betennelse i endokardiet): Betennelse i hinnen på innsiden av hjertet, inkludert hjerteklaffene. Årsaken er ofte mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Ubehandlet kan hjerteklaffene skades og tilstanden bli livstruende.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hematuri (haematuria, blod i urinen): Blod i urinen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

slag (hjerneslag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagusvaricer (gastroøsofageale varicer, åreknuter i spiserøret): Åreknuter i spiserøret.